hits

desember 2014

Den hjemvendte snn

Fernando Torres i duell med Atlticos Tiago. Foto: Adam Davy / Pa Photos

Skrevet av Jonas Giver

For syv og et halvt r siden la han ut p reise. En reise som bragte med seg suksess og glede, sorg og latterliggjrelse. N er han tilbake der det hele startet. Fernando Torres er hjemme.

Det er vanskelig ikke synes litt synd p Fernando Torres. Det som startet som en artig spk utartet seg til en slags tragedie. Han gikk fra vre verdens beste spiss til verdens strste vits. Og ingen har egentlig en skikkelig forklaring p hvorfor Torres' niv plutselig falt. Var det skader? Var det presset? Var han mett? Var det overgangssummene som veiet over han? Var det kroppen som begynte kjenne virkningene av spille p toppniv siden han var 16? P fotballsprket sier man at "form is temporary, class is permanent". Fernando Torres har i lang tid utfordret dette ordtaket.

Da Fernando Torres forlot Atltico Madrid s dro nok en del av klubben med han. Som guttunge var det bestefaren som inspirerte vesle Fernando til ta Atleti til hjertet sitt. I 12r var Torres en del av Atltico Madrid. Flasket opp gjennom canteraen ble han tidenes yngste kaptein i klubben da han var 19. Han hadde vrt flaggbreren, symbolet p Madrids "evige toer". Han hadde sttt med klubben i godt og vondt. Mest vondt. Det skal nemlig gjre litt vondt vre Atltico Madrid-supporter.

Kanskje det var derfor Torres dro. Til Liverpool og England. Til en supporterskare som pnet sine armer og nsket en sjenert gutt fra Fuenlabrada velkommen. Til en klubb som hadde sett seg lei av vre toer. Fernando Torres s seg aldri tilbake. Han terroriserte forsvarere, dunket inn ml p bestilling og str fortsatt med rekorden for flest ml i en debutsesong av en utenlandsk spiller i Premier League (24). Sommeren 2008 scoret han vinnermlet i EM-finalen. Atltico Madrid endte p fjerdeplass i La Liga.

Skaden i VM-finalen mot Nederland i 2010 viste seg bli fatal. Spania vinner, Torres taper. I januar 2011 selger Liverpool Torres til Chelsea for 50 millioner pund. Da var det lenge siden England hadde sett den samme Fernando Torres. Den eksplosive, kjappe, atletiske angriperen med ansiktet til 14-ring. Han som alltid l et steg foran. Torres virket ukomfortabel, nervs og utilpass. Det som ble hauset opp som et potensielt drmmeangrep med Didier Drogba ble snart et mareritt.
Med hver bom sank selvtilliten, ved hver drlige avslutning ble overgangssummen dratt opp og med ved hver miss p pent ml ble det penbart at Fernando Torres ikke trivdes med fotballen lenger.

Overgangen til Chelsea ble en fadese. Et Champions League-trofee, et Europa League-trofee og en FA-cup viser kanskje at det ikke var s dumt. Torres etterlot seg et fantastisk minne i Chelsea-drakta da han rundet Victor Valds p Camp Nou og plasserte ballen i det tomme buret. Han sikret finalespill mot Bayern Mnchen. En finale han spilte 36 minutter av. Fernando Torres vinner ogs EM i 2012. Atltico Madrid hadde ogs suksess p kontinent med Europa League-triumf.

Fotballen er litt herlig inni mellom. Man vet aldri helt hva som vil skje. Og de pflgende rene ser Fernando Torres falle sammen, feile og latterliggjort. Atltico Madrid, kjent for falle sammen, feile og latterliggjring, slss mot de store. Diego Simeone skaper en revolusjon. Plutselig er ikke Atltico Madrid byens "evige toer". De er eneren. De str i mot overmakten, knuser Barcelona og Real Madrid og krones mestre av Spania i 2014. Fernando Torres avslutter sesongen med 11 ml p 41 kamper.

Noe av det vanskeligste i fotballen er dra hjem. Kak og Andrei Shevchenkos trevte retur til AC Milan ble fort mer tragikomisk enn heroisk, Cesc Fabregas' etterlengtete retur kom ogs med bismak. S hvorfor blir dette en suksess for Torres? Fordi dette er hans siste sjanse. Dette er stedet der han frst ble kjent, der alt begynte, der han fant magien.
Da Thierry Henry returnerte for Arsenal var det store sprsmlstegn om han enda hadde nivet. S scoret han mot Leeds i ligacupen, og alle sprsmlene var glemt. Gode gamle Thierry Henry var tilbake.Da Fernando Torres tok farvel med Atltico Madrid gjorde han det klart at ikke var et "farvel", det var "vi sees senere".Senere skal vise seg vre etter seks og et halvt r. Og om Fernando Torres klarer gi Vicente Caldern det samme yeblikket Thierry Henry gav Emirates, s vil ventinga ha vrt verdt det.

Sportslig gir det uansett liten mening for Atltico Madrid ville hente tilbake Fernando Torres. De har bedre valg, de kan hente bedre spillere. Flelsesmessig er det ingenting som gir mer mening. Kanskje man finner rot i klubbens hymne som ble skrevet til 100 rsjubileumet i 2003:

Aqu me pongo a cantar
Motivos de un sentimiento que no se puede explicar

Det er en sang om flelser Atltico Madrid-fansen ikke kan forklare. De er hva de er. Slik Fernando Torres er den han er. Han har falt sammen, han har feilet og han har blitt latterliggjort. Det har Atltico-fansen ogs. Han er deres bortkomne snn, den de har lengtet etter siden den dagen han dro. Det betyr ingenting hvem han er n, fordi for dem er han fortsatt den samme. Vesle Fernando fra "Fuenla". Han elsker Atltico, og de elsker han.

Bienvenido a casa, Fernando. Velkommen hjem, Fernando.

Hstens lag i Serie A


Nainggolan og Pogba har fortjent plass p hstens lag. Foto: Marco Bertorello / AFP Photo

I en liga som p mange mter har endret seg fra i fjor, er det hard kamp om plassene p hstens lag.

Av Jens Friberg

Inspirert av bloggere som Arilas og Joacim Jonsson, prver Ballbingen seg n p en hstens lag-variant fra Serie A - med god hjelp fra Twitter-debatantene landet over. Med unntak av topplagene Juventus og Roma har mye endret seg fra forrige sesong, og flere spillere p hstens lag ville aldri blitt vurdert i fjor.

Vi hper dere er uenige og diskuterer med oss i kommentarfeltet under saken!

Mlvakt; Mattia Perin, 22 r fra Genoa
Serie A er velsignet med flere, solide mlvakter. F hadde rynket p nesen om for eksempel Handanovic eller Buffon fikk denne plassen, men Perin fr den for briljere p underdog-laget Genoa. Jakten p den nye Buffon har lenge vrt i gang, og Perin oppfyller flere kriterier - han er ekstremt god p strek og selvsikker i distribueringen, med gode reflekser. Han er en spinkel kar, men det ble/blir ogs sagt om for eksempel David de Gea. Perin har lenge holdt et hyt niv og han er bare 22 r gammel.

Hyreback; Ignazio Abate, 28 r fra Milan
Abate er den hyrebacken de fleste nsker seg til sitt Football Manager/FIFA-lag - han er ekstremt hurtig og med god utholdenhet, og dekker flere mil med gress hver eneste kamp. Frem til i hst har han slitt stort med uttellingen, men leverte i sesongpningen fem mlgivende p kort tid. Ogs defensivt har han forbedret seg, men skader har spolert starten av vinteren hans. Et vanvittig hyt toppniv som han viser stadig oftere.

Midtstopper; Leonardo Bonucci, 27 r fra Juventus
Den komplette stopper er Bonucci etter hvert blitt. I sesonginnledningen var han helt r, strdde om seg med langpasninger og stoppet alt som kom mot han. Skal ha veldig mye av ren for at Juventus har kun syv baklengsml denne sesongen. Fr har Bonucci gjort en del rare feil, men de har uteblitt i stor grad denne sesongen. Bonucci er bare 27 r gammel og blir en uhyre viktig klippe for Juventus og Italia i rene som kommer.

Midtstopper; Daniele Rugani, 20 r fra Empoli
F hadde hrt om 20-ringen fr rets sesong, men han har virkelig tatt store steg med nyopprykkede Empoli. Litt bittert er det nok for Empoli at de kun eier 50 % av stortalentet, sammen med Juventus, noe som betyr at han kan returnere til Torino allerede i januar. Uansett har Rugani gjort seg fortjent til plass p dette laget og landslaget til Antonio Conte. Han er smart, rolig og duellsterk - veldig italiensk, med andre ord.

Venstreback; Luca Antonelli, 27 r fra Genoa
Denne plasseringen er jeg mer usikker p, men Antonelli vil ikke gjre skam p dette laget. Genoa har denne hsten virkelig blitt revitalisert og Antonelli passer perfekt i en dynamisk og offensiv formasjon. Italieneren har brukt tid p n det hye nivet han er p n, men n holder han hy standard i kamp etter kamp. Scoret ogs det eneste mlet i en minneverdig 1-0-seier over Milan - samt to andre ml.


Merk deg navnet; Danilie Rugani. Foto: Salvatore Laporta / AP Photo

Midtbane; Radja Nainggolan, 26 r fra Roma
En av de frste som ble spikret p dette laget. Mange storlag siklet etter Nainggolan da han i fjor spilte for Cagliari, og Roma priser seg nok lykkelig over at belgieren valgte dem. For Nainggolan har absolutt alt - defensiv styrke, lpskraft, ballfordelingsevner og ogs en mlteft som har vist seg gull verdt. Har ogs ftt spilletid p en stjernespekket Belgia-midtbane.

Midtbane; Paul Pogba, 21 r fra Juventus
Jeg skal prve unng gni salt i United-srene. Men Pogba er blant de 23 nominerte til Gullballen i r, og det er ikke rart - han er en komplett midtbanespiller i en alder av 21 r. Rett skal imidlertid vre rett; han har ikke vrt like enorm i rets sesong som foregende sesonger, men leverer fortsatt p et ekstremt hyt niv. Har bundet seg til Juventus over lengre tid, og kommer til bli en av verdens aller beste midtbanespillere i Torino. Om han ikke allerede er det, da.

Midtbane; Roberto Soriano, 23 r fra Sampdoria
Sampdoria-dynamoen har vrt en veldig viktig bidragsyter til at Genova-klubben er s langt oppe som de er. Soriano har ogs en full pakke - med mye lpskraft og gode, defensive bidrag har 23-ringen spilt seg inn i Sampdoria-fansens kravstore hjerter. Fr plassen mest fordi han har vrt god, spesielt i storkampene mot lag som Fiorentina og Milan, men ogs fordi Sampdoria fortjener anerkjennelse for den jobben de har gjort.

Spiss; Paulo Dybala, 21 r fra Palermo
Et annet lag som fortjener anerkjennelse, er utvilsomt Palermo. Dybala ble allerede for to sesonger siden sammenlignet med Sergio Agero, og denne sesongen har han vist at Palermo sitter p en virkelig stor juvel. Han har scoret syv ml for de nyopprykkede fra Sicilia, men ogs bidratt med imponerende seks mlgivende. Danner et ustoppelig par med Franco Vzquez og senket for eksempel Milan p San Siro. Dybala har rykket, balansen og smidigheten som skal til for sette forsvarere ut av spill, og han har mlteften. Ikke rart s mange storklubber sikler etter unggutten.

Spiss; Carlos Tvez, 30 r fra Juventus
Nr du er toppscorer i ligaen for det beste laget, er man ofte selvskreven p sesongens lag. Tvez trenger ingen introduksjon, men skal ha all re for ha bidratt s godt for Juventus. Ti ml og fem mlgivende i ligaen er soleklart best uttelling av alle spissene.

Spiss; Jrmy Mnez, 27 r fra Milan
De fleste hadde gitt opp Mnez og han har de siste sesongene gjort lite for motbevise hans mange kritikere. Men i Milan har han virkelig funnet seg til rette, og er den desidert viktigste spilleren i en stjernespekket offensiv linje. Scorer mye ml, tte i tallet, flere p nydelig vis. Likevel kan han vre en uhyre frustrerende spiller, og i noen kamper har han delagt mer enn han har skapt. Likevel - toppnivet til Menez har vrt helt vilt denne sesongen og han har vist det ofte. All re til franskmannen, som har hevet seg etter noen tunge r.

Manager; Gian Piero Gasperini, Genoa
Da Gasperini kom til klubben forrige hst, hadde il Grifone nettopp avsluttet en skuffende sesong p 17. plass. Hans frste sesong tilbake i klubbene endte med 14., men n er Genoa med i toppstriden og ligger p en meget solid sjetteplass. Laget spiller veldig underholdende fotball og Genoa er for tiden fullt av kraft. Gasperini har ftt til en meget spennende blanding av unge spillere og gamle travere, og han har ftt selv Alessandro Matri til bli en mlgarantist. En liten ripe i lakken med to tap fr juleferien, og pausen kom p et akkurat riktig tidspunkt. Imponerende.

Benken
Samir Handanovic, Inter
Alessio Romagnoli, Sampdoria
Francesco Acerbi, Sassuolo - for romantikkens skyld
Claudio Marchisio, Juventus
Arturo Vidal, Juventus
Manolo Gabbiadini, Sampdoria
Gervinho, AS Roma

Liverpool har gjort 22 feilkjp under Rodgers


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Det er litt over to og et halvt r siden Brendan Rodgers ble ansatt som manager for Liverpool. Den frste sesongen ble en slags gjennoppbyggingssesong, der laget skulle lre seg spille ekte possessionfotball. Det klarte de, forsvidt. Andre sesong, alts forrige sesong, fyrte spissparet Daniel Sturridge og Luis Suarez p alle sylindre, og klubben tok en sensasjonell andreplass. Brendan Rodgers ble genierklrt som en fantastisk lagbygger, og det var stor lettelse i Beatles-byen nr han i mai signerte en ny langtidsavtale. Klubben hadde funnet sin mann, og fremtiden s lys ut.

Denne sesongen har det gtt veldig mye trere. Det hele startet selvflgelig med salget av Luis Suarez, og nedturen har egentlig bare fortsatt. Klubben gjorde noen tunge investeringer p overgangsmarkedet, men resultatene har latt vente p seg. Syv tap p de 17 frste kampene holder bare til en tiendeplass i Premier League, og i Champions League klarte man ikke mer enn havne p tredjeplass i en overkommelig gruppe.

Jeg tror hovedrsaken til Liverpools drlige sesong er drlige spillerkjp. Nedenfor flger en liste over alle Brendan Rodgers spillerkjp i Liverpool, hentet fra liverpoolfc.wikia.com

Kilde: liverpoolfc.wikia.com

Listen bestr av 24 navn, og totalprisen er ca. 213m, alts over 2 milliarder norske kroner.

N har jo Liverpool solgt en del spillere i samme periode, men man kommer ikke unna det faktum at Brendan Rodgers har hatt over to milliarder norske kroner p bygge et slagkraftig lag for.

Som de fleste sikkert vet, er det ikke Brendan Rodgers alene som har ansvaret for spillerkjpene til Liverpool. Klubben har en transferkomit som bestr av chief executive Ian Ayre, Michael Edwards (analysesjef) og Dave Fallows (speidersjef), iflge Independent. Brendan Rodgers skal visstnok ha siste ord. Iflge dette Liverpool-forumet, som visstnok siterer et intervju med den kjente Liverpool Echo-journalisten James Pearce, bestr komiteen av fem personer, der flertallet ved votering avgjr om spilleren man diskuterer blir kjpt eller ikke.

Mitt inntrykk av komiteen har vrt at de skal hjelpe Brendan Rodgers med overgangene. Det er ikke en dum id. Problemet er at de i virkeligheten ser ut til bidra med mer trbbel enn hjelp.

En stor del av spillerne Liverpool har hentet er unge spillere som kan utvikle seg, og bli gode spillere om noen r. Dette er i god Moneyball- / FSG-nd. Selv er jeg veldig fan av denne tankegangen; kjpe billige, unge spillere som kan utvikle seg til bli verdensstjerner, som man enten kan beholde eller selge med stor fortjeneste. Liverpool tjente for eksempel gode penger p hente Suarez fra Ajax og s gjre han til en verdensstjerne, med et pflgende rekordsalg til Barcelona som resultat.

For meg virker det som at Brendan Rodgers og transferkomiteen har vrt for naive i tilnrmingen til overgangsmarkedet. Man har brukt veldig mye penger p veldig mange spillere, men svrt f av dem har klart gjre laget bedre. En del av dem er heller ikke i nrheten av vre frstevalg i sin posisjon.

Man kan bruke argumentet om at spillerne kommer til bli gode om noen r s mye man vil - om Brendan Rodgers og komiteen har kjpt s uferdige spillere at manageren fr sparken og komiteen blir opplst, s har man gjort en drlig jobb. En manager m tenke p klubbens beste p lang sikt, og det gjr man ved kjpe unge spillere, men om strategien ender med koste ham jobben, s har man ikke klart finne en god nok balanse mellom fremadstormende og etablert.

Nr jeg ser p listen over Rodgers 24 spillerkjp, s stikker Daniel Sturridge seg ut som det soleklart beste kjpet. Han har stort sett vrt skadet denne sesongen, men blir sett p som Liverpools redningsmann. I tillegg har Philippe Coutinho levert tidvis strlende fotball, og til den prisen s m han sies vre en svrt god signering. Ellers er det mye hplst. Jeg vil g s langt som si at 22 av Rodgers 24 signeringer i Liverpool har vrt bomkjp. (Jeg ser forresten at en del operer med 25 kjp - sistemann som ikke er med p min liste heter Joao Carlos Teixeira, og kostet under 1m.)

Dejan Lovren har ikke klart lime sammen forsvaret og Lazar Markovic har, etter snart halvspilt sesong, ikke klart bidra med noe som helst. Adam Lallana har vrt OK innimellom, men kan absolutt ikke forsvare prislappen. Om man slenger p Simon Mignolet i tillegg, s har klubben brukt alle Suarez-pengene p denne kvadruppelen. Mignolet har levert s ustabilt at klubben allerede vil bytte ut sisteskansen med noe fra restelageret til Barcelona eller Chelsea.

Enkeltspillerne Liverpool har kjpt har ikke kostet s mye hver for seg, men totalsummen blir veldig stor. Ca. 41m har Liverpool brukt p angrepsspillerne Luis Alberto (i hovedsak offensiv midtbane), Iago Aspas, Mario Balotelli og Fabio Borini. Ingen av dem har levert noe som tilsvarer en plass i frsteelleveren til Liverpool. For de pengene kunne Liverpool har kjpt Diego Costa og brukt vekslepengene p en toppleilighet p Tjuvholmen.

I sndagens kamp mot Arsenal hadde Liverpool bare fem Rodgers-kjp i startoppstillingen. De fem var Kolo Toure, Mamadou Sakho, Lazar Markovic, Philippe Coutinho og Adam Lallana. Med andre ord var det 20 Rogders-kjp som ikke startet kampen. Da har man ikke klart tilfre klubben srlig mange nye, gode spillere.

Brendan Rodgers har gjort en fantastiskjobb i Liverpool. Han har bygget et lag, han har gjort enkeltspillere som Raheem Sterling, Jordan Henderson og Luis Suarez til klassespillere og han leverte svrt gode resultater i fjor. Men spillerkjpene han og transferkomiteen har ansvar for, har vrt langt under pari.

Jeg tror Liverpool m se p modellen med denne komiteen fr neste sesong, for det er penbart at det ikke har fungert. Det sprs om lsningen er gi all makt til manageren, men jeg tror det kan vre en id at det blir frre kokker som skal bestemme hvilke spillere som blir kjp. Om det for eksempel stemmer at Mario Balotelli ikke var nsket av Brendan Rodgers, slik det blir hevdet at Pearce sier, s er det selvflgelig et katastrofalt kjp (p absolutt alle mter).

Liverpool-eierne br begynne pne pengesekken. Jo, klubben har totaltsett brukt masse penger p nye spillere, men man m prve hente spillere fra en prisklasse over der man operer i dag. Man er ndt til kjpe kvalitet, og ikke bare potensiell kvalitet. Dustekjp som Borini og Balotelli m man avst fra, og man m heller tenke mindre kvanitet og mer kvalitet. Med frre utskiftninger blir det nok ogs enklere for manageren bygge lag, som han er s god til. Og det er nettopp den strategien Liverpool m bruke om de skal n toppen med frre ressurser enn konkurrentene; de m organisere klubben slik at man spiller hverandre gode, og at personene fr bruke sin ekspertise. Brendan Rodgers ekspertise er ikke spillerkjp, men spillerutvikling og lagbygging.

Bojan kan bli rets suksesshistorie


Mark Hughes og Bojan har funnet tonen. Foto: Mike Egerton / PA Photos

Spanjolen Bojan Krkic var supertalentet som mange hadde avskrevet fr fylte 23 r. Takket vre Stoke og Mark Hughes kan han n bli en av rets virkelige suksesshistorier.

Av Jens Friberg

For over syv r siden sto en lav og spinkel gutt ved sidelinjen i Pamplona. Kun et par uker etter hans syttenrsdag skal Bojan Krkic bli den yngste Barcelona-debutanten noensinne - og slr med det rekorden til Lionel Messi.

Bojan hadde verden for sine ftter og fikk etter noen utenomjordiske sesonger p ungdomsniv et like utenomjordisk forventningspress. I begynnelsen av proff-karrieren gjorde han det bra, men i dag skriver Daily Mail om grunnene til at aldri slo til s mye som han skulle i Katalonia.

- Se for deg at en liten unggutt gjr at Ronaldinho m sitte p benken. Ikke lett, hva? Garderoben var et lite vennlig sted for Bojan, forteller faren Bojan senior, som kan fortelle om panikkanfall og klaustrofobiske flelser som flge av den enorme oppmerksomheten han fikk som ung.

Veien til Britannia
Etter flere skuffende sesonger i Barcelona, var det p tide flytte p seg. Spesielt et brutt lfte fra Guardiola sin side, som lovte spilletid i Champions League-finalen i 2011, fremprovoserte overgangen fra Barcelona til det store utlandet.

Men i Serie A ble det skuffelse bde i Roma og i Milan, og heller ikke i Ajax klarte han sette sitt preg p laget. Tilbake i Barcelona visste han at han mtte forlate byen for godt denne gang.

Det ble ikke bare jubel i Barcelona. Foto: Josep Lago / AFP

Engelen var forkledd som en 50 r gammel manager og Mark Hughes fikk endelig nsket sitt oppfylt. Bojan stolte p lovnader om bli verdsatt i Stoke. Verdsatt har han blitt og allerede trykker publikum p Britannia den lille spanjolen tett til brystet.

Men hva er det egentlig som er s bra med Stoke, og som fr en spinkel tekniker til lykkes?

- Bojan elsker Mark Hughes og de kreative treningene hans, forteller Bojan senior, som har tatt med hele familien til Stoke for feire jul.

Marc Muniesa, en god venn av Bojan fra tidene i ungdomsakademiet, er ogs en god grunn til at Bojan endelig fler seg hjemme, s langt hjemmefra.

En annen god venn fra Barcelona kan st p motstatt banehalvdel denne mandagskvelden, nr Chelsea og Cesc Fabregas kommer p besk. Bojan fikk en liten skade forrige kamp, men starter garantert om han er frisk nok.

Iflge Bojan senior er det viktigste at han virkelig blir satt pris p i Stoke. Klubbens navn betyr lite, han vil bare spille fotball. Og det gjr han jo meget godt for tiden.

Endelig begynte skinne
For Bojan har virkelig tatt store steg denne sesongen, han har lagt p seg litt muskler og nrmer seg med stormskritt status som nkkelspiller. I kampen mot Arsenal var han overalt, scoret ett og fikk ett ml annullert. Og var det noen som s hans frste Premier League-ml, mot Tottenham? Dette er en mann for de store anledninger.

Fortsetter utviklingen slik, har Stoke gjort et av tirets kupp ved sikre seg Bojan for dryt 17 millioner kroner (iflge Transfermarkt). Det er skarve to millioner mer enn Molde angivelig avslo for Martin Linnes, for prve sette det i perspektiv.

Bojan s lenge ut til bli en ny Freddy Adu, et nytt talent som aldri ndde opp, et talent hvis press ble for mye. Bojans reaksjoner p denne umenneskelige oppmerksomheten kan vre til ettertanke nr nye talenter er p vei opp, for overgangen ble for mye for Bojan.

Men nr enden er god, er allting godt.

For Mark Hughes og Stoke har sikret seg en 24 r gammel, uhyre talentfull og veldig spillesugen Bojan. De har dannet grunnlaget for det som kan bli et uhyre fruktbart samarbeid i mange r.

Dette kan bli en virkelig suksesshistorie for et talent alle hadde gitt opp.

Kampen som betyr alt for Sr-Amerika og ingenting for Europa


Nstor Ortigoza. Foto: Alejandro Pagni / AFP scanpix

Skrevet av: Jonas Giver

Nr finalen i klubb-VM sparkes i gang p lrdag er det igjen duket for mestrene av Sr-Amerika mot mestrene av Europa. Et flsete FIFA-konsept i Europa, rets hydepunkt for Sr-Amerika.

Nr Copa Libertadores-vinneren er kronet, teppet gr ned og champagnen er tom s ringes det ut noen datoer i slutten av desember for de sr-amerikanske mesterne. Deretter lades det opp til rets virkelige store hydepunkt. vre mester av Sr-Amerika betyr alt, spass mye at den eventuelle vinneren av Copa Libertadores gjerne ofrer hjemlig liga og ender langt nede p tabellen. Kun muligheten til bli kronet verdensmester betyr mer.

For oss i Europa er Champions League alt. Vinneren av Champions League er verdens beste klubblag. Det er interessant hvordan mange europeere stiller seg uforstende til det amerikanske konseptet ved kalle seg "world champions" etter ha vunnet Super Bowl eller World Series, men slr seg tilsynelatende med ro om at Europa regjerer klubbfotballen. Denne holdningen er etter alt dmme sann, men da er det litt spesielt trekke frem statistikk: siden 2000 har de europeiske mesterne vunnet VM seks ganger, de sr-amerikanske mesterne har vunnet fem (regner vi med den interkontinentale cupen, gjerne kalt Sr-Amerika/Europa-cupen, s leder Europa 28-26).

Her finner vi nok mye av grunnen til hvorfor dette betyr mer for Sr-Amerika enn Europa. Dette er sr-amerikanernes ene sjanse p ta rotta p de arrogante gutta over elva. Dette er de 90 minuttene der Sr-Amerika fort kan vise seg vre bedre enn Europa. Enhver sr-amerikansk spiller drmmer om en dag f ikle seg fargene til en av Europas toppklubber fordi alle er enige om at det er i Europa man burde vre.
Med unntak av Brasil s er det lite penger hente i sr-amerikansk fotball. Derfor betyr denne kampen s mye. Fordi dette er kampen der Sr-Amerika kan vre bedre enn Europa. Der overgangsrekorder, digre sponsoravtaler og styrtrike eiere betyr nada. I 90 minutter kan San Lorenzo vre bedre enn Real Madrid. Sr-Amerika kan vre bedre enn Europa.

Sannsynligheten er selvflgelig liten, fordi forskjellene er s store. San Lorenzo solgte nylig sitt strste talent, ngel Correa, til Atltico Madrid for 7,5 millioner euro. Til sammenligning solgte Real Madrid en annen engel, ngel di Mara, til Manchester United. Pris? 75 millioner euro. Ironisk nok ble Di Mara kret til den beste spilleren fra Argentina i 2014.
Videre har ogs viktige spillere som Ignacio Piatti og Santiago Gentilleti forsvunnet ut dra. Og her finner vi nok en kontrast: mens Real Madrid skuffet ut ca 80 millioner euro for erstatte ngel di Mara med James Rodrguez hentet San Lorenzo ogs inn en colombiansk VM-yndling som erstatter for Gentilleti. Han heter forresten Mario Yepes, er 38r og er omtrent like bevegelig som et kjleskap.

Den observante leser vil ogs ha lagt merke til artikkelbildet i denne saken. Han heter Nstor Ortigoza og er San Lorenzos stjernespiller. Midtbanegeneralen var instrumental for at Buenos Aires-klubben tok sin aller frste Copa Libertadores-triumf sommeren 2014. Du vil ogs ha lagt merke til at Ortigoza ogs er en smule korpulent og ser kanskje ut som alt annet enn en fotballspiller. Han driver laget sitt fremover fra midtbanen, bommer sjeldent p straffer og er blitt et samlingspunkt for laget. Nr du s sammenligner bildet av Ortigoza med det smtt famse bildet av Cristiano Ronaldos mlfeiring i Champions League-finalen s finner man enda en stor forskjell. Der Real Madrids talisman er en gresk gud hvis kun det beste er godt nok, ser San Lorenzo etter inpirasjon fral en herremann som fort minner om en halvfeit pubspiller.

Real Madrid tordner over det som er av konkurranse. Seieren mot Cruz Azul i semifinalen var nummer 21 i rekken av seire de har p rad. Tap for San Lorenzo er ikke tenkelig. Mange europeere vil ogs argumentere for at det betyr lite om s skjer. Real Madrid har jo allerede vunnet Champions League. Selv om konkurransen virker som et flsete FIFA-konsept for bringe de store lagene til andre deler av verden (cupen har vrt arrangert i Japan, Emiratene og n i Marokko) s betyr dette alt for Sr-Amerika. Men p papiret s trenger nok San Lorenzo hjelp fra oven for sl "storebror over elva". Da er det godt vite at Pave Frans er svoren San Lorenzo-supporter...

Mer trening kan gjre Tippeligaen drligere


Foto: Francisco Leong / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

PS: Dette blogginnlegget omfavner fotball p seniorniv, ikke aldersbestemt fotball.

Fotballsesongen 2013/2014 ble en eneste stor fest. Atletico Madrid tuktet bde Real Madrid og Barcelona i kampen om seriegullet i La Liga, og klubben klarte sjokkerende nok komme seg til en finale i Champions League. I sommer var det duket for VM, og mesterskapet leverte fantastisk fotball. Om vi skal peke p n ting vi sitter igjen med, m det vre den imponerende fysikken toppspillerne i verden viser. Her hjemme, derimot, hagler det med kommentarer som at norske spillere er for drlig trent, for uprofesjonelle, at spillerne driver for lite med egentrening, og at spillerne har for f fellestreninger. I tillegg fr man kritikk for vre for puslete; norske spillere har ikke styrken til matche de beste spillerne internasjonalt. Et eksempel var da Paul Pogba herjet med den norske midtbanen i treningskampen mellom Frankrike og Norge fr VM.

Der vi tidligere fikk opp fysiske spillere som John Carew og Tore Andr Flo, fr vi n opp spillere som Martin degaard og Mats Mller Dhli. Det kan vre tilfeldig at vi n fr opp spillere som er bedre teknisk enn fysisk, men det kan ogs vre et resultat av det man for noen r siden kalte "kunstgressgenerasjonen", eller "ballbingegenereasjonen" n har ndd en alder der de fr spille seniorfotball.

I mine yne er kritikken veldig interessant, ettersom norsk talentutvikling de siste rene har fokusert p velge bort spillere med fysiske fortrinn til fordel for spillere som har kommet lengre teknisk og taktisk, men som kanskje ikke er like sterke eller store for alderen. Tanken bak dette er at spillere som har store fysiske fordeler, for eksempel de som er kommet lengre i puberteten, vil gjre det bedre p kort sikt, men at de spillerne som er best og taktisk har strre muligheter for bli best nr de tar igjen det fysiske forspranget.

En ting vi har sett de siste rene, er sponsorer og skisport-utvere som kritiserer norske fotballag for trene for lite. "Det er gratis trene", er et utsagn som ofte blir brukt som argument. Akkurat det er helt riktig. Men vil det gjre oss bedre?

Jeg kan ikke komme med en fasit p om norske spillere trener for lite eller trener feil, men jeg vil prve gjre debatten litt mer forstelig. For det er mange nyanser som gjerne ikke diskuteres like ofte her hjemme.

Trener norske lag mindre enn utenlandske?

Dette sprsmlet er vanskelig svare p, bde fordi lagene i forskjellige ligaer har forskjellige treningsmengder, og fordi informasjonen ikke er s lett tilgjengelig.

I en artikkel jeg skrev for Josimar i 2012, kom jeg frem til at lag som flger treningsmodellen ved navn taktisk periodisering, som Jos Mourinho bruker, gjerne trener lett dagen fr kamp, har fri dagen etter kamp, og har en lett restitusjonskt to dager etter kampen. Det betyr at lagene som flger denne modellen, kun har tre dager til skikkelig trening i uker der det kun spilles n kamp. Lagene som kommer langt i hjemlige cuper og i tillegg spiller i Europa, har gjerne to kamper i uken over en lengre periode. I slike uker rekker man ikke noe srlig annet enn restitusjonstrening og hvile mellom slagene.

Iflge Bergensavisen hadde Brann fem fellestreninger i uken denne sesongen, alts like mange som i eksempelet over. Utenom kommer frivillige egentreninger og kamper. Til samme avis sier Erik Huseklepp at treningshverdagen i Brann er ganske lik den han opplevde i England, men at de trente mer i Italia.

Felix Magath, som bde ble ansatt og fikk sparken i Fulham i r, kjrte periodevis p med hele tre treningskter per dag, iflge The Guardian.Magath har tidligere vunnet Bundesliga med bde Bayern Mnchen (to ganger) og Wolfsburg; alle tre s sent som p midten av 2000-tallet. Det er med andre ord flere mter gjre ting p.

Jeg tror mange blir overrasket nr de leser at norske klubber tilsynelatende trener omtrent like mye som verdens beste klubber. Noe mange da sier, er at norske spillere br trene mer enn de beste spillerne for ta igjen noe av ferdighetsforspranget de beste spillerne har.

Det er i og for seg et godt poeng, men n har det seg slik at klubbene holder treningsmengdene lave for at spillerne skal ha strst mulig energioverskudd til kampene. Dette blir det samme for bde norske og internasjonale spillere. Det er resultatene i kampene som teller, og det er da man m vre p topp. De beste klubbene nsker sikkert bli bedre, de ogs, og om de hadde tjent mye p trene mer, s hadde de nok gjort det.

Norge og idrett

Norge er veldig gode i idrett. Sannsynligvis er vi verdens beste idrettsnasjon korrigert for folketall. Vi dominerer de fleste vinteridretter, vi har verdens beste kvinnelige bokser, vi har folk i verdenstoppen i rally (WRC), vi har verdens beste sjakkspiller, Alexander Dale Oen var en av verdens aller, aller beste svmmere, vi er i verdenstoppen i sykling, og vi har sannsynligvis verden beste kvinnelige hndballandslag, for nevne noe.

Norsk fotball har, slik jeg oppfatter det, brukt andre idretter som eksempler p hvordan fotballspillere skal trene. Denne sesongen trener Martin Johnsrud Sundby nrmere 1150 timer, iflge TV2.Jeg tror mye av denne treningen foregr i intensitetssone I og II, alts det som kalles rolig langkjring. Det fokuseres p mengde. Inntrykket mitt er at det har vrt slik i norsk idrett lenge, og med stor suksess. Man har rett og slett trent mer enn konkurrentene.

I 2010 kret Dagbladet den davrende Rosenborg-spilleren Anthony Annan til Tippeligaens beste spiller. Etterp kom det frem at spilleren hadde et o2-opptak p under 60, noe som regnes som mosjonistniv. Det kan dermed ha vist seg at o2-testingen som norske klubber drev med fr, har vrt helt nytteslst. En spillers o2-opptak har ingenting si for hvor god fotballspiller han eller hun er. Kondisjon er selvsagt viktig i fotball, men forskning tyder p at norske frstedivisjonsspillere lper like mye per kamp som Champions League-spillere. Antall sprinter i maksfart og hvor mye hvile man trenger mellom sprintene blir gjerne trukket frem som det nye mlesystemet p hvor godt trent en fotballspiller er. Et viktig prinsipp i trening er at man skal trene p det man vil bli god i. En fotballspiller trenger ikke vre god til lpe rundt Store Lungegrdsvann i Bergen nr en kampsituasjon tilsier korte, men intensive spurter, hurtige retningsforandringer og timing.

Agressiv hollender

En av de viktigste og desidert kraftigste stemmene i debatten som fysisk trening i fotball kommer fra nederlenderen Raymond Verheijen. Det finnes snart ikke en eneste trener p denne kloden som ikke har blitt slaktet for sine treningsmetoder av denne mannen. Verheijen mestrer definitivt provoseringskunsten, men har han ogs rett i det han sier?

Hollenderen, som har bakgrunn fra store klubber som Barcelona og Manchester City, er kanskje den strste forfekteren av lavere treningsmengder. Han mener klubbene trener for mye, og at spillerne ikke fr nok hvile. Det frer til at spillerne gjr det drligere i kamp fordi de er slitne, og samtidig frer trettheten til skader fordi spillerne blir ukonsentrerte, og fordi man pdrar seg belastningsskader. Mye av kritikken til Verheijen gr i retning av doble treningskter, og spillere som spiller for mange kamper p kort tid, spesielt i forbindelse med landslagsoppdrag.

Brendan Rodgers kritisterte det engelske fotballandslaget da Liverpools stjernespiss Daniel Sturridge ble skadet p et landslagsoppdrag n i hst. Fordi Sturridge har en eksplosiv fysikk, innvilger Liverpool-manageren spilleren ekstra hvile etter kamper. Det fikk ikke Sturridge av England-manager Roy Hogdson, og Sturridge endte dermed opp med en skade. Spilleren har n gtt glipp av nesten hele innevrende sesong for rdtryene. Kunne skaden vrt unngtt?

Iflge Verheijen rammes mange spillere av skade fordi trenerne ikke er flinke nok til styre belastningen. Spesielt Manchester United-manager Louis Van Gaal er under sterk kritikk fra landsmannen. Raymond Verheijen trekker ofte frem argumentet om at lag som er skadefrie oftere kan spille med sin beste ellever, og derfor vil gjre det bedre. Oppskriften er, veldig forenklet(!), mindre trening og mer hvile!

Hvordan blir det i Norge?

Fokuset her hjemme er alts p at spillerne trener for lite, mens fokuset i utlandet er at spillerne trener for mye. Sannsynligvis trenes det like mye, men med forskjeller i intensitet.

Treningsmetodene til bde Jos Mourinho og Raymond Verheijen, for nevne noen, gr ut p at man skal ha korte, men svrt intensive treningskter. Dette er alts stikk i strid med mengdetreningsprinsippet som dominerer i norsk idrett generelt, der treningsformen rolig langkjring er helt sentral. Iflge Mourinho og co skal man treningen vre taktisk rettet; man skal alts ve p den taktikken og filosofien man nsker bruke i kamp, og man skal gjre dette med svrt stor kvalitet. Mlet er ha korte, intensive kter som fr spillerne i bedre form uten slite dem ut, og som er motiverende for spillerne. Deler av treningen skal foreg i et kamp-likt tempo, slik at hver velse blir s realistisk som mulig. Er gylden regel er at ktene ikke skal overstige 90 minutter, og at de med fordel kan gjres enda kortere.

Det kom kritikk fra Vlerenga-leiren etter at klubben hadde fulgt Verheijens treningsprinsipper - og feilet. Spillerne var rett og slett drlig trent, var dommen. Kan det ha noe med intensitetsstyringen gjre? N s jeg ikke en eneste Vlerenga-trening, men jeg vil jo tro at det er enklere for Real Madrid enn for Vlerenga holde hy intensitet i treningsarbeidet, fordi spillerne er s mye bedre teknisk og taktisk at de klarer holde ballen i laget selv nr tempoet er skyhyt. Nr spillet gr raskere, alts nr tempoet er hyere, sliter norske spillere henge med. Tippeligaen er flere ganger blitt kritisert for ha et for hyt tempo, med det resultatet at kvaliteten blir drligere. Spillerne klarer rett og slett ikke henge med p balltempoet.

Bygge utholdenhet

Mourinho og hans likemenn nsker trene utholdenhet ved bruk av smspill, alts at man har f spillere p hvert lag og hyt tempo. Men det er ikke den eneste varianten. Dagens Nringsliv hadde i 2010 en artikkel om NTNU-professor Jan Helgerud som hjalp Cristiano Ronaldo i form ved hjelp av 4x4-intervaller.

I 2005 hadde Nettavisen en artikkelom Erik "Panzer" Hagen og hans Zenit St. Petersburg. Den russiske storklubben, som i dag trenes av Andr Villas-Boas, holdt like godt p med hydetrening i sesongoppkjringen, og en knallhard dag p 1800 meters hyde begynte med en skitur(!) p to timer.

Her har vi alts tre mter bygge opp kondisjon i fotball p:

1. Vanlig utholdenhetstrening. Jogging, sykling, svmming, skiging(!).

2. Intervall, gjerne 4x4.

3. Utholdenhetstrening med ball. Gjerne 4x4-intervaller, med fokus p hyt tempo og f spillere p banen, slik at hver spiller fr mye gjre.

Styrketrening

Dette feltet er minst like komplisert. Noen har ingen styrketrening av den tradisjonelle metoden, alts med frivekter og apparater, men gjr heller stabiliseringsvelser og skadeforebyggende velser som en del av den vanlige treningskten. Dette er ikke verdens beste kilde, men iflge nettsiden driver ikke Barcelona p med styrketrening. Jeg antar at det er en kombinasjon av manglende relevans, og at det gr ut over den andre treningen og/eller hvilen.

Jeg vet at norske klubber gjerne trener styrke som en del av det ukentlige treningsopplegget. Der har vi igjen motsetninger og ulike mter gjre ting p. Det eneste som er sikkert, er at begge leire penbart mener at deres metode er den riktige.

Kosthold

Iflge NRKvar Strmsgodset eneste Tippeliga-klubb i 2013 som sverget til lavkarbo-dietten. Her er det ogs mange ulike meninger. Noen hevder at lavkarbo og fotball (idrett) ikke hrer sammen, mens andre mener det stikk motsatte. Barcelona er en av klubbene som har lrt lavkarbo av Odd. Om jeg ikke tar helt feil, s var det Dag-Eilev Fagermo som innfrte lavkarbo-dietten bde i Strmsgodset og i Odd. Odd skal visstnok ha sluttet med dietten p grunn av konomi. Da Ronny Deila tok over Strmsgodset etter Fagermo, fortsatte klubben med lavkarbo-dietten, og Deilatok den like godt med seg til den skotske storklubben Celtic.

For utvere som Petter Northug, Marit Bjrgen og hndballjentene, er karbohydrater en svrt viktig del av kosten, skrev TV2 i 2011.

Igjen har vi alts to ulike leire som hardnakket pstr at deres metode er den riktige.

Konklusjon

Som man ser er det store forskjeller p hvordan man lser utholdenhetstreningen, styrketreningen og kostholdet i fotballen, og enn s lenge er det ingen som kan psts ha noe srlig fasit p hva som er riktig. Debatten om hvorvidt norske klubber trener nok / godt nok er ekstremt viktig, men jeg er ikke fan av folk som utelukkende hevder at norske spillere, i voksen alder, trener for lite. Jeg tror bildet er mye mer komplisert enn som s.

Samtidig s er det verdt merke seg hvilken belastning stjernespillerne tler. I fjor spilte Atletico Madrid-stjernen Koke 58 av 61 mulige offisielle kamper, iflge Marca. Som midtbanespiller i et kontringslag kan man jo ogs tro at det ble mye lping for 22-ringen. Nesten samtlige av kampene var ogs p veldig hyt niv, og CL-finalen var en av dem. Nr en spansk 22-ring tler s stor belastning, kan man jo sprre seg om en norsk 22-ring klarer det samme, og eventuelt hvorfor han ikke gjr det.

For noen r siden intervjuet jeg den danske fotballprofessoren Jens Bangsbo for Josimar. Dansken har tidligere jobbet som trener for den italienske storklubben Juventus, og trente blant andre Zinedine Zidane. Bangsbo ble hentet til klubben av kapasiteter som Carlo Ancelotti og Marcelo Lippi, p grunn av hans kompetanse p fysisk trening. Da han kom til Juventus, justerte de ned treningsmengdene. Regelen var ikke ha mer enn n dag i uken med mer enn n kt per dag, og at ingen treninger skulle vare lengre enn n time og femten minutter. De italienske konkurrentene trente gjerne to kter om dagen, og det var vanlig med kter som varte i to og en halv time. Han fortalte meg at Juventus trente mindre, men mer intensivt en konkurrentene. Dagen fr Champions League-finalen sesongen 2003/2004, beskyldte sjefen for den bermte Milan-Lab Juventus for doping, fordi Juventus-spillerne var i s god form! Sannsynligvis hadde de bare mer overskudd, fordi man hadde brukt all energien p mange og lange treninger.

Vil mer trening i seniorfotballen gjre Tippeligaen bedre? Ikke slik jeg forstr det. Men man br kanskje vurdere om intensiteten p treningene er hy nok. Jeg er absolutt ingen ekspert p omrdet, men det er i alle fall mange forskjellige mter gjre ting p. S sprs det om det finnes en mte som er bedre enn alle de andre, og om det er noen prosenter hente p prestasjonen nr det virkelig gjelder - i kampene.

Velkommen til min blogg

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen