hits

juni 2015

Ti ting vi lrte under gruppespillet av Copa Amrica


Bilde: Ricardo Mazalan / AP

Av Jonas Giver

Sommerens vakreste fotballeventyr er i gang for fullt p det sr-amerikanske kontinent. Her er ti ting vi lrte under gruppespillet.

1. Arturo Vidal er strre enn loven

Han har kanskje vrt mesterskapets beste spiller, men det er f som vil mene at sunn fornuft er Arturo Vidals beste venn. Etter 3-3-kampen mot Mxico gikk nemlig Juventus' midtbanemann p fylla og tok like gjerne med seg kona p kjretur i hans rde Ferrari. Bilen, slik som Vidals rykte, endte i grfta. Et videoklipp som ble tatt kun minutter etter at politiet hadde kommet frem til stedet plukket opp Vidal som forteller en politimann: "setter du meg i hndjern s driter du p hele Chile". Det hele skulle vise seg vre rett da Vidal slapp unna billig i rettsalen, og gjorde en noe pinlig opptreden p en pressekonferanse der han forgjeves prvde presse frem noen trer. Det chilenske landslaget nsket han selvflgelig tilbake med pne armer, Vidal startet den siste gruppespillskampen mot Bolivia og vertsnasjonen vant 5-0. Dermed er visst Vidal tilgitt.

2. Brasil er bedre uten Neymar

For et r siden s var det krisetilstander i Brasil da superstjernen Neymar ble skadet mot Colombia. Skjebnen skulle ha det til at Colombia igjen ble Neymars bane hva angikk fremtid i turneringsspill. I fjor var det Carlos Zuiga som skadet Neymar, denne gangen gjorde Barcelonas superspiss skaden selv. Da dommeren blste av kampen mellom Colombia og Brasil endte Neymar opp med sparke ballen i Pablo Armero, nikke til Jeison Murillo og ende i basketak med Carlos Bacca. Fire kampers utestengelse betyr at Brasil m klare seg uten sin kaptein. Ironisk nok s spilte Brasil sin beste kamp dette mesterskapet uten Neymar da de slo Venezuela 2-1 i siste gruppespillskamp.

3. Argentina er den rolige favoritten

2-2 mot Paraguay var alt annet enn godt nok, men siden da har Argentina lukket igjen bakover og gjr veldig lite ut av seg fremover. 1-0 mot bde Uruguay og Jamaica er ikke veldig overbevisende, men det eksisterer en slags selvtillit i Argentinas spill. De kontrollerer tempoet og tillater ikke motstanderne veldig mye. Ezequiel Garay og Nicols Otamendi i midtforsvaret har til n vrt mesterskapets beste midtstopper-duo, og Argentina vil n, noe overraskende, kunne bygge p en solid defensiv linje videre i mesterskapet. Jo, ogs har ikke Lionel Messi sltt ut i full blomst riktig enda. Skjer det s gr gjerne Argentina fra "rolig favoritt" til "mestre av Sr-Amerika" for frste gang siden 1993.

4. Toget begynner g for Falcao

Man skal kanskje ikke gi opp p han riktig enda, men det er vanskelig se at Radamel Falcao skal n tilbake til gamle hyder. Det er nesten litt som se fotballens versjon av Old Yeller der han virkelig gjr det beste han kan, men ikke klarer det som virket s lett for noen r siden. Faktisk s er det s ille at Colombia ikke har maktet score et eneste ml nr Falcao har startet. Den pinlige filmingen er n ting, men bli dominert av Venezuelas Andrs Tuez som til daglig spiller for Buriram United i Thailand m vre et nytt personlig lavpunkt. Mannen som en gang var kjent som "El Tigre" er ikke stort farligere enn en vanlig norsk huskatt.

5.Per har noe veldig spennende p gang

Vi m kanskje helt tilbake til 1970-tallet for finne et Per-lag som virker like spennende som dagens. Ledet av den gamle ringreven Ricardo Gareca, som forvrig scoret det avgjrende mlet for Argentina som holdt ute fra VM i 1986, s har Los Incas bygget et kompakt lag med oppofrende spillere, og med en brennende gld fremover i banen. Firer-rekka med Adivincula, Zambrano, Ascues og Vargas helt bakerst har til tider vrt strlende, og kun et yeblikks magi fra Neymar i siste spilleminutt gjorde at det ikke ble poengdeling mot Brasil. Fremover p banen har de spennende spillere som Christian Cueva og Yordy Reyna samt gamle kjenninger som Claudio Pizarro, Jefferson Farfn og Paolo Guerrero. Likevel er det superveteranen Carlos Lobatn som setter tempoet i laget fra sin midtbanerolle. En blanding med ungt pgangsmot og erfaring kan vre oppskriften p suksess for Per.

6. Nicols Lodeiro skal fylle tomrommet etter Luis Surez

Copa Amricas kanskje strste attraksjon denne sommeren skulle ha vrt Luis Surez, men en et akutt sug p italiensk mat srget for at han er suspendert denne sommeren. Dermed har trener Oscar Tabarez mttet rokere om p laget, og har funnet plass til Bordeauxs Diego Roln ved siden av Edinson Cavani p topp. Bak dem s skal Boca Juniors' Nicols Lodeiro f svinge tryllestaven og varte opp med magien. Det har gtt s som s, men Uruguay er ikke kjente for vre de kjappeste ut av startblokkene. De har, p papiret, et av mesterskapets beste midtstopperpar i Jos Mara Gimnez og Diego Godn som kjenner hverandre godt fra Atltico Madrid. Om de stopper motstanderne og Lodeiro fr tid og rom med ballen s er Uruguay livsfarlige. De hadde dog vrt enda farligere med en sulten Luis Surez p banen.

7. Venezuela er ikke lenger Sr-Amerikas kasteball

r inn og r ut s har "Los Vinotintos" vrt enkel match for de andre lagene i Sr-Amerika. Dette mesterskapet viste de at de m regnes med. En overbevisende seier mot Colombia i frste gruppespillskamp virket lovende, men 1-0-tapet mot Per ble deres bane etter en tidlig utvisning p Fernando Amorebieta. Hadde de ftt med seg et poeng der hadde mye av jobben vrt gjort. Dog skal det sies at Ronald Vargas og Alejandro Guerra p vingene leverte et flott mesterskap, og med monsteret Salomn Rondn s har venezuelanerne en potensiell superspiss p topp. Under ledelse av Noel "Chita" Sanvicenteskal det bli spennende flge Vinotintos i rene fremover.

8.Ecuador kan ikke spille fotball utenfor egne landegrenser

Det begynner bli en ganske fantastisk statistikk; p bortebane tok Ecuador kun tre poeng i VM-kvalikken (tre uavgjort), slo Honduras i VM og slo et B-preget Mxico i Copa Amrica. P hjemmebane under VM-kvalikken var det kun Argentina som unnslapp hyden i Quito med et poeng. Men slik som i VM ryker de ut av Copa Amrica etter gruppespillet. P hjemmebane s er de p et helt annet niv og blser lag av banen, s fort de kommer ned fra hyden s er de ikke noe tess. Det skal sies at de manglet viktige spillere som Antonio Valencia og Felipe Caicedo, men de ble til tider rundspilt av bde Chile og Bolivia. Kanskje de hadde vunnet mesterskapet om de hadde ftt spille alle kampene i Quito?

9. Colombia savner Abel Aguilar

Selv det gjerne er Falcao eller James Rodrguez det snakkes mest om, s er det en litt undervurdert midtbanemann Colombia savner mest. Igangsetteren Abel Aguilar p midten var uvurderlig for Colombia under mesterskapet og hjalp laget til en imponerende kvartfinaleplass. Den skulle bygges videre p i sommer. Aguilars fravr har frt til at trener Pkerman har satt Aston Villas Carlos Snchez sammen med Edwin Valencia fra Santos. Selv om de er gode defensivt mangler de pasningsevnene til Aguilar. Dermed har James mttet falle dypere, og det er strre strekk mellom midtbaneleddet og angrepet. Dette kan vre noe av grunnen til at Colombia kun har scoret ett ml dette mesterskapet, og har ikke sett ut som det morsomme, offensive laget nytrale supportere elsket under VM.

10. Copa Amrica skuffer aldri

Vi har ftt drama, fantastiske scoringer, nydelige angrep, steinhard jobbing og vanvittig innsats. Alt man vil forbinde med sr-amerikansk fotball. P toppen har man ftt noen kontroverser, mange uforglemmelige yeblikk og kanskje en av de jevneste sluttspillsfasene p lang, lang tid. Gruppespillet er kanskje over, men det er n moroa virkelig starter. Copa Amrica lever opp til forventningene!



Landslaget m bygges rundt Martin degaard

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

EM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan forrige fredag ble en skuffelse p mange mter. Skuffende fordi Norge ikke vant, fordi laguttaket var galt, fordi byttene var drlige, og fordi Martin degaard leverte en drlig forestilling.

Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til se Martin degaard i hver kamp han spiller - uavhengig av om lagkameratene heter James Rodriguez eller Pl Andr Helland. Som nordmann s liker jeg jo norske spillere som gjr det bra, og spesielt nr spilleren penbart har ftt ydmykhet inn med morsmelken.

For Martin degaard er en norsk drm: Han er ung, han er blottet for alt som heter selvgodhet, og han har akkurat den balansen av sjenerthet og penhet som gjr at han leverer jordnre, men samtidig spennende intervjuer. Han er en underdog p grunn av sin alder og sin fysikk, men spiller aldri p det kortet nr det en sjelden gang gr drlig - selv om alle rundt han har hye forventninger til gutten, er nok hans egne forventninger til seg selv de strste. Og akkurat det takler han ekstremt bra.

Da han debuterte for Real Madrid i storlagets siste seriekamp for sesongen, s vi frst en litt preget unggutt. Og det er heller ikke s rart. Han gjemte seg ute p kanten, og var knapt borti ballen de frste minuttene. Faktisk var det snn at om han hadde kommet inn noen minutter fr slutt, slik som gjerne er vanlig med unge spillere, s hadde han sannsynligvis ikke vrt i nrheten av ballen n eneste gang. Man kan jo allerede forestille seg skandaleoverskriftene i en spansk sportspresse som ikke akkurat lever og nder for god moral.

Det som skjedde s grenser til norsk fotballhistorie. Gutten p 16 r med det lyse hret og brede smilet trakk innover i banen, og ble med ett mer involvert i spillet. Frst med enkle stttepasninger, s med selvtillit og mot.

Det finnes mange tekniske spillere i verden, men fellesnevneren for nesten alle er at de ikke bruker teknikken sin p en konstruktiv mte. Altfor ofte er det for mye av det vi p drlig norsk kaller "fiks-fakserier", alts fremvisning av flotte ferdigheter med ball som ikke ndvendigvis bidrar til lagets beste.

Martin degaard er av et helt annet kaliber. Nr han fr ballen rettvendt, alts ansiktet og kroppen vendt mot motstanderens ml, s er han utvilsomt landets beste. Han er alltid p jakt etter pninger i motstanderens forsvar, og han har teknikken til utfordre motstander om lpet han venter p ikke kommer. Han jakter alltid den avgjrende pasningen, og bidrar p den mten til skape faktiske mlsjanser.

Mot Aserbajdsjan kom Norge ut i en 4x4x2-formasjon. Per-Mathias Hgmo (et av de hyggeligste og mest sympatiske menneskene i norsk fotball jeg har hatt gleden av mte) har prvd litt forskjellige formasjoner, men har alts endt opp med den gode, gamle formasjonen med fire forsvarere, to sentrale midtbanespillere, to vinger og to angripere. Det blir ikke mer klassisk tippekamp enn det.

Den penbare svakheten med denne formasjonen sammenlignet med den evigpopulre 4x3x3, er at sistnevnte formasjon har tre spillere sentralt p midtbanen, mot to spillere i 4x4x2. Det gjr at vingene har strre defensive oppgaver - de m hjelpe midtbanen i strre grad enn hva vingene i 4x3x3 m.

Martin degaard er penbart ingen defensiv spiller, og har ikke srlig mye talent for forsvarsspill - i alle fall ikke p dette nivet. Han er rett og slett for veik. Og det er helt greit. Petter Northug har garantert ikke et like stort talent for skismring som han har for skiging og grilling, og derfor er han en del av et lag der alle gjr den jobben de er best p.

Problemet er nr Martin degaard blir plassert p kant i en 4x4x2-formasjon. Da fr han defensive oppgaver han ikke evner hndtere p en tilstrekkelig mte, og han blir lpende for mye i mellom. Ikke fr han bidratt skikkelig offensivt, og ikke er han god nok til bidra skikkelig defensivt. Det finnes spillere som er langt mer skikket til spille hyrekant for Norge i 4x4x2 enn Martin degaard, som for eksempel Pl Andr Helland.

Akkurat det er et problem for Per-Mathias Hgmo.Mot Aserbajdsjan slo Norge mye langt, noe som kan vre lurt mot et lag som ligger lavt, men det passer overhode ikke Martin degaard. Den tidligere Strmsgodset-spilleren er penbart ingen duellspiller, og jeg har i alle fall aldri sett han vinne en hodeduell. Martin degaard,med den fysikken han har n, m ha ballen i beina for vre til nytte.

Det finnes to mter lse dette p. Enten m man spille en variant av 4x4x2 der man har n spiss og en hengende spiss, alts en slags 4x4x1x1. Martin degaard er som skapt for rollen som hengende spiss, der han skal ligge i mellomrommet bak motstandernes forsvar og midtbane, og sl gjennombruddspasninger (pasninger som gr gjennom f.eks. forsvarsleddet) til spissen.

Et annet alternativ er endre formasjon. Som hyrekant i 4x3x3 vil degaard f frre defensive oppgaver, og vil kunne ligge hyere i banen. Fordi han fr frre defensive oppgaver vil han ogs kunne innta en friere rolle - det vil si bevege seg rundt p banen der det er strst mulig rom. Da vil han f tid til motta ballen, vende opp, vurdere hvilke muligheter han har, og dermed f utnytte sine egenskaper til det maksimale. En 4x3x3-formasjon passer ogs Tippeligaens mest spennende spiller, Rosenborgs Pl Andr Helland, utmerket. I min verden er det penbart at disse to br utgjre viktige brikker p landslaget i kampene fremover. Ved f en ekstra spiller p midtbanen, vil man ogs kunne flytte Tyskland-proff og landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred ned i sin naturlige posisjon sentralt p midten. Som kant kommer han ikke til sin rett, og det tror jeg ogs at landslagsledelsen n har forsttt.

Slik jeg ser det, burde Hgmo skreddersy formasjonen etter Martin degaard. degaard er penbart god nok for landslaget nr han fr spille p sine styrker, han vil sannsynligvis vre den beste norske spilleren om 4-5 r, og han er allerede den desidert strste profilen i norsk fotball.

Jo bedre Martin degaard blir og jo mer han fr spille for Real Madrid, jo flere mennesker vil nske se han spille fotball p norsk jord. Landslaget har p f mneder gtt fra vre relativt profillst til ha en spiller folk drar p kamp for se. Martin degaard vil etterhvert p egenhnd tiltrekke seg mange tusen tilskuere p stadion nr Norge spiller landskamp. Norges Fotballforbund m som alle andre tjene penger, og i Martin degaard har de en gullkalv kun Petter Northug kan sammenlignes med i norsk idrett.

I tillegg vil det bygge landslaget rundt Martin degaard gjre at han fr gjre mer av det han er god p, og det vil definitivt gange landslaget, spesielt etterhvert som han vokser til. Ved dyrke han sentralt i banen allerede n, vil spillerne rundt han ogs f lov til blomstre. For Martin degaard er ikke bare god p egenhnd, han gjr ogs spillerne rundt seg gode.

Det vil gange landslaget bde sportslig og konomisk; det er en klok sportslig avgjrelse som ogs er skamlst publikumsfrieri. Og det er akkurat det dette landslaget trenger. Gode sportslige resultater, spennende fotball og nasjonalhelter slik vi har i for eksempel Petter Northug og Therese Johaug.

Skjnnheten mot udyret



Nr Champions League-finalen sparkes i gang vil to argentinske super-angripere spille to av hovedrollene. Men deres vei til fotballens strste scene er vidt forskjellige.

Av Jonas Giver

En av favorittaktivitetene til enhver fotball-fanatiker i Argentina er jaken p "den nye Maradona". Jaken p en kortvokst magiker hvis kroppsfinte kan sende en hel stadion til plseken. En "ilusionista" som ser det vi vanlige mennesker ikke ser. En "gambetador" som danser seg igjennom forsvar med s god ballkontroll at man skulle tro at det eksisterte et magnetfelt mellom ballen og fotballskoene. Men mest av alt; de jakter etter en vinner.

Mens Lionel Messi ble hndplukket av Barcelona da han var 11r s mtte Carlos Tvez bokstavelig talt slss seg igjennom hverdagen. I Fuerte Apache-nabolaget i Buenos Aires var det ikke rom for sarte sjeler. Det handlet om overleve, og fotballen ble Tvez mtte uttrykke seg p. Minnene og kjrligheten til nabolaget har han dratt med seg til Europa, slik vist ved flere anledninger der han har dratt av seg skjorta under mlfeiringer for hylle nabolagene han vokste opp rundt. En annen ting han har tatt med seg over Atlanteren er arret p halsen. Hans mor mistet en gryte med kokende vann over vesle Carlitos da han var liten som regelrett kokte av huden. I senere tid har Tvez forklart at han har nektet f det endret p; det er et minne om alt han har gtt igjennom for n dit han er i dag.

Det er nemlig mye Tvez har mttet g igjennom. Fra streik og tredjepartseierskap i Corinthians til vre "persona non grata" i Manchester. Nr Tvez har hatt sine kamper med klubbledelser, media og seg selv s har Lionel Messi blendet en hel verden. dra opp mlrekorder og personlige priser er nesten ikke vits lenger fordi det blir nesten som sette en slags restriksjon p hva Messi kan utrette p en fotballbane. Jeg levde ikke under glansdagene til Pel, Cruyff eller Maradona, men jeg tror de historiene de eldre generasjonene har fortalt meg vil lte ganske likt de jeg forteller den neste generasjon som aldri s Messi. Han er et unikum. Ikke bare for den fotballspilleren han er, men fordi det ikke er mye brk rundt han. Det er ikke store fester og fortellinger om hvilken grusom person han er. Kanskje vi en dag finner ut at det ikke er spass rosenrdt, men inntil da er det vanskelig finne en fotballspiller som har oppfrt seg like eksemplarisk som Messi, spesielt med tanke p hvor gigantisk hans profil er.

Her har vi ogs en av forskjellene mellom de to. Mens Messi har mttet hre argentinere klage over at han ikke klarte n samme hyder for Argentina som for Barcelona s var Tvez unsket p landslaget etter fadesen i Copa Amrica i 2011. Historier om hvordan han lagde kvalme i garderoben kom ut og med noen grusomme kamper for landet under turneringen s var Tvez ogs "public enemy number one" i moderlandet. Renessansen har funnet sted i Torino. I regi av en gammel dame, gjerne kledd i sorte og hvite striper. Der en misforsttt argentiner er knyttet tett til brystet til byens fanatiske supportere og den legendariske drakt nummer 10 er blitt brstet av. Denne sesongen har vi sett dem begge p sitt beste. For mens Messi trollbinder oss med sledragninger og elegante lobber s bryter Tvez seg vei igjennom det som blir satt foran han.

To ml fra denne sesongen oppsummerer mye av hva disse to str for. I Champions League-semifinalen mot Bayern Mnchen svarte Messi p tiltale om hvorvidt han fortsatt hadde toppnivet inne. Han fikk ogs en etterlengtet revansje etter tapet i VM-finalen mot Tyskland. Og mlet som sikret 2-0 for Barcelona er ren kunst. Han fr ballen, ser an forsvarsspilleren sin. Han heter Jerome Boateng og er en av de beste i verden. Med to kjappe bevegelser s har Boateng blitt sjau i knrne og faller. Foran Messi str et monster av en keeper i Manuel Neuer. En levende vegg, kanskje den mest komplette keeper vi noen gang har sett. Messi, i kjent stil, vipper ballen elegant forbi han og ser den seile inn ved lengste stolpe. Pur klasse, pur eleganse, men kun Messi.

For Tvez' del handler alt om rskapen. Viljen til vinne. Mlet kommer mot Parma. Ikledd bltt og gult, som ogs er fargene til Tvez' favorittlag Boca Juniors, s skurer Juventus gulvet med motstanderen. Ballen klareres ut fra Juventus' boks og mter Tvez. En av Parmas forsvarere prver rive med seg argentineren, men Tvez nekter g over ende. Han river og sliter seg forbi, men beholder kontroll p ballen. Med Parma-spilleren i hlene fosser han forbi som om livet hans sto p spill med to forsvarere i vente. Han vender vekk den ene, slr ballen forbi den andre og avslutter kaldt forbi keeper. Det er et slags glansbilde, en illustrasjon, av hvem Carlos Tvez er. Dette var et ml han helt sikkert kunne scoret p gatene i Buenos Aires. Alt handler om vilje, alt handler om sulten, alt handler om overleve.

S nr Messi og Tvez str ansikt til ansikt p lrdag s vil verden se to argentinske genier. Den ene kjent som den fantastiske, den ubeskrivelige, den unike. Den andre som den re, den uforstelige, den vanvittige. De er som to sider av en mynt; helt forskjellige, men samtidig s utrolig like. Men kun en av dem forlater Berlin med hevet hode.