hits

februar 2015

-Skjnner at Chelsea reagerer


Foto: Lefteris Pitarakis / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Forrige Premier League-runde mtte Chelsea Burnley p Stamford Bridge. Selv om serielederen tapte to viktige poeng i gullkampen, var det Nemanja Matic sitt rde kort som skapte overskriftene.

Situasjonen alle snakker om, started med en skrekktakling fra Ashley Barnes p nettopp Matic. Chelseas midtbaneanker tok lpefart, og skubbet / dyttet Barnes i bakken.

Dommeren var ikke i tvil, og det endte med rdt kort, og utvisningen kan ha kostet Chelsea seieren.

Det rde kortet er det ingenting si p. Dommeren har ikke noe annet valg enn vise ut Matic. Jeg vil frikjenne dommeren.

I dag kom i midlertidig det engelske fotballforbundet, FA, med en avgjrelse om hvor mange kamper Matic m sone karantene. Karantenen var i utgangspunktet tre kamper, men denne ble redusert til to. Chelsea reagerer, og mener at straffen burde reduseres til n kamp.

Etter FAs avgjrelse, m serberen sone karantene i ligacup-finalen mot Tottenham, og i en Premier League-kamp mot West Ham.

Det er sikkert mange som er uenig med meg, men jeg synes FAs avgjrelse er streng. Jeg har sett situasjonen mange ganger p video, og jeg skjnner Matics reaksjon veldig godt.

Taklingen fra Ashley Barnes er svrt stygg. Det er svrt nre at Chelsea-spilleren knekker foten, og i beste fall mister resten av sesongen. I verste fall blir han delagt for livet.

Det er selvflgelig undvendig av Matic skubbe Burnley-spilleren ned i bakken, men sammenlignet med taklingen er det en veldig mild handling, i mine yne. Det som skiller dette fra vanlige gjengjeldelser er at dette er s ekstremt tydelig. Det er ikke snakk om et lite slag eller en skjult albue i en duell - bevisene viser entydig at Barnes blir skubbet av Matic.

I verste fall kunne Matic tatt hevn slik fotballspillere gjerne gjr - i neste duell. Hevntaklinger er vanlige, og er selvflgelig mye skumlere og potensielt sett farligere enn dytting.

Et argument de som ville ha tre kampers karantene for Matic kommer med, er at FA vil sette en farlig presedens om spillerne ikke straffes hardt for ta saken i egne hender. Jeg er jo enig i at det er dommeren som skal bestemme, men som jeg skriver i avsnittet over, s synes jeg Matics handling er mye mindre stygg enn mange andre reaksjoner. Dessuten vil jo en slik hevnaksjon fre til rdt kort, og den verste straffen er jo i de fleste tilfeller mtte fullfre kampen med n spiller mindre.

Mange mener at Chelseas reaksjon er overdrevet og at det er smlig av dem ta p seg offerrollen, men her mener jeg faktisk at Chelsea har helt rett.

Hva mener du? Hvor lang karantene burde Matic f? Kommentr gjerne under!

Branns smarteste trekk p revis


Lars Tjrns. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

PS! Flg Ballbingen p Facebook ved trykke her!

Av yvind Garnes Loftheim

Det er n klart at fotballekspert Lars Tjrns blir ny Brann-speider.

I utgangspunktet er det et engasjement p seks mneder, men om konomien tillater det, s velger jeg tro at Brann vil gjre dette til en fast stilling, Lars Tjrns eller ei (gjerne med!).

Agentbransjen har vrt mye diskutert i media i det siste, og p mange mter er det ansette en speider noe som gjr klubben mer uavhengig av agenter. Det betyr ikke at klubben ikke skal fortsette samarbeide eller forhandle med agenter, men at klubben ikke (lenger?) kommer til stole blindt p agentenes tilbud.

I den omdiskuterte boken til ex-fotballagent Knut Hibraaten, forteller han historien om hvordan Brann bet s det sang p agnet da Joakim Sjhage, en svensk spiss, ble lansert for klubben. Brann betalte 2.5 millioner kroner for spilleren, som fikk tre kamper for klubben.

Klubben mtte stole p agenten da han sa at denne spilleren var noe for Brann. N har Brann en speider som kan ta den vurderingen. Det fine er at Lars Tjrns ikke tjener penger p selge spillere til Brann, slik agenter i teorien gjr (enten som en del av overgangssummen, honnorar eller som en del spillerens lnn), men at Lars Tjrns skal vre en objektiv part som vurderer spilleren p Branns vegne, uten ha noen egeninteresse i om akkurat denne spilleren signerer for Brann eller ikke.

Det kan kanskje sammenlignes med en aksjemegler; Om du stoler blindt p en aksjemegler som tjener penger p at du kjper aksjen, s risikerer du at han lurer deg (tenk The Wolf of Wallstreet). Jeg sier ikke at alle agenter er slik, men det kan tenkes at agenten ikke alltid tenker Branns beste nr han lanserer en spiller. Om naboen banker p dren din og spr om du vil kjpe aksjene hans, s takker du selvflgelig nei. De fleste kjper ikke aksjer uten enten vurdere selskapene selv, eller fr noen uavhengige eksperter til vurdere dem. Eller sagt p en annen mte; du kjper ikke en bruktbil p Finn uten f se bilen frst.

Om Brann n blir tilbudt en spiller fra en agent, s kan klubben henvende seg til Lars Tjrns, som kan komme med en kvalifisert og uavhengig anbefaling. Kanskje han har sett spilleren i aksjon og allerede har gjort seg opp en mening, eller s har han gjerne muligheten til se spilleren i aksjon fr klubben bestemmer seg for kjpe eller ikke. P denne mten kan Brann unng kjpe katten i sekken, noe man selvflgelig vil spare penger p i det lange lp.

Everton er ogs kjent for ha et rom i lokalene sine som bare et ftall personer har tilgang til. Her planlegger klubben sin overgangsstrategi, ved kartlegge for eksempel alle Premier League-spillere under 23 r, og legge detaljerte rapporter inn i en database. Da kan klubben, om de for eksempel trenger en ny hyreback, hente frem mulige kandidater fra denne databasen, som man s eventuelt kan prve kjpe dersom omstendighetene tillater det. P denne mten er klubben alltid fre var dersom en spiller blir solgt, langtidsskadet, og s videre. Man slipper lete etter kandidater p deadline day, eller stole blindt p agenter.

For Brann er dette et langt steg i riktig retning. Enten s har man ikke innsett behovet for en speider fr n, eller s har man ikke priortiert bruke penger p det. Det viktigste er at klubben n faktisk har gjort begge disse tingene, og engasjert en fotballfaglig sterk person til rollen. At Brann ikke har penger til spillerkjp akkurat for yeblikket, betyr ingenting. Bruken av en speider har alltid et langsiktig perspektiv, og Brann vil fr eller siden komme i posisjon til hente flere spillere, og da m man forsikre seg om at spillerne er gode nok, passer inn i spillesystemet, og passer inn i filosofien til klubben (som forhpentligvis er hente inn unge spillere med videresalgspotensial.

Bra jobbet, Brann!

Chelsea viser ingen nde


Chelsea-manager Jos Mourinho. Foto: Miguel Medina / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

PS! Flg Ballbingen p Facebook ved trykke her!

Denne uken var Champions League-fotballen endelig tilbake i kalenderen, og klubbfotballens viktigste og beste turnering blir selvsagt spennende flge denne sesongen ogs. Det kjedelige gruppespillet er over, og endelig er vi i utslagsfasen av turneringen.

Men det som skulle bli en retur for Europas ypperste, endte i en rasismeskandale. Chelsea-supportere nektet en svart mann adgang til et t-banetog i Paris, og sang rasistisk sang om at vi er rasister, vi er rasister, og det er slik vi liker det. Hendelsen skjedde fr kampen mot Paris Saint-Germain.

Heldigvis var det noen som filmet hendelsen, slik at klubben har kunnet identifisert tre personer som n blir nektet adgang til Chelseas stadion, Stamford Bridge. Klubben sier ogs at dersom disse menneskene blir funnet skyldig i rasehetse mannen, vil de bli utestengt p livstid.

Det har vrt mange rasismeskandaler i Europa de siste rene. Fr EM i 2012 var det mye snakk om hjemmesupporternes opptreden p tribunen i ligakamper i den polske og den ukrainske serien. Spesielt Sol Campbells uttalelser til BBC fikk mye oppmerksomhet, og han advarte ogs engelske supportere mot dra til mesterskapet, i frykt for deres sikkerhet.

I Italia har man hatt flere episoder de siste rene. I 2013 forlot davrende Milan-spiller Kevin-Prince Boateng banen i en treningskamp mot Pro Patria, grunnet rasisme fra motstanderlagets fans. Denne uken uttalte tidligere Milan-trener Arrigo Sacchi at Det er for mange svarte spillere p vre ungdomslag, iflge The Guardian. Trenerlegenden hevder vre misforsttt.

I tillegg har det vrt flere rasisme-episoder blant Premier League-spillere; jeg har fremdeles Luis Suarez - Patrice Evra-, og John Terry - Anton Ferdinand-sakene friskt i minne.

Det vi kan sl fast, er at Europa og europeisk fotball ikke er kvitt rasismeproblemet. Man skulle tro at spesielt engelske supportere skulle ha kommet lenger, men n viser det seg at i alle fall noen fremdeles velger komme med rasistiske ytringer og handlinger.

At Chelsea n, om etterforskningen finner dem skyldig, velger utestenge disse supporterne p livstid, synes jeg er helt fantastisk. Rasisme m straffes knallhardt. N er ikke juss min sterkeste side, men livstidsutestengelse er vel den kraftigste reaksjonen Chelsea kan gi dem.

Samtidig er rasisme et holdningsproblem, og jeg nsker se enda sterkere markeringer fra bde FIFA, UEFA, klubbene og ligaene i slike saker. Det m innfres nulltoleranse i alle ledd, og fra alle parter. Vi husker hvordan Suarez og Terry-episodene utviklet seg til bli rene skyttergravskriger fra de ulike leirene. Selvflgelig m det vre en rettssikkerhet ogs i fotballen, det vil si at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men klubbene m i mine yne opptre langt mer ydmyke. En ting er sttte en spiller innad i klubben, en annen er gjre det utad. Med det mener jeg at spilleren, fr han faktisk er dmt og funnet skyldig, selvflgelig ikke skal vre persona non grata i klubben, men at Liverpool-spillernes t-skjorte-sttte til Suarez - etter at han faktisk var dmt - ikke tjener antirasisme-saken i det hele tatt.

P veien mot en rasisme-fri fotball, er det viktig at alle bidrar. S ogs klubbene. Om klubbene ikke tar ansvar, vil man ikke akkurat bidra til pvirke supporterne til ta ansvar, heller. Forhpentligvis kan Chelseas behandling av denne saken vre starten p en ny ra, der klubbene gir kampen mot rasisme hyeste prioritet.

Gi aldri opp!


Holger Badstuber i duell med Artjoms Rudnevs - Foto: Christof Stache

Skrevet av: Jonas Giver

To og et halvt rs skademareritt og beinhard opptrening er ingen match for ren dedikasjon.

Da davrende Bayern Mnchen-trener Jrgen Klinsmann bestemte seg for vise Bayern-talentene Holger Badstuber og Thomas Mller dren la Hermann Gerland ned veto. Bayern Mnchen IIs trener visste at det bodde potensielle verdensstjerner i de to guttene fra Bayern-distriktet. Mens Mllers historie er allmennviten s har Badstuber blitt glemt blant suksess og glede. For mens lagkameratene lftet trofeer lftet Badstuber seg gang etter gang da skadene inntraff.

Da Louis van Gaal tok over i Bayern etter Klinsmann forfremmet han Gerland til assistenttrener. Da han spurte Gerland om hvilke spillere han mtte se opp for i ungdomsavdelingen plukket Gerland ut tre spillere: Thomas Mller, David Alaba og Holger Badstuber. Alle fikk sine debuter under van Gaal. Mens Alaba sine opptredener var mer sporadiske var Mller og Badstuber faste innslag i sesongen 2009/2010. Bayern vant Bundesligaen det ret. Den nvrende Manchester United-manageren pekte ogs ut Badstuber som den beste venstrebente forsvarsspilleren i tysk fotball.

Van Gaal fikk sparken mot slutten av neste sesong. Da hadde han ogs klart kjefte Badstuber til trer etter et cuptap mot Schalke. Under Heynckes var Badstuber igjen den regjerende stopperen, og var frste navnet p blokka. Ogs p det tyske landslaget var mannen fra Memmingen et solid frstevalg, og Hermann Gerland fikk tilsynelatende rett i sin spdom om at Badstuber og Mats Hummels, som Gerland trente for Bayern II, en dag kom til utgjre Tysklands stopperpar.
Gerland fikk rett. I EURO 2012 var Badstuber og Hummels det ubestridte stopperparet i det som tidlig s ut som en mesterskapsfavoritt. Dog skulle en kontroversiell italiener med Mario til fornavn delegge festen for Tyskland ved denne anledning. Men fremtiden s lys ut for Tyskland med Hummels, Badstuber og Manuel Neuer i hjertet av forsvaret.

S smeller det. 1.desember 2012 kommer rivalene fra Dortmund p besk. Mario Gtze kommer p et flott raid som Badstuber skal ut og stoppe. De to Memmingen-guttene kolliderer, Badstuber vinner ballen rent, men under seg har han lagt hyrebeinet. Med hele kroppsvekta faller han over, vrir kneet sitt og river korsbndet rett av. Det tar ikke lang tid fr Bastian Schweinsteiger ser alvoret, skjrer en grimase og sender signal til benken om at lagkameraten m av.
Rehabilitering og opptrening av et avrevet korsbnd er lang og hard og tar gjerne mesteparten av et r. Da Badstuber endelig begynte se lyset i enden av tunnelen i mai 2013 s smeller det igjen. Mens lagkameratene hans feirer en historisk trippel-triumf med Bundesliga, den tyske cupen og Champions League, vrir Badstuber seg i smerte. Korsbndet er revet opp p nytt.

Denne gangen tar Bayern ingen sjanser og sender han til verdenskjente Dr. Richard Steadman som er spesialist p kneskader. Tre operasjoner skal til for f orden p Badstubers kne. S begynner den harde kampen igjen. Som en fjellklatrer hvis ml er Mount Everest sto Badstuber klar til heise flagget p toppen. N var han dyttet ned p bakken igjen. Skulle han orke prve klatre p ny?

"Jeg visste alltid at jeg kom til returnere", sa Badstuber til Bayerns hjemmeside i 2014.

"Komplikasjonene var vanskelige akseptere, men legene sa jeg kunne komme 100% tilbake. Etter det gikk alt i n retning".

Andre ting som hadde endret seg var Bayerns trenerteam. Inn hadde Pep Guardiola kommet. Da den spanske supertreneren fikk se Badstuber delta p lett trening i sommer kalte han Hermann Gerland, mannen som hadde oppdaget Badstuber, over. Det tyske mediehuset Bild fanget opp samtalen de to i mellom:

"Hermann, Hermann! Vi har alltid hatt to fremdragende midtstoppere hele sesongen. Badstuber er bedre! Han er den beste midtstopperen jeg noensinne har trent!" Dette kommer da fra mannen som har trent spillere som Gerard Piqu og Carles Puyol.

Han deltok p pre-season med Bayern sist sommer og spilte i en vennskapskamp mot Memmingen i juli. Da hadde det gtt 594 dager siden han sist hadde spilt fotball. Det endelige comebacket kom 17. august 2014 i den tyske cupen mot Preussen Mnster. Da hadde Badstuber gtt glipp av hele 125 offisielle kamper for Bayern Mnchen. Deriblant Champions League-triumfen. VM i Brasil mtte ogs strykes. Det er ikke dumt tippe at Badstuber, etter all sannsynlighet, hadde startet finalene mot Borussia Dortmund og Argentina om han hadde vrt skadefri. Badstuber aldri f et konkluderende svar p det. Det er kanskje like greit.

En avrevet sene gjorde at det definitive comebacket har latt vente p seg denne sesongen. Sist helg var han tilbake og fullfrte 90 minutter i 8-0-seieren over Hamburg. I hjertet av Bayerns forsvar var Badstuber som holdt alt gende med sitt pasningsspill, sitt kloke hode og duellstyrke. For frste gang siden skadene inntraff var han endelig tilbake i godt gammelt slag. Det lange hret har siden blitt klippet og den spede fysikken er trent opp til et maskineri som skal tle mer enn en styt. Men det mest trente er viljestyrken og dedikasjonen. Med all odds i mot s nektet Holger Badstuber gi seg. Og endelig er han tilbake.

I kveld kan han f sin etterlengtete retur i Champions League borte p Arena Lviv mot Shakhtar Donetsk. Det vil i s fall bli hans frste kamp i turneringen siden gruppespillskampen mot Valencia i november 2012.

Br lre av degaard


Raheem Sterling. Foto: Andrew Yates / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

I lpet av f r har Liverpools Raheem Sterling gtt fra vre et stort talent til bli en fantastisk fotballspiller. Mye av ren for det m Liverpool f. Klubben, ved manager Brendan Rodgers, har klart finne en perfekt balanse mellom tillit og tlmodighet. Sterling har ftt spille nok til utvikle seg, men man har, slik jeg ser det, ikke lagt for stort press p spilleren, noe som er en hrfin balanse i dagens fotball. Se bare p Martin degaard-hysteriet.

I mine yne er Raheem Sterling engelsk fotballs strste talent. For ja, det m g an fremdeles bruke talentbegrepet om denne spilleren. Hvorfor? Fordi han kommer til utvikle seg videre, og kommer til bli enda bedre. Han er bare 20 r gammel, og det er vanskelig se for seg at han ikke tar nye steg i en allerede bratt karrierekurve.

Iflge Transfermarktkom Raheem Sterling til Liverpools ungdomsavdeling fra QPR i februar 2010. Han har med andre ord vrt i klubben i ca. 5 r, derav ca. 2.5 r i seniortroppen.

Vi har alts en ung spiller som har ftt en fantastisk sjanse i Liverpool, og som har grepet den med begge hender. Sterling kunne neppe hatt en bedre karriereutvikling et annet sted, og Liverpool har en diamant av en spiller. Han er engelsk, har en utrolig morsom spillestil, og kommer til bli en av verdens aller, aller beste spillere.

Men s kommer vi til problemet...

Det koker i Liverpool. Sterling, som har kontrakt til sommeren 2017, nekter visstnok signere under p en ny avtale. Kontraktforslaget fra Liverpool skal vre ekstremt bra, men spillerens rdgivere ser ut til prise spillerens talent hyere enn det Liverpool gjr.

For sitere Brendan Rogders i hans intervju med lokalavisen Liverpool Echo:

In Raheem's case he's been outstanding but we mustn't forget it's a 17-year-old who's been given at opportunity at Liverpool Football Club.

Og her er essensen av det jeg vil frem til. Liverpool har gitt Raheem Sterling alt, og n kan det virke som at spilleren vender klubben ryggen nr de trenger han som mest.

Steven Gerrard forsvinner ut drene p Anfield etter sesongen, og Raheem Sterling kan fort ende opp med gjre det samme. Jeg tipper at klubber som Real Madrid og Paris Saint-Germain begge er ute etter engelskmannens underskrift, og at de er villig til legge betydelige lnnspakker p bordet for sikre seg spillerens tjenester i rene som kommer.

For Liverpool er situasjonen trasig. For det frste har spilleren kontrakt i nesten 2.5 r til. Egentlig burde ikke en ny kontrakt vre et tema, men et er ingen tvil om at Liverpools kort for hnden svekkes i takt med at den gjenstende kontraktslengden til Sterling blir kortere og kortere. En ny millionkontrakt med lengde p fire r, ville sendt et klart signal om at spilleren blir i Liverpool. Det signalet vil ikke Sterlings agenter sende ut.

Dette vil selvflgelig skape uro i Liverpool-leiren. Man vil mtte leve med ukentlige oppslag og rykter om kontrakten helt til en ny eventuelt blir signert, eller spilleren blir solgt. Slikt er selvflgelig drlig PR. Liverpool nsker fremst som en attraktiv, konkurransedyktig klubb, men vil mtte kjempe mot ryktene om at diamanten vil forlate dem.

Jeg skjnner at Raheem Sterling vil tjene mest mulig penger, og at han vil spille p hyest mulig niv, og ha en sjanse til vinne trofeer. Det er ikke ndvendigvis slik at han fr oppfylt alle de nskene i Liverpool.

Samtidig s fler jeg at Raheem Sterling br gi litt flere av sine r til klubben. Spilleren vil neppe ta skade av spille for en av Englands beste klubber til han er 23-24 r, og s eventuelt dra til Real Madrid eller Barcelona, eller lignende. P den mten kunne han gitt noe tilbake til klubben som skal ha mye av ren for at han har blitt en s god spiller, og samtidig gitt Liverpool sjansen til tjene godt p overgangen.

N er Martin degaard fire r yngre, men han tenkte tilsynelatende kun utvikling da han skulle finne seg en ny klubb (selv om resultatet kanskje var litt overraskende). Om det er slik at Raheem Sterlings rdgivere kun tenker p penger, s br han, satt litt p spissen, ringe Hans Erik degaard for litt karrieretips.

Sterling han fortsatt en del igjen fr han er blant verdens topp 5-10 beste spillere, og det er et niv jeg fler han har potensial til klare n. Akkurat n fler jeg at karrieren hans har godt av stabilitet og tillit. I motsetning til Martin degaard er det ikke Tippeligaen Sterling vurderer forlate, men Premier League. Jeg kan ikke skjnne annet enn at han enn s lenge befinner seg p en perfekt utviklingsarena.

Jeg kan ikke se at Sterlings rdgivere, som han nok har overlatt kontraktssamtalene til, gjr spilleren en srlig god tjeneste ved holde klubben fast i denne vanskelige situasjonen.

Hva mener du? Br Sterling dra fra Liverpool, eller har klubben fortjent f nyte godt av spilleren i noen r til? Er fotballspillere for ulojale, eller vil de, som de fleste andre, g etter pengene? Kommentr gjerne under! :-)

Ekstremt skuffende for norsk fotball


Overgangsmarkedets soleklart strste hendelse, i alle fall sett med norske yne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Nok et (internasjonalt) overgangsvindu er lukket, og denne gangen fikk vi den enorme gleden av se Strmsgodsets Martin degaard signere for Real Madrid. At han som femtenring debuterte for det norske A-landslaget blir som en parantes regne. Real Madrid har nemlig ikke et par gode spillere slik som de fleste andre toppklubbene - spanjolene har samlet alle de beste spillerne i verden i hver posisjon, og n er det alts disse Martin degaard skal mles opp mot. Fantastisk!

I tillegg s vi den langt mer ukjente Andreas Breimyr signere for Crystal Palace. Spilleren lnes tilbake til Bryne frem til sommeren, slik at han fr fullfre videregende skolegang. Litt unna privatjet-livet til Martin degaard, men likevel en fantastisk prestasjon av unggutten.

N kan selvsagt ingenting mle seg med Martin degaard-overgangen, hverken av overganger som skjedde, og overganger som ikke skjedde. Men hva skjedde egentlig med resten av de norske Tippeliga-profilene?

Jeg elsker norsk fotball. P mange mter synes jeg Tippeligaen er den gyeste ligaen i verden. Mens Premier League-spillerne lever sagnomsuste luksusliv, er nye beskyttet av klubbene og aldri sier noe kontroversielt til pressen, er det (heldigvis) litt mindre lukket her i Norge. Det er masse lidenskap, stp-vilje og engasjement her i Norge ogs, men samtidig fr vi vre en del av det p en annen mte enn med engelsk og spansk fotball.

Ettersom jeg elsker norsk fotball, s nsker jeg jo at Tippeligaen skal vre best mulig. Og for at Tippeligaen skal vre nettopp det, m ogs spillerne som spiller der vre s gode som mulig. Samtidig er det i mine yne et drlig tegn at ikke norske spillere fr sjansen til bli utenlandsproffer. Jeg synes det er et svakhetstegn at ikke flere norske spillere blir solgt til utlandet, spesielt n som mange av klubbene sliter med konomien og ikke er i posisjon til takke nei til millionbelp.

I mai 2013 lagde TV2 en oversikt over spillerne som ble tatt ut i U21-landslagstroppen til EM-sluttspillet der Norge tok bronse. Nedenfor har jeg kopiert denne listen, og skrevet hvilke klubber spillerne hrer til i dag. Alle dagens klubbtilhrigheter er hentet fra Transfermarkt.com



Som vi ser, er det fem spillere fra denne EM-troppen som ikke var utenlandsproff den gang, som er det n. Av disse er det bare Stefan Johansen (Celtic) og Abdisalam Ibrahim (Olympiakos) som har gtt til en klubb utenfor Skandinavia. To av spillerne, Magnus Wolff Eikrem og Jo Inge Berget, var i Premier League med Cardiff fr de havnet i Malm.

N har ikke den originale listen engang rukket bli to r gammel, og spillerne m nok f mer tid p seg, men det vi ser er at mange av spillerne ikke har hatt en srlig bra karriereutvikling om vi sammenligner med der de var for knappe to r siden.

Nettopp disse spillerne var det knyttet ekstra store forventninger til, fordi de overrasket alle og leverte fantastiske resultater i U21-EM. I rusen etter mesterskapet ble den ene spilleren etter den andre utpekt som fremtidige storspillere, men akkurat n begynner karriereklokken for alvor tikke og g for mange av spillerne. Flere av dem har allerede mer eller mindre mislykkede utenlandsopphold bak seg, og flere ser ut til mtte bli vrende i Tippeligaen eller i sine respektive klubber en stund fremover. Ikke noe galt i det, alts, men vi hpet jo at i alle fall en hndfull av disse spillerne skulle ende opp som vellykkede Premier League-spillere, eller p nivet rundt det.

Selv om vi skal hylle Martin degaard som klarte det umulige denne vinteren, s m vi vre OBS p hva som skjer bak han. At nok en generasjon med store talenter tilsynelatende ikke klarer ta det siste steget, tyder p at det er minst ett sted i fotballutdanningen det skjrer seg. Om det er barnerene, fravrende vinnermentalitet, for lite trening i senioralder eller andre faktorer vet jeg ikke, men klubbene har alt tape p ikke finne nkkelen til dette problemet. For det er jo denne utenlandseksporten som til slutt kan redde skakkjrte klubber fra konkursspkelset. Situasjonen i klubber som Lillestrm, Vlerenga, Brann og Viking hadde ikke vrt s dyster om de bugnet over av spillere som er gode nok for Premier League, men slike spillere finnes knapt i Tippeligaen den dag i dag. Det er denne generasjonen spillerne som skal vre brebjelkene i landslaget i ti r fremover, men n ser det ut til at vi nok en gang m finne oss i lete blant tenringene for finne lys p den norske fotballhorisonten. Det er ekstremt skuffende for norsk fotball.

Historien om en mors kjrlighet


Juan Cuadrado - Foto: Mike Egerton / PA Photos

Skrevet av: Jonas Giver

Juan Cuadrado er Chelseas nye storsignering, men hans historie er en om tragedie, et unikt talent og en mors kjrlighet.

Vesle Juan vokste opp i landsbyen Necocl sammen med far Guillermo og mor Marcela. Rundt dem var krig. I den urbane delen av delstaten Antioquia var det aldri fred f for familien. Da skuddene gikk av gjemte Juan seg under senga til det hele var over. Men en dag kunne ikke gjemmestedet under senga hindre grusomheten. Da Juan var fire ble faren offer for krigen, og Juan vokste opp uten far.

Mor Marcela var opptatt av at guttungen skulle f gjre det han ville, og noterte seg at han fant fred i spille fotball. Ingen i familien hadde tidligere vrt fotballspillere. Hun jobbet p bananplantasjen. Noen ganger ble Juan med for hjelpe til sette klistremerker p bananene som moren pakket. Ogs da moren gikk p kveldsskolen fulgte vesle Juan etter. Han sovnet som oftest ved siden av henne p skolebenken. Men lnnen fra jobben brukte Marcela til sette mat p bordet, og sende snnen p fotballskole.

Da volden tok seg opp i Necocl flyttet moren til byen Apartad, mens Juan ble igjen med bestemoren i Necocl s han kunne fortsette p fotballskolen. Kort tid etter hadde moren ordnet med bosted s Juan kunne flytte over. Frsteprioritet var at snnen skulle f gjre det han var glad i. Dermed startet Juan p fotballskolen med det fiffige navnet Manchester Ftbol Club. Der spilte han turneringer og fikk fort rykte p seg som en mlgarantist.

Alt handlet dog ikke om fotball for Marcela. Juan skulle g p skolen. Faktisk var det s viktig for henne at om ikke Juan gjorde det bra p skolen s fikk han ikke spille fotball. Dermed er det kanskje ikke s overraskende at Juan Cuadrado sto lpet ut, og fullfrte utdanningen sin fr han forlot Colombia.

Da han var 14 kom storklubben Independiente Medelln p dra. Fra fr hadde en annen storklubb, Deportivo Cali, sagt nei til Juan fordi han var for spinkel. Med hjelp av en ungdomstrener ved navn Nestor Gallego lrte Cuadrado teknikk og forst spillet bedre.

Etter en imponerende sesong for Medellin i 2008/2009 tok han turen over Atlanteren. Overgangen til Udinese var tung og vanskelig for Juan som n var alene i Italia. Vinteren var kald, og han mente at det pvirket spillet hans. Han ringte hjem og fortalte mor Marcela om den tunge tiden i Udine. Juan ba moren slutte jobben og flytte til Italia med han. Da hadde moren hrt nok, pakket med seg det hun eide, tok med seg datteren Mara ngel som siden hadde kommet til verden, og dro over for ta vare p snnen.

Et suksessfullt lneopphold i Lecce frte til overgangen til Firenze og Fiorentina. Fra der har bare suksessen fortsatt. Noe av grunnen for dette er selvflgelig morens ankomst. Denne gangen er det Juan som tjener pengene, men det er fortsatt moren som setter maten p bordet. I Cuadrados hus i Firenze var det to ting som ble sagt vre hellige: se alle Fiorentinas kamper, og colombiansk mat. Faktisk er dette s bokstavelig at produsenten Fruco brukte Cuadrado og hans mor i en reklame for deres tomatsaus.

Sammen sto de i mot krigen i hjembyen Necocl, sammen fant de en vei gjennom fattigdommen og sammen hjalp de hverandre til et bedre liv. Juan Cuadrado er kanskje en superstjerne verdt flere millioner kroner og med heltestatus i hjemlandet, men han glemte aldri den som sto han nrmest. Det er enn ikke blitt sagt noe om Marcela flger Juan til Englands hovedstad. Det ville nesten vrt mer overraskende om hun ikke gjorde det. For det er f ting i verden som kan overvinne en mors kjrlighet.