hits

januar 2015

"degaard-mania" inntar Valdebebas

16-ringens frste trening som vaskeekte Real Madrid-spiller gr sin gang i Spania.

Skrevet av: Jonas Giver

Det har vrt knyttet stor spenning til Martin degaards ankomst i Real Madrid. 16-ringen kommer med et stort rykte, og hpet er at Real Madrid skal kunne utvikle sin egen superstjerne i nordmannen. Derfor er det ikke like overraskende se at Real Madrid har viet bde forside-bilde til degaard og nysigneringen Lucas Silvaog en egen tweet for hedre sin norske gullkalv:

Ogs Marca deltar i dagens degaard-aktiviteter. De kjrer to saker om nordmannens frste trening sammen med superstjernene der de har et eget bildegalleri av degaardsom trener med storstjerner som Gareth Bale, samt hilser p Madrid-legende og assistenttrener Fernando Hierro.

Den andre saken baserer seg p at degaard hadde vrt p treningsfeltet, trent under Carlo Ancelotti og var del av sin frste trening De nevner ogs at Cristiano Ronaldo ikke deltok p dagens trening da han heller drev trening innendrs sammen med Pepe og Luka Modric.

Som om ikke dette var nok, s har Marcas egne journalister vanskeligheter med tro sine egne yne at det faktisk er en 16-ring fra Drammen som leker seg p feltet. Journalisten Rubn Jimnez, som ofte var frst med degaard-nyheter da overgangen enda ikke var helt klar, har kun twitret "16r" der O-en i ordet "aitos" er byttet ut med en .

Det er trygt se at degaard-mania har ndd den spanske hovedstaden.

Farvel, Romn


Juan Romn Riquelme og hans bestevenn. Foto: Reuters / Marcos Brindicci

Juan Romn Riquelme var den siste representanten for en kunstform innen fotballen.

Argentinere har alltid hatt et veldig emosjonelt forhold til fotball. romantisere kamper, spillere og posisjoner er en vanlig ting, men det krever unike individer. Ingenting er mer romantisert enn "enganche"-rollen. Mannen med draktnummer 10. Han som skal f alt til fungere. "Enganche" oversettes direkte til "krok", og det er en slags sannhet i det begrepet, fordi enganchen er en krok mellom midtbane og angrep. Han er ogs en krok mellom fantasi og virkelighet. Han er den som binder sammen det magiske, det uventete, det ekstraordinre med et lag av middelmdighet. Alle er middelmdige i forhold til "el enganche".

Her kommer Juan Romn Riquelme inn. Snn av en voldelig gangster som tvang Juan Romn til spille fotball som del av en ulovlig gambling-ring i de mer nedslitte delene av byendelen Don Torcuato i Buenos Aires. P de rffe argentinske gatehjrnene vokste frem en spiller hvis personlighet var krevende, usikker og vanskelig forholde seg til. Men Romns redning var fotballen. Der kom alle flelsene ut. All frustrasjonen. Slik som nabolagene var banen et eneste kaos, den som skapte orden i kaoset var Juan Romn Riquelme.

Man s aldri Riquelme storme tilbake for vinne ballen. Slikt hrer ikke enganchen til. storme frem for gjenvinne ballen var ogs sjelden kost. For Riquelme og enganchen skal ikke spille fotball som oss andre. De skal diktere bare ved vre tilstede. Ofte skal de heller ikke score ml. De skal sette dem opp. For mens du feirer en tap-in eller en avslutning alene med keeper, s skal enganchen ta ren for spilt deg igjennom. Funnet den lille pningen ingen andre kunne finne. Se det absolutt ingen andre s. Ingen kunne dette bedre enn Riquelme.

Europas frste smakebit p magien til Riquelme kom i Intercontinental Cupen i 2000 da Copa Libertadores-mester Boca Juniors mtte Champions League-mester Real Madrid. Slik som alltid s forventes det at storebror fra Europa skal ta tittelen. Da kampen var over sto 2-1 til Boca Juniors. Martin Palermo hadde scoret begge. Det var Riquelme alle snakket om. Han hadde drevet de hvite fra Madrid til vanvidd og spilt igjennom Palermo med en genial pasning for vinnermlet. Det sies at Steve McManaman og Geremi fortsatt leter etter Riquelme.

Overgangen til Europa viste seg bli av det vanskeligere slaget. I Barcelona ventet en disiplinert hollender ved fornavn Louis som ikke klarte sette pris p geniet Riquelme. Dermed gikk turen videre til Villarreal. Der ventet Manuel Pellegrini og en plass i solen. Laget ble bygget rundt den argentinske superstjernen, og Spania fikk endelig se vidunderet. I kjent stil dikterte han spillet og gjorde narr av alle som mente han ikke passet inn i Europa. Med hoftefeste, liten interesse for lping og med en nesten sjarmerende arroganse til fotballen. Enganchen hadde erobret den iberiske halvy.

Skjebnen har ofte vrt grusom med Riquelme. Straffemissen mot Arsenal i Champions League-semifinalen i 2005 er vanskelig glemme. Selv for Riquelme. Hadde han scoret hadde kampen gtt til ekstraomganger. Riquelme ble ogs utslagsgivende for Argentinas landslag da Tyskland slo dem ut av VM i 2006. Jos Pekerman hadde bygget hele laget rundt mannen som bar Maradonas nummer. Nr han tok Riquelme ut s falt Argentina fra hverandre, Tyskland utlignet og tok seg videre p straffespark.

Hjemkomsten til Argentina var derfor kjrkommen. Exiten i Villarreal hadde vrt kontroversiell, slik det ofte er med Riquelme. Boca Juniors sto klare med pne armer og nsket sin strste snn velkommen. Riquelme uttalte en gang at La Bombonera (Bocas hjemmebane) er det eneste stedet han vil spille fotball, fordi det var som spille i hans egen hage. Faktum er at La Bombonera, p mange mter, er Riquelmes hage. Det er der han hrte hjemme. I 2007 bar han Boca p sine skuldre klubben feide vekk alle motstandere og vant Copa Libertadores. Riquelme scoret to ml i den andre finalekampen mot Gremio.

tte r senere s var det over. Landets mest elskete, og forhatte, fotballspiller takker for seg. Mannen som fikk lov til leve ut guttedrmmen p drmmearenaen. Frisparkene, vendingene, de fantastiske pasningene. Det er en klisj si at ting ser enklere ut p TV enn de er i virkeligheten, men Riquelme er et eksempel p det. Uansett alder s dikterte han kampen i sitt tempo. Det var han som bestemte hvordan ting skulle gjres. Enganchen. Mannen som forblir rakrygget i 90 minutter. Han som vet at han har 21 andre middelmdigheter rundt seg. Spilleren hvis bestevenn er et rundt objekt som alle andre sparker vilt rundt seg. For kun han er den som behandler ballen med kjrlighet. Ikke fordi han er den eneste som vil det, men fordi han er den eneste som kan det.

Nr Riquelme n legger opp dr denne kunstformen. Dagens fotball handler om universalitet. Spiller skal kunne spille flere posisjoner, gjre flere ting, lpe, takle, pasninger, skudd. Ikke for Riquelme. Fotball handler om pasjon. Lidenskap. Kjrlighet. En utvei fra en tff hverdag der alt annet er vanskelig. Fordi Riquelme var alltid en pen person. I sitt siste opphold i Argentinos Juniors var han s lei av bli hetset av en supporter at han like gjerne ba supporteren om komme ut p banen for spille. Da davrende Villarreal-trener Benito Flores bad Riquelme mte opp 30 minutter fr trening for rehabilitere en skade s mtte Riquelme 20 minutter senere. Deretter kostet han gulvene, pusset skoene sine og gikk ut for spille med de andre. Uten i det hele tatt ha snakket med fysioen. Slik er Juan Romn Riquelme.

Fotballen mangler slike typer. Spillere som spiller med hjertet utenp drakta. Hvis hver pasning og hver bevegelse er gjort i en slik harmoni med ballen at man skulle tro det eksisterte en slags romanse dere to i mellom. Spillere som ikke defineres med energiniv, dynamikk eller mlteft, men for artisteriet og kjrligheten til fotball. Riquelme vil aldri huskes som en av de absolutt strste, og det er egentlig litt fint. Han trengte ikke vre en av de strste. Han var den han var, og absolutt ingen andre. Snn av en gangster, Bocas elskede enganche og fotballens strste forelskelse.

"Jeg gir ballen et kyss fordi jeg fler at vi behandler den verre for hver dag som gr" - Juan Romn Riquelme.

S mye koster egentlig Liverpools idioti


Foto: Jon Super / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Vi nrmer oss slutten p januar, og dermed ogs slutten p vinterens overgangsvindu. Det har skjedd skuffende lite p overgangsfronten, og januar-vinduet er og blir helt tilsidesatt av sommer-vinduet. Trist, men sant.

Det har likevel skjedd litt; Manchester City har bladd opp for Swanseas angriper Wilfried Bony. Bony gjorde det knallbra i nederlandske Vitesse, og walieserne bladde opp rundt 12m for spilleren i juli 2013. Overgangssummen var selvsagt stor for en liten, mteholden klubb som Swansea, men overgangen har vrt en suksess fra ende til annen.

Min favorittkilde til tall, overgangssummer og annet snacks, er internettsiden Transfermarkt.com (evt. Transfermarkt.co.uk). Iflge denne siden har Wilfried Bony levert disse tallene s langt i Nederland og England.

Nederland - Vitesse

Ligakamper: 65. Ml: 46. Assists: 14.

England - Swansea

Ligakamper: 54. Ml: 26. Assists: 8.

Som man ser av tallene har Bony gjort det litt drligere i England sammenlignet med hva han presterte i Nederland, men det er helt naturlig da nivet i Premier League er en del hakk over nivet i Eredivise.

Spilleren som Swansea kjpte for ca. 12-13m, har de alts n solgt for rundt 28m. De har alts ftt en slags avkastning p 15-16 millioner, om vi tar hyde for en forenklet modell. Som ppekt p Twitter, s nedskrives verdien p en spiller over kontraktsperioden. En spiller vil i regnskapet vre verdt mindre jo kortere tid han har igjen av kontrakten. Avkastningen blir derfor, i regnskapssammenheng, strre, fordi den bokfrte verdien av Bony p salgstidspunktet vil vre lavere enn kjpsverdien. Itillegg har Bony scoret veldig bra med ml, og har vrt en svrt viktig spiller for klubben. I tillegg er det jo en fjr i hatten at man kan selge spillere til de beste klubbene i verden.

N gikk det riktignok et r mellom Bonys overgang til Swansea og Mario Balotellis overgang til Liverpool, men jeg synes det er et eksempel som er utmerket for demonstrere hvor meningsls sistnevnte overgang var for Liverpool, transferkomiteen og Brendan Rodgers. Og fr vi gr videre; jeg liker bde Rodgers, Liverpool og Balotelli, men denne overgangen synes jeg er et skrekkeksempel p hvor drlige enkelte overganger er, og n skal jeg forklare hvorfor.

Mario Balotelli kostet rundt 17m da han kom fra AC Milan til Liverpool i fjor sommer. Han har bidratt med omtrent null og niks, og det har vrt spekulert i om klubben ville kvitte seg med han allerede i januar. N kan det virke som at en spass begrenset spiller som Fabio Borini faktisk foretrekkes foran Balotelli. Om det er p grunn av skader eller noe annet vet jeg ikke sikkert, men ting tyder jo p at Liverpool-manageren overhodet ikke er fornyd med den tidligere Inter, Manchester City og Milan-spilleren.

Her legger vi merke til at Mario Balotelli er ca. 4m dyrere enn Wilfried Bony. Liverpool fikk Mario Balotelli p billigsalg, vil mange hevde, men med tanke p stjernestatus, selgende klubb og CV er det helt naturlig at italieneren var dyrere.

Swansea solgte Bony for 28m, men hva er Balotelli verdt for Liverpool i dag? Det er et vanskelig regnestykke, men jeg inviterer herved til et lite tankeeksperiment:

Om Balotelli bare var p ln i Liverpool denne hsten, og lneavtalen gikk ut 31.01.15, hvor mye ville Liverpool vre villig til betale for f italieneren p en permanent overgang? Jeg tror det er snakk om veldig, veldig lite, og i alle fall langt fra de 17m de faktisk betalte for angriperen. Om jeg bare skal kaste et tall ut i luften (dette har jeg selvflgelig ingen dekning for), s ville jeg sagt kanksje 5m. De ser n at de har ftt en Balotelli som ikke evner utnytte sine styrker til noe positivt, og de har vel p mange mte gitt opp spilleren. De vet at det er en liten sjanse for at han ser lyset og igjen kan prestere opp mot det potensialet hans tilsier at han skal klare, men jeg tror ikke de er villige til ta satse mye penger p det veddemlet.

I konomi snakker vi ofte om alternativkostnad. Wikipedia har et greit og forstelig eksempel:

- For en huseier som velger benytte leiligheten selv framfor leie den ut, er alternativkostnaden den leien han kunne mottatt, men som han n avstr fra. (Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Alternativkostnad ).

Jeg skal komme med et annet eksempel, som er fra min egen frie fanatasi. Har endret litt fra originialen, etter ha ftt hjelp p Twitter.

Du og jeg er ansatt i et firma, og jobben vr gr ut p investere 100 kr hver i n aksje. Jeg velger investere i SK Brenn AS, og du velger investere i Hvilerenga AS. Aksjene i begge firmaene koster 100kr per stk, s vi fr n aksje hver. SK Brenn AS gr s konkurs, og min aksje er flgelig verdt 0 kr. Hvilerenga AS gr derimot kjempebra, og aksjen er verdt 300 kr da du selger den. Du fr alts en fortjeneste p 200 kr.

Alternativkostnaden sier da at jeg ikke bare har tapt 100 kr, men at jeg ogs har tapt de 200 kr jeg hadde ftt i fortjeneste om jeg hadde kjpt den beste akjsen, alts Hvilerenga AS. Jeg har alts tapt de 100 kr jeg kjpte akjsen for, samt de 200 kr jeg ikke fikk i fortjeneste p velge det beste alternativet.

Dette er alts kun gjeldene for et marked der man kun kan velge disse to akjsene. Alternativkostnaden vil vre forskjellen mellom min avkastning og forventet avkastning i markedet. I et normalt marked vil denne avkastningen gjerne ligge p noen f prosent. Denne modellen blir dermed ekstremt forenkelt sammenlignet med virkeligheten.

Og her kommer alts the punch line: Om man antar et forenklet marked, der Liverpool kun hadde valget mellom Wilfried Bony og Mario Balotelli, ville de begtt akkurat den samme feilen som jeg har gjort i eksempelet over. I virkeligheten kan man ikke se p hva Swansea tjente p Bony, men hva som er forventet avkastning p en Premier League-angriper.

Ved kjpe Balotelli har de ikke bare kastet vekk 10-17m p en spiller som ikke er god nok, de har ogs "tapt" den fortjenesten p 15-16 millioner som Swansea satt igjen med for Wilfried Bony. I tillegg kommer alle mlene Bony har bidratt med, som Balotelli ikke har bidratt med. Hvor mye taper Liverpool p det? Hadde de hatt Bony og ikke Balotelli p topp, s kan det jo tenkes at klubben hadde cruiset inn til en fjerdeplass med pflgende Champions League-spill. Det fr vi aldri svaret p, men man m tenke tanken.

Mange vil nok synes at dette er strengt av meg, men jeg forventer faktisk at en klubb som Liverpool evner forvalte pengene sine bedre. Hver eneste spillerkjp er en investering, og de br enten f avkastning i form av videresalg, eller i form av gode resultater p banen. Med Balotelli fr de neppe noen av delene.

ALLE visste at Liverpool tok en stor risiko da de kjpte italieneren. Noen hevdet at det var en risiko som var verdt ta, andre mente at det ikke var verdt det. Det er selvflgelig enkelt vre etterpklok, men jeg synes at Liverpool burde vite bedre enn ta en s stor risiko i den posisjonen de var og er i.

Liverpool har, i motsetning til Swansea og de fleste andre Premier League-klubber, satset enormt p sitt scouting department, og jeg er overbevist om at det ikke var et entydig ja i klubben da man diskuterte denne overgangen. Wilfried Bony derimot, var en spiller absolutt alle Premier League-klubber visste om, og det var mye snakk om han i forkant av overgangen.

Med Balotelli er det umulig vite hva man fr (bare at det er enten dritbra eller dritdrlig), men i Wilfried Bony har man en spiller som overbeviste stort i Nederland, som har en fysikk som br passe utmerket i Premier League, og man har en spiller som var p vei oppover i karrieren fr han dro fra Nederland. I Balotelli har man en urokrke som til tross for et enormt potensial egentlig aldri har klart ta det ut i annet enn enkeltkamper, og som med sitt negative kropssprk garantert pvirker medspillere i en negativ retning.

I tillegg til overgangssummen kommer selvflgelig lnnskostnadene. Det er vel grunn til tro at Mario Balotelli hever en god del mer lnn enn det Wilfried Bony gjorde i Swansea. Spillere gr stort sett ikke ned i lnn nr de bytter klubb, og Mario Balotelli var lnnsledende i AC Milan.

Som sagt tidligere, s er det ett r mellom disse overgangene (Bony fra Vitesse til Swansea og Balotelli fra Milan til Liverpool), og Liverpool hadde flgelig ikke anledning til kjpe Wilfried Bony fra Vitesse i sommer, da de endte opp med Mario Balotelli. Og dette er heller ikke et forsk p sverte Liverpool, men mer et eksempel p hvordan man er ndt til tenke nr man kjper fotballspillere. Om man kjper n spiller, s gr det nesten alltid p bekostning av et annet spillerkjp. Og da m man, i mine yne, ta med alternativkostnaden som en del av beslutningsgrunnlaget.

Liverpool er en klubb som br forvente f mer ut av spillerkjpene sine enn det de har ftt av Mario Balotelli, og spesielt nr prisen er 17 millioner pund.

Et annet eksempel jeg kan ta raskt, men som blir svrt forenkelet, er Branns kjp av Jakob Orlov. Iflge BAkostet han ca. 4 millioner kroner. Iflge Nettavisen hentet Vlerenga Vidar rn Kjartansson for 1,3 millioner kroner, og han selges n til Kina for 20 millioner kroner, iflge Dagbladet. Iflge TV2 vil Jakob Orlov bort fra Brann, som rykket ned til OBOS-ligaen, og all erfaring tilsier at Brann ikke er i en posisjon der de kan tjene p et videresalg av svensken. Hadde Brann heller kjpt Kjartansson, hadde de potensielt sett kunne kjpt en toppscorer som kunne holdt dem i Tippeligaen, og samtidig solgt han for 20 millioner kroner til Kina etter sesongen. Da ser man at alternativkostnaden ved kjpe Jakob Orlov fremfor kjpe Vidar rn Kjartansson blir veldig hy (som i eksempelet med Liverpool, br man ivirkeligheten se p hvilken forventet avkastning det er p Tippeliga-angripere).

Det er klart at ingen visste hvordan dette vil g fr sesongslutt, s dette m jo sees i etterpklokskapens lys, men det viser hvor utrolig viktig det er vre knallgod p overgangsmarkedet, og at det er en side av klubbdriften man ikke kan ta lett p. Man kan ogs bruke etterpklokskap som forsvar i alle overgangsdiskusjoner. "Vi kunne ikke vite at han floppet / at han andre skulle blomstre". Og det er en viss risiko p overgangsmarkedet. Men klubbenes oppgave er gjre denne risikoen s liten som overhodet mulig. Hvordan gjre dette? Jo, ved skaffe seg s mye informasjon som overhodet mulig om spilleren fr man legger pengene p bordet. Dette kan gjres ved scoute spilleren i kamp og trening, ved snakke med folk som kjenner spilleren (drar han p byn hver helg, eller lever han som en toppidrettsutver br gjre?), og ved bruke datamaskiner og statistikk til fange opp ting og sammenhenger menneskehjernen ikke klarer p egenhnd. Man kan aldri bli 100 prosent sikker p om en spiller vil lykkes eller ikke, men det er klubbenes oppgave srge for at de har et s godt beslutningsgrunnlag som overhodet mulig.

Lykke til, Martin!

Martin degaard presenteres som Real Madrid-spiller av Emilio Butragueo. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Skrevet av Jonas Giver


22. januar 2015 vil g inn som en merkedag i norsk fotballhistorie. Da Martin (16) fra Drammen signerte for Real Madrid.

Jeg husker godt da jeg var 16. Det er jo ikke s veldig lenge siden. Jeg hadde gtt mitt frste halvr p videregende og trivdes som ryddegutt p den nrmeste KIWI-butikken min. Ellers var jeg ute og spilte fotball med vennene mine eller kastet bort dagene foran datamaskinen eller spillkonsollen. Slik er nok livet til de fleste 16-ringer. Martin degaard er ikke som andre 16-ringer. Nr han se tilbake p sin ungdomstid s forsvinner begreper som "tentamen", "sndag" og "fjortisfylla". De erstattes med "landslagsuttak", "pressekonferanser" og "trening med Cristiano Ronaldo".

Det var smtt surrealistisk se medieoppstyret rundt degaard i Madrid. Selv for oss som s p TV. Kanskje dette har noe gjre med at vi allerede har opplevd noe slikt i Norge. En superstjerne som absolutt alle vil ha en bit av. Uten videre sammenligning s blir han Norges Neymar eller Norges Wayne Rooney. Det er han det snakkes om, det er han som er stjerna. Det er han det er mest fokus p. Det m vre et vanvittig press for en 16-ring.

Derfor gir valget av Real Madrid mening. Hvor finner du strre press enn i Real Madrid? Verdens strste klubb som ikke har problemer med bruke sinnsvake summer for hente inn verdens strste stjerne. En klubb som ikke har kultur for la unge talenter slippe til i like stor grad som sine katalanske rivaler i Barcelona. Hvorfor skulle degaard velge dem? Nettopp fordi han tror at han kan endre dette. Han har troa p at han kan utvikle seg i Real Madrid og p sikt bli en av "Los Galacticos".

Valget av en klubb som Ajax ville kanskje gitt enda mer mening. Et hakk opp fra Norge, flere muligheter p frstelaget, Champions League-spill. Det ville muligens ogs gitt degaard sjansen til etablere seg i en noe roligere liga der omgivelsene er mer rettet for f frem talentet Martin degaard, ikke sette rampelyset p fotballstjernen Martin degaard. Valget av Real Madrid sender et signal om at degaard ikke trenger dette. Han er klar for strre utfordringer. Det er et vanvittig tft valg av en 16-ring.

Kanskje historien vil se tilbake p dette som det dummeste karrierevalget en fotballtalent har gjort. Kanskje han blir den megastjernen som Sverige og Danmark avlet frem i Zlatan Ibrahimovic og Michael Laudrup. Det er altfor tidlig si. Historien vil tilsi at degaard skal f slite i Real Madrid. Spillere som Juan Mata, lvaro Negredo og Roberto Soldado mtte finne seg i bli kuttet fr eventyrene deres til slutt startet andre steder. degaard skal ihvertfall ha for at han ikke er redd for feile.

Fra imponere p La Manga, til Tippeliga-debut, til Tippeliga-ml, til landslagsdebut, til overgang til verdens strste fotballklubb. Det har vrt et innholdsrikt r for Martin degaard. I tillegg kan han n velseskjre med pappa Hans-Erik samt kjre moped. Men det er n ting Martin degaard ikke kan: han kan ikke kjpe hverken Paracet eller alkohol i den KIWI-butikken jeg jobbet p da jeg var p samme alder som da Martin degaard signerte for Real Madrid.

Lykke til, Martin!

Martin degaard br ta en titt p denne listen

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Ruben Sprich / Reuters scanpix

FIFPro kret tidligere denne uken rets lag i verden i 2014. Kringen var en oppladning til den gjeve Gullballen, som Cristiano Ronaldo vant, og havner ogs i skyggen av kringen som stort sett str mellom Lionel Messi og nevnte Ronaldo.

rets lag i verden krer ikke de elleve beste spillerne i verden - man krer den beste keeperen, de fire beste forsvarsspillerne, de tre beste midtbanespillerne og de tre beste angriperne. Man ser ikke p hvor balansert dette laget er, eller hvordan de fungerer sammen. Iflge FIFPro selv har titusenvis av profesjonelle spillere fra hele verden stemt frem dette laget:

Keeper: Manuel Neuer

Forsvar: Sergio Ramos - Thiago Silva - David Luiz - Philipp Lahm

Midtbane: Andres Iniesta - Toni Kroos - Angel di Maria

Angrep: Arjen Robben - Lionel Messi - Cristiano Ronaldo

Basert p hva jeg har lest p sosiale medier er det ikke veldig mye uenighet rundt dette laget. Noen vil bytte ut enkeltspillere, men stort sett synes man at spillerne som er her har fortjent det.

Jeg vil heller ikke kommentere de utvalgte spillerne i dette blogginnlegget, men jeg synes det er veldig interessant se hvor mye disse spillerne kostet ved sin hittil siste overgang. Alle summer og rstall er hentet fra Transfermarkt.com. Alle priser er i Euro, men formatteringen gjr dem om til "?".

Manuel Neuer:Hentet fra Schalke til Bayern Mnchen 1. juli 2011. Pris: ?27.5m

Sergio Ramos: Hentet fra Sevilla til Real Madrid 31. august 2005. Pris: ?27m

Thiago Silva: Hentet fra Milan til PSG 14. juli 2012. Pris: ?42m

David Luiz: Hentet fra Chelsea til PSG 1. juli 2014. Pris: ?49.5m

Philipp Lahm: Akademiprodukt i Bayern Mnchen.

Andres Iniesta: Akademiprodukt i Barcelona

Toni Kroos: Hentet fra Bayern Mnchen til Real Madrid 17. juli 2014. Pris: ?30m

Angel di Maria: Hentet fra Real Madrid til Manchester United 26. august 2014. Pris: ?75m

Arjen Robben: Hentet fra Real Madrid til Bayern Mnchen 28. august 2009. Pris: ?24m

Lionel Messi: Akademiprodukt i Barcelona

Cristiano Ronaldo: Hentet fra Manchester United til Real Madrid 1. juli 2009. Pris: ?94m

NB: "Akademiprodukt" er her brukt som en fellesbetegnelse for spillere som kom til klubben i en s ung alder at man ikke betalte overgangssum (iflge Transfermarkt). Det kan jo hende at man har mttet betale noen sm summer og utdanningskompensasjon og lignende, men jeg fant ikke noe om dette p Transfermarkt.

Samlet pris: ?369m. Gjennomsnitt: ?33.5m

Gjennomsnittspris per posisjon:

Keeper: ?27.5m

Forsvar: ?39.5m

Midtbane: ?35m

Angrep: ?42.5m

Disse tallene er ganske hye, men blir likevel en del lavere fordi n spiller i hver kategori, bortsett fra keeper, fr verdien 0, men likevel blir regnet med i gjennomsnittet.

Vi ser ogs at tallene for hver kategori er overraskende like. N har vi en veldig f tall, noe som gjr det statistiske grunnlaget svakt, men om vi skal trekke noen slutninger, s er det at forsvarsspillere i alle fall ikke er en lavpris-vare om dagen.

At hele tre av elleve spillere kom gratis som ungdomsspillere til sine respektive klubber, synes jeg er imponerende. Ikke bare har de kommet gratis til klubbene, men de har ogs vrt lojale gjennom hele karrieren. Det er noe tenke p i diskusjonen rundt Martin degaard. Tre av elleve spillere p rets lag i verden har alts kommet til storklubbene i ung alder, i stedet for g gradene i mindre ligaer og mindre klubber, og har i tillegg gjort det s godt at klubben har villet beholde dem hele karrieren. Dette gjelder alts Lionel Messi, Andres Iniesta og Philipp Lahm. Kan disse spillerne klare sl i gjennom i s store klubber, kan Martin degaard klare det ogs.

Strmsgodset-spilleren kommer nok ikke gratis slik som de tre andre, men han kommer til klubben i relativt ung alder, og fr en del r p seg fr det forventes at han slr i gjennom p frstelaget. Det blir nok ikke enkelt, men disse tre spillerne viser at det ikke er umulig. Ja, konkurransen i Real Madrid er knallhard, men Messi mtte kjempe om en startoppstilling mot spillere som Deco, Henrik Larsson, Samuel Eto'o, Andres Iniesta og Ronaldinho. Ikke akkurat lettvektere det heller, og spesielt ikke p den tiden.

Legg ogs merke til at Barcelona har to spillere med p listen, og at begge er skalte akademiprodukter. Det viser selvflgelig at de er blant de aller beste i verden p talentutvikling, men det tyder jo p at de kanskje ikke har truffet helt p overgangsmarkedet, til tross for at de har brukt store penger.

Vi ser ogs at Manchester United har vrt involvert i de to strste overgangene; salget av Cristiano Ronaldo og kjpet av Angel di Maria.

Personlig synes jeg at kjpet av Toni Kroos virker som en ekstremt god handel for Real Madrid. Spilleren er bare 25 r gammel, kom som regjerende verdensmester i fotball fra en av de strste klubbene i verden, og kostet ?30m - alts rundt 25 millioner britiske pund p den tiden. Toni Kroos kostet alts mindre enn spillere som Wilfried Bony og Adam Lallana, for nevne noen.

Men Bayern Mnchen har ikke bare gjort drlige handler - kjpene av Manuel Neuer og Arjen Robben fremstr som to ekstremt gode handler. Manuel Neuer var et kjp som er ganske typisk; den strste klubben i ligaen kjper de beste spillerne fra konkurrentene, og gjerne noen r fr resten av verden kaster seg inn i kampen om spilleren. Litt av den samme strategien som da klubben hentet Mario Gtze fra Borussia Dortmund. Man utnytter sin suverene konomiske situasjonen til bde styrke eget lag, men ogs svekke konkurrentene. Samtidig henter man nasjonale spillere, og man vet nyaktig hva man fr.

Kjpet av Arjen Robben var en helt annet type kjp. Bayern gjorde et rverkjp da de hentet hollenderen fra Real Madrid, slik man ofte kan gjre nr storklubbene har kjpt litt for mange spillere (i dette tilfellet Cristiano Ronaldo og Kaka). Dette var en litt mer dristig overgang for Bayern, men prisen var s lav at klubben tok sjansen. Og det har de virkelig ftt betalt for, og Robben har gjennom flere r vrt en av verdens beste spillere, mye p grunn av sine ekstremferdigheter offensivt.

Til slutt m jeg innrmme at jeg er litt skuffet over at det ikke er flere typiske rverkjp p denne listen. Vi husker alle hvilken enorm teft Arsne Wenger viste da han hentet Patrick Vieira til Arsenal, eller hvilket rverkjp Manchester United gjorde da de hentet Eric Cantona. Listen viser, dessverre i mine yne, at man stort sett m betale ganske dyre summer for hente de beste spillerne i verden, om man ikke henter dem som ungdomsspillere.

Men jeg m ogs legge til det listen ikke viser, nemlig alle de spillerne som har blitt hentet for summene nevnt ovenfor, men som ikkeer i diskusjonen om verdens beste spillere. Selv om man kanskje ikke kan gjre rverkjp lenger, s kan man i alle fall fortsatt gjre mange drlige kjp.

Hva mer m til for n opp?



Cristiano Ronaldo feirer Gullballen-triumf. Manuel Neuer i bakgrunnen. / Foto: Arnd Wiegmann / Reuters

Skrevet av Jonas Giver

Cristiano Ronaldo vant Gullballen, men rets kringer bar preg av de som ble oversett.

Fr jeg gr i gang s vil jeg poengtere at Cristiano Ronaldo vant Gullballen fortjent. Han hadde et fantastisk r der han vant Champions League og Copa del Rey. 51 ml p 47 kamper sesongen 2013/2014, 17 av dem i Champions League (ny rekord) er intet mindre enn vanvittig. Denne sesongen str han med 33 ml p 28 kamper. At han derfor kres til verdens beste spiller for fotballret 2014 er ingen overraskelse.

Det virket bare som dette var ret da Messi/Ronaldo-hegemoniet faktisk kunne falle. Til en tysk kjempe. Manuel Neuer har tatt "monsterkeeper"-taktene til Peter Schmeichel og satt dem sammen med den eventyrlige, morsomme, lekende stilen til Ren Higuita. Et beist av en mann som dominerer sitt eget omrde, og har vist at han ogs dominerer omrdet utenfor 16-meteren. Vanvittige reaksjonsredninger kombineres med stlkontroll i egen boks. Nr han n ogs har lagt til "Higuita-delen" der han gjerne kommer rusende ut for stoppe gjennombruddspasninger, eller deltar i det oppbyggende spillet, s er det vanskelig peke ut en svakhet hos Neuer. Han har kanskje ikke gjenskapt keeperrollen, men han har satt sammen flere komponenter. Derfor eksisterer det kanskje et argument for at han er tidenes mest komplette keeper.

Ved siden av dette vant han VM med Tyskland. Han ble naturligvis kret til mesterskapets keeper foran Keylor Navas og Memo Ochoa, som begge hadde fantastiske mesterskap for Costa Rica og Mxico. Ironisk nok var det nettopp Ronaldo som sendte Neuer og hans Bayern Mnchen ut av Champions League i semifinalen. Hadde Bayern vunnet hadde det vrt vanskelig argumentere mot Neuer, som forvrig vant Bundesligaen (slapp inn kun 23 ml p 34 kamper) samt den tyske cupen i 2014.

Vi m tilbake til 1963 for finne den eneste gangen en keeper vant Gullballen. Vinneren den gang het Lev Yashin og var fra Sovjetunionen. Hverken Yashin eller Sovjet lever lenger. Sist keeper til bli nominert var Gianluigi Buffon i 2006, da ogs etter et godt VM. Vinneren i 2006, Fabio Cannavaro, er forvrig den siste forsvarsspilleren som vant prisen. Siden 2008 har prisen blitt vunnet av enten Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo. Begge vil g ned i historien som to av de beste fotballspillerne vi noen gang har sett. Der ligger lista. Derfor er det kanskje ikke s rart at spillere som Manuel Neuer ikke nr helt opp.

Gullballen er en pris som historisk har vrt dominert av angrepsspillere. Faktisk er det kun Yashin, Cannavaro og Franz Beckenbauer som har vunnet prisen som forsvarsspillere. Det er vanskelig se at det blir noen endring. Undertegnede hpet at dette var ret.

Diego Simeone og Atltico Madrid sto for det strste eventyret i fotballret 2014 / Foto: Gerard Julien / AFP


Det glemte laget i rdt og hvitt

Fotballret 2014s store kjledegger blant de nytrale var Atltico Madrid. De manglet kanskje de virkelig store stjernene, men lagets samhold, moral og vilje til overkomme det som sto i deres vei vant fotballhjerter verden over. Diego Simeone hadde gradvis tatt Madrids "evige toer" og gjort dem til mestre. Ikke siden Valencias triumf i 2004 hadde Spania sett en annen ligamester enn Barcelona eller Real Madrid. 2014 var ret. Atltico Madrid var laget. Ikke ndvendigvis fordi de to andre hadde et drlig r, men fordi Atltico Madrid ville det litt mer. Diego Simeone ville det litt mer. Om ikke det var nok var Atltico ett minutt fra ta deres frste Champions League-triumf. Et sensasjonelt r for Atltico, et sensasjonelt r for Simeone.

Men Joachim Lw vinner "rets trener". Det er vel det mest logiske nr du er VM-vinner. Det er vel snn det m vre. Det fles uansett feil at Simeones bragder med dette Atltico-laget ser ut til forsvinne i slike kringer. Han har kanskje aldri vrt en for individuelle priser, men selv Simeone vil nok fle at han hadde fortjent utmerkelsen i r. En dag s vinner han nok. Kamp for kamp. Triumf for triumf. Utmerkelse for utmerkelse.

Diego Simeone var ikke den eneste Atltico Madrid-mannen som ble glemt. Stopperkjempen Diego Godn hadde ogs fortjent mer anerkjennelse. Istedenfor var det Thiago Silva og David Luiz som ble det utvalgte stopperparet p "rets lag". Dette er da samme David Luiz som bar kapteinsbindet for Brasil da VMs versnasjon ble smadret 7-1 av Tyskland. Diego Godn scoret mlet som vant La Liga for Atleti, mlet som lenge s ut til bli vinnermlet i Champions League-finalen og vinnermlet i Uruguays avgjrende gruppespillkamp mot Italia.
Sammen med Miranda utgjorde han ryggraden til Atltico Madrid som kun slapp inn 26 ligaml sist sesong. Real Madrid og Barcelona slapp henholdsvis inn 38 og 33 ligaml. At ingen spillere fra Atltico Madrid kommer med, med tanke p at de regjerende mestre av den ligaen mange mener er den beste i verden, er derfor veldig vanskelig forst.

Da har man lov til sprre seg: hva mer m til for n opp?

Tippeligaen kan avgjres i januar


Martin degaard. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Selv om ret og sesongen 2015 bare s vidt er i gang, er vi n inne i kanskje den mest avgjrende mneden i hele sesongen.

Det internasjonale overgangsvinduet pnet 1. januar, og klubbene i Europa og Norge kan n kjpe spillere igjen. I motsetning til det norske overgangsvinduet, som stenger rundt sesongstart, har de fleste internasjonale klubbene kun en mned gjre forhandlinger p.

Norske klubber kan med andre ord kjpe spillere i lang tid enda, og det kan selvflgelig pvirke klubbene bde positivt og negativt. Men for gullkampen tror jeg det er januar som er mest avgjrende.

Klubber som Molde, Rosenborg og Strmsgodset har ikke bare gode sportslige resultater de siste rene, men de har ogs mange unge, spennende spillere som neppe har Tippeligaen som sitt endelige ml og stoppested i karrieren. Nr man er en veldig god tippeligaspiller og har alderen p sin side, er det nrmest en selvflge at man vil prve seg p et hyere - og mer lnnsomt - niv.

I Norge er vi blitt veldig flinke til hause opp attraktiviteten til vre egne spillere, og i s mte kan man jo spekulere i hvorfor det ikke har skjedd mer p overgangsfronten allerede. Det skal skje mye p de siste 20 dagene om alle drmmer om nye utenlandsproffer skal bli oppfylt i denne omgang.

Mye av fokuset har selvflgelig vrt p Martin degaard, og det med rette. Om han blir i Strmsgodset denne sesongen ogs, kan han utvilsomt lede dem til seriegull. Men hva skjer med Stefan Strandberg, rjan Hskjold Nyland, Lars-Christopher Vilsvik, Mike Jensen, Vegard Forren og Gustav Wikheim? Odd har ogs mange interessante spillere som neppe har ambisjoner om spille i Tippeligaen resten av karrieren.

Nr Tippeliga-klubbene selger sine beste spillere, er det nrmest gitt at de ikke klarer erstatte dem med bedre spillere. Jo, spillerne man henter inn kan p sikt selvflgelig bli enda bedre, men spillerne trenger tid til bde tilpasse og utvikle seg. I tillegg skal det knyttes relasjoner p banen.

Derfor er det utrolig viktig for toppklubbene beholde stjernespillerne sine s lenge som mulig. Mange av klubbene vil nok se seg ndt til selge, bde p grunn av konomi og for vise lojalitet til spilleren som nsker f oppfylt drmmen sin. Og det er helt riktig tankegang. Det er ogs her det kan skapes rifter mellom det sportslige og det administrative i en klubb.

Sportslig avdeling med treneren i spissen nsker selvflgelig kunne ha et best mulig mannskap tilgjengelig. Den administrative delen av klubben har ansvaret for at klubbens konomi er god (nok), og dette hensynet br selvflgelig komme frst. Likevel ser vi stadig at klubbene gr med store underskudd og ikke kan overholde sine konomiske forpliktelser.

Det blir med andre ord veldig spennende se hvilke spillere som forlater Tippeligaen i lpet av denne mneden. Et potensielt scenario er jo at en av toppklubbene selger mange spillere, mens andre fr beholde alle de viktigste spillerne. Akkurat n virker Molde i mine yne som favoritter til vinne Tippeligaen 2015, men om man selger hele sentrallinjen til utlandet, s blir kanskje Rosenborg favoritter. Begge lag kan selvflgelig hente inn nye spillere, men man skal grave uendelig langt ned i lommeboken for finne en direkte erstatter for spillere som Vegard Forren og Mike Jensen.

Selv om sesongstarten kan virke vre langt unna, s er alvoret absolutt til stede i klubbene.

Spillersalg: Svakere stall, sterkere konomi, kt pessimisme.

Ikke spillersalg: Sterkere stall, svakere konomi, og potensiell misnye hos spilleren som ikke fr dra.

Hva velger du?

Bortkastede penger


Foto: Javier Soriano / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Torsdag denne uken ble det klart at Manchester United signerer tidligere Barcelona-keeper Victor Valdes. Kontrakten har en varighet p 18 mneder.

Signeringen av keeperen som har vrt voldsomt skadeplaget de siste rene, kommer i kjlevannet av at David de Gea, Manchester Uniteds frstekeeper, har tatt steget opp blant de fem beste keeperne i verden. Etter en noe treg start i England har nemlig spanjolen som kom fra Atletico Madrid virkelig funnet seg til rette, og har kanskje vrt en av lagets beste spillere denne sesongen.

Jeg m innrmme at jeg sliter med forst logikken bak denne overgangen.

1. Skadehistorikken.

Victor Valdes har vrt skadet siden han rk korsbndet i mars i fjor, alts i 2014. Hvor mye er keeperen satt tilbake av denne skaden? Er han 100 prosent frisk?

2. Alderen.

Victor Valdes runder straks 33 r. Det er jo forsvidt ingenting for en keeper, men han er (mye) eldre enn Manuel Neuer (28), Hugo Lloris (28), Thibaut Courtois (22) og David de Gea (24).

3. Keeperduellen

Det er spesielt alderen p hans konkurrent David de Gea som gjr at dette ikke gir noen mening i mitt hode. De Gea er per dags dato en bedre keeper enn Valdes, og jeg synes ikke det er historielst si at David de Gea allerede den dag i dag er bedre enn det Valdes noengang har vrt.

Det hadde vrt en helt annen sak om det var Liverpool som hadde signert Valdes, ettersom Simon Mignolet har vist at han ikke holder det nivet som kreves av en Liverpool-keeper. For dem kunne spanjolen faktisk ha vrt en reel forsterkning. I Manchester United blir Valdes ikke mer enn stallfyll.

Og ja, Valdes er sikkert en bedre andrekeeper enn tidligere Aalesund-keeper Anders Lindegaard, men br ikke United frst og fremst forsterke med spillere som faktisk spiller? Om det er en bra eller veldig bra spiller som sliter benken br ikke ha s stor betydning, om han uansett ikke fr spille. Louis Van Gaal & co br frst og fremst forsterke midtforsvaret.

N vet jeg ikke hva hverken Valdes eller Lindegaard har i lnn, men man kan anta at en spiller som kommer fra Barcelona fr en helt annen lnnspakke enn det en spiller som kommer fra Aalesund fr. Det gr rett og slett p ansiennitet og erfaring. Men hvorfor hente inn en dyrere erstatning for en spiller som tross alt ikke spiller?

Her er det flere mulige rsaker:

1. David de Gea nsker forlate klubben, og klubben m ha en erstatter.

2. Klubben tror de kan f enda mer ut av David de Gea om han blir pushet mer p trening.

3. Klubben er redd de Gea skal skade seg, og anser ikke Lindegaard som en god nok ndlsning.

4. David de Gea er sliten, og orker ikke kampbelastningen.

Den siste rsaken er litt merkelig i og med at Manchester United ikke spiller i Europa denne sesongen, og dermed har et mye lettere kampprogram enn de andre storklubbene. Dessuten er det merkelig at man ikke har hentet inn en yngre keeper med strre potensial, eller en god keeper som er enda billigere i drift enn Valdes. Det var mange keepere som imponerte i VM, og som ble hentet til store klubber i sommer. Burde ikke Manchester United vrt mer offensive da?

Ja, jeg vet at Valdes kommer "gratis", men prisen p keepere er uansett veldig lav. David Ospina kom til Arsenal for drye 3.5m i sommer, etter ha levert et fantastisk VM for Colombia. Han er 26 r, og hever nok ikke like mye lnn som Valdes.

Dessuten er det en dose prestasjonspsykologi inne i bildet her ogs. Man kan jo risikere at David De Gea vil miste selvtillit av at klubben henter inn en s sterk konkurrent. Konkurranse er nok ofte positivt, men ikke om det gr ut over (selv)tillit. De Gea har nok allerede masse motivasjon for gjre det godt som keeper. At klubben tilsynelatende bruker masse penger p en konkurrent / erstatter, kan i noen tilfeller fre til kt stress, og dermed drligere prestasjoner.

Med mindre Louis Van Gaal finner opp en ny taktikk som involverer to keepere i frsteelleveren, s tror jeg dette er bortkastede penger for Manchester United.

Ti ting se frem til i fotballret 2015

Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Fotballret 2015 har svidt begynt, og allerede lover det bli et godt r for alle fotballelskere. Her er ti ting vi i Ballbingen ser frem til i 2015:

Av: yvind G. Loftheim, Jens Friberg og Jonas Giver


Copa Amrica

Litt slik som EM og VM s kommer det sr-amerikanske mesterskapet hver fjerde r. For fire r siden ble mesterskapet avholdt i Argentina der vertsnasjonen skuffet, Brasil aldri kom i gang og den store overraskelsen ble et Paraguay-lag man siden ikke har hrt mye fra. N har vi et Brasil som skal revansjere 7-1, tapende VM-finalist Argentina, et utrolig spennende Colombia og vertsnasjonen Chile som jakter sin frste tittel. I tillegg skal man ikke utelukke de regjerende mesterne fra Uruguay. Det blir rett og slett et herlig mesterskap.

VM i kvinne-fotball

Kvinnenes fotball har virkelig opplevd store lft de siste rene og sjansen er veldig stor for at rets VM for kvinner blir det beste noensinne. Underholdningsverdien har steget betraktelig og n er det veldig mye prestisje i VM-tittelen. Norge har mistet noe av forspranget man hadde for noen r tilbake, og m se at land som Tyskland kanskje er favoritt. Spennende, og underholdende, blir det uansett.

EM-kvalifiseringen

Dette punktet er selvskrevent og det er ingen tvil om at dette blir et uhyre viktig r for Per Mathias Hgmo og hans utvalgte. Hstsesongen ble en opptur for et sulteforet landslag og n gjenstr det se om det er ferdigheter nok til bygge p den gode innledningen. Neste kamp er 28. mars borte mot Kroatia og da vil vi f mange svar p hvor gode Norges EM-sjanser faktisk er.

Martin degaard

2015 kan fort vise seg bli det viktigste ret i Martin degaards fotballkarriere. Det er kanskje en drastisk uttalelse mtp at gutten fyller 17 i desember 2015, men dette er ret han velger veien videre. Tar han turen til en av Englands store klubber? Kanskje det frister enda litt mer med enten Real Madrid eller Barcelona? Og hva med Pep Guardiolas Bayern Mnchen? Kanskje degaard finner ut han skal bli i Norge et r til? Mye av dette vil vi f svar p i 2015. Jo, ogs har man jo dette med at han faktisk skal spille fotball og utvikle seg, da...

Ronaldo vs Messi

Kanskje tidenes strste fotball-speopera gr inn i nok en sesong. Et rivaleri som ikke ser ut til n toppen. Nr man tror man har ndd klimakset, at det ikke lenger eksisterer nye hyder klatre, s overgr de hverandre. Messi setter ny rekord en uke, Ronaldo knuser rekorden uken etter. Deretter blir den knust av Messi igjen. Det er vanskelig ha en mening om hvem av dem som er best. De er de beste. Kanskje noensinne. S la oss heller nyte den fantastiske underholdningen de serverer oss hver helg.


De beste i 2015 ogs? / Foto: Paul Ellis / AFP

Blir Lionel Messi solgt?

Denne sesongen har det svirret rykter om at Lionel Messi vurderer andre alternativer enn Barcelona. Katalanerne er ikke verdens beste fotballag lengre, og noe av magien m sies ha forsvunnet med Pep Guardiola. Hva som blir neste steg for Messi er vanskelig sp, men jeg synes ikke det er unaturlig tenke at han vil ha nye utfordringer. Manchester City, Chelsea og Bayern Mnchen tenker jeg p som mulige destinasjoner for en av verdens to beste spillere. Det hadde vrt spennende se Messi p en ny arena, og se om han prestere like godt i for eksempel Premier League.

Manchester United

Fallen kjempe som prver kjempe seg vei inn i slottet de en gang regjerte. 2014 ble ikke annet enn katastrofe for de rde fra Manchester, men med Louis van Gaal ved roret og anskaffelsen av superstjerner som Radamel Falcao og ngel di Mara s ser ting lysere ut enn for 12 mneder siden. De er fortsatt langt fra friskmeldt, men om de skulle berge en Champions League-plass, samt fortsette den gode trenden p overgangsmarkedet, s kan 2015 fort bli det ret United slo tilbake.

De nyopprykkede Tippeliga-lagene

Det var mange som lot seg imponere av Stabk og Bod/Glimt i 2014-sesongen, og de nyopprykkede lagene til rets sesong holder muligens et enda hyere niv. Troms er enn en storklubb og har ikke tapt seg mye siden nedrykket, mens Sandefjord var 1. divisjons beste lag over hele sesongen. I tillegg er Mjndalen et lag som lenge har snust p opprykk, har gode tradisjoner i den verste divisjonen og har veldig lite tape fr sesongstart. Dette er tre lag det er vanskelig se for seg at rykker ned, s det blir en skikkelig tff nedrykksstrid.

Klarer Rosenborg gjeninnta toppen?

Molde ble suverene seriemestre forrige sesong, og toppet det hele av med en overbevisende seier i cupfinalen. Rosenborg derimot, var preget av et trenerskifte midt i sesongen, store spekulasjoner om hvem som skulle overta i 2015, og hvem som blir klubbens (nye) sportsdirektr. Det blir spennende se om Rosenborg n har funnet vinnerformelen i Kre Ingebrigtsen, og om laget er godt nok til torpedere Moldes begynnende hegemoni.

Gr Molde til Champions League?

I lokalavisen i Molde, Romsdals Budstikke, ble det hevdet av Molde kan sitte igjen med s mye som 200 millioner kroner om de kvalifiserer seg til gruppespillet i den gjeve turneringen, p grunn av kte premiesatser fra UEFA. For n Champions League m norske lag sannsynligvis vre heldige i trekningen, men de m ogs vre best nr det gjelder. Det blir spennende se hvilke grep Molde gjr fr CL-kvalifiseringen, og om de klarer det umulige.


Blir de det frste norske laget i Champions League siden 2007/2008? / Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Hva ser du frem til i fotballret 2015?

Vil gjre Manchester United til et kjpelag


Foto: Clint Hughes / AP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

1. januar pnet som kjent overgangsvinduet i Europa, og basert p ryktene som svirrer kan det bli riktig s artig vre fotballsupporter denne kalde, mrke vintermneden.

Det desidert strste ryktet som svirrer n, er at Gareth Bale gr til Manchester United i en gigantisk overgang. Walieseren er en av de desidert strste stjernene p den britiske fotballyen, og vil flgelig gi Manchester United bde offensiv power fremover p banen og store kommersielle inntekter. De kommersielle inntektene kommer av draktsalg, strre sponsorinntekter fordi laget blir mer populrt, og s videre.

Inntektene for deltagelse i Premier League og Champions League har kt dramatisk de siste rene. Av den grunn har store merkevarer som Manchester United ftt enda strre konomiske muskler sammenlignet med mange av konkurrentene. I verden fungerer det ofte slik at jo mer penger du kan f inn, jo mer tr man satse, og rekordsigneringen av Angel Di Maria i sommer viser i s mte prov p hva vi kan forvente fra den rde delen av Manchester de kommende rene.

Gareth Bale var en av verdens dyreste spillere gjennom tidene da Real Madrid hentet 25-ringen fra Tottenham. Det var som venstreback og senere venstreving vi frst ble kjent med spilleren, men det var i en sentral rolle under Andr Villas-Boas' ledelse han for alvor meldte seg p i diskusjonen om vre en av verdens desidert beste spillere.

Iflge Manchester Evening Newsbd Manchester United mer penger for Bale en det Real Madrid gjorde, men spilleren selv skal ha hatt et sterkt nske om dra til Madrid. N skal Manchester United vre villig til by s mye som 120m, iflge Independent.

Manchester Evening News skriver ogs at Bale kan bli ofret av klubbpresident Florentino Perez fordi klubben heller vil hente den mye billigere Marco Reus fra Borussia Dortmund. I tillegg har Real Madrid offensive spillere som James Rodriguez, Isco, Cristiano Ronaldo og Karim Benzema, noe som gjr at det kan bli vanskelig for Bale bli Carlo Ancelottis frstevalg.

Etter fiaskosesongen under David Moyes' ledelse, bestemte Manchester United-hierariket seg for satse skikkelig denne sesongen. I sommer hentet man inn stjernespillere som Ander Herrera, nevnte Di Maria, Luke Shaw og Radamel Falcao, for nevne noen. De rde djevlene har i lang tid hatt konomiske muskler f andre har kunnet vise til, men de har vel aldri brukt dem p samme mte som i fjor.

Da sir Alex Ferguson var manager i klubben, handlet det meste om hente inn de riktige typene, og ikke de store navnene. Mentaliteten spillerne viste var viktigere enn populariteten, og spillere som David Beckham, Ruud van Nistelrooy og Cristiano Ronaldo ble alle satt p fly i retning Madrid da de ble for opptatt av seg selv og av strrelsen p lnnsslippen. I tillegg var Ferguson flink til gi klubbens akademispillere en sjanse p frstelaget. Det blir spennende se om dette endrer seg de kommende rene.

Om det er en mentalitetsendring som ligger bak, panikk eller en generell endring i konomiske ressurser som ligger bak vet jeg ikke, men det som er sikkert, er at Manchester United har beveget seg bort fra lagbygger-filosofien til Ferguson, og over p en strategi som ligner mer den vi har sett i Real Madrid.

Jeg synes det blir feil kritisere klubben for det. Hvem vil ikke ha Gareth Bale p laget? Om han er innenfor rekkevidde konomisk, hvorfor ikke bruke penger p han? Ofte kan det ogs vre lurt kjpe inn en spiller man vet forsterker frsteelleveren, i stedet for fire som ikke gjr det.

Gareth Bale, om han kommer, blir nok ikke den eneste nye signeringen til Manchester United. Klubbens forsvarsspillere har slitt voldsomt med skader denne sesongen, og det vil vre veldig overraskende om klubben ikke henter inn minst en god midtstopper allerede i januar.

Iflge Transfermarkthentet United i sommer de fem spillerne Angel di Maria, Marcos Rojo, Luke Shaw, Ander Herrera og Daley Blind for tilsammen 163m, noe som gir en snittpris p over 32m per spiller. I tillegg hentet klubben Juan Manuel Mata i fjor vinter, og Marouane Fellaini sommeren fr det. De spillerne kostet tilsammen 58m, iflge samme kilde. I tillegg spekuleres det i om klubben vil gjre Radamel Falcaos overgang permanent, noe som fort kan koste en del titalls millioner pund. Om Bale kommer i tillegg, vil det vre snakk om at klubben har brukt s mye som i overkant av 3 milliarder kroner p nye spillere i lpet av f r.

Da er Manchester United en kjpeklubb av verste sort. Punktum.