hits

Blogg

To gratis tips til NFF

Av yvind Garnes Loftheim

Drammen 20161007.
EM-kvalifisering fotball menn: Norge U21-Sveits U21. Martin degaard fr EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Sveits p Marienlyst stadion.
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Kan vi dyrke frem flere spillere som Martin degaard? Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix
 

De svake resultatene i norsk landslagsfotball har for alvor satt fyr p debatten om spillerutvikling og barnefotball i Norge. Forhpentligvis kommer det noe konkret ut av debatten denne gangen, for det er penbart at det er rom for forbedringer. Jeg vil ikke slakte NFFs utviklingsmodell, for jeg mener den har mange gode verdier, men siden jeg selv har tatt trenerkurs i regi av flere fotballkretser drister jeg meg til komme med noen f tips til hvordan spillerutviklingen kan bli enda bedre. Kanskje er det ikke nok til at vi klarer masseprodusere talenter som Martin degaard, men det vil ivareta vr tankegang om at alle skal f vre med, samtidig som hver og en - uavhengig av hvilken trener de har og hvor i landet de holder til - skal f en bedre sjanse til lykkes.

Punkt 1: Definere en nasjonal spillestil og identitet

NFF sentralt m definere en spillestil som er norsk. Dette hres kanskje svulstig og vanskelig ut, men en av de tingene vi sliter med akkurat n er at vi ikke har en egen fotballidentitet, ingen kultur vi kan lene oss tilbake p nr vi stanger i veggen. Hvilken type fotball nsker vi spille her i landet, og hvilke spillere nsker vi dyrke frem? Hvilke ferdigheter skal vi legge mest vekt p? Dette betyr selvflgelig ikke at alle klubber skal spille likt, og at klubber og trenere ikke kan vike fra NFF-modellen, men det er ment som en guide til dem som trenger noe sttte seg p. Det finnes mange trenere i Norge som er fullstendig kompetente til ta slike avgjrelser selv, men hva med foreldretrenerne som ikke er det? Og hva nr spillerne bytter trenere eller klubber?

Vi klarer det jo i grunnskolen - der skal alle elevene lre stort sett det samme. Det var kanskje dette punktet der jeg hadde strst forventninger til Prosjekt Hgmo - at vi skulle klare skape en fotballidentitet basert p ballbesittelse, og Norge prvde jo virkelig i de frste landskampene. Dessverre fungerte det ganske drlig, og man la om spillestilen til en litt mer tradisjonell type fotball som ikke var s ballbesittende. En nasjon med en klar identitet, som Nederland eller Spania, ville aldri endret spillestilen med treneren p den mten. Vi m finne vr identitet. 

Punkt 2: Lage en detaljert kt-plan for barnefotballen

At NFF gjennom kvalitetsklubb-konseptet har kt fokuset p viktigheten av ta trenerkurs for barnefotballtrenere - som veldig ofte er skalte foreldretrenere - er udelt positivt og et kjempegodt initiativ. Jeg har selv tatt modul 1 av trener C-kurset to ganger i forskjellige kretser, og har selv erfart et veldig bredt spekter av forhndskunnskaper hos deltakerne. Det finnes dem som har lyst til bli fotballtrenere og som ofte ikke har barn selv, det finnes alt fra veldig fotballinteresserte til under middels fotballinteresserte foreldre, og det finnes de som ikke har noe srlig kunnskap om- eller interesse for fotball i det hele tatt, men som gjr en kjempejobb med stille opp uansett. 

P det frste trenerkurset lrer man veldig mye bra. Stort sett handler det om hvilke holdninger man skal ha som trener, som at alle skal f vre med, alle spillerne m bli sett, at man ikke bare skal gi ros til en spiller som har vrt flink, men faktisk kommentere hva spilleren gjorde bra i den situasjonen, at man ikke skal kjefte og smelle og kritisere og drepe fotballviljen hos barna, etc.

I tillegg har man en (stor) del som gr p treningsplanlegging - hvilke type velser som er bra, og hvilke type velser som er mindre bra. I barnefotballen er fokuset p at det skal vre minst mulig k, alts at man skal unng situasjoner der 20 barn str i k for f skyte ett skudd p ett ml. Man vil at barna skal f s mange touch p ballen som mulig, og velsene skal legge til rette for det. Det betyr velser uten k, at alle velser skal skje med ball og at alle velser skal vre gy. Et viktig tips her er at barna m f mye avslutningstrening i en eller annen variant, for barn lever for score ml! Et viktig fokus er ogs spill p liten bane med f spillere p hvert lag - da fr hver spiller vre mye mer borti ballen, og det blir mindre av st og se p at den beste spilleren p laget hele tiden har ballen, eller at all action foregr p en helt annen plass enn der en selv befinner seg. 

P trenerkurset fr man tips om gode, konkrete velser, og man lrer seg sette sammen en kt. Problemet er at man allerede kort tid etter trenerkurset gr tom for nye velser, glemmer velser man hadde notert seg at var gode, eller ikke fr trent p sette opp / gjennomfre den konkrete velsen i praksis, noe som drastisk reduserer kvaliteten p velsen og kten. Det NFF m gjre - og dette tipset har jeg stjlet fra Per Joar Hansen -  er lage bker med konkrete kter for hvert rstrinn. 

La oss si at vi ker banekapasiteten med flere kunstgressbaner, og dermed kan tilby 3 treninger i uken til de som vil i alle fotballag i alle rsklasser, og ikke minst utvide sesongen. Da blir det totalt sett ca. 130 treninger i ret som man kan delta p. Minst n av ktene i uken br vre frivillig slik at barna kan f holde p med andre ting i tillegg til fotballen (det br ikke vre et nasjonalt ml skvise 6-ringer ut av idretten). Da br denne NFF-boken som alle trenere m f (finansiering br helst skje sentralt) inneholde 130 forskjellige kter per rskull, og hver kt m inneholde ca. 4-5 ulike velser. Igjen - vi kan ikke tvinge alle de supermotiverte trenerne til flge denne boken slavisk, men det m vre et tilbud som kan vre med p kvalitetssikre at alle spillere fr et minimum av fotballutdannelse. Da vil det ogs bli mye enklere for de foreldretrenerne som heroisk har stilt opp, men som ikke helt vet hvordan de skal g ls p oppgaven. Hele oppskriften vil st i boken, og man kan lese seg opp p n og n kt, og likevel vre sikker p at det er en rd trd gjennom alt man gjr. 

Men fr NFF kan skrive en slik bok, m man sette seg ned og se hvilke ferdigheter og spillertyper man nsker dyrke frem i norsk fotball, ref. punkt 1. Fotballen er stadig i utvikling og reviderte utgaver av disse bkene br komme ganske ofte. Om de gjres skikkelig kan det i mine yne drastisk redusere behovet for betalte trenere i barnefotballen. Frivilligheten er norsk idretts strste ressurs, man m bare bli flinkere til legge til rette for den! 

** I sammen slengen m jeg bare f presisere hvor rvva uttrykket "pappatrener" er. P trenerkursene jeg har tatt har det vrt mange damer - mange av dem mdre som stiller opp for gi barna muligheten til spille organisert fotball. Med en "NFF-bok" kan man f enda flere damer p trenerkursene, fordi mange av dem som er litt usikre p fotballkunnskapen n fr god litteratur sttte seg p. Og de har til gjengjeld gjerne ikke den "Hold linja, Thomas!"-idiotskapen som mange menn har, der fokuset ofte er p vinne kamper for enhver pris med plme-fotball og klaging p dommerne. vre en god trener handler IKKE om hvor mange Premier League-kamper man har sett. 

Dette er sakene du m f med deg denne uken!

Av yvind Garnes Loftheim

For mange av oss kan det fort bli vanskelig flge med p alt som skjer i fotballverdenen til enhver tid. Jeg har derfor tatt jobben med samle alle de viktigste nyhetssakene fra uken som har gtt. I tillegg kommer jeg med noen anbefalinger og statusoppdateringer som jeg hper dere vil sette pris p. God helg!

 

Ukens viktigste nyheter

Telegraph-avslringene

Avslringene til den britiske avisen Daily Telegraph er selvsagt det mest omtalte denne uken. I all hovedsak gr saken ut p at reportere fra avisen har gtt undercover med skjult kamera for lokke folk fra fotballbransjen utp glattisen. Det har de klart, for si det snn. Den frste og strste fisken var den nyansatte engelske landslagssjefen, Sam Allardyce. 

Hittil handler avslringene stort sett om at fotballfolk har fortalt hvor lett det er unng reglene om som forbyr en tredjepart (en agent eller et investeringsselskap) eie en del av rettighetene til en fotballspiller. Det m presiseres at Telegraph kun har publisert utdrag av en lengre samtale, og at vi ikke vet om det foreligger bevis som kan brukes i en straffesak eller om det i det hele tatt har skjedd noe ulovlig, men medietrykket rundt den britiske toppfotballen er s stort at flere mennesker har mistet jobbene sine allerede. 

Den nyeste utviklingen i saken er at vr venn Harry Redknapp er fanget p film mens han forteller at han vet om at hans egne spillere har tippet p egne kamper, noe som selvflgelig er strengt forbudt. Det kommer ogs frem at Redknapp ikke visste dette mens kampen ble spilt, men at han kun fikk vite det i ettertid, noe som selvflgelig er formildende. Regelen han eventuelt har brutt er ikke melde fra til det engelske fotballforbundet i det yeblikket han fikk vite at spillerne satte penger p egne kamper. Om dette eventuelle regelbruddet gjr at Redknapp kan straffes p noen mte vites ikke, men i lys av Sam Allardyce-sparkingen, s vil det nok fre til at fotballforbundet stryker Redknapp av listen over potensielle kandidater som ny landslagssjef. De tler ikke n slik sak til. Det skal forvrig sies at spillerne visstnok satte penger p at eget lag skulle vinne. Heldigvis. 

 

Eurosport har sikret seg rettighetene til Championship og Ligacupen

Lrdag morgen kom meldingene om at Eurosport har sikret seg rettighetene til sende Championship og den engelske ligacupen. Det vil nok blant annet glede de mange norske Newcastle-supporterne. I tillegg vil kanalen sende de meget lekre oppgjrene i Ligacupen, der vi har godbiter som Liverpool - Tottenham og Manchester United - Manchester City allerede neste runde. 

 

FIFA 17 kom ut torsdag

Den store snakkisen blant mange har nok vrt FIFA 17, som kom ut denne uken. Jeg spiller det ikke selv, bde fordi jeg er elendig og en drlig taper, men jeg tror ikke jeg kjenner andre fotballinteresserte som ikke spiller. 

 

Landslagstroppen er klar

Til slutt fr jeg nevne at den norske landslagstroppen til kampene mot Aserbajdsjan og San Marino er klar. De store hydepunktene fra den er at Martin degaard er utelatt, og at Martin Samuelsen er med. I tillegg er Vegard Eggen Hedenstad og Tarik Elyounoussi tilbake i troppen. Det er en tropp med veldig liten eksperimentering til tross for at vi mter ganske svak motstand, og det kan nok reflektere noe av det presset landslagsledelsen er utsatt for. Her er det to kamper som M vinnes for enhver pris. 

 

 

Ukens podcast

Som mange andre er jeg veldig glad i hre p gode fotballpodcaster. Jeg hrer gjerne 4-5 forskjellige hver uke, og stadig flere legges til i listen min p iTunes. Snn gr det nr man bor i en leilighet uten oppvaskmaskin og trenger ha noe hre p mens man tar oppvasken. I denne spalten vil jeg tipse dere om en podcast-episode jeg synes var ekstra bra. Her m dere gjerne tipse meg om podcaster jeg m hre!

Ukens anbefaling: P3s Heia Fotball med Lars Sivertsen som gjest. 

Her fr du en detaljert beskrivelse av Telegraph-avslringene fra landets kanskje beste og mest kunnskapsrike fotballskribent. Mye latter og humr, som gjr det hele veldig underholdene - og ikke minst lrerikt. 

 

Ukens fem kjappe

  • Er det fremdeles krise i Manchester United? Svaret heller mot et svakt ja. Forrige helgs maktdemonstrasjon mot Leicester ble fulgt opp av en svak 1-0-seier mot ukrainske Zorya i Europa League. Likevel er det videoklippene av Jos Mourinhos krangling med egne assistenttrenere og Zlatan Ibrahimovic sin oppgitte reaksjon nr Wayne Rooney ikke gr opp i press som fester seg til mitt minne. To seire p rad er bra og vil nok gjre noe med bde selvtilliten og stemningen i troppen, men jeg fler meg ikke helt trygg p at vi fr se den gode, gamle Mourinho helt enda. 

 

  • Kan dette Liverpool-laget ta gull? Fr sesongen s jeg ikke p Liverpool som en stor gullkandidat, rett og slett fordi at de har mindre penger og p papiret en drligere tropp enn konkurrentene. Men Jrgen Klopp har virkelig ftt dreisen p maskineriet, og akkurat n er det ingenting som tilsier at Liverpool skal bryte sammen og bli hektet av. 

 

  • Er Arsne Wenger Arsenal-trener neste sesong? Den nyeste oppdateringen p denne fronten er at Wenger ikke har utelukket at han kan bli ny landslagssjef for England. Franskmannen er litt oppi rene n, og kan nok sikkert tenke seg trappe ned med den litt roligere jobben som landslagstrener. I tillegg vil det engelske landslaget garantert ha godt av hans ideer og filosofi. En lsning som blir skissert er at Gareth Southgate, som n trener det engelske u21-landslaget, tar over som A-landslagstrener ut sesongen, og at Wenger tar over sommeren 2017.

 

  • Har Chelsea sparket Antonio Conte? Nei, men med tanke p hvor drlige Chelsea har vrt de siste kampene s skjnner jeg at spekulasjonene kommer. Det siste nye skal vre at Conte nsker kvitte seg med en haug av etablerte spillere, blant annet Nemanja Matic, Cesc Fabregas, Gary Cahill, Oscar og Branislav Ivanovic. Det hres ut som et lurt trekk, bde fordi disse spillerne ikke leverer srlig p banen, men ogs fordi det vil endre litt p maktstrukturene i garderoben og forhpentligvis endre kulturen som har bidratt til at laget har underprestert kraftig det siste ret. 

 

  • Har West Ham og Leicester klart snu skuten? Nei. West Ham tapte hele 3-0 mot et underpresterende Southampton sist sndag, og med tre poeng p seks kamper begynner det lukte krise. Jeg har veldig sansen for Slaven Bilic, og hper at han klarer snu dette fr det er for sent. Leicester tapte p sin side 4-1 mot Manchester United. Slik jeg ser det br Leicester ha bedre muligheter mot gode lag enn mot drligere, for mot gode lag kan de spille kontringsfotballen sin og legge seg lavt i forsvar, og dette resultatet var i s mte et varsko om at dette kan bli en fryktelig tung sesong for de regjerende seriemesterne. Mye av magien ser ut til ha forsvunnet, og Claudio Ranieri m ta noen grep for forhindre at Leicester gr p den smellen mange hadde spdd p forhnd. 

 

Ukens bokanbefaling

Her vil jeg helt uhytidelig presentere en bok jeg enten har lest, leser eller nsker lese. Boken har selvflgelig fotball som tema. Tips meg gjerne om bker som er verdt lese! 

Ukens anbefaling: I skyggen av Eggen

Denne uken vil jeg anbefale en bok jeg har lest. Den heter I skyggen av Eggen, og er skrevet av Birger Lfaldli. Boken handler i all hovedsak om Rosenborgs reise mot bli et lag som alltid kvalifiserte seg til Champions League, og det som lenge s ut til bli et dramatisk fall da Nils Arne Eggen ga seg som hovedtrener og finanskrisen inntraff. Men boken er for meg frst og fremst en utrolig spennende og fascinerende reise gjennom en tid der norsk fotball virkelig var i vinden, der klubbene satset mot gruppespillet i Champions League, der de konomiske tidene var gode og optimismen var ekstremt stor. Det er skummelt tenke hvor mye penger det var i norsk fotball for bare noen r siden, sammenlignet med dagens situasjon der mange klubber bde har mttet og m kutte. Noen av de summene som nevnes i boken er s store at jeg nesten ikke tror hva jeg leser. Kan virkelig anbefales om man liker norsk fotball eller fotballkonomi. 

-Liverpool er sjanselse

Av yvind Garnes Loftheim

Liverpool's German manager Jurgen Klopp looks on ahead of the English Premier League football match between Burnley and Liverpool at Turf Moor in Burnley, north west England on August 20, 2016. / AFP PHOTO / JON SUPER / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. /
Foto: Jon Super / AFP Scanpix

Fredag kveld er det duket for et av sesongens aller strste hydepunkter for min del; Chelsea mot Liverpool. 

Ikke fordi jeg tror at denne kampen vil kunne avgjre gullstriden, men fordi at to av verdens beste, kuleste og mest interessante managere leder lagene. 

P mange mter setter de to trenerne pris p de samme spillertypene - de vil ha spillere som lper, jobber og kjemper for laget. Laget er viktigere enn alt; som spiller er du bare en brikke i et strre system. Det er ikke plass til unnasluntrere, alle m gjre sin del av jobben. Det finnes INGEN luksusspillere i Antonio Contes og Jrgen Klopps lag. 

Men det er ogs store forskjeller mellom dem. Klopps Liverpool sliter i hovedsak med to ting.  score mot lag som ikke gir dem rom er en av dem. Et altfor drlig organisert forsvar er det andre. For at spillestilen skal fungere optimalt, m man rett og slett mte lag som satser litt for ambisist fremover, lag som tar litt for store sjanser, og s heller satse p score flere ml enn motstanderen. Det kan selvflgelig vre svrt underholdene se p, men det gir ikke den stabiliteten en potensiell seriemester m ha. 

Der Klopp har den offensive organiseringen, og da helst mot gode lag, som sin store styrke, har Antonio Conte den defensive organiseringen som sitt hovedvpen. Ikke det at Conte liker spille defensiv fotball, men fordi han er villig til bruke alle hjelpemidler til  vinne, ogs om det hjelpemidlet heter defensiv organisering og kontringsfotball. Alle lag som kjemper om medaljer vil score mye ml, s ogs Contes lag, men italieneren har en egen evne til skvise 100% ut av spillerne i de viktige kampene. 

At grunnspillet bestr av mange av de samme elementene - fysiske spillere med enorm lpskraft og teknikk til behandle ballen - gjr ikke denne kampen mindre interessant. P sett og vis fr vi se to lag og to stiler som p mange mter er lik, der angrepsspillet er hovedingrediensen til Liverpool, og forsvarsspillet (i alle fall nr Conte har ftt litt tid p seg) vil vre konkurransefordelen til Chelsea. 

Frst og fremst tror jeg at dette blir en svrt underholdene kamp med hyt tempo. S sprs det om Klopp og spillerne hans er fokuserte nok til ikke g i angrep ved hver anledning. Gjr de dt, tror jeg Chelsea vil straffe dem hardt. Legger Conte opp taktikken uten bli pvirket av presset om spille offensiv fotball, s tror jeg Liverpool er sjanselse. Et konsentrert Chelsea som satser p kontringer mot et Liverpool som blir litt for raske p avtrekkeren - og som ikke minst blir matchet fysisk - hres avgjort ut for min del. S sprs det bare om Klopp har en av disse dagene der all energien hans blir kanalisert til et samspilt og oppofrende  monster av et verdensklasselag. For de gangene dette vakre fenomenet inntreffer er han uslelig... Noen som husker den frste semifinalekampen mellom Borussia Dortmund og Real Madrid i 2013? 

Kast England ut av EM!

Av yvind Garnes Loftheim

England supporters gesture towards a line of police officers in downtown Lille, France Wednesday, June 15, 2016 one day ahead of the Euro 2016 Group B soccer match against Wales in nearby Lens. Russia played Slovakia at the Pierre Mauroy stadium in Villeneuve dAscq, near Lille on Wednesday which raised the possibility of violence after clashes between supporters from the two countries at their previous match in Marseille last weekend. (AP Photo/Darko Vojinovic)
Foto: Darko Vojinovik / AP Scanpix
 

Tre tanker om EMs sjette dag, onsdag 15. juni

  • Kast brkmakerne ut av EM! I dag publiserte tidligere Liverpool-spiss Stan Collymore en periscope-video av supporterbrk i byen Lille. Videoen viser engelske supportere som marsjerer i gatene og roper noe som lyder som "f*ck the Russians, we're England away". Det kan virke som at de jager en gruppe russiske hooligans. Opprrspoliti mter opp med tregass og pgripelser. Hva som var foranledningen til brket fr vi ikke vite, men mye tyder p at begge parter er agressive. Det som er sikkert, er at noe m gjres. Vi er bare inne i den syvende dagen av mesterskapet og allerede har det vrt store mengder brk. I dag (torsdag) klokken 15.00 spiller England mot Wales. Det vil ikke overraske meg om det kommer mer brk da. Det mest effektive UEFA kan gjre, er utestenge landene som er innblandet i brket som en av de agressive partene. Da vil det, i dette tilfellet, bli England og Russlands oppgave  hindre risikosupportere dra til mesterskap, noe de helt sikkert har mulighet til gjre. Om supportere som lager brk enten innenfor eller utenfor stadion risikerer f landet sitt utestengt fra turneringen, vil myndighetene f store incentiver til for eksempel ta passene fra riskosupportere, slik som var tilfelle i 2006.  Vi kan ikke ha et europamesterskap i fotball der vanlige supportere og lokalbefolkningen risikerer bli sltt ned p pen gate. 

 

  • UEFAs statistikkavdeling leverer virkelig varene om dagen. P nettsiden til UEFA fr du presentert interessant statistikk p en meget oversiktlig og fin mte. Noe av det som fanger mitt ye mest, er fordelingen over nr i kampen mlene er scoret. Av de totalt 29 mlene som er scoret hittil, er 20 (over 2/3) scoret i andre omgang. 4 ml er scoret p overtid i andreomgang, og tilsammen 10 ml, over 1/3 av alle mlene som er scoret, er scoret fra 75 minutter til kampslutt. Det flger en logisk tanke om at nr spillerne blir slitne og ukonsentrerte, gjres det mer feil, og det blir enklere score, gjerne i kombinasjon med at lagene gjerne m ofre mer og ta strre sjanser. En annen interessant statistikk er spillernes mlte toppfart i mesterskapet. Der troner Islands Kolbeinn Sigthrsson p topp sammen med, og dette er veldig overraskende, Ungarns 1.90 meter hye forsvarer Richrd Guzmics. Begge er mlt til en toppfart p 32 km/t. 

 

  • Vi m snakke om Dimitri Payet. Dette er en spiller som penbart er god nok for bde Real Madrid, Barcelona, PSG og Bayern Mnchen, samt alle de engelske storklubbene. Men kombinasjonen av Payet og Slaven Bilic gjr West Ham til et av de mest spennende lagene i Premier League for min del. Jeg hper han blir! Dessverre for Payet og heldigvis for meg er han 29 r gammel, noe som kan legge hindringer i veien for en overgang, for West Ham vil neppe selge stjernen sin billig. Jeg simpelthen elsker nr klubbene som ikke er i miksen blant de aller, aller beste har stjernespillere p laget, og det er nettopp det som gjr Premier League s spennende - alle kan sl alle. EMs kanskje beste spiller kan spille for West Ham, og Leicester kan vinne ligaen. 

- Hamrns taktikk kan ha kostet Sverige avansement

Av yvind Garnes Loftheim

TOPSHOT - Sweden's forward Zlatan Ibrahimovic heads the ball during the Euro 2016 group E football match between Ireland and Sweden at the Stade de France stadium in Saint-Denis on June 13, 2016. / AFP PHOTO / MARTIN BUREAU
Foto: Martin Bureau / AFP Scanpix
 

Her er fem tanker om de frste kampene i EM-sluttspillet, n som alle lag har spilt n kamp hver:

1. Hy kvalitet

Da UEFA bestemte seg for utvide EM fra 16 til 24 lag, mente mange at noe av turneringens sjarm - nemlig at kun de aller, aller beste nasjonene var med, ville forsvinne. I motsetning til VM, der man har hatt med lag som for eksempel Nord-Korea, har EM stort sett vrt forbeholdt gode fotballag. Men som vi kan se av den frste "runden" i rets EM; ingen lag har scoret mer enn to ml. Det har ikke vrt noen overkjringer, og de fleste kampene har vrt tette, jevne og med masse nerve. Dette kan selvflgelig endre seg n som alle lagene er ferdig med sin pningskamp og skuldrene senkes, men det virker ikke som at noen av lagene blir kasteballer, slik jeg foruts at Ungarn ville bli. Norges overmenn vant sin pningskamp 2-0 mot et lag mange hadde tippet ville gjre det veldig bra, nemlig sterrike.

2. Sverige skuffer

For oss nordmenn er det selvsagt ekstra spennende flge med p vre to naboland. For vre helt rlig s ble jeg utrolig skuffet av Sverige. Det s ut som et lag uten en plan over hvordan de skal spille, der alt er overlatt til tilfeldigheter og noen sekunder med Zlatan-magi. De frste 50 minuttene mot Irland er noe av det svakeste jeg har sett p svrt lenge. Man hadde mye ball mot kompakte irer, men balltempoet var utrolig lavt og man skapte ikke n eneste god sjanse. Symptomatisk for det hele var at Zlatan Ibrahimovic mtte dypt ned i banen for i det hele tatt f kjenne p ballen. spille ballbesittende angrepsfotball er noe av det aller, aller vanskeligste i fotball, og p landslagsniv der man har svrt liten tid til trene inn angrepsmnster virker det nesten i overkant ambisist. Spania og Tyskland klarer det, men de har fordelen av ha mange spillere i de store, hjemlige klubbene som klarer ta med seg relasjonene fra landslaget til klubblaget. I tillegg til Sverige og Irland er Italia og Belgia i denne gruppen. Sverige er dermed klare underdoger i de neste to kampene og uavgjort-resultatet mot Irland kan derfor koste dem avansement. At Zlatan spiller for Sverige gjr jo at man vil prve tilpasse spillestilen etter han, men Sverige - og Zlatan - ble merkbart bedre etter at man begynte spille litt mer direkte. Da blir Zlatan mer involvert hyere oppe i banen, og da vil Sverige ogs skape mlsjanser. Gjr man dette mot Belgia, har man i alle fall en fair sjanse til overraske litt. Fortsetter man med samme spillestil som mot Irland, er Sverige trolig ute av EM. 

3. Island viser at de har noe i EM gjre

Island gjr alt det Sverige ikke gjr - de ligger kompakt, lar motstanderen styre kampen og satser helhjertet p kontringer. 1-1 mot Portugal i EM er rsterkt. Islendingene skapte flere gode mlsjanser, de scoret, fansen imponerte p tribunen og de temmet Cristiano Ronaldo. Dette laget kan sl bde sterrike og Ungarn, og jeg blir ikke overrasket om dette laget gr til utslagsrundene. Island spiller fotball slik Norge og Sverige burde spille. 

4. Ingen av favorittene imponerer

England var tidvis gode mot Russland, men utligningen p overtid er et symptom p at lite egentlig har forandret seg. England har et sterkt lag, men klarer ikke f summen av de elleve spillerne p banen til bli noe srlig mer enn elleve. Andres Iniesta herjet for Spania, men denne utgaven mangler noe av magien som kjennetegnet utgavene som tok mesterskap etter mesterskap. Alle de beste offensive spillerne hos Barcelona og Real Madrid er ikke-spanske, noe som kan bli et problem for Spania. Midtbanen, forsvaret og keeperen holder som vanlig skyhyt niv, men det mangler tilsynelatende noe p topp. Tyskland imponerte heller ikke noe srlig. 2-0 mot Ukraina er et godt resultat, men man lot Ukraina komme til flere store sjanser. Die Mannschaft er mine favoritter i EM, men ogs de ser ut til mangle noe av magien. Jeg synes at Frankrike virket solide, tatt i betraktning at de pnet EM p hjemmebane og flgelig var under et enormt press. Belgia led, ikke overraskende, under en total mangel p plan i det offensive spillet, og Italia kunne dermed innkassere en sterk og viktig trepoenger. Sprsmlet der er om angrepet er godt nok til score mot lag som legger seg lavt og kompakt - f kontre i stykker et utstdig Belgia er jo nettopp det dette Italia-laget er bygget for. 

5. Frankrike har mistet all kontroll

Det er dessverre ikke fotballen som har sttt i fokus s langt i EM. Gatekampene i Marseille og tribunevolden under kampen mellom England og Russland var rett og slett grusom se p. Nr slikt oppstr er det mange faktorer som spiller inn. Alkohol, kamptidspunkt, supportergrupper og politiets reaksjon og tilstedevrelse. Mest kritikkverdig var mangelen p politi inne p stadion under kampen. At ikke arrangrene fant ut at de ville fysisk separere de to supportergruppene etter alt som hadde skjedd dagene i forveien, er et mysterium. Man kan sikkert legge skylden p manglende ressurser, men slike ting m man rett og slett prioritere. UEFA har truet med utestengelse om noe slikt gjentar seg inne p tribunene, men vi fr hpe at myndighetene i de respektive landene klarer gripe inn fr det gr s langt. P den positive siden kan dette forhpentligvis gi UEFA og FIFA et spark i rven med tanke p unng slike episoder i fremtiden. 

Strlende nytt for Chelsea-fansen


LIDENSKAPELIG: Det er ingenting si p Antonio Contes innsats p sidelinjen. FOTO: Vincenzo Pinto (AFP Photo / NTB Scanpix)

Italias glitrende EM-pning br tjene som en saftig advarsel til hva Chelseas rivaler har i vente.

Av Jens Friberg

I ukene fr EM var italienske nestorer ndelse: denne Italia-troppen var den verste p 50-60 r, nei, verste siden Mussolinis tid! Med elendige spisser, skadeskutte midtbanespillere og bare et forsvar som holdt ml. Antonio Conte fikk ogs kritikk. Han hadde tatt ut feil spillere, han brydde seg bare om Chelsea.

Det gjr Antonio Contes prestasjon med dette Italia-laget til enda mer imponerende. Han har hele veien snakket om at hans Italia skulle bli som en stridsvogn, robust og deleggende.

I store deler av EM-kvalifiseringen og i vinterens treningskamper har de imidlertid sett alt annet enn robuste og deleggende ut, heller idlse og kvalitetssvake.

Lo spirito
Inntil i gr, da de skulle mte en av favorittene til vinne EM.

Plutselig var Italia en stridsvogn, med hurtige og destruktive trekk offensivt og en ugjennomtrengelig mur defensivt. De tre stopperne snuste alt som var av farer, Buffon hadde full kontroll p alt som faktisk slapp til og midtbanen lp utrettelig gjennom 90 minutter. Ogs de utskjelte spissene gjorde jobben og Italia fikk en drmmestart p EM.

Men strst av alt var lo spirito - nden. Man fikk flelsen av at Italia hadde vunnet kampen allerede etter nasjonalsangen, allerede der ble belgierne saftig utklasset. Italia vant i gr p grunn av en vanvittige lagmoral og en vilje til d for sin trener. De vant grunnet en defensiv disiplin som reduserte verdens nest beste lag til tannlse og idlse.

Det er noe av det Chelsea-fansen har i vente.

Lagbygger
For Conte er frst og fremst en mester til skape et samhold som varer og som ofrer seg for laget hver eneste kamp. n for alle, alle for n. Er det noe Chelsea manglet forrige sesong, er det akkurat dette. Om Conte fr de store stjernene i Chelsea til dra i samme retning, da kan det bli virkelig glade dager p brua.

Spr en hvilken som helst Juventus-fan om Antonio Conte og du vil skjnne hvor stor han faktisk er.

Chelsea har signert en manager som er s lidenskapelig at han blir skadet i feiringen av Italias frste ml. Hvis ikke det smitter over p Chelsea-spillerne, er det vanskelig si hva som gjr det.

For det er en svak Italia-rgang som spiller rets EM, Italia er fortsatt outsider til n finalen og de har bare spilt n av maks syv kamper i denne turneringen. Men tirsdagens kamp viste at Italia virkelig blir regne med ogs i r. Hvis Italia skulle gjre det bra i dette mesterskapet, er det Antonio Contes fortjeneste.

Det er en god nyhet for Chelsea og en tilsvarende stor advarsel til alle deres rivaler i Premier League.

PS! For f jevnlige doser med Conte-hyllest, anbefales Twitter-kontoen til Conte-fanatikeren @hashim0307

De heteste overgangssobjektene i Serie A


BAUTA: Kostas Manolas har spilt en glitrende sesong i Roma. FOTO: Javier Soriano / AFP

Sommerens overgangsvindu nrmer seg med stormskritt og italiensk fotball er slett ikke uten attraktive fotballspillere. Ballbingen har tatt en titt p noen av de aller mest interessante spillerne som kan vre aktuelle for overgang i sommer.

Av Jens Friberg

Miralem Pjanić (26), midtbanespiller i Roma
Den bosniske midtbaneeleganten har vrt rett og slett glitrende denne sesongen, spesielt i sesongstarten og i perioden under Luciano Spalletti etter jul. Han har en ddelig giftig frisparkfot og selveste Juninho erklrte i hst at Pjanić er verdens beste frisparktaker. Ti serieml fra midtbaneposisjon er slettes ikke verst og Pjanić kan p mange mter beskrives som en komplett, offensiv midtbanespiller. I tillegg til frispark, m hans millimeterpresise pasningsfot og eminent spilleforstelse trekkes frem. Han har vrt hyppig koblet til klubber som Bayern Mnchen, Juventus og Chelsea, det som er sikkert er at han ikke blir billig.

Radja Nainggolan (28), midtbanespiller i Roma
Det gror godt p midtbanen til Roma og belgiske Nainggolan er nesten like ettertraktet som sin makker Pjanić. Nainggolan har levert nok en sesong p toppniv og er virkelig en spiller man vil ha med i krigen. Hans arbeidskapasitet er nesten uten sidestykke og han legger hjertet igjen p gressmatta hver eneste kamp. Samtidig har han god ballbehandling og klarer time sine offensive lp tidvis perfekt - hans seks serieml er bevis p det. Antonio Conte har siklet etter Nainggolan i revis allerede som Juventus-sjef, det er langt fra utenkelig at belgieren blir Chelsea-eiendom i sommer.


MILSLUKER: Radja Nainggolan er en av de beste spillerne i Serie A. FOTO: Tony Gentile / Reuters.

Mauro Icardi (23), spiss i Inter
Icardi har ftt mye oppmerksomhet for sine utenomsportslige ... la oss kalle det pfunn, men at han er en klinisk spiss er det ingen tvil om. Han er den spissen i Serie A som trenger frrest skudd per scoring og har en helt vanvittig effektiv statistikk. Det ble bare med 16 serieml denne sesongen, en sesong der Inter slet stort med skape sjanser. Tidvis var Icardis scoringer det som bar laget fremover. En typisk nummer ni-spiss som vil kunne garantere scoringer i alle klubber han ville g til, og det gjr han til et brennhett kjpsobjekt for mange - som tr ta sjansen p hans noe rufsete holdninger.


SCORER MYE: Mauro Icardi er vital for Inter. FOTO: Giuseppe Cacace / AFP.

Gonzalo Higuan (28), spiss i Napoli
Han slo den over femti r gamle scoringsrekorden til Gunnar Nordahl med 36 fulltreffere i Serie A denne sesongen. Det fles ut som Higuan har vrt i fotballverden i revis, men han er bare 28 og n er han bedre enn noensinne. Den komplette spiss, han avslutter godt med begge ben og har ogs tatt store steg i det oppbyggende spillet. I denne argentineren vil man f en spiss i absolutt verdensklasse. Sledes burde han vre p nskelisten til for eksempel Arsenal og Manchester United, men i skrivende stund virker PSG som mest sannsynlige stoppested - om Higuan skulle velge forlate klubben. Napoli jobber p hygir for fornye kontrakten hans.

Kostas Manolas (24), midtstopper i Roma
Roma sitter p mye talent og den greske stopperen Manolas har spilt to glitrende sesonger i den evige stad. Han har slitt med en tidvis horribel partner i Rdiger, men selv har Manolas vrt tryggheten selv. Han er ikke en spesielt fysisk spiller, heller en veldig fotballklok og ballsikker stopper - kanskje litt som Thiago Silva. Faktisk er han den spilleren i Roma med flest minutter i Serie A denne sesongen, og fortjent har han ftt plass p flere eksperters sesongens lag. Ikke overraskende har Chelsea vrt ute p sjarmoffensiven, men man m nok opp til over 40 millioner euro for prise han vekk fra Italia. Nylig har ogs Manchester United vrt p banen og jeg er ikke i tvil om at han er perfekt for dem. En absolutt juvel av en stopper.

Mario Balotelli (25), spiss i Milan
Ha, srlig. Liverpool br hpe at Milan er dumme nok til kjpe ham permanent.


SLITER: Mario Balotelli har hatt en elendig sesong i Milan. FOTO: Alessandro Bianchi / Reuters.

lvaro Morata (23), spiss i Juventus
Denne er penbar. Spanjolen er s si garantert p vei ut av drene p Juventus Stadium og storklubbene str i k med sjekkheftet. Morata har en tendens til virkelig glitre i storoppgjrene, som mot Bayern Mnchen i Champions League-ttedelsfinalen denne sesongen og i den italienske cupfinalen. Han har riktig nok startet bare 16 kamper i ligaen denne sesongen, men potensialet er s stort at Juventus neppe vil slippe ham billig. At han har et enormt potensial og toppniv er det imidlertid ingen tvil om og han kommer til bli en skikkelig toppspiller, gitt de rette rammene. Real Madrid er i frersetet grunnet en tilbakekjpsklausul p 35 millioner euro.


P VEI BORT: lvaro Morata er trolig ferdig som Juve-spiller. FOTO: Tiziana Fabi / AFP.

Marco Sportiello (24), mlvakt i Atalanta
Sportiello har gtt litt under den europeiske radaren og en innenlands overgang virker mest sannsynlig, med Napoli som hyppigst nevnte destinasjon. Den unge mlvakten kom akkurat ikke med i Euro 2016-troppen til Antonio Conte, med enormt god motstand. Sportiello har n etablert seg som en av de aller beste mlvaktene i Serie A og er definitivt moden for en strre klubb enn Atalanta. I en middels Premier League-klubb ville han absolutt ikke gjort seg bort.

Kalidou Koulibaly (24), midtstopper i Napoli
For en sesong Koulibaly har hatt! Napoli kjempet lenge med Juventus om Serie A-tittelen og den tidligere s klnete Koulibaly har tatt enorme steg denne sesongen. S god at Frankrike-trener Didier Deschamps ville ha han med i sin tropp - han visste dog ikke at Koulibaly har fem landskamper for Senegal. Uansett, den 1,95 hye giganten av en stopper mestrer alle spillets faser, han leser spillet briljant og er ndels i taklingene. Han er kanskje ikke den beste ballfordeleren, men er s defensivt solid at han p mange mter er en perfekt stopper defensivt. Det hres ut som noe mange toppklubber i England kunne hatt bruk for og nok en gang er Chelsea vrt nevnt hyppig p ryktebrsen. Han har uansett alt som skal til for spille p det verste nivet.


GIGANT: Kalidou Koulibaly har vrt enorm for Napoli i r. Napoli, ikke Roma, alts. FOTO: Carlos Hermann / AFP.

Roberto Soriano (25), midtbanespiller i Sampdoria
Den energiske Soriano har vrt lyspunktet i en ellers begredelig Sampdoria-sesong og han scoret tte ml fra sin midtbaneposisjon. Sampdoria sliter p mange mter for tiden og Soriano virker vre klar for en ny oppgave. Sannsynlige destinasjoner inkluderer frst og fremst tyske klubber, med Dortmund og Schalke 04 angivelig i frersetet. Hans antakelig lave prislapp gjr ham til et potensielt kupp.

Paul Pogba (23), midtbanespiller i Juventus
Jeg fler han m med p denne listen, rett og slett fordi han er en av de beste spillerne i Serie A, har en ung alder og et massivt potensial. Men han blir ikke billig. Juventus m ikke selge og det er derfor prislappen er forventet bli s hy som en milliard kroner. Pogba toppet mlgivendelisten med tolv denne sesongen, tross i en trasig start. Han er p mange mter komplett og vil bli en nkkelspiller i nesten hvilket som helst lag i verden. Som har rd til bla opp, riktig nok.

Paulo Dybala (22), spiss i Juventus
Dybala kommer med av litt av de samme grunnene som Pogba. Argentineren har levert en helt utskt andre halvdel av sesongen og har vist at han kommer til bli en verdensklassespiller - om han ikke er det allerede. Men som med Pogba, er Juventus ikke ndt til selge og Dybala vil bli enormt dyr. Lavt tyngepunkt, hurtig akselerasjon, gode dribleferdigheter, kliniske avslutninger og en giftig frisparkfot - det er ikke rart at Dybala er s elsket av Juve-fansen som han er.

Felipe Anderson (23), midtbanespiller i Lazio
Det m dessverre sies at brasilianeren har stagnert noe i forhold til det skyhye toppnivet han leverte i andre halvdel av forrige sesong. Men det kan ha mye gjre med at Lazio har slitt stort denne sesongen. Mye taler for at Anderson er klar for et skifte av beite og hans eksplosive spillestil vil garantert gjre ham nsket av mange. Men like het som i fjor? Det er han ikke.

Noen nevnt, mange glemt. For ordens skyld: Gianluigi Donnarumma (17 r, mlvakt) er ikke med fordi han ikke virker vre aktuell for en overgang denne sommeren.

Hvem vil du helst ha i din klubb og hvorfor?

Derfor br Manchester United holde seg unna Mourinho

Av yvind Garnes Loftheim

Chelsea manager Jose Mourinho before a UEFA Champions League between Maccabi Tel Aviv and Chelsea in Haifa, Israel, November 24, 2015. REUTERS/John Sibley/File PhotoEDITORIAL USE ONLY
Foto: John Sibley / Reuters Scanpix
 

Jos Mourinho er sannsynligvis timer unna bli presentert som den nye Manchester United-manageren. Portugiseren erstatter sparkede Louis van Gaal og blir den tredje manageren som skal prve viderefre arven til sir Alex Ferguson (da ser jeg bort i fra Ryan Giggs' uker i stolen som midlertidig manager). 

Kan det lykkes denne gangen, da? Det er vanskelig si. Hverken David Moyes eller Louis van Gaal klarte f en retning p skuten, og arven de legger bak seg er egentlig stort sett den samme: dyre spillerkjp, kjedelig fotball og grusomme resultater. 

Joda, Manchester United havnet over Liverpool i Premier League, s er resultatene egentlig s grusomme? Ja, mener jeg. Liverpool er en klubb vi vet vil ha store svingninger i prestasjonene. Manchester United er en klubb vi forventer mer av; der en drlig sesong er en tredje- eller fjerdeplass. Van Gaal vant riktignok FA-cupen, og det smakte sikkert godt der og da, men det er ligaen og Champions League som virkelig betyr noe. 

N er det alts Jos Mourinhos tur til snu motgang til medgang, pessimisme til optimisme og skuffelse til suksess. Jeg for min del er nesten overbevist om at Jos Mourinho kommer til f suksess i Manchester United. Men kommer han til  bli en suksess? Det er jeg ikke like sikker p. 

Neste sesongs Premier League kommer trolig til bli den mest konkurransedyktige versjonen vi har hatt noengang. I tillegg til Manchester United vil Leicester (Claudio Ranieri), Arsenal (Arsne Wenger), Chelsea (Antonio Conte), Liverpool (Jrgen Klopp), Manchester City (Pep Guardiola), West Ham (Slaven Bilic) og Tottenham (Mauricio Pochettino) alle ha managere i verdensklasse, i tillegg til spillermateriell til kunne blande seg inn i toppen. 

Konkurransen i den hjemlige ligaen blir alts bde kvalitativt og kvantitativt sterkere enn noengang. Chelsea har i Antonio " tape er som d" Conte ftt en manager med en ekstrem vinnervilje og en pragmatisk tilnrming som kommer til gjre Chelsea om til en poengmaskin. I Manchester City vil Pep Guardiola kreve 100 prosent fokus og disiplin, og tiden med enorme svingninger i prestasjoner og humrsyke spillere er forbi. Yaya Tour turte kanskje slippe seg ned under Manuel Pellegrinis ledelse, men Pep Guardiola har kastet bde Zlatan Ibrahimovic og Ronaldinho p dr. Han tillater ikke spillere som setter seg selv foran laget. 

-------------------------------------------------------------------------------

Men det er frst og fremst Jos Mourinhos historie som skremmer meg. Jeg er selv veldig fan av The Special One, men om man ser p hvordan det har gtt i klubbene han har vrt i, ser man at dette ikke er en mann som ndvendigvis kommer til lse Uniteds langsiktige problemer. 

P kort sikt er det ingen som slr Mourinho. Han er kjent for hente titler og trofeer, og kommer helt sikkert til gjre det i Manchester United ogs. Men akkurat det er det mange managere som kunne ha klart, med tanke p spillermaterialet man har og pengene man har til rdighet. Utfordringen er ikke om han kommer til vinne noe eller hvor lenge han blir, men i hvilken tilstand klubben er i nr han forlater den. 

Mourinho er kjent for relativt korte opphold i sine klubber (ut i fra en Ferguson/Wenger-standard, ikke ut i fra en generell standard). Ofte har det vrt slik at den frste sesongen har gtt med til bygge et lag, den andre sesongen har gtt med til vinne titler og den tredje sesongen har endt i fullstendig kaos og skandaler. Det begynner bli et mnster. Mourinho kommer nok til bli en sportslig suksess, men hvordan ser det ut nr han har dratt, noe som trolig vil skje enten i eller etter den tredje sesongen? 

Han dro fra Inter etter ha vunnet Champions League, til bermte trer fra Marco Materazzi. Avskjeden var i s mte relativt smertefri og etter portugiserens nske (han dro til Real Madrid), men for Inter har det bare gtt nedover siden. Rafa Benitez tok over Inter etter Mourinho, og han arvet et aldrende, mett mannskap. I Real Madrid var det, slik jeg husker det, tendenser til spilleropprr mot Mourinho. Man spilte kjedelig, reaktiv fotball i Europa, han vraket Iker Casillas (som var kontroversielt da, men som i ettertid har vist seg vre en klok avgjrelse) og man fikk stort sett bank av Barcelona. I den andre perioden i Chelsea, alts i denne sesongen som har vrt, har man sett et lag som har kollektivt underprestert, enkeltspillere som Eden Hazard og Diego Costa som ikke har vrt til kjenne igjen, en skandals behandling av lege Eva Carnerio og bitre intervjuer der man (urettmessig) skylder p alt og alle. 

Sprsmlet er derfor hvordan det kommer til ende mellom Mourinho og United nr den tid kommer. Manchester United har prvd viderefre filosofien til Ferguson, men har ikke lykkes. Det lete etter en manager som fr all makt og som skal regjere i flere tir, vitner om mangel p sportslig kompetanse i ledelsen. Det gr ikke, og det kommer ikke til g. Ferguson bygde opp klubben, og vokste p mange mter med den, og mens en ny manager m g rett inn i en enorm organisasjon han umulig kan ha oversikten over. Arbeidsmengden og presset vil vre for stort.

S hvordan vil det ende i United, om/nr Mourinho er under stort press p grunn av misfornyde spillere og svake resultater? Det United ikke har rd til, er en Mourinho som oppfrer seg som p sitt verste - vi husker alle da han stakk fingeren i yet til Barcelona-assistent Tito Vilanova og sparkingen av Eva Carneiro. Manchester United drar inn enorme summer p sponsoravtaler med store merkevarer, og er ndt til holde en akseptabel profil. Skandaler har man ikke rd til. 

Spillestilen kan ogs bli et problem for Mourinho. I Inter var det strre aksept for spille pragmatisk fotball og jeg var veldig spent p hvilken fotball Mourinho ville spille da han tok over Real Madrid. I den spanske hovedstaden er kravene at man skal vinne alt, spille underholdende fotball og gjre plass til de strste stjernene. I starten gikk det veldig fint og Mourinho klarte skru sammen et offensivt maskineri som gjerne vant kampene sine med seks ml. Problemet var kampene i Europa og kampene mot Barcelona. Der spilte man "ekte" Mourinho-fotball, hvor man satser p kontringer og tar lite risiko bakover. Slik fotball gir ofte resultater, men nr man knapt lner ballen mot erkerival Barcelona, s sitter man igjen med en flelse av bli skikkelig rundspilt. Jeg husker ogs kroppssprket til spillerne som forsvarte seg i 90 minutter mot Barcelona - det var ikke srlig bra. Det var ikke denne typen fotball de ville spille. Jeg synes ha sett litt av det samme i Chelsea ogs; spillerne nsker mer offensiv frihet og mindre defensive oppgaver. De vil bruke kreativiteten sin i strre grad enn Mourinhos kynisme tillater.

Det blir mange toppkamper i Premier League neste sesong, og der vil Mourinhos stil gi United mange poeng. Men jeg sitter med en flelse av at supporterne, nr gledesrusen over at Mourinho har signert har lagt seg, vil forbanne seg litt over at man heller velger trygge en 1-0-ledelse enn g for 2-0, stikk i strid med slik jeg husker klubben under Ferguson. Et offensivt fyrverkeri ala Jrgen Klopp eller Pep Guardiola hadde passet klubbens omdmme mye bedre enn det Mourinho trolig kommer med. 

Til slutt vil jeg diskutere ungdomsfilosofi. Her er Manchester United en av de beste i klassen, og akademiet regelrett spyr ut spillere som klarer kjempe seg inn p frstelaget. I r har vi sett Marcus Rashford, Cameron Borthwick-Jackson og FA-cup-helten Jessie Lingard ta steget opp blant de store guttene. I tillegg har klubben satset ungt p overgangsmarkedet; Ferguson hentet inn Phil Jones og Chris Smalling i rene fr han ga seg, mens van Gaal signerte Luke Shaw og Anthony Martial, i tillegg til hente opp flere spillere fra akademiet. 

Mourinho har en helt annen filosofi. Mourinho har, slik jeg ser det, et mer kortsiktig perspektiv p alt han gjr. Det er det vinne noe i dag som betyr noe; klubbens fremtid fem r frem i tid er underordnet. For da er han gjerne ikke i klubben og han vil heller bli husket for trofeer enn for ha gitt mange unge spillere sjansen p frstelaget, for sette det litt p spissen. Og det er greit ha den filosofien og den reflekterer kanskje de knallharde kravene som stilles i dagens fotball, men det passer ikke s godt inn i Manchester Uniteds helhetlige filosofi. For United skal ikke bare vre best i dag. De skal ogs vre best om fem r og om ti r. Ntiden er viktig, men klubbens fremtid gr foran alt. 

Mourinho er p den mten litt italiensk i stilen; han satser p rutine, p spillere han vet vil levere hver kamp, i stedet for satse p unge spillere som gjerne kan levere det lille ekstra, men som ogs har flere kamper der de ikke fr til alt de prver p. Filosofien til The Special One, som handler om ta kloke taktiske avgjrelser som ikke innebrer risiko for scoring i mot, passer bedre for spillere med rutine og klkt, enn spillere som fremdeles er i lringsfasen. 

Det kan vre at United-hierarkiet klarer legge noen fringer for at man skal satse mer p eget akademi enn det som har vrt gjort av Mourinho tidligere. Vi fr nesten hpe det. For det er ekstremt sjarmerende, og imponerende, at klubben n har ftt opp en venstreback og en spiss f hadde hrt om fr sesongen, som n fortjener en fast plass i startoppstillingen til en av verdens strste klubber. I Chelsea, som stort sett vinner alt p ungdomsniv, klarte ikke Mourinho finne en eneste spiller som fortjente regelmessig spilletid p frstelaget. 

--------------------------------------------------------------------

For oppsummere, s tror jeg Jos Mourinho blir en suksess mens han er i klubben. Hva han blir betraktet som den dagen han drar, vet jeg ikke. Historien antyder at exiten ikke kommer til bli srlig pen og da m Manchester United trolig stake ut en ny kurs - igjen. Slik jeg ser det, er det ansette Mourinho en kortsiktig lsning. Man kommer til f sportslige resultater og kvalifisere seg til Champions League igjen, som selvflgelig er viktig, men klubbens fremtid kommer til vre like usikker nr Mourinho slutter som den er n. I tillegg er det store muligheter for at Mourinho vil fre med seg konflikter p flere niver. Det er ogs nrliggende tro at klubbens glitrende akademisatsning vil f en tung periode. Jeg er personlig veldig fan av Jos Mourinho, men jeg tror at denne ansettelsen fort kan ende opp med koste mer enn den smaker. 

Premier League m ta doping p alvor

Av yvind Garnes Loftheim

Sunday Times kom sndag med en gigantavslring som ryster engelsk idrett, men kanskje frst og fremst engelsk fotball. Iflge avisen innrmmer en lege ha skrevet ut resept p forbudte stoffer til 150 utvere, blant dem flere Premier League-spillere. 

At det er doping i idretten er ikke noe nytt. Skisporten har blitt hardt rammet, og i sykkelsporten har det hele til tider virket systematisert. Holdningen virker ha vrt at alle gjr det, s hvorfor ikke jeg?, og sjansen for bli tatt har vrt minimal. 

Det frste mange tenker p nr det snakkes om doping i fotball, er at det ikke vil ha noen effekt dope seg. Rene kondisjonsidretter som sykkel og langrenn vil nok trolig ha strre effekt av doping, men nr man ser hvilket tempo dagens fotball spilles i, er det ikke vanskelig forst at det ke kapasiteten vil vre effektivt for en fotballspiller. lpe fortere, raskere restituere seg mellom spurter, vre mindre sliten i slutten av kampen slik at man gjr frre feil, etc, vil vre en stor fordel. I tillegg har man jo mange incentiv for komme raskere tilbake etter skade og restituere raskere mellom kamper. 

Det som har vrt en fellesnevner for bde sykkel- og skisporten, har vrt at doping har blitt et marginalisert problem etter at man begynte  innfre systematisk testing av utverne, bde i og utenfor konkurranse. For trekke paralleller til NM i Kroppsbygging der 9 av 11 testede utvere ble tatt for doping, virker det jo som at doping skjer der testingen er minimal og risikoen er liten for bli tatt. 

I mine yne kan man stort sett fjerne doping fra idretten ved innfre kvalitativ og kvantitativ god testing. 

Nr lsningen er s enkel, er det ogs p tide at fotballen gjr det samme. Over hele verden. Det er ekstremt vanskelig for seere se om en fotballspiller er dopet, s for underholdningen sin del s delegger ikke dopingen s mye. Men for tilliten vi har til sporten og til utverne, s er det selvflgelig viktig at vi fjerner alt grunnlag for spekulasjoner rundt hvorvidt det er doping eller ikke i fotballen. Ved innfre et bunnsolid system for testing, slipper vi spekulere og tvile. 

For de store fotballigaene som Premier League vil det vre katastrofalt om det skulle vise seg at doping er utbredt blant spillerne. Omdmme vil synke drastisk, og det vil bli skapt store sprsmlstegn ved resultatene, og man kan jo bare tenke seg hvilke rettslige etterspill det vil f i en liga der klubbenes inntekter er skyhye og et nedrykk kan bety mange r i mrke. I tillegg vil nok mange sponsorer trekke seg om det skulle vise seg at doping er utbredt, og det kan bety store inntektstap.

Derfor synes jeg ikke det er srlig tillitsvekkende om for eksempel engelsk eller italiensk fotball selv skal teste sine utvere - de har for store incentiver til ikke finne noe. Her m WADA p banen. WADA har ikke konomiske bindinger til fotballen, og de vil derfor bare nske f frem sannheten (i alle fall slik jeg ser for meg WADA). 

Det viktigste vil selvflgelig srge for at ingen doper seg i fremtiden, men av rettferdighetshensyn synes jeg ogs at man skal grave i historien s langt det er mulig. Det vil for eksempel vre svrt problematisk om en spiller som selv var dopet n er trener for et lag. Det er viktig at ingen fler seg trygge, for om sjansen for bli tatt er stor, vil incentivene for dope seg bli mindre. Lnningene i for eksempel Premier League er s store at spillerne vil vre dumme om de doper seg - blir de tatt vil de selvsagt f sparken og ingen klubber vil rre dem igjen, og da vil spillerne kunne tape enorme lnnsinntekter. I tillegg til at de gjerne blir erstatningsansvarlige overfor klubben sin. 

Moralen er alts: La WADA f full tilgang! La dem bruke alle hjelpemidlene de har i verktykassen, slik de gjr i for eksempel sykling. Innfr et testregime der ingen engang vil tenke tanken p dope seg, fordi sjansen for bli tatt er s stor. 

S fr vi hpe at dette er overdrevet, og at det ikke er et dopingproblem i fotballen. Men det fr vi ikke vite fr vi har et uavhengig testsystem p plass. Forhpentligvis er dette sparket man trenger. 

Norsk fotball m stole p spillere som Martin degaard

Av yvind Garnes Loftheim

Budapest, Ungarn 20151115.
EM-kvalifisering play-off, 2. kamp, fotball menn: Ungarn-Norge (2-1). Martin degaard under omspillkampen mellom Ungarn og Norge p Groupama Arena i Budapest sndag kveld.
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

I forbindelse med landslagsuttaket til treningskampene mot Finland og Estland, diskuterte Per-Mathias Hgmo potensielle endringer i det norske seriesystemet. Landslagssjefen nsker gjre den norske sesongen mer lik den internasjonale, som gr fra august til mai, i stedet for den vi bruker i dag, som gr fra mars til november. 

Bakgrunnen for at Hgmo vil at norske lag skal spille seriekamper om vinteren er selvflgelig edel: Han vil at det norske landslaget skal st best mulig rustet til de viktige kvalifiseringskampene som ofte spilles sent p hsten og tidlig p vren. Disse kampene spilles nr den norske sesongen er p hell og spillerne er slitene, eller nr sesongen svidt har startet opp, og spillerne er kamprustne og fulle i trening. Som en bonus vil ogs norske lag som har kommet videre fra gruppespillet i europa-cupene st sterkere rustet mot internasjonal motstand - Molde hadde hatt en strre sjanse mot Sevilla om Tippeligaen var i full gang nr kampene ble spilt. 

Men slik jeg ser det, er det flere ulemper enn fordeler ved kopiere den internasjonale terminlisten. 

For det frste er klimaet her nord spass kaldt og guffent at banene vil vre i fryktelig drlig stand p vinteren, med mindre alle lag gr over til kunstgress. I tillegg vil risikoen for at det snr under kamp vre strre enn i dag, og kulden vil ogs kunne redusere kvaliteten p kampen. I tillegg m de norske lagene trene i Norge i perioder der de vanligvis ville dratt p treningsleir til Spania, noe som selvflgelig vil bety jevnt over drligere treningsforhold enn det man fr med dagens ordning. I tillegg m man ta med breddefotballen - skal den flge en annen sesong enn elitefotballen? Jeg frykter at frafallet blir stort om man fr en vinter-sesong i bredde- og barnefotballen.

For det andre er selvflgelig hensyne til supporterne viktig. Uten supportere og tilskuere p kampene er ikke norsk fotball verd noe. Ja, Premier League trekker masse tilskuere selv p rufsete dager, men den ligaen har en helt annen tiltrekningskraft enn den nivsvake (men sjarmerende) Tippeligaen. Hvorfor betale flere hundre kroner for dra p kamp i drittvr og snkaos nr du kan se den gratis p TVen hjemme? Norsk fotball trenger flere tilskuere, ikke frre. Kjernesupporterne vil selvflgelig dra uansett, men de utgjr et soleklart mindretall. 

Det tredje punktet er norske klubbers konkurransedyktighet i Europa. Ved flytte sesongstart til august i stedet for mars, vil norske klubblag vre svekket til de viktige kvalifiseringskampene i Europa- og Champions League. Ved bytte til internasjonal sesong vil norske klubber st bedre rustet til sluttspillet, men hva er poenget med det om vi ikke kvalifiserer oss i utgangspunktet? Det er lenge siden forrige gang en norsk klubb var i Champions League, og det vil bli enda vanskeligere om vi endrer kalenderen.

Som det fjerde punktet vil jeg trekke frem fotballgleden for oss som liker bde norsk og internasjonal fotball - og dette punktet er i mine yne det viktigste. N fr vi fotball ret rundt. Nr Premier League begynner i mai, er den norske fotballsesongen i gang for fult, og nr den norske sesongen er ferdig i november, er Premier League (og de andre ligaene) i full gang. Om norsk fotball skal f lik kalender som den internasjonale, m vi som supportere i strre grad ta vanskelige valg mellom hvilke kamper vi skal se. Gidder man betale 1000 kroner for ta med familien p kamp i Tippeligaen om man kan se Liverpool mot Manchester United p TV hjemme i stuen med et TV-abonnement man allerede har betalt dyrt for? Hyere kvalitet, man sparer de 1000 kronene til reise og billetter, og man slipper st i k til og fra kamp, osv. Alle vil selvflgelig ikke tenke snn, men mange vil nok det, og da taper Tippeligaen srt tiltrengte tilskuere. I tillegg m vi g flere mneder uten fotball i det hele tatt. Dette er kanskje i kategorien for i-landsproblemer, men det ha fotball glede seg til hver eneste uke hever i alle fall min livskvalitet mange hakk.

Det femte og siste punktet synes jeg er svrt viktig p lang sikt. Norsk fotball har (selvflgelig) som ml selge norske spillere til utlandet. Vi nsker at flest mulig spillere skal dra til gode, utenlandske klubber der de fr spilletid, slik at landslaget kan bli best mulig. I utgangspunktet skal jo landslaget ikke best av masse spillere fra Tippeligaen, men fra Premier League, Bundesliga, Serie A, Ligue 1, La Liga, osv. Man kommer nok aldri unna ta med spillere fra hjemlig liga, men skal man virkelig endre hele sesongen for at noen Rosenborg-spillere skal sitte p benken i Norges kvalik-kamper? Om vi klarer produsere spillere p det nivet vi nsker, s vil jo landslaget bli fylt opp med spillere fra utenlandske klubber, og den trenden ser vi jo allerede n. Spillerne i utenlandske klubber flger jo allerede den internasjonale sesongen, og dermed blir det svrt lite tjene p endre tippeligaoppsettet. Det er spillere som Martin degaard, Iver Fossum, Ole Slnes og Hvard Nordtveit det norske landslaget m stole p i fremtiden, ikke spillere som spiller i Tippeligaen. Ikke at det er noe galt med spillere som blir i Tippeligaen, men fordi de aller fleste Tippeliga-spillere vil dra ut om de fr sjansen, betyr det som oftest at de som ikke har dratt ut ikke er gode nok til f sjansen. Og det er der norsk fotball har mest hente - vi m produsere mange nok gode nok spillere. 

Jeg er stor fan av at Per-Mathias Hgmo ser etter ting som kan gjre oss bedre, men akkurat dette forslaget mener jeg har strre ulemper enn fordeler. 

Fem tanker om Tippeligaen, runde 1 2016

Av yvind Garnes Loftheim

Tippeligaen er endelig tilbake, og her er min oppsummering etter runde 1. 

?lesund 20160311.
Eliteserien fotball 2016: Aalesund - Stabk. John Arne Riise ble presentert som Aalesundspiller like fr eliteseriekampen mellom Aalesund og Stabk p Color Line Stadion.
Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB scanpix
John Arne Riise. Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB Scanpix

1. Fredrik Aursnes ser ut som en million - euro. 

I vinter hentet Molde og Ole Gunnar Solskjr Fredrik Aursnes fra Hdd. Midtbaneeleganten debuterte for Hdd som 16-ring under nvrende Brann-trener Lars Arne Nilsen, og var en del av laget som vant cupen i 2012. Han virker ha gjort srdeles gode karriereavgjrelser, og ble i Hdd til han ble god nok til spille fast i Tippeligaen. Scoret etter 34 sekunder(!) i debuten. Ikke kom og si at det ikke finnes gull i Obos-ligaen! Var ogs god i Europa League-kampene mot Sevilla, og jeg forventer at han tar ytterlige steg etter hvert som han blir varm i Molde-drakten. Lukter rets signering lang, lang vei. 

 

2. John Arne Riise blir en attraksjon

Vi holder oss i Mre og Romsdal. Fredag ble det klart at John Arne Riise fr spille for Aalesund denne sesongen, og jeg tror alle parter er glad for at det lste seg. Riise fr spille i Tippeligaen med broren, Betsson fikk mer PR enn de kunne drmme om, Norsk Tipping fikk gjennom sine krav og NFF og norsk fotball fr hjem en profil. Jeg tror alle som liker fotball har en mening om John Arne Riise, men du kan ikke ta fra han at han skaper overskrifter hvor enn han befinner seg. Jeg gleder meg til AaFK-kampene fremover; ikke fordi jeg tror John Arne Riise vil utgjre den store forskjellen fra sin posisjon p backen, men fordi jeg er utrolig spent p hvilket niv han er p. 

 

3. Mareritt-start for Rosenborg

De fleste er enige om at det blir Molde, Rosenborg, Strmsgodset og Odd som vil kjempe om medaljene i r. To av gullkandidatene, Odd og Rosenborg, mttes p lrdag. I fjor pnet Odd sesongen med sl Molde 2-1 p Aker stadion, og i r pnet de alts med seier mot Rosenborg p eget gress. Det er veldig imponerende. Det blir spennende se hvordan Rosenborg reagerer p dette resultatet; om de bruker det som en oppvekker eller om de begynner tvile p seg selv. Heldigvis for trnderne gikk gull-rivalene Molde og Strmsgodset p hver sin smell til tross for at begge tok ledelsen svrt tidlig i kampen. For Rosenborg er det ekstra kritisk at Pl Andr Helland nok en gang ser ut til bli rammet av skade. Rosenborg uten Helland er litt som Real Madrid uten Cristiano Ronaldo - det er fortsatt mange fantastiske spillere velge mellom, men du savner Magikeren. 

 

4. S var det dette med bygge en vinnerkultur, da...

Vinterens store tap var det definitivt Stabk som stod for. Bob Bradley dro til Le Havre i Ligue 2, og selv om Stabk virker ha troen p sin ny trener, skal det selvflgelig mye til ersatte den geniale amerikaneren, som ganske penbart er Premier League-materiale. I Norge og i England snakker man mye om bygge en skalt vinnerkultur, men historien viser hvor ekstremt vanskelig det er. Alex Ferguson satt 26(!) r i sjefsstolen p Old Trafford, og alt av skalt vinnerkultur raknet et par mneder etter at han inntok pensjonisttilvrelsen. konomien Ferguson bygget opp vil selvflgelig leve i beste velgende i overskuelig fremtid og klubben vil vre tilnrmet evig suksessrik p grunn av den sterke merkevaren og pengene man tjente under skotten, men den ekstreme stoltheten, vinnerviljen og -evnen, ser ut til ha forduftet. Da er det kanskje for mye forlangt at Bob Bradley skulle klare  stabilisere Stabk som en toppklubb etter kun to r. Mange har spdd en tung sesong for Stabk, og akkurat n ser det ikke ut til at de skal gjre spdommene til skamme - slik som de pleier.

 

5. Fremdeles bare nesten for Vlerenga og Viking

Mandag kveld spilles en av rundens strste kamper - Vlerenga mot Viking. Det som er s synd med disse to, er at begge er store klubber med potensielt veldig store publikumsmasser, men at de ikke klarer komme seg opp det siste hakket som ville frt dem inn i gullkampen. De er utvilsomt de to beste lagene i midt p tabellen-klassen, alts de som ikke kan kjempe om gullet, men som heller ikke str i fare for rykke ned. Viking har hentet inn noen meget spennende nigerianere de siste sesongene, og ringreven Kjell Jonevrets lag spiller tidvis svrt underholdene og god fotball. Likevel sitter man igjen med at de mangler det siste ekstra for kjempe seg helt inn i tetstriden. Vlerenga sliter med mye av det samme. De tar i perioder godt med poeng, de har mange gode spillere som spiller helt fantastisk fotball nr det frst klikker, men VIF kan ogs bli rammet av drlige perioder og sviktende formkurver som gjr at de blir hektet av i kampen om tittelen. Alt annet enn en 5-6-plass vil vre svrt skuffende for disse to klubbene, og jeg er spent p hvilke grep de gjr denne sesongen for kunne blande seg inn i gullkampen neste sesong. Denne sesongen er de neppe gode nok til utkonkurrere Molde, Odd, Strmsgodset og Rosenborg. Slik jeg ser det har de veldig mye tape - drligere enn topp 6 vil fre til krav om treneravgang, samtidig som det krever svrt mye blande seg inn i medaljestriden. Dette kan bli skjebnesesonger for bde Kjetil Rekdal og Kjell Jonevret. 

-Det vil delegge Premier League

Av yvind Garnes Loftheim

Manchester United's Dutch manager Louis van Gaal arrives for the English Premier League football match between Manchester United and Watford at Old Trafford in Manchester in north west England on March 2, 2016. / AFP / OLI SCARFF / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. /
Foto: Oli Scarff / AFP Scanpix

Onsdag morgen sprakk nyheten om at direktrene i de strste klubbene i England hadde vrt p et "hemmelig" mte med representantene til en amerikansk businessmann som har organisert lukrative treningskamper i sesongoppkjringen mot lag fra MLS. Blant andre BBC melder dette. Noen hevder at mtet kun handlet om disse treningskampene, men britiske journalister mener at noe mer ligger bak. 

N frykter man at de store klubbene i verden skal g sammen om forme en super-liga som vil utkonkurrere Champions League. Ligaen skal visstnok vre en invitasjonsturnering, som minner mer om amerikanske sportsligaer enn europeiske ligaer der man operer med opprykk og nedrykk. 

P Twitter spekuleres i om dette mtet bare fant sted for legge press p UEFA om innfre skalte "wild cards" i Champions League. Det vil bety at storlag som ikke kvalifiserer seg til Champions League gjennom tabellplassering i ligaen likevel vil f delta i den gjeveste klubbturneringen. Flere store klubber i England som Chelsea, Manchester United og Liverpool ligger i yeblikket an til g glipp av Champions League-spill neste sesong. 

I min verden er dette en fryktelig drlig id og en skremmende nyhet for alle som er glad i fotball. Dersom de store klubbene uansett tabellplassering i Premier League likevel fr delta i Champions League, s mister hele det europeiske ligasystemet sin effekt. Om det ikke lengre blir viktig havne p topp 4 i ligaen for sikre seg CL-spill, s vil de 10-15 beste lagene i ligaen kun ha frsteplassen spille om. 2., 3., og 4.-plassen som n gir CL-spill vil ikke ha noen som helst betydning, og det er ofte rotteracet om disse plassene som gir riktig s god underholdning. I England er det enkel matematikk: det er kun fire CL-plasser, men minst 6 lag som nesten p dd og liv er avhengig av kapre en slik plass (ManUtd, ManCity, Chelsea, Arsenal, Liverpool og Tottenham).

Akkurat i r hadde det ikke vrt s farlig, for n lever spenningen rundt hvem som vinner serien i beste velgende i Premier League. Men svrt ofte er flere av de strste klubbene hektet av allerede til jul, og for klubber som Manchester United, Liverpool og Chelsea s hadde resten av rets sesong ikke hatt noen betydning overhode med det eventuelle nye systemet. Nr man er hektet av i gullkampen og ikke kjemper mot nedrykk, s vil kampene stort sett fortone seg som treningskamper, og motivasjonen hos bde spillere og supportere vil synke. 

Det er vanlig vre negativ til regelendringer i fotballen, og vi ser svrt f av dem sammenlignet med andre idretter. For eksempel s delagte ikke bosman-regelen fotballen, slik om mange nok tenkte at den ville gjre det. Men akkurat denne regelendringen tror jeg vil ramme europeisk fotball ekstremt hardt. Lederne i toppklubbene er selvflgelig fornyde - om de automatisk kvalifiserer seg til Champions League og fr en del av den pengesekken, s fr de en mye strre konomisk stabilitet uavhengig av sportslige resultater (som naturligvis vil variere). Men det vil igjen fre til at avstanden mellom de 5-6 strste og resten vil bli enda strre enn den er n. Leicester, som i dag leder Premier League og har store muligheter til kvalifisere seg til CL neste r, vil kun f CL-penger de gangene de faktisk kvalifiserer seg, mens Chelsea uansett vil vre sikret CL-penger uavhengig av om de gjr det bra eller drlig. 

---------------------------------------------------------------

Nr det kommer til forming av en ny super-liga, som det har vrt snakk om fr, s er nok motivasjonen at denne turneringen vil gi enda strre TV-inntekter enn det Champions League gir i dag. Jeg antar at dette har noe gjre med at lag fra andre verdensdeler ogs blir invitert. For at MLS (den amerikanske ligaen) skal vokse seg virkelig stor, er det klart at de jevnlig m mte europeiske lag i kamper som faktisk betyr noe, og ikke bare disse betydningslse treningskampene. Dessuten hper man nok hente inn enda mer TV-penger fra amerikanske TV-seere. Det samme gjelder nok for Asia og Sr-Amerika, og vi ser jo allerede n kinesiske og indiske klubber som satser p spillere fra europeiske klubber med navn og/eller ferdigheter til skape blest om ligaen. 

Jeg er ikke i mot la klubber fra andre kontinenter f prve seg mot europeiske klubber i en turnering som er litt mer givende enn den (for europeiske lag) utrolig "dlle" VM for klubblag, men at det skal erstatte Champions League er jeg veldig i mot. Frst og fremst fordi motivasjonen til initiativtakerne mest trolig kun er kte TV- og markedsinntekter, men ogs fordi jeg nsker at Champions League skal ha hyest mulig kvalitet. 

Et alternativ kan derfor vre invitere de 1-2 beste lagene fra henholdsvis MLS, Copa Libertadores (Sr-Amerikas Champions League), AFC Champions League (Asias CL) osv. inn i Champions League, enten i gruppespillet, eller i utslagsrundene (vil spare reisetid). Problemet er selvflgelig at f.eks. Manchester United kan risikere mtte spille bortekamp i Champions League i Kina p en onsdag og bortekamp i Premier League p lrdag, noe som vil fre til ekstrem reiseslitasje p spillerne. Men akkurat slike utfordringer br man kunne klare hndtere i vr stadig mer globaliserte verden. 

Til slutt vil jeg trekke inn dette med lokal tilhrighet og tradisjoner. Mange norske lag har tradisjonelt sett hatt bedre tilskuertall i Tippeligaen enn i Europa League og CL-kvalifiseringer. Royal League var en fiasko. Bortsett fra de verste fotballhipsterne vil nok de fleste heller se Manchester United spille mot Stoke eller Newcastle enn mot tyrkiske, portugisiske og kinesiske lag. Lite slr virkelige toppkamper i CL, men europeiske turneringer m vre desserten, ikke hovedretten. 

Dette har ikke skjedd siden Maradona herjet


CAPOCANNONIERE: Gonzalo Higuain - her etter ha scoret mot Juventus i hst - har 24 ml p 24 ligakamper denne sesongen. FOTO: Carlo Hermann / AFP Photo.

Napoli er i glitrende posisjon til sikre sin frste Serie A-tittel siden Maradona herjet p slutten av tti-tallet. Lrdag mter de Juventus til en tidlig seriefinale.

Av Jens Friberg

Det er litt av en helg vi har foran oss og i Premier League skal topp fire-lagene mte hverandre for legge grunnlaget for serieinnspurten. Men ogs i Serie A skjer det store ting.

Lrdag klokken 20.45 tar Juventus mot Napoli til en tidlig seriefinale i Serie A og det er utvilsomt den strste kampen i sesongen til n. Napoli slo Juventus i hstens seriekamp, 2-1 etter scoringer fra Gonzalo Higuain og Lorenzo Insigne.

Hjemmelaget fra Torino satte forrige helg personlig rekord med hele 14 seire p rad i ligaen, gjestene fra Sr-Italia satte ogs rekord med tte - rekorden satt i Maradonas tid. Naturligvis. Det er jo ikke uten grunn at de fredet hans nummer ti-drakt etter han forlot klubben.

For det er mange gufs fra fortiden som blser gjennom den historiske klubben denne sesongen. Argentineren Gonzalo Higuain fortsetter btte inn ml for sitt Napoli og har n 24 ml p 24 kamper i ligaen. Laget har blitt vintermestere - alts ledet etter halvspilt sesong - for frste gang siden Maradonas glansdager. Og de er fr kampen to poeng foran Juventus i kampen om sikre deres frste Serie A-trof siden 1989/90-sesongen.

Det var det nok f som forventet da CL-plassen glapp p mlstreken forrige sesong.

Stabiliteten selv
Selv om Napoli-laget er relativt uendret fra forrige sesong, har de ftt inn en rekke nkkelspillere som har lftet laget denne sesongen. Pepe Reina i ml har vrt fundamental for deres defensivt solide statistikk, han tilfrer rutine og kvalitet de manglet forrige sesong.

Albanske Elseid Hysaj har gjort hyrebackplassen til sin egen, med en defensiv trygghet man sjelden ser hos 21 r gamle backer. Raul Albiol har sttt opp fra de dde denne sesongen og spiller mesterlig, sammen med Kalidou Koulibaly. Sistnevnte har ftt mye oppmerksomhet for rasismen han ble utsatt for, men er frst og fremst en stdig og solid stopper. Faouzi Ghoulam p venstresiden er neppe Serie As beste back og skal f det tft med hndtere Cuadrado p lrdag. Kanskje blir det ferre av hans hyppige offensive lp akkurat i denne kampen.

P midtbanen har trener Maurizio Sarri skrudd sammen en usedvanlig velbalansert treer, som bestr av sommersigneringen Allan, lille Jorginho og primus motor Marek Hamsik. Frstnevnte str for lpskraften, mellomnevnte for det defensive p midtbanen og Hamsik har vrt rett og slett strlende i den frie rollen. Han har en tilstedevrelse f kan matche og nyter sin beste sesong p flere r.

Det tok tid, men n er hyrevingen Jos Callejon virkelig begynt levere. De siste kampene har han terrorisert sin forsvarsspiller - i lrdagens tilfelle er det Evra han m sl - og mlene har ogs begynt komme. Gonzalo Higuain er allerede introudsert. Med seg har de assistkongen Lorenzo Insigne, Napolis store lille snn, som har en gylden pasningsfot og ogs oppfrselen til en tasmansk djevel. Insigne kan ikke ignoreres bare for et sekund.

Trener Maurizio Sarri har vrt kollektivt hyllet av hele Italia det siste drye ret og n fr hans taktiske klkt hans kanskje strste oppgave p toppniv noensinne. Vinn her, og Sarri vil bli husket for alltid.

Napoli er underlegne p papiret. Men det er vanskelig finne svakheter i dette mannskapet.

Nkkelperiode for Juve
N fr de en nr umulig oppgave med skulle overleve p Juventus Stadium mot selveste Juve, som jakter sin femte serietittel p rad. Etter en treg pning har de ikke sett seg tilbake og forrige helgs 2-0-seier over Frosinone var deres 14. ligaseier p rad. Ny klubbrekord. Vinner de denne og to til, tar de Serie A-rekorden til Inter.

Dette er den frste av en rekke storkamper for Juventus i de kommende ukene. I tillegg til Napoli, skal de mte Bayern Mnchen og Inter to ganger i lpet av de kommende ukene. Snuoperasjonen deres denne sesongen har vrt formidabel - men blir tross alt lite verdt om de ikke leverer n som det gjelder som mest. I lrdagens kamp er de stor favoritt.

Og se p laget Juventus kan stille med. Gianluigi Buffon er stdig som alltid og back-treeren vil sannsynligvis best av energiske og inspirerende Stefan Lichsteiner, rolige og sindige Leonardo Bonucci med den menneskelige muren Andrea Barzagli. Midtbaneleddet med den tidvis uhndterlige Juan Cuadrado, den lpssterke Roberto Pereyra (om Sami Khedira ikke blir frisk til kampen), uovervinnerlige Claudio Marchisio - 14 seire og to uavgjorte er hans ligafasit denne sesongen- , trollmannen Paul Pogba - med svrt bra statistikk mot nettopp Napoli - og den meget rutinerte Patrice Evra vil srget for at Juventus sannsynligvis dominerer midtbanen.

Angrepsduoen Alvaro Morata og Paulo Dybala kroner et uhyre sterkt Juventus-lag. Morata har slitt denne sesongen, men har en egen evne til score ml i de mest viktige kampene. Og Paulo Dybala har vrt som en penbaring denne sesongen, kanskje enda bedre enn hva man vget hpe etter overgangen fra Palermo. 13 ml p 19 kamper fra start (23 totalt) er svrt imponerende og allerede en tangering av fjorrets tall for Dybala.

Trener Massimiliano Allegri har n motbevist alt som er av skeptikere hva hans evne angr. Mten han snudde den negative trenden p, er mesterlig. Den lunefulle italieneren har n begynt hste internasjonal anerkjennelse, og har ogs vist en tendens til bli enda mer energisk i sin oppfrsel p sidelinjen. Det er ikke uten grunn at n blir koblet til lag som Chelsea.

Forrige helgs kamp mot Frosinone m for vrig ha vrt spesiell for tre Juve-legender i form av Gianluigi Buffon, Giorgio Chiellini og Claudio Marchisio. De var nemlig i laget som slo nettopp Frosinone ogs i 2007, da i Serie B etter kampfiksingskandalen. Et godt bevis p hvor fort det kan snu. Giorgio Chiellini er for vrig skadet og blir ikke finne i startoppstillingen mot Napoli, en stor svekkelse for Juve.

Napoli mot resten
Selv om de fleste vil mene - med rette - at Juventus har et bedre lag p papiret. De har ogs mer ressurser og den mest profesjonelle ledelsen. Derfor blir denne kampen s spesiell for Napoli, byen som alltid har kjempet mot nord-italienernes innflytelse og makt. Byen og klubben som alltid har flt at de m bekjempe alle odds. Sannsynligvis har de ikke hatt mer troen p et seriegull p over et kvart rhundre.

rgangen deres er ogs i sin beste alder, med rutinerte ledere i forsvar og unge og modige unggutter som frisker opp angrepsspillet. Juventus er p sin side inne i et lite generasjonsskifte - et generasjonskifte de etter vrt har hndtert p best mulig vis.

Men det er frst hvis Napoli kommer fra Torino med poeng at man for alvor vil begynne drmme om seriegull.

I snaue to timer fra og med klokken 20.45 vil sesongen bli definert. For det virker allerede utvilsomt at noen andre enn Juventus eller Napoli kan vinne ligaen. Derfor er det s utrolig mye p spill p Juventus Stadium.

rets Serie A kan fort bli avgjort p lrdag.

Gianluigi Donnarumma (16) er ingen blff


FOLKEFAVORITT:
Milan-fansen har trykket 16-rige GIanluigi Donnarumma tett til brystet etter hans debut i hst. FOTO: Olivier Morin / AFP.

Milan rotet bort to poeng mot Udinese, men uten 16-rige Gianluigi Donnarumma i ml hadde det fort blitt tap. N har han vrt s god s lenge at det ikke kan vre snakk om en dgnflue.

Av Jens Friberg

Allerede under sommerens internasjonale Champions Cup treningsturnering, fikk fotballseere verden over et frste mte med Milans 16 r gamle mlvakt. Gianluigi Donnarumma kom inn i kampen mot selveste Real Madrid, slapp ikke inn ml og gjorde en grei figur. Da var det selvflgelig ikke meningen at han et halvt r senere skulle vre en av de selvskrevne spillerne p frstelaget til Milan.

Foran ham i ken stod nemlig Diego Lopez, ja, den Diego Lopez, han som hadde tatt plassen til selveste Iker Casillas i Real Madrid. Spanjolen var en av de beste spillerne i Milan-stallen, en Milan-stall som fikk en ganske treg start p sesongen.

Uansett, Lopez begynte slite med en skade og hjemme mot Sassuolo i slutten av oktober fikk Donnarumma debuten i Serie A. Og hjalp Milan til vinne 2-1 med gode innvolveringer.

Milan-fansen hadde ftt en ny yndling og plutselig var en 16 r gammel mlvakt p alles lepper.

Superstatistikken
Oppmerksomheten har han taklet rett og slett enestende. I alle fall p banen. Etter hans debut mot Sassuolo har Milan spilt 16 kamper, vunnet tte og tapt bare to. Det gjr dem til Serie As tredje beste lag etter Donnarumma-debuten. I tillegg er de ligaens tredje beste forsvar i samme periode med tolv baklengsml. Kun ustoppelige Juventus og Napoli har sluppet inn frre ml.

P de tte frste kampene hadde de sluppet inn 14 ml - alts to mer enn Donnarumma p 16 kamper - og l p en 13. plass p tabellen.

N blir det selvflgelig altfor lett gi 16-rige Donnarumma ren for Milans defensive snuoperasjon, men jeg vil heller ikke pst at forbedringen har vrt tilfeldig. Som Milan-supporter har jeg sett samtlige minutter Donnarumma har sttt i ml og - stikk motsatt av hva jeg forventet - Donnarumma har faktisk bare blitt bedre og bedre.

Forrige helg stod han en rett og slett mesterlig kamp da Milan slo byrival Inter 3-0 og han har beviselig reddet mange poeng for den ambisise storklubben. S ogs i sndagens kamp hjemme mot Udinese.

Frst stod han for en fenomenal dobbelredning, som dessverre likevel resulterte i baklengsml grunnet Milans fortsatte inpotens i forsvar, og s reddet han en opplagt mlsjanse p stillingen 1-0 til Udinese. P det pflgende angrepet utlignet Milan til 1-1, som ogs ble sluttresultatet. Jeg tviler p at Milan hadde tatt poeng om Donnarumma ikke reddet den store sjansen og Gazzetta dello Sport kret ham til Milans beste spiller.


REKKEVIDDE: Gianluigi Donnarumma er 196 hy og nyter godt av det. FOTO: Olivier Morin / AFP.

Komplett
Han er et fysisk fenomen, det har de fleste ftt med seg. Det er mulig argumentere godt for at han er foran andre 16-ringer i sitt utviklingslp. Men han er ogs mer moden enn mange mlvakter som har ti r mer erfaring. Hans avgjrelser er som oftest korrekte, selv om de tidvis er litt vel preget av ungdommelig overmot (les: dumhet). Distribusjonen er ogs god og fotarbeidet virker han ha svrt godt selvtillit p.

Men han er frst og fremst en god skuddstopper og med nesten to meter p strmpelesten skulle det bare mangle at rekkevidden var god. Noe Pantilimon-syndrom har han ikke, han er ogs lynhurtig nede om det skal til. S fr man skylde p manglende erfaring nr han frst posisjonerer seg feil. For det hender det ogs.

Frem til n kan det virke som om det er en fusjon av David de Gea og Gianluigi Buffon det er snakk om, men det er fortsatt langt igjen til Donnarumma kan i det hele tatt nevnes i samme ndedrag som disse. Det er viktig stikke fingeren litt i jorden og forbli realistisk til tross for de penbare grunnene til gjre det motsatte. Veien er fortsatt lang for Donnarumma.

Ut fra forutsetningene kunne det likevel knapt gtt bedre for den unge italieneren. Han og hans historie er rett og slett utrolig.

Tidligere blogginnlegg: Milan og byrival Inter rustet heftig opp fr sesongen. Det m sies ha vrt en betinget suksess s langt.

Oppbrukt merkelapp
Den nye Buffon er en merkelapp som for lengst er blitt klistret p Donnarumma, og det er kanskje ikke s rart. De deler mer enn fornavn, ogs Buffon gjorde mlvaktsplassen til sin i en meget tidlig alder. Og ogs Buffon tok sjansen med begge keeperhansker da han fikk den.

Merkelappen har likevel ikke frt til umiddelbar storhet for tidligere mlvakter som ogs har ftt den. Mattia Perin har stagnert noe i Genoa og Francesco Bardi har ikke spilt et minutt med A-lagsfotball p et r, til eksempel.

Selv om jeg er en motstander av slike merkelapper, er det ingen tvil om at Donnarumma har det som skal til for bli en mlvakt av hy klasse. Det er ogs knyttet enorme forventninger - med god grunn - til 19-ringen Simone Scuffet, som for tiden er p ln i Como. Det er godt mulig Italia har et par skikkelig verdensklassemlvakter til fylle Buffons hansker. Forutsatt at Buffon noensinne legger opp.

Etter nesten en halv sesong med Donnarumma i ml, tror jeg det er trygt fastsl at dette ikke er en dgnflue. Selv om Diego Lopez snart er tilbake fra skade, vil trolig Donnarumma beholde sin plass. Han har srget for at Milan-fansen har ftt en sjelden opptur i det som er enda en kjip sesong. Og han str for det unge og italienske som eieren Silvio Berlusconi s desperat jakter etter.

Jeg er uansett ikke lenger i tvil: Gianluigi Donnarumma har det som skal til for bli en mlvakt i verdensklasse.

N er Manchester United sjanselse

Av yvind Garnes Loftheim

FC Bayern Munich's Pep Guardiola attend a training on February 3, 2016 in Muenchen. / AFP / dpa / Matthias Balk / Germany OUT
Foto: Matthias Balk / AFP scanpix

Manchester Citys signering av Pep Guardiola kom litt i skyggen av deadline day, og det fortjener den absolutt ikke gjre. signere Pep Guardiola som trener er sannsynligvis den beste enkeltsigneringen du kan gjre i 2016, uavhengig om vi snakker om spillere eller trenere.

Joda, om man signerer Lionel Messi, som forvrig vil koste mye, mye mer, s vil man f en mlgarantist, man vil lfte sponsorinntektene i taket og klubbens merkevare vil stige i verdi. Men med Pep Guardiola som trener er Manchester City ikke bare sikret trofeer i skapet, men samtidig forhindrer manat konkurrentene stikker av med treneren. Man blir sikret langvarig suksess, og fr et sterkt konkurransefortrinn p konkurrentene - man fr verdens beste trener, og forhindrer samtidig at rivalene gjr det.

Hvor Guardiola ville dra etter Bayern har lenge vrt uvisst. Ryktene om Manchester City har svirret siden fr han dro til Tyskland, men de andre storklubbene som Manchester United, Chelsea og veldrevne Arsenal har i mitt hode aldri vrt ute av diskusjonen. Guardiola tok et utradisjonelt valg da han valgte Bayern, og man forventet kanskje at han ville overraske igjen. Det er ingen tvil om at Guardiola har kunnet velge og vrake, og avgjrelsen om hvem som skulle bli hans neste arbeidsgiver var det neppe noen grunn til forhaste seg med.

Manchester City hstet sterk kritikk fra diverse eksperter da de sparket Roberto Mancini og begrunnet det med sin holistiske tilnrming til hvordan klubben skulle drives. Men p samme mte som man har ftt et inntrykk av at Chelsea-eier Roman Abramovich aldri har vrt en fan av "anti"-fotballen klubben har sttt for under Jos Mourinho, har ansettelsen av de to tidligere Barcelona-direktrene Txiki Begiristain og Ferran Soriano vrt et fremtidspeken mot at den bl delen av Manchester skulle adoptere en helt annen stil en klubben hadde under Roberto Mancini - mlet og idealet var Barcelona-fotball slik man spilte under Pep Guardiola.

De siste rene har Manchester Citys investeringsvilje p overgangsmarkedet falt kraftig, spesielt sammenlignet med byrivalene, og selv om mye av grunnen til den avslappede holdningen til overgangsmarkedet kan skyldes Financial Fair Play, er mitt inntrykk at man har ventet p Pep Guardiola, og spart pengene til fremtidens mann. Flgelig forventer jeg at Manchester City henter inn en hndfull stjernespillere i sommer, som kan passe bedre inn til mten Guardiola nsker spille p enn de spillerne som er der n.

Problemet til Manchester United er at de virker ha kjpt masse gode spillere uten helt ha en plan i bakhnd. Snn blir det ofte nr man bytter manager ofte, men samtidig lar manageren styre klubbens valg p overgangsmarkedet. Det er dette Manchester City n hper unng. N fr Pep Guardiola sette sitt avtrykk p alle spilleroverganger.

Det blir spennende se hvor lenge Pep Guardiola klarer holde ut i Manchester City. I Barcelona ga han seg fordi han var utslitt, og i Bayern har jeg en flelse av at han gikk litt lei - ikke bare p grunn av den tyske spekulasjonspressen, men ogs fordi laget hans er fullstendig uovervinnelig i hjemlig liga og ikke har noen reell konkurranse. Det er liksom ingen stor prestasjon vinne ligaen med Bayern, fordi man har s enormt mye strre ressurser enn konkurrentene. I Premier League vil det selvflgelig bli helt annerledes; konkurransen er knallhard og kampprogrammet er utrolig tft om man klarer henge med i alt av cuper.

P grunn av den harde konkurransen og kjpesterke konkurrenter, vil det ta tid etablere Manchester City som et lag som vinner serien sesong etter sesong, og at jobben er omfattende kan fort bety at Pep Guardiola slr seg til ro i Manchester i noen r. Jeg ser ikke for meg at han kommer til gi seg fr han har lagt et grunnlag Manchester City kan hste godt av i mange r fremover, og det vil ta tid stpe det fundamentet.

Hvordan Manchester United skal klare svare p dette skjnner jeg ikke. Et alternativ er selvflgelig ansette Jos Mourinho. Problemet med Mourinho er alt det negative han bringer med seg, og at han pressen umiddelbart kommer til flytte (den negative) oppmerksomheten fra Guardiola og over p portugiseren. Det skjer mer kontroversielle ting rundt The Special One, og snt liker pressen.

Det Manchester United risikerer om de ansetter Mourinho, er masse negativ oppmerksomhet og murring i spillergruppen, samtidig som Peps City stikker av med alle trofeene. Men alternativet er kanskje ikke s mye bedre, det heller.

Nei, mye kan skje i fotball, men n tror jeg lpet er kjrt for Manchester United, med tanke p f tilbake suksessen de hadde undersir Alex Fergusonda de stort sett var uovervinnelige. De har bommet p signeringer og manageransettelser, og direktr Ed Woodward virker famle rundt i blinde. N har ogs de bl naboene hentet treneren som for alvor villfte dem opp blandt de fem beste klubbene i verden (om de ikke var der fra fr), og jeg kan ikke se et eneste lys i tunnelen for den rde siden av Manchester.

Bare Suarez er bedre enn Higuan

Football Soccer - Lazio v Napoli- Italian Serie A - Olympic stadium, 03/01/16 Napoli's Gonzalo Higuain celebrates after scoring against Lazio. REUTERS/Tony Gentile
I KALASFORM: Gonzalo Higuan er i mesterlig form denne sesongen. Her har han akkurat scoret 1-0 - et skikkelig drittml for vrig - mot Lazio p onsdag, hans 23. ligaml for sesongen. FOTO: Tony Gentile / Reuters.

Napoli er i frersetet i Serie A og er i glitrende posisjon til sikre sin frste Serie A-tittel siden Maradona herjet. Det hadde ikke vrt mulig uten Gonzalo Higuan.

Av Jens Friberg

Napoli-fansen er enda ikke ferdig med klype seg i armen. For de er i skyene denne sesongen, Napoli er serieleder etter over halvspilt sesong og ble kronet til vintermester - mester etter halvspilt sesong. Statistikken viser at vintermesteren tar serietittelen i over syv av ti tilfeller i Serie A.

Ikke rart man begynner drmme.

En som holder beina godt plantet p jorden er likevel klubbens aller strste stjerne, Gonzalo Higuan (28). 23 ml p 23 kamper er en rett og slett mesterlig prestasjon og han viser ingen tegn til stoppe - tvert imot. Allerede har han sprengt de fleste personlige rekorder og har for lengst passert antall scoringer fra hans to frste Napoli-sesonger.

Kroppssprket hans gir ikke umiddelbart bort at dette er en spiller i sitt livs form. Han slr ut med armene hver gang en medspiller gjr et - i hans hode - feil valg, og forbanner seg selv hver gang han brenner en sjanse. Hva stillingen er, virker nesten irrelevant - El Pipita firer aldri p sine enorme krav, hverken overfor seg selv eller lagkameratene. Det fungerer.

Han gjr det ogs med stil, Higuan. 28-ringen er blitt en komplett spiss og det er stadig flere som nevner han som verdens beste nummer ni-spiss. Luis Suarez, Robert Lewandowski, Sergio Agero, Karim Benzema og Zlatan Ibrahimovic har i det minste ftt svrt tff konkurranse. Selv mener jeg at bare uruguyaneren er bedre enn Napoli-spisseni den klassiske spissrollen. Og det er ikke med stor margin.

Den store gullsko-rangeringen er imidlertid ikke til ta feil av: Gonzalo Higuan er iflge statistikken den mest produktive spissen denne sesongen med 46 poeng. Han har riktig nok bare sttt over n ligakamp denne sesongen. Likevel scorer han alts ml hvert 83. minutt i ligaen, en bedre statistikk en nevnte Suarez. Og det uten ha spillere som Neymar og Lionel Messi ved siden av seg.

Jeg har uansett vanskelig for se noen spiller som har strre betydning for sitt lag. Higuan er blitt sjefen og toppscoreren, prima punta, og samtidig den plitelige og arbeidssomme lagkameraten som setter opp kollegene i gode posisjoner. Ta vekk Higuan fra dette laget og et enormt tomrom m fylles.

Begynnelsen
I desember 2006 ble en spinkel og relativt ukjent argentiner hentet fra River Plate til Real Madrid for den beskjedne summen av 12 millioner euro. Han hadde nettopp fylt 19 r og kom omtrent samtidig med landsmann Fernando Gago, som spilte for rivalen Boca Juniors.

Gonzalo 'El Pipita' Higuan var hentet som en mann for fremtiden og var sagt ha et enormt potensial, men det tok tid, lang tid, fr han virkelig ble en viktig mann i Madrid. Frst da Ruud van Nistelrooy ble langtidsskadd to r senere fikk han en fast plass i laget og begynte hste internasjonal anerkjennelse for flere gode prestasjoner.

Men stabilitet var aldri noe argentineren ble kjent for og han har ofte skapt minst like mye frustrasjon som glede for Real Madrid-fansen. Kritikerne mente ogs at hans mentale styrke var rett ut svak. Likevel er hans bidrag i hovedstadsklubben noe undervurdert. Med Higuan p laget tok de tre seriegull og argentineren scoret over tjue ml i flere sesonger p rad. I tillegg overlevde han det som m ha vrt en av de heftigste omveltningen i hvilken som helst klubbs historie, da Real Madrids Galactico 2.0-prosjekt startet. Til tross for at spillere som Ronaldo, Kak og Karim Benzema ble hentet, beholdt Higuan sin plass i laget.


ALLTID ML: Gonzalo Higuain har de senere sesonger alltid vrt god for 15+ ml. Her for Real Madrid i 2013. FOTO: Dani Pozo / AFP Photo.

Anerkjennelse som en verdensklassespiss fikk han derimot aldri. El Pipita har alltid hatt noen foran seg i den ken. Ogs i eget lag har han alltid vrt i skyggen av andre. Ruud van Nistelrooy i begynnelsen, s Cristiano Ronaldo og tidvis Benzema. P landslaget var spillere Lionel Messi, Sergio Agero og Carlos Tvez enda mer briljante.

Og selv om Higuan scoret tre ml i samme kamp, fikk han sjelden gode karakterer p brsen. Store sprsml ble ogs stilt ved hans mentale styrke, mange mente han hadde for lett for bryte sammen og tape selvtillit. Det var store oppturer og tilsvarende nedturer gjennom nesten hele perioden i Madrid.

Det er godt mulig klubben rett og slett ikke passet for Higuan, ikke godt nok til at han kunne blomstre fullt ut. Uansett ble han tilgjengelig p markedet og Napoli, som nettopp hadde solgt superspissen og folkefavoritten Edinson Cavani for over 60 millioner euro til PSG, bladde opp rekordsummen 40 millioner for Pipitas tjenester. Rafa Benitez skulle bli argentinerens nye manager i Napoli og Higuan skulle plutselig vre den store stjernene i et Napoli som opplevde en skikkelig troftrke.

Tabbe-Pipita
Selv om han puttet jevnt og trutt i Serie A de to frste sesongene og scoret 17 og 18 ml de to frste ligasesongene, var noe fremdeles ikke riktig. Til tross for at Napoli vant den italienske cupen i hans frste r i landet. Han virket misfornyd og utilpass, og de to frste Napoli-rene rene vil frst og fremst bli husket for hans fiaskoer. De var en periode s mange og s horrible at det kunne delagt selvtilliten til en spiss. For godt.

I VM-finalen 2014 mot Tyskland fikk han en sjanse alene med Neuer og han var i perfekt posisjon. Men han sleivtraff ballen, skuddet var alt annet en farlig og Argentina tapte til slutt finalen. Det siste er naturligvis ikke Pipitas skyld. Ikke bare.

Pflgende sesong leverte han fortsatt varene for Napoli. Men til tross for at han scoret to ml i den avgjrende kampen mot Lazio - der vinneren langt p vei ville sikre Champions League-plass -, vil han bli husket for straffebommen p stillingen 2-2. Straffebommen som sendte Napoli til Europa League og rivalen Lazio til Champions League. Derfor smakte det nok ekstra godt da han onsdag scoret mot nettopp Lazio igjen og feiret som en gal.

Sommerens Copa America ble ikke mye bedre for argentineren, som bommet p en opplagt sjanse helt p tampen av finalen mot Chile p stillingen uavgjort. Ikke nok med det: Han bommet i den pflgende straffesparkkonkurransen og Chile vant Copa America.

Gonzalo Higuan var n blitt stemplet av alle som spissen som aldri ndde helt opp til sitt enorme potensial og i stedet feilet da det gjaldt som mest.

Enter the Sarri
S snudde det. Inn kommer Maurizio Sarri. 55-ringen med bare et r som trener p toppniv bak seg skulle plutselig lede El Pipita og de andre Napoli-stjernene til Champions League. Forventningene var store og presset likes, og etter en tff start begynte kritikken komme.

Det varte ikke lenge. Napoli fikk opp dampen og radet opp storseier etter storseier. Selv om de gikk p enkelte blemmer i sesonginnledningen, har de sltt tilbake med voldsom kraft. S til tross for Juventus' tretten ligaseire p rad er Napoli fortsatt to poeng foran. Det Sarri har gjort med dette Napoli-laget er s imponerende at ingen som lenger tviler p om de er gode nok til ta tittelen. Onsdag tangerte de klubbrekorden med antall ligaseire p rad, syv, satt i Diego Maradonas tid med 2-0-seier borte mot rivalen Lazio.

Dette virker for vrig som et godt tidspunkt introdusere et tidligere blogg-innlegg om Maurizio Sarri. Klikk her for lese hans utrolige historie.

reise seg fra de nedturene Higuan har vrt gjennom de siste rene, krever en enorm mental styrke. Han er bedre enn noensinne. Han er verken sterkest, raskest eller mest teknisk, men har en s vidunderlig kombinasjon av disse egenskapene, sammen med en vinnermentalitet som virkelig spruter ut av ynene hans. Mlene kommer p alle vis. Tap-in, langskudd og dribleraid. Kjemien med spesielt Marek Hamsik og Lorenzo Insigne er eksepsjonell og gjr dem helt ustoppelige for tiden.

Strst av alle er Gonzalo Higuan. Dette er hans sesong. S vil vi komme til en tid denne vren der viktige kamper vil bli spilt for Napoli, de skal forsvare tabeltoppen i Serie A og jakte trof i Europa League.

Da fr Gonzalo Higuan igjen en sjanse til vise at han duger nr det gjelder.

Denne gangen tror jeg ikke han vil feile.

Kan bli rets signering

Av yvind Garnes Loftheim

AC Milan's forward Alexandre Pato jubilates after scoring the opening goal during the Challenge Cup football match Paris Saint-Germain vs Milan on January 4, 2012 at the Al-Rashid stadium in Dubai. AFP PHOTO / FRANCK FIFE
Foto: Franck Fife / AFP Scanpix

Da Alexandre Pato ble hentet til Milan fra Internacional var det med en forventning om at spissen skulle bli den nye Ronaldo. Og lenge s det ut til g den veien. I debut-kampen mot Napoli scoret han 5-2-mlet, og i den pflgende kampen scoret han begge mlene i 2-0-seieren over Genoa. P dette tidspunktet var han bare 18 r gammel.

Problemet til Alexandre Pato har aldri vrt ferdighetene, eller eventuelt mangel p ferdigheter. Allerede som 18-ring besatt han kvalitetene som gjorde han til en toppspiss. S hvorfor gikk det ikke veien?

Som med talentfulle spillere som Jack Wilshere og Theo Walcott, var det skadene som dela for Pato. Den ene skaden avlste den andre, og han rakk ikke spille seg i form igjen fr neste skade kom. Det hele endte med at Milan ga han opp, og solgte spilleren til Corinthians. Det var i 2013.

N er den samme spilleren alts p det nrmeste klar for Chelsea. Et Chelsea som sliter kraftig, men som "bare" ligger 9 poeng bak Manchester United. Finner Chelsea formen igjen, s er det ingen tvil om at de kommer til avansere ganske kraftig p tabellen, selv om 4.-plassen som kan gi Champions League-fotball neste sesong virker fjern.

Det store sprsmlet er om Pato er den riktige spilleren til hjelpe Chelsea tilbake i toppen.

Tilbake i Brasil fikk Pato er rykte p seg for vre lei av fotball, og prestasjonene var deretter. Jeg anbefaler p det sterkeste lese Dagbladet/FourFourTwo-saken om temaet (klikkbar).Etter gode prestasjoner p utln til Sao Paulo, virker det som at gnisten er tilbake. N fr han alts vist seg frem i Premier League.

Hadde han fortsatt karriereutviklingen han hadde som 18-ring, s hadde denne overgangen vrt en no-brainer. Men Alexandre Pato er en (av mange) spiller(e) som er veldig avhengig av hurtigheten sin. Og vi har jo alle sett hva som har skjedd med fotballspillere som mister hurtigheten, som Andrey Shevchenko, Kaka, Ronaldinho, osv. - de blir ikke i nrheten av den spilleren de en gang var.

Det blir alts spennende se hvor mye skadene har satt Pato tilbake. Om han har hurtigheten i behold, og holder seg skadefri, s har jeg absolutt tro p at hans ferdigheter vil lykkes i Premier League. Men passer han egentlig inn i Chelsea?

I Diego Costa har Chelsea en stor og sterk spiss som kan bryte med motstanderens midtstoppere. Chelsea skal vre overlegne 75% av motstanderne de mter i ligaen, og det resulterer stort sett alltid i at motstanderne legger seg lavt og satser p kontringer. Nr lag legger seg lavt etterlater de lite bakrom, og det er jo nettopp dette bakrommet Pato er s god til utnytte.

Heldigvis for Chelsea har Pato flere strenger spille p. Spesielt skuddbeinet hans er ekstremt bra. Der mange spisser lever av enkle tap-ins, scoret Pato mange ml fra distanse. Ofte gikk det ut p at han kom seg forbi forsvareren, og skjt fr keeperen forventet et skudd. Og nr skuddet i tillegg var spass hardt, rakk ikke keeperen reagere.

Hvordan dette vil fungere mot defensive motstandere i Premier League er uvisst, enn s lenge. Gode spisser har mislykkes i Premier League fr, og jeg har ikke s stor tro p at Pato vil f den tilliten han trenger i kamp mot Diego Costa om en plass p laget. Likevel er det en spass stor oppside med denne overgangen at jeg skjnner at Chelsea vil prve seg. Lykkes han som i starten i Milan, s er dette en spiss i 500-millionersklassen. Dette er uten tvil en veldig usikker overgang - det er absolutt ikke et trygt valg av Chelsea, og i s mte blir det jo ekstra spennende for oss som liker se Premier League. Dette lnet kan ende i absolutt ingenting, men dette kan ogs bli rets signering av Chelsea. 51 ml og 16 mlgivende p 117 liga-kamper for Milan er bra uttelling for en spiss som begynte Serie A-karrieren som 18-ring. Jeg gleder meg til helgen.

Varsellampene br blinke for Martin degaard

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Martin degaard har n vrt Real Madrid-spiller i cirka et r, men spekulasjonene om fremtiden hans foregr som aldri fr. Overgangsvinduet er pent, og mange flger nok spente med p om 17-ringen forlater den spanske hovedstadsklubben i lpet av de f dagene som gjenstr av januar.

Og det er noe han sterkt br vurdere, spr du meg. Prestasjonene til Martin degaard for Castilla har ikke vrt direkte overbevisende. Det er ingen som skriker om at han m spille for A-laget til Real Madrid etter ha sett han i aksjon i tredjedivisjon. Han har ikke vrt klart bedre enn alle andre p banen, slik man kanskje skulle tro. Han har ikke bidratt med masse ml og assists, og p mange mter ser han ut til hre hjemme p dette nivet.

Og det er nyaktig derfor varsellampene begynner blinke hos meg, og det er derfor de ogs br begynne blinke hos degaard og rdgiverne hans.

Noen luringer vil kanskje hevde at spansk tredjedivisjon er p hyde med Tippeligaen, men det nekter jeg vre med p. Dette er ikke et niv opp for degaard fra den tilvrelsen han hadde med fast plass p Strmsgodset, men heller et hakk ned. Og som vi kjenner til fra norsk fotball, s er det ikke slik at Tippeliga-spillere som blir henvist til spille for andrelaget i andre- eller tredjedivisjon ndvendigvis briljerer der. Det er en helt annen type fotball, og helt andre krav som stilles. Det gr nok ikke p motivasjon, for det tror jeg degaard har nok av, men at fotballen ikke passer han.Selvflgelig er degaard for god for Castilla.

Noe av det mest fornyelige med at Martin degaard valgte g til Real Madrid, er at spansk fotball er ganske uplyd mark for norske fotballspillere. John Carew, Knut Olav Rindary og Vadim Demidov har alle prvd seg i La Liga, men det er et utradisjonelt valg for norske spillere, som vanligvis havner i Tyskland, Frankrike eller England nr de sker lykken i en av de store ligaene. Samtidig var valget av spansk fotball helt riktig av degaard, da han fr brukt, og utviklet, de ferdighetene han besitter.

Men nr jeg da tenker p spansk fotball, s tenker jeg alts p La Liga, ikke ligaen Castilla spiller i. De som har sett noen kamper p Sportskanalen har ftt se baner som ikke holder ml, svrt drlig organiserte lag, og til tider kaos-fotball. Nordmannen er jo en spiller som skal bryte ned etablerte forsvar og utnytte de rommene som egentlig ikke er der, men dette fr han ikke til for Castilla. Og han har jo ikke blitt en drligere spiller det siste ret, heller tvert i mot.

Et av problemene p Castilla kan selvflgelig ha vrt Zinedine Zidane. Den franske legenden, som n har blitt trener for A-laget, viste ikke akkurat prov p vre en topptrener med sin ledelse av Martin&co. Kanskje kan degaard f en ny start med en ny trener, og kanskje til og med flere sjanser for A-laget, men akkurat n virker noe annet enn et innhopp i siste serierunde for A-laget som utopi.

Det er lett glemme at degaard som 16-ring dominerte i Tippeligaen og var en av de beste spillerne p A-landslaget. N har han i tillegg ftt et rs trening med seniorlaget til Real Madrid, og da virker det bare merkelig og bakstreversk at han skal spille p et niv som i mine yne er drligere enn Tippeligaen. Og siden han per dags dato er langt unna f noen skikkelige innhopp for Real Madrid, s virker det som en no-brainer at degaard m f seg et utln til en annen klubb, enten i La Liga, ellerp niv to.

Det vil bety at han vil miste den gode treningshverdagen i Madrid, men jeg tror at den raskeste og beste veien til f spille p A-laget til Real Madrid vil vre gjennom g til en litt mindre klubb der han fr spille p et hyere niv, trene med dem han skal spille kamper med, og ikke minst f vist seg skikkelig frem i kamp for ledelsen til Real Madrid, mot klubber Real Madrid selv mter. Med gode prestasjoner for et annet lag vil ogs markedsverdien hans i Galactico-yemed stige, noe vi m anta vil vre viktig for ledelsen i Real Madrid, spesielt n som utenlandske medier betegner han som en flopp. Drar han p ln i to r, vil han kun vre 19 r gammel nr han kommer tilbake, og han vil ha ftt kjenne p nivet i toppdivisjonen, og garantertha utviklet seg videre. For meg virker det som en vinn-vinn-situasjon som alle parter m nske.

Derfor kan Norge se langt etter VM

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Norge er gode nok for EM, men VM kan vi se langt etter.

Sndagens skuffende nederlag mot Ungarn i Budapest markerte p alle mter slutten p optimismen rundt det norske landslaget. Optimismen som ble vekket til live da Norge senket Kroatia, og inntok en overraskende (og kortvarig) gruppeledelse. Det hele ble avgjort mot Norges fordel i siste runde, og det m sies vre positivt for norsk landslagsfotball at vi ga italienerne og kroatene kamp til dren.

I play-off trakk vi det enkleste laget, og jeg var 100 prosent sikker p at Norge skulle ta seg til EM. Vi skulle slitt kraftig mot de andre mulige play-off-lagene, men med den formen vi viste p slutten av gruppespillet, trodde jeg vi skulle leke oss til EM. Kall meg gjerne naiv, men jeg tror meg og mange fotballeksperter ikke s det som umulig at Norge skulle vinne sammenlagt med 3-4-5 ml.

Jeg kunne ikke tatt mer feil.

Norge virket tannlse, og der jeg s for meg at Norge skulle g ut i hundre og "finish the job", fikk vi det helt motsatte. Ungarn spilte som de mtte - de la seg lavt og satset p kontringer. Fremdeles en taktikk som fungerer i fotballen. Norge ble tatt p sengen, og til tross for et ganske bra arsenal av offensive spillere, klarte Norge kun score ett eneste ml over to kamper.

Etter kampen ble det sagt at "Vi er ikke gode nok". Det stemmer selvflgelig. Men hvem eller hva er det som ikke er gode nok? Spillerne? Taktikken? Mentaliteten? Jeg mener bestemt at Norge har gode nok spillere til g til EM. 24 nasjoner fra Europa kom med, og der skal vi vre. I hst har vi for eksempel sett Molde hamle opp med motstandere som Ajax, Celtic og Fenerbahce - og det med et lag som nesten utelukkende bestr av norske spillere.

Det eneste vi vet, er at summen av faktorene som kvalitet, taktikk, mentalitet etc. ikke var stor nok til f Norge til EM. Man kan gjerne skylde p spillerne, men jeg mener at nasjonen Norge har gode nok spillere til komme til EM. Ungarn er et lag vi skulle sl, men vi sviktet da det gjaldt som mest. Det kan vre Per-Mathias Hgmos taktiske krumspring, men det kan ogs vre helt andre rsaker. Jeg har ikke fasit.

Det som er det verste med hele situasjonen, er at Norge trolig kan se langt etter deltagelse i VM i 2018, alts VM i vrt naboland Russland. Reglene for kvalifisering til VM er nemlig mye, mye strengere enn (de nye) reglene for kvalifisere seg til EM. Mens 24 nasjoner fr delta i EM (alle fra Europa, naturlig nok), fr kun 13 nasjoner fra Europa delta i VM, i tillegg til vertsnasjonen Russland. I EM-kvalifiseringen var det slik at de to beste lagene i hver gruppe gikk direkte til mesterskapet, mens tredjeplassene mtte spille play-off (den beste tredjeplassen gikk direkte til EM). I VM-kvalifiseringen er det kun det beste laget i hver gruppe som er direktekvalifisert, i tillegg til at de tte beste toerne fr spille play-off (les mer her).

Norge havnet i gruppe med Tyskland, Tsjekkia, Nord-Irland, Aserbajdsjan og San Marino.

Etter all sannsynlighet vil Tyskland ende opp som gruppevinner. Da vil andreplassen, somkangi play-off, st mellom Norge, Tsjekkia og Nord-Irland. I utgangspunktet er ikke Tsjekkia og Nord-Irland noen fryktinngytende motstandere, men Norges problem er at bde Tsjekkia og Nord-Irland vant sine respektive grupper i EM-kvalifiseringen! Tsjekkia danket ut Island, Tyrkia og Nederland, mens Nord-Irland vant sin gruppe med blant andre Romania, Ungarn og Hellas.

Siden Tyskland ogs vant sin gruppe, mter Norge alts tre gruppevinnere fra EM-kvalifiseringen nr VM-kvalifiseringen begynner neste hst. Det blir med andre ord meget vanskelig bli nummer 2 eller bedre. I tillegg risikerer vi ikke f play-off selv om vi havner p andreplass, fordi gruppen vr er s jevn, og at vi dermed blir drligste toer.

Hadde VM-kvalifiseringen vrt fire r frem i tid, s kunne situasjonen sett helt annerledes ut. Men Norge pner kvalifiseringen mot Tyskland allerede i september. Med andre ord skal det mye til at norsk fotball har blitt veldig mye bedre, eller at de andre landene har blitt veldig mye drligereinnen den tid.

Det er selvsagt ikke umulig, men det blir svrt, svrt vanskelig.

EM i 2018 er alts Norges neste, store mulighet. Det gir Norges Fotballforbund skikkelig hodebry. sette krav om at Norge skal kvalifisere seg til VM i Russland blir for skt - det er rett og slett ikke noe man kan forvente. Om man skal fortsette med Per-Mathias Hgmo som landslagstrener, s br man nesten uansett gi han tillit til etter neste EM-kvalifisering. eventuelt sparke Per-Mathias Hgmo etter VM-kvalifiseringen vil bare vre dumt - da kan vi like gjerne bytte trener med n gang. Skal Hgmo fortsette mot VM-kvalifiseringen, s br han ogs f fortsette mot EM-kvalifiseringen. For frstnevnte er rett og slett ikke et realistisk ml. Mrketiden for norsk landslagsfotball har kommet.

Jrgen Klopp kommer aldri til vinne ligaen med Liverpool

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Ian Kington / AFP scanpix

Jrgen Klopp har, som de fleste har ftt med seg, blitt ansatt som manager i Liverpool. I mine yne er det simpelthen en fantastisk signering for klubben fra Beatles-byen. Ikke fordiLiverpool ikke br forvente f inn verdens beste trenere, men fordi engelske klubber har en tendens til gjre kjedelige ansettelser der de i all hovedsak vet hva de fr.

Alle vet hva Jrgen Klopp str for, men ingen vet helt sikkert hva Liverpool fr med den tyske treneren. Referansepunktet vrt er det han fikk til med Borussia Dortmund, men historien har vist oss at det en trener gjr med n klubb vanskelig lar seg kopiere til en helt annen klubb.

I Borussia Dortmund fikk Jrgen Klopp tid til bygge opp et lag, i en klubb som var drligere konomisk stilt enn klubbene de konkurrerte med. I Liverpool er det noe helt annet. Liverpool er ikke den rikeste klubben i England, men det forventes - og kreves - at klubben utkonkurrere alle klubber utenom de fem store, Arsenal, Tottenham, Chelsea, Manchester City og Manchester United (i tilfeldig rekkeflge).

For i Premier League er det en egen liga i ligaen; i hovedsak konkurrer seks klubber om fire plasser, og for de to klubbene som ikke fr Champions League-plass fles det nesten som rykke ned. Ned i Europa League-gjrmen, bort fra pengesekken og statusen som kun tilhrer klubbene som deltar i Champions League.

For Jrgen Klopp skal ikke konkurrere mot West Bromwich og Aston Villa. Han skal konkurrere mot 5 av verdens 10-15 beste og strste klubber, og i denne konkurransen er Liverpool langt fra favoritter.

Mange vil nok slakte Jrgen Klopp om Liverpool ikke klarer vinne serien i lpet av den trersperioden han har skrevet kontrakt for. Det mener jeg er helt feil. vinne serien i dagens konkurranseklima er rett og slett en umulig oppgave. Ja, Jrgen Klopp kan ha maksimal flaks og vinne ligaen med Liverpool, men det krever store mengder flaks, ikke dyktighet.

Grunnen er at Liverpool rett og slett har svakere spillermateriale og svakere utsiktertil forsterkninger enn konkurrentene. Dette spillermaterialet og disse ressursene har Arsenal, Chelsea, Manchester United og Manchester City. Faktisk m alle fire ha en sesong langt under forventet om Liverpool skal ha en sjanse p gull, samtidig som at Liverpool m overprestere. Statistisk sett er ikke dt et veldig sannsynlig scenario.

Alle som har fulgt Premier League, vet at det er mange klubber som tidvis er veldig gode, men svrt f som er veldig gode over en hel sesong. Ofte er det enten seriestarten eller den tunge vren som delegger.

Men vil det si at Jrgen Klopp har mislykkes som Liverpool-manager om han ikke klarer vinne serien? Langt der i fra. I mine yne har Jrgen Klopp allerede lftet Liverpool mange hakk - han har frt optimismen tilbake p Anfield, og Liverpool-supporterneser frem til neste kamp som aldri fr.

Denne sesongen vil nok inneholde p opp- og nedturer rent poengmessig for Liverpool. Jrgen Klopp m f spillerne til spille slik som han nsker at de skal spille, og han m f et par overgangsvinduer p gjre justeringer i spillertroppen som tilpasser stallen til Klopp-fotball. Jrgen Klopp er i s mte en langtidsansettelse - han er ikke en trener du ansetter for maksimere resultatene p kort sikt. Da henter man heller inn en Tony Pulis som kan krige seg til viktige poeng, men som p lang sikt kommer til kort.

Jeg blir skuffet om Liverpoolikkeklarer topp 4 neste sesong. Om man heller ikke klarer det sesongen etterp, vil jeg si at Klopp-tiden har vrt mislykket. Men det er viktig at tyskeren mles p det som er realistisk; en bra prestasjon vil vre etablere Liverpool i topp 4. vinne ligagull er utopi.

Derfor br Hgmo vrake degaard

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Torsdag kveld spiller Norge borte mot Bulgaria i en slags intern play off-kamp i EM-kvalifiseringens gruppe H. Det er en kamp Norgeikke m tape- heller enn en kamp Norge m vinne. Med seier eller uavgjort mot Bulgaria vil Per-Mathias Hgmos menn holde Bulgaria trygt plassert bak seg, og om de resterende kampene i gruppen gr slik man forventer, vil Norge ta den viktige tredjeplassen som gir play off til sommerens mesterskap.

Det gir en veldig interessant inngang til kampen: Hvilken taktikk skal Norge velge?

Bulgaria er et lag som er drligere enn oss. I fjor mtte vi Bulgaria hjemme, og da vant Norge 2-1, etter scoringer av Tarik Elyounoussi og Hvard Nielsen. Den knepne seieren til tross, Bulgaria skal, med all respekt, vre ett hakk for sm for Norge.

Med tanke p at Norge skal vre favoritter mot Bulgaria, er det rimelig tenke at Norge skal styre kampen, ta kommandoen fra start, og ha det strste ballinnehavet. Denne gangen er utgangspunktet annerledes, og Norge br ha et nske om redusere risikoen for baklengs. Sagt litt enklere - det er viktigere for Norge ikke slippe inn ml enn score ml.

Det betyr at Bulgaria m angripe. I deres situasjon vil et uavgjortresultat vre srdeles drlig, og vi m forvente at Bulgaria vil g offensivt til verks, selv om de kanskje ikke evner eller nsker styreballinnehavet.

S, hvilken strategi skal Hgmo velge? Jeg mener at Norge br velge en relativt vanlig strategi, der man prver styre kampen, men der man ikke stiller seg srbar overfor kontringer fra motstanderen. Det vil si at Norge ikke br forsvare seg i 90 minutter, men kontrollere tempoet i kampen, ha ballen i laget, angripe med klkt, og nekte kontringsrom.

Vi vet av erfaring at Norge sliter med score ml, og tidvis er relativt enkle score p. velge en ekstremt defensiv strategi vil kunne ramme oss hardt fordi vi vet at vi er srbare defensivt, og fordi vi vet at vi vil slite med score selv om vi satser offensivt i et forsk p ta igjen Bulgarias eventuelle ledelse.

Laguttaket br reflektere strategien. Hadde jeg vrt Norges landslagssjef, ville jeg nok ha droppet starte med Martin degaard mot Bulgaria. rsaken til det er at jeg ville satset p en s solid midtbane som mulig, det vil si en midtbane med lpsstyrke og defensive ferdigheter.

Alle forfallene byr selvsagt p utfordringer, men gitt at Stefan Johansen er kampklar, mener jeg at han br f besk av Alexander Tetteyog Per Ciljan Skjelbred p sentral midtbane. Da fr Norge arbeidsmoral og lpsstyrke p midtbanen, noe som kan balansere laget mot kontringer. Hvard Nordtveit er ogs et alternativ her.

Keeperplassen er selvsagt - den er rjan Hskjold Nyland sin.

I forsvaret vil jeg ha Omar Elabdellaoui, Even Hovland, Stefan Strandberg og Tom Hgli. Haitam Aleesami er spennende, men br kanskje ikke testes ut fra start i en s viktig kamp der backens defensive bidrag uansett er viktigere enn det offensive.

Angrepet er rammet av mange forfall, og det betyr at Alexander Sderlund blir et soleklart frstevalg som midtspiss. Ved siden av seg br han f Jo Inge Berget, som er selvskreven, i tillegg til Veton Berisha, som hadde en fantastisk vrsesong for Viking fr han ble solgt til Tyskland. P hyrekant vil vi selvflgelig savne Pl Andr Helland, men jeg mener at Martin degaard ikke er mannen kaste inn p kant. Veton Berisha tilbyr ikke degaards nkkelpasninger, men gir oss mer duellstyrke og kampnd p topp. Dessuten vil han vre mye dyktigerei det defensive arbeidet enn Martin degaard.

Martin degaard er for svak fysisk for vre et slags oppspillspunkt p kant, noe han i perioder ble brukt til i 0-0-kampen mot Aserbajdsjan. Det er ingen tvil om at Martin degaard passer best sentralt i banen. Da gjelder det finne en formasjon som passer hans spillestil, men mot Bulgaria mener jeg at Norge br g for en 4x3x3-formasjon, for f tre mann p midten. Et alternativ i en annen kamp er spille 4x4x1x1 eller 4x2x3x1, men disse formasjonene gir oss kun to sentrale midtbanespillere, noe som ofte blir for svakt mot lag som selv spiller med tre midtbanespillere.

I en 4x3x3 kan vi lage plass til Martin degaard sentralt p midtbanen, men i en kamp der det defensive m st i fokus, mener jeg at vi har bedre alternativer enn degaard.

I en situasjon der Bulgaria scorer og Norge m ha ml, s er det ingenting i veien for ta ut en midtbanespiller og sette inn Martin degaard i en mer offensivrolle. Men kampen mot Bulgaria ersrdeles viktig. I den kampen m Norges og Hgmos fokus vre p ta ut de spillerne som har strst sjanse til sikre Norge et uavgjortresultat eller bedre, og i den situasjonen mener jeg at sterkere, mer rutinerte spillere er et bedre valg.

Det er ingen tvil om at Martin degaard kommer til bli den beste norske spilleren de siste 20-30 r, og sannsynligvis tidenes beste norske spiller. Men gutten er fremdeles veldig ung, og det er ingen fare i vrake ham fra start i akkurat denne kampen. For si det snn - det kommer mange, mange muligheter for Martin degaard i rene som kommer.

- Kan koste Arsne Wenger jobben

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Andrew Yates / Reuters Scanpix

Tirsdag kveld stengte sommerens overgangsvindu, og opptellingen av hvilke julegaver supporterne har ftt fra klubbens ledelse kan begynne.

De fleste vil nok si seg OK fornyde. Overgangsvinduet handler stort sett om gjre laget noen prosent bedre, og helst enda flere prosent bedre enn lagene rundt seg p tabellen klarer.

I sommer ble Arsenal spdd som en av de sterkeste kandidatene til vinne ligatittelen. Klubben sikret seg Peter Cech fra Chelsea, og med ett var problemet p keeperplassen lst. Arsenals eiere har tidligere uttalt at klubben har s god konomi at manageren kan forsterke med n stjernespiller hver sommer, og mange hpet at franskmannen Wenger skulle klare lokke til seg landsmannen Karim Benzema fra Real Madrid, eller kanskje Alexandre Lacazette fra Lyon. Det var i alle fall forventningene mine i sommer.

Arsne Wenger har gjort mye bra p overgangsmarkedet de siste rene, og stjernesigneringer av typen Alexis Sanchez og Mesut zil har vist at Wenger har strre ambisjoner enn kvalifisere seg til Champions League - han vil vre med i kampen om de store trofeene.

rets sommervindu, som alts stengte uten at en eneste utespiller kom inn portene p Emirates, fr terningkast 1 av meg. Det var rett og slett skandalst drlig.

Arsne Wengers fotballfilosofi handler om hente inn unge spillere, utvikle dem, ha tro p dem og gi dem sjansen p frstelaget, og utvikle dem til bli stjernespillere. Det har lykkes mange ganger, og mange spillere har ftt strlende karriere p grunn av franskmannens tlmodighet og tro p unge spillere. Jeg nsker ikke at Arsenal skal g bort fra denne filosofien, men klubben m jakte den gylne middelvei.

kjpe en eller to eller tre spillere som i verste fall kan skape konkurranse om plassene p frstelaget, er i mine yne ikke vike fra strategien om promotere egne, unge spillere til frstelaget. Det er heller en mte sikre seg ekstra kvalitet i troppen, ke konkurranse p plasser der spillerne blir litt for komfortable, sikre seg bedre dekning nr skadene og karantenene kommer, og ikke minst heve maksnivet man trenger for vinne de virkelig store kampene.

Wengers argument er kanskje at det "ikke finnes verdi i markedet", slik det har blitt hevdet av andre managere tidligere. Men det er ingen tvil om at Arsenal har penger nok til hente inn et par kvalitetsspillere som kanskje til og med er bedre enn dem de allerede har.

For Arsenals del handler det ogs om at de m ta hensyn til fansen. Fansen nsker se nye spillere og fansen nsker store signeringer. Det er ikke bare for unng kritikk, men klubben m ogs tenke p omdmmet sitt, og der har det gang p gang vist seg at enkeltspillere kan spille en enorm rolle. Barcelona og Real Madrid hadde vrt mye mindre interessante klubber om de ikke hadde hatt Lionel Messi og Cristiano Ronaldo.

I Arsenal virker det ogs vre en slags splittelse mellom Wenger og eierne. I juli i r uttalte Arsenal-direktren Lord Harris til The Guardianat klubben kan hente hvilken som helst spiss i verden bortsett fra Messi og Ronaldo. Eierne er nok fornyde med at Wenger ikke deler ut penger i hytt og pine, men er nok skeptisk til at manageren ikke er offensiv nok - noe som kan koste klubben dyrt om man skulle havne utenfor topp 4 i ligaen.

Utenfra virker det som at Wengers tro p egne ferdigheter trumfer den logiske forventningen om at klubben m flge i konkurrentenes fotspor og forsterke laget. Hadde det ikke vrt en s kompetent mann som Wenger i frersetet, s kunne man nesten mistenke Arsenal for vre uforberedt p sommerens overgangsmarked.

Spillere som Pedro, Gerard Deulofeu, Yohan Cabaye, Nicolas Otamendi, Kevin de Bruyne, Memphis Depay og Morgan Schneiderlin har alle penbart vrt tilgjengelige p markedet, og dette er alle spillere som til en OK pris kunne ha styrket Arsenals tittelsjanser, enten ved g rett inn p laget, eller ved skape kt konkurranse og bedre dekning. Arsenal er ogs i en konomisk posisjon der de har kunnet konkurrere med nesten hvem som helst om lnn, s det er heller ikke et argument for la konkurrentene stikke av med disse spillerne uten konkurranse.

Jeg tror ikke Arsenal vil rette opp skaden i januar. Alle vet at spillerne er overpriset i januarvinduet, og de fleste klubbene vil nok vente til sommeren. Da er det EM i Frankrike, og spillerne som presterer der vil nok ikke bli direkte billige. Jeg ser strengt tatt ikke hva Arsenal har tjene p vente til neste sommer. Forelpig ligger klubben p sjetteplass, med Manchester City og Manchester United foran seg. Om Chelsea fr sitt momentum tilbake, slik vi m anta, ryker Arsenal fort ned til den skumle fjerdeplassen.

Om Champions League-plassen ryker denne sesongen, tror jeg Wenger fort kan vre ferdig etter sesongen, mye p grunn av staheten han har utvist i dette vinduet. Og det mangler ikke p kandidater til ta over - bde Jrgen Klopp og Pep Guardiola kan fort finne p vende snuten mot ballyen i juni mned.

Ole Gunnar Solskjr uttalte at 99 prosent innsats er 100 prosent mislykket. Arsenal har st ut masse penger p spillere som Sanchez og zil, men vil ikke bruke de siste millionene p ta det siste, ekstra steget. Hva er poenget?

Bankmannen som m til CL


UKJENT:
Maurizio Sarri gr en helt ny hverdag i mte med jobb i Napoli. FOTO: Carlo Hermann / AFP Photo.

For dryt ti r siden var Maurizio Sarri (55) en bankmann og fotballtrener p fritid. N skal han lede selveste Napoli til Champions League - med ett rs erfaring fra Serie A.

Av Jens Friberg

Maurizio Sarri er p alle mulige mter en late bloomer i fotballtrenerverden. Fjorrssesongen representerte hans aller frste p toppniv, med nyopprykkede Empoli. Det tok ikke lang tid fr han fikk verdens oppmerksomhet. I frste rekke var det p grunn av den intense kjederykingen han bedrev p sidelinjen. S fikk man ynene opp for hvilket fotballgeni man hadde med gjre.

Sarri har trent en hndfull klubber i de lavere divisjonene i Italia og gjort det p fritiden mens han var en godt betalt bankmann. Konfrontert p en pressekonferanse med hvordan det var vre den drligst betalte treneren i Serie A forrige sesong, svarte han "Om jeg er sint? Ikke tull! Jeg fr betalt for en jobb jeg ville gjort gratis" iflge UEFA.com. S stor er kjrligheten til fotball for Maurizio Sarri - som raskt er blitt en kulthelt i italiensk fotball.

Og kontrastene til mannen han erstatter i Napoli - Rafael Benitez, som gikk til Real Madrid - kunne knapt vrt strre.

Natt og dag
For da Benitez vant trofeer med Valencia p starten av 2000-tallet, var Sarri en bankmann. Da Benitez lftet Champions League-trofeet med Liverpool, var Sarri trener for midt-p-tabellen-laget Pescara i Serie B. Benitez har trent p toppniv i fjorten r. Sarri har ett. Og Sarri har aldri vrt hyere enn p 174. plass p trenerrangeringen CoachWorldRanking, en rangering Benitez l p andreplass i for bare to r siden.

Sarri virker aldri ha vrt opptatt av tjene seg rik eller bli kjent i fotballen, og takket flere ganger nei til jobber som ville fre ham opp til det verste nivet av italiensk fotball, iflge fotballpodcasten Calciomanias innslag om italieneren. Men da han rykket opp med Empoli foran forrige sesong, hadde han ikke noe valg. Og tok fatt p sin frste sesong p det verste niv, i en alder av 55 r.

Les ogs: Brkmakeren Antonio Cassano er tilbake.

Empoli spilte vakker fotball og var aldri i nrheten av rykke ned. Med et godt organisert defensiv, en hardtarbeidende midtbane som dekket store rom og et offensiv med mye kreativ frihet, spilte lilleputtene seg rett inn i hjertet til italienske fotballsupportere. Han er ikke den dresskledde, selvhytidelige og grdige treneren med enormt ego - han er den jordnre, joggedresskledde, kjederykende og espresso-p-treningsfeltet-drikkende treneren som nesten alle supporterne kan identifisere seg med.

N venter enorme utfordringer i Napoli - en klubb som har brukt mye penger p komme dit de er i dag, med enorme navn i stallen og minst like store forventninger. Sarri fikk bare kontrakt ett r, som viser at han p langt nr fr full tillit. Hele byen krever resultater nrmest fra frste stund og fallhyden er strre en noensinne for den sindige treneren.

I Napoli har fansen trykket han rett til hjertet. Sarri representerer noe genuint og ekte. En som arbeider 13 timer om dagen for finne den lille detaljen som senker motstanderen. Han har av noen journalister ftt kallenavnet Mister 33, fordi han skal ha forberedt det antallet med ddballtrekk til en kamp. Selve tallet var nok tatt ut av luften, men illustrerer likevel hvilken serisitet han arbeider med.

Les ogs: N er det ikke mulig se Sarri og Napoli p norsk TV. P tide f ut fingeren!

Sacchi-kopi
Som tidligere nevnt har Sarri trent en rekke klubber i de lavere divisjoner, og nesten alle har han forbedret. Legenden sier at Sarri i 2000 sa at han ville slutte med trening for godt om hans lag ikke vant 6. divisjonen. Laget, Sansovino, vant divisjonen og rykket senere ogs opp til fjerde niv og Serie D, noe som gjorde at Sarri sluttet i bankjobben for dedikere all sin tid til fotballtrening.

Italiensk presse brukte ikke lang tid for trekke parallellene mellom Maurizio Sarri og trenerlegende Arrigo Sacchi, som vant Champions League to r p rad med Milan p 80/90-tallet og blir vurdert som en av de aller strste trenerlegendene i italiensk fotballhistorie. Sacchi var ukjent for alle fr han med sitt Parma, som da var langt nede i divisjonene, slo AC Milan to ganger i samme sesong i cupen.

Silvio Berlusconi gjorde en av sitt livs beste avgjrelser da han hentet Sacchi opp til hans aller frste trenerjobb p hyt niv, en trenerjobb han viste seg takle greit. Sacchi selv var en skoselger uten fotballkarriere. Sarri ble heller aldri noen stor fotballspiller. Men som de begge har uttalt - du m ikke ha vrt hest for bli en kusk.

Det kan virke som Napoli benyttet samme taktikk som Berlusconi da de hentet Sarri til klubben. For Sarris Empoli spilte sin kanskje beste kamp forrige sesong mot nettopp Napoli, og vant overbevisende 4-2.

If you can't beat them, buy them.

Den dramaturgisk anlagte Napoli-eieren og filmregissr Aurelio di Laurentiis s sitt snitt til hente Sarri til klubben, i hp om at en mer nktern strategi ville lykkes bedre enn glamouren til Rafa Benitez.

Benitez var veldig viktig da Napoli skulle lokke til seg store navn, og han overtalte spillere som Raul Albiol, Jose Callejon og Gonzalo Higuain til Maradonas tidligere klubb. Selv om resultatene uteble, tilfrte han en internasjonal dimensjon til Napoli. En dimensjon det n er Sarris oppgave forvalte.

Taktiker
Rent taktisk har Sarri tilfrt en ny dimensjon til den italienske toppfotballen. Hans 4-3-1-2-formasjon er dynamisk og godt organisert, og i Empoli kjente alle spillerne sine roller uhyre godt. Napoli har vist svakhetstegn s langt med tapet mot Sassuolo, men spillermaterialet gjr at Sarris taktikk kan bli s vanvittig mye bedre.

Midtbanen er utvilsomt det viktigste leddet, og det er en sittende playmaker (Valdifiori) sammen med to boks-til-boks-spillere som utgjr stammen i dette laget. I tilelgg til Valdifiori, disponerer Sarri n spillere som Marik Hamsik og Allan til de vrige midtbaneposisjonene. Hvis han fr dem til spille opp mot potensial, vil midtbanen kjre over de fleste.

Det er godt mulig jeg overselger Maurizio Sarris egenskaper i denne teksten (det er ogs litt av poenget), men forrige sesong var virkelig s vanvittig overbevisende. Empoli var et av seriens aller mest balanserte lag og de ble aldri utspilt i lpet av hele sesongen.

But make no mistake: I Napoli er presset hundre ganger strre enn i Empoli, spillerne mye mer krevende og selvhytidelige og publikummet hundre ganger mer ndelse om noe gr t helvete.

Les ogs: Mario Balotelli er tilbake i Milan. Les hvorfor Liverpool aldri burde kjpt ham i frste omgang.

Overgangsignorant
Mange trenere - Benitez inkludert - nsker ha mye si p overgangsmarkedet. Sarri er ikke en av dem. Da klubben signerte Vlad Chiriches fra Tottenham tidligere denne sommeren, sa Sarri at "jeg vet veldig lite om ham. Jeg har sett han i en halv kamp. Hvis styret har valgt han, er det sikkert en god grunn", iflge Gazzetta dello Sport.

Til verve spillere, har Napoli ansatt Cristiano Guintoli, et annet stjerneskudd i italiensk fotball. Sportssjefen har generelt en veldig viktig og hy posisjon i italienske fotballklubber, og Guintoli er anerkjent som en av hjernene bak Carpis eventyrlige ferd mot Serie A (mer om det senere!). Men heller ikke han har erfaring fra toppniv og dette blir en helt annen type jobb ogs for ham.

Sommeren har de brukt til verve spillere som Allan fra Udinese, nevnte Chiriches fra Tottenham og Pepe Reina fra Bayern Mnchen, for nevne noen. Tre spillere som kommer til umiddelbart forsterke laget spesielt defensivt. Mest spennende er imidlertid de to som kommer med Sarri fra Empoli, nemlig Mirko Valdifiori og Elseid Hysaj.

Valdifiori var en av ligaens aller beste spillere forrige sesong og fikk tilnavnet "provinsenes Pirlo" med sin pasningssikre spillestil. Hysaj er bare 21 r gammel, men spilte veldig modent p hyrebacken forrige sesong.

Det allerede stjernespekkede laget er fylt opp med mer defensiv soliditet og det var srt ndvendig. Troppen fremstr n som komplett og alt annet enn Champions League-spill neste sesong er uakseptabelt. Sarri har et press han aldri har vrt i nrheten av oppleve.

Forsvaret til Napoli slet stort forrige sesong og slapp inn hele 73 ml i alle turneringer - flest av alle p vre halvdel av tabellen i Serie A og faktisk mer enn Empoli p 15 - og signeringer var ndvendige. Eller, ikke iflge Sarri.

"Forsvaret vil bli forsterket med arbeid p banen, og jeg er ikke enig i at det gjres gjennom kjpe spillere. stole p markedet er undergrave hardt arbeid", har han sagt til Il Mattino, gjengitt i Gazzetta dello Sport.

Dronetrening
Sarris grundighet kjenner penbart ingen grenser. For gi spillerne bedre forstelse for taktikk og rom, har han brukt en drone til filme ulike spillsekvenser p trening. En drone! Sjekk video p den tidligere lenkede Gazzetta dello Sport-artikkelen.

Under Sarri vil Napoli utvilsomt bli et mer hardtarbeidende og bedre organisert lag enn de var under Benitez. Sarri vet han m levere - men har all grunn til god selvtillit etter den flotte fjorrssesongen.

De startet imidlertid svakt og tapte 2-1 for Sassuolo i helgens seriepning. Napoli tok ledelsen tidlig, men brant mange store sjanser og tapte til slutt kampen.

N har Sarri en kjerring reise, og fr en ny sjanse mot hytflyvende Sampdoria til helgen.

Det er fortsatt tidlig si hvordan Sarris spennende Napoli-prosjekt vil sl ut. Det som er sikkert, er at Napoli blir et forbanna morsomt lag flge denne sesongen.

Helgens runde i Serie A:
Lrdag 29. august:
18.00: Bologna - Sassuolo
20.45: Milan - Empoli

Sndag 30.:
18.00: Roma - Juventus
20.45: Atalanta - Frosinone
20.45: Carpi - Inter
20.45: Chievo - Lazio
20.45: Genoa - Verona
20.45: Napoli - Sampdoria
20.45: Torino - Fiorentina
20.45: Udinese - Palermo

Kilder: UEFA.com, Gazzetta dello Sport, Fotballpodcasten "Calciomania" og nettstedet TacticalCalcio.com.

En varslet katastrofe


KJENT STILLING: Mario Balotelli er ikke kjent for sin arbeidsmoral. FOTO: Paul Ellis / AFP.

Liverpool gjorde alt feil da de signerte Mario Balotelli forrige sommer. Hadde de i det hele tatt sett han spille det siste ret?

Av Jens Friberg

N, jeg vet kanskje hva du tenker: Lett for deg si etter han har blitt en av de strste floppene p kloden. Poenget jeg skal prve gjre med dette innlegget, er vise hvor dyr og feilsltt denne investering var, og hvor store faresignalene var - i etterpklokskapens forfriskende lys. Mario Balotelli er blitt en kjempetabbe fra Liverpools side.

Super Mario virker aldri bli skrotet fra toppklubbene, til tross for ha feilet i bekrefte sitt talent gang p gang. Han gjorde en tidvis godkjent figur i Manchester City, spilte en halv bra sesong i Milan (hvorp den neste var helt katastrofal) og n har han alts blitt lite mer enn en pest for Liverpool og Brendan Rodgers.

Enhver som s Balotelli i sin siste sesong for Milan, skjnte at dette ikke var verdt satse penger p. Milan - en klubb der store (italienske) profiler er det de virkelig prver selge til supporterne - solgte til Liverpool for en tilsynelatende billig penge, rundt 16 millioner pund (Drye 200 millioner kroner etter dagens kurs), iflge BBC. Hadde Balotelli vrt viktig for fremtidsprosjektet til Milan, ville de aldri ha solgt. Det er mer nrliggende anta at ogs de mistet troen p det tidligere supertalentet. Sannsynligvis gjorde Liverpool Milan en stor tjeneste.

Det er ogs mange som mener det var en relativt liten konomisk risiko for Liverpool ta. For han kunne sikkert videreselges for den samme summen og kunne da ikke vre s drlig?

Les ogs: Balotelli har spilt i bde Inter og AC Milan. Her er historien om nysatsingen til de to storklubbene.

Dyr tabbe
Kun et r har gtt, men det er nok bare drmme om selge Balotelli videre for den samme summen. Iflge Transfermarkt, som har greie p ting som dette, har Balotellis verdi sunket fra 18,9 millioner pund for et r siden ... til 7,7 millioner pund n. N samsvarer ikke dette ndvendigvis med hva klubber er villige til betale for en spiller, men gir likevel en veldig god pekepinn.

Nesten tre femtedeler av Balotellis markedsverdi har forsvunnet p et r.

N er det klubber som Bologna og Sampdoria som nsker hans tjenester, ikke et vondt ord om disse klubbene, men de betaler neppe det Liverpool gjorde. Det samme gjelder lnningene - som kan fre til at Liverpool faktisk m betale deler av lnnen ved en eventuell overgang.

Ogs er det denne lnnen, da. Selv om han godtok et ganske saftig lnnskutt da han gikk fra San Siro til Anfield, er lnnen likevel rapportert vre p 70.000 pund i uken, iflge Express. Etter dagens kurs er det 900.000 kroner. Hver uke.

Kjappe utregninger sier da at Liverpool allerede har betalt over 46 millioner kroner i grunnlnn for Mario Balotelli, og hvis (dette er et stor hvis, dog) ryktene om hans feite bonuser stemmer, kan man g ut fra at hans lnnsslipp har gjort et enda strre innhogg i lommeboka til Rodgers.

En oppmerksom leser poengterte at jeg ikke hadde medregnet eventuelt tryesalg, noe som er korrekt og jeg beklager utelatelsen. Det ble rapportert at det ble solgt Balotelli-tryer for til sammen 50.000 pund den frste dagen. Men iflge LiverpoolOffside er det totalt rundt 800 tryer - og en sjettedel av hva for eksempel James Rodriguez solgte unna p sin frste dag som Real Madrid-spiller. Og jeg har vanskelig for tro at tryesalget tok av etter Balotellis frste dag i klubben, men noen oppdaterte tall har jeg ikke lykkes finne.

S for 226 millioner kroner (minst) har Liverpool ftt en spiller som har startet 14 kamper og scoret fire ml (ett i liga, ett i cup, ett i CL og ett i EL), men srget for notere seg i dommerens bok for gult kort sju ganger.

Hvis de fr solgt ham for rundt 100 millioner kroner, som virker sannsynlig per dags dato, og i tillegg m betale deler av lnnen hans, som ogs virker sannsynlig, sitter de igjen med et tap p 126 millioner kroner. Minst. For et r.


DYR INVESTERING: Mario Balotelli har blitt dyr for Liverpool. FOTO: Giuseppe Cacace / AFP Photo.

Pedagogisk tilnrming
Det er ingen tvil om at Mario Balotelli per dags dato er et stort problem for Liverpool. Manager Brendan Rodgers fortjener ikke all kritikk for hvordan de har hndtert Balotelli. Tvert imot - det rapporteres at Balotelli ble varmt tatt imot og pedagogisk hndtert. De gjorde det de kunne for tilrettelegge for Balotelli og det er stadig flere tegn som sier at det rett og slett er en umulig oppgave.

Problemet til Liverpool var at de var naive da de kjpte ham i frste omgang.

Nr enorme autoriteter som Jos Mourinho og Roberto Mancini har forskt sitt absolutt beste p f Balotelli p rett kjl og mislykkes s grovt, er det ofte en grunn. Mourinho, som fikk hardhausen Marco Materazzi til grine da frstnevnte dro til Real Madrid. Det har ikke manglet p fotballpedagogiske superstjerner i Mario Balotellis karriere s langt og, selv om Liverpool skal ha re for forsket, kunne de ha spart seg mye bry med stikke fingeren i jorda og erkjenne at dette klarer vi sannsynligvis ikke.

Som tidligere speider og sportsdirektr Tor-Kristian Karlsen s treffende beskriver det p twitter:

Hvorp han flger opp angende Balotelli: (...) (Balotelli er, blogger anm.) altfor komplisert og ansvarsls til la seg lede p rett vei. Det finnes grenser for mye tid man skal kaste bort p n spiller.

Sannsynligvis ble Liverpool, som mange klubber fr dem, lokket av det enorme potensialet som penbart bor i italieneren. Milan-legenden Giovanni Riveras nylige uttalelser til Gazzetta dello Sport om at Mario Balotelli kunne blitt like god som Messi og Ronaldo, om han bare hadde den rette innstillingen viser hvor hyt talentet hans har blitt verdsatt i Italia.


X-FACTOR: Mario Balotelli skaper yeblikk vi husker. FOTO: Gabriel Bouys / AFP Photo.

X-factor
Han skaper ogs uforglemmelige yeblikk. I en kamp mot Bologna i hans siste Milan-sesong, slet de rd-svarte med bryte ned gjestene. 86 minutter var gtt og San Siro pep og buet p sine egne.

Mten Balotelli tok affre p, viser hvilket talent som bor i den n 25 r gamle spissen. Han mottok ballen p rundt 35 meter og la den dd. Et par skritt og et tilslag fra en annen verden. Ballen roterte knapt i luften mens den fant veien til krysset av Bologna-mlet.

Problemet er at disse yeblikkene ikke p langt nr gjr opp for hans penbare disiplinre mangler, som er s nye dokumentert at jeg neppe trenger gjenta dem. Sandro Salvioni, som i VG fr ren for ha oppdaget Balotelli, forteller at Balotelli som 15-ring skulket unna taktikk-treningene med unnskyldningen om lese lekser.

- Det gikk opp for meg at det var hvit lgn. Jeg fant ham i en park hvor han spilte five-a-side med kamerater. Gutten simpelthen elsket fotball. Men jeg mtte ta ham for meg. Etter beste evne prvde jeg vre streng, men da seansen var over - og Mario hadde lovet bedring - sprutet jeg ut i latter, forteller Salvioni til VG (krever abonnement).

Salvioni, som fortsatt skal vre i god kontakt med sin tidligere elev, tror pengene og den vanskelige oppveksten er grunnen til at Mario Balotelli aldri virker finne roen der han er. En totalinntekt p rundt 500 millioner kroner gjennom sin karriere gjr neppe mye for fylle tomrommene i hans oppvekst. Hans biologiske foreldre kom fra Ghana til Palermo, men feilet i gi ham det han trengte. Balotelli ble omplassert i fosterhjem i Nord-Italia og har ogs hatt rasisme hengende over seg hele livet - spesielt nr hans fenomenale talent kom til uttrykk.

Det ville vrt kynisk beskylde Balotelli alene for at han er blitt som han er blitt, for rdgiverne rundt ham har penbart ikke vrt sunne. For eksempel er agent Mino Raiola kjent for drite i alt s lenge man fr nok penger. Neppe en god holdning fre over til en ung og eksentrisk spiller.

Tro meg forresten nr jeg sier at det er f jeg unner suksess mer enn Mario Balotelli. Veien hans mot toppen har vrt preget av konstant motvind. Bde fra de rundt ham - men ogs i den rebelske kjernen av hans skikkelse.

Les ogs: Mario Balotelli er heftig lenket til Sampdoria. Der kan han bli lagkamerat med en annen kontroversiell fyr, Antonio Cassano.

Hadde de speidet?
Tilbake til saken: Jeg finner det ogs vanskelig tro at Liverpool har brukt spesielt mye tid p speide Balotelli fr de kjpte hans tjenester. Den siste sesongen i Milan var han jevnt over begredelig, og var mer en hemsko enn et angrepsvpen. Han scoret riktig nok 14 ml, men en stor overvekt av disse mlene kom p straffe- og frispark (noe han aldri var ment ta i Liverpool). I pent spill var og er Balotelli en belastning mer enn noe annet.

Brendan Rodgers str for en offensiv og attraktiv spillestil der intensitet er en av de viktigste ingrediensene. Nr Liverpools spill virkelig fungerer, er det fordi de klarer spille sin intense fotball som f klarer st imot. Mario Balotelli har p sin side like mye intensitet som den siste halve deciliteren av en utepils.

Han og Liverpools spillestill er rett og slett ikke forenlige.

Hvis man er snill mot Super Mario, er det mulig pst at han har hatt en og en halv god sesong siden 2011. Den andre hele sesong i Manchester City var godkjent og han ga til og med mlgivende p mlet som sikret dem ligatittelen (han fortjener dog ikke all verdens re for akkurat det). Og under vrsesongen etter han kom til Milan var han med sine tolv scoringer p tolv ligakamper svrt delaktig i Milans eksepsjonelle snuoperasjon som til slutt endte med tredjeplass.

Resten av tiden har han brukt p idiotiske fyrverkeri-fester, snakke p seg gule og rde kort, skjelle ut med- og motspillere og alt annet han fr oppmerksomhet for. Mario Balotelli virker ikke vre fotballspiller mer enn han er entertainer/klovn.

Alt dette ville Liverpool kjent til om de virkelig studerte Balotelli fr han ble kjpt. Eller s visste de om det, men valgte likevel ta sjansen. Begge deler bestrider all fornuft i mine yne. Mario Balotelli er en tikkende bombe og n betaler Liverpool dyrt.

Det kan de takke seg selv for.

Dette er Branns verste fiende


Brann-trener Lars Arne Nilsen har hatt mye ta tak i etter at han erstattet Rikard Norling i vr. Ikke bare m han lede laget til opprykk, han m ogs srge for at Brann utvikler enkeltspillere. Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Sportsklubben Brann. Den evige taperen, klubben som er kronisk underpresterende. Kjempen somligger der og erter oss med sitt store, uforlste potensial.

Sportsklubben Brann, hva er det med deg?

Det er myesom har svikteti Brann de siste tte rene, etter det etterlengtede seriegullet i 2007. Men det er n ting som i mine yne skiller seg klart ut - spillerutviklingen.

Med spillerutvikling s tenker jeg ikke p ungdomsutvikling eller talentutvikling i barne- og ungdomsfotballen. Brann har som kjent gtt fra vre verst i klassen, til bli best i klassen p talentutvikling. Dette er noe som til stadighet bevises av gode prestasjoner og resultater i gutte- og juniorfotball-turneringer. Jeg vil bruke begrepet spillerutvikling i bredere forstand. Fokuset mitt ligger p senior-spillerne, alts spillerne i A-lagstroppen til Brann.

For det store paradokset i norsk fotball er at Brann, til tross for vesentlige konomiske muskler og hjelp fra eksterne investorer og velgjrere som Hardball og Trond Mohn, ikke evner prestere bedre enn de har gjort de siste rene.

Ja, man kan selvflgelig rette pekefingeren mot den store lnnsfesten som sikret seriegullet i 2007. Sammen med finanskrisen kjrte dette klubben i grus konomisk sett. Men man trenger ikke se lengre enn over fjellet for finne eksempler p klubber som har hatt en mye raskere og mer positiv utvikling enn Brann. Vlerenga har p srdeles kort tid har gtt fra vre svrt nre konkurs, til konkurrere om andreplass i serien (som gir Europa-cup). I tillegg har de ftt spille treningskamp mot Real Madrid og de har ogs signert Bundesliga-proffen Moa p en langtidskontrakt.

Hva har Vlerenga klart de siste rene som Brann ikke har klart i den samme perioden? utvikle spillerne sine.

Branns konomiske muskler, som flge av at man er eneherskere i landets nest strste by, har vrt brukt til kjpe fotballspillere. Mange fotballspillere. Og i og for seg ogs gode fotballspillere. Problemet er at svrt f av disse har blitt noe bedre mens de har vrt i Brann. Og blir ikke spillerne bedre, s klarer man heller ikke tjene noe penger p dem. Og tjener man ikke penger p spillersalg, s fr man heller ikke rd til investere i de beste talentene, som man igjen kan selge for enda mer penger.

Stephane Badji er et eksempel. Han var knallgod i Sogndal. Brann, ved hjelp av Trond Mohn, ste ut penger for sikre seg midtbanespilleren. I Brann var han ekstremt varierende i prestasjonene, og blir best husket for sine rde kort og raseriutbrudd.

Et nyere eksempel er Erdin Demir. Venstrebacken var svensk U21-landslagsspiller da han gikk til Brann, og var i s mte ikke et resultat av drlig scouting. Faktisk mente det svenske landslagsapparatet at potensialet hans s stort at han fikk prve seg p det svenske A-landslaget, riktignok nr troppen kun inneholdt spillere fra Allsvenskan (og Tippeligaen). I sommer ble han solgt til belgiske Waasand Beveren.

Demir-overgangen bd i utgangspunktet p noe helt nytt og spennende sammenlignet med det Brann hadde gjort i rene fr. Brann hentet en del eldre spillere som var over toppen i rene rundt seriegullet. P grunn av den konomiske kriseni rene etterp hentet man s billigere spillere fra andre norske klubber, som man ikke hadde de helt store forventningene til. Demir var annerledes.

Rosenborg har hatt stor suksess med sin svenskehandel p backplass. Michael Lustig dro til Celtic, Fredrik Stoor ble solgt til Fulham (i Premier League), og Micke Dorsin gikk til den rike rumenske klubben CFR Cluj. Alt l til rette for suksess for Demir, men spilleren klarte aldri stabilisere seg p et hyt niv, og ble i lengre periodervalgt bort til fordel for midtstopperen Daniel Mojsov.

Jeg hper for all del at Erdin Demirs karriere tar seg opp og at han etterhvert klarer spille seg inn p det svenske A-landslaget, for jeg har bare lovord si om svensken. Men for Branns del er Demirs utvikling, eller mangel p sdan, et problem. Ikke fordi man tapte en del penger p en overgang som virket vre bankers, men fordi Demirs manglende utvikling er regelen og ikke unntaket.

At norske klubber handler inn mange spillere som aldri lykkes er ikke noe nytt, men i Brann er det ekstremt.

Fredrik Nordkvelle ble hentet fra Strmsgodset. Overgangen viste atBranns konomiske situasjon tillot klubben hente inn gode spillere fra godeklubber ved tilby bedre betingelser. Men Nordkvelle gjorde det drlig i Brann, og dro til Odd. Det som var en helt middels spiller i Brann ble plutselig en solid spiller for Odd i 2014-sesongen, da klubben tok bronse i serien og kom til cupfinalen.

Oumar Niasse kom til Brann samme r som Nordkvelle, i 2012. Han var aldri i nrheten av bli en god spiller for Brann, og forlot klubben med halen mellom beina. Men to retter hanble hentet til Brann, ble han solgt til russiske Lokomotiv Moskva for ca. 45 millioner kroner. Den tyrkiske klubben som p denne tiden hadde kontrakt med spilleren, stakk av med disse pengene.

Et siste eksempel er Martin Pusic. Han kom fra Fredrikstad, og tjente svrt gode penger i Brann, som et resultat av en solid Sign On Fee. I Bergen ble han ingen suksess, og dro til dansk fotball. I februar i r gikk han til sin andre danske klubb p kort tid, denne gang for ca. 8 millioner kroner.

Fellesnevneren for disse historiene er at spillerne hadde et stort potensial da de kom til Brann, men var ute av stand til f ut potensialet sitt i Bergen. Siden gikk de til andre klubber, ognoen av dem har i ettertid lykkes stort.


Branns Oumar Niasse i duell med Strmsgodsets Alfred Sankoh i 2012. Tidligere i sommer scoret han mot Andr Villas-Boas' Zenit i den russiske supercup-finalen. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Men hva er egentlig problemet?

Nvrende Brann-trener Lars Arne Nilsen var trener i Hdd da spillere som rjan Nyland, Pl Andre Helland, Adama Diomande og Fredrik Aursnes fikk sine gjennombrudd. Om spillerne Brann har hentet de siste rene hadde hatt en lignende utvikling, hadde Brann vrt nrmeste konkurrent til Rosenborg denne sesongen.

Slik jeg ser det, trenger man et fungerende system for f spillere til utvikle seg. Se p Dag-Eilev Fagermo og Odd. Fagermo har vrt hovedtrener i Odd siden 2008, og har spillestilen godt forankret i klubben. Med et slikt velfungerende system fr spillerne klare roller i laget forholde seg til, og p den mten har Odd utviklet svrt mange spillere de siste rene.

Det var ogs det Strmsgodset hadde suksess med under Ronny Deila. De tok spillere som mange hadde mistet troen p, som Stefan Johansen, og hjalp dem til f ut potensialet sitt.

I Brann har det vrt motsatt. Man har hentet inn spillere mange hadde troen p, men svrt f av dem har utviklet seg i positiv retning, og i hvertfall ikke i det tempoet man kunne forvente.

Det er ikke snn at det er enkeltpersoner i Brann sin skyld at det har blitt snn. For vre helt rlig, s har jeg ikke noe godt svar p hvor feilen ligger, men jeg prver meg likevel. For der det er penbart at spillere trenger trygge rammer for utvikle seg, og det innebrer gjerne en stabil trenersituasjon, er det like penbart at spillere som utvikler seg bidrar til skape denne trygge trenersituasjonen. Alts; skyldes Brann-spillernes mangel p utvikling at man har hatt hyppige trenerbytter, eller skyldes de hyppige trenerbyttene at spillerne har hatt mangel p utvikling? Ligger feilen hos Branns trenere, eller hos de som har hentet inn spillerne?

I tillegg til trygge rammer handler jo spillerutvikling om spillernes egen motivasjon til bli bedre. Jeg skal ikke fastsl noe, men kan det tenkes at de gode lnnsavtalene mange spillere har hatt i Brann har virket negativt p spillernes motivasjon til bli bedre? Om man hever topp Tippeliga-lnn, s er kanskje ikke motivasjonen til bli utenlandsproff like stor?Det er jo en uheldig bivirkning av kunne konkurrere med strre, utenlandske klubber p lnn. Norske klubber tilbyr spillerne hy lnn for at de skal velge Norge fremfor utlandet, men da risikerer man samtidig at spillerne samtidig mister litt av motivasjonen til bli gode nok for utlandet.

N blir det mye spekulasjon fra min side, men det kan jo tenkes at det er noe av grunnen til at Sogndal, som har en mye billigere/drligere spillerstall enn Brann, gjr det bedre: Spillerne har alt vinne p prestere godt. Spillerne nsker sikre seg gode konomiske avtaler i andre klubber, fordi de penbart ikke tjener allverden i Sogndal.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det positive er at Brann er p rett kjl om dagen. Klubben har ftt p plass et nytt styre, ny daglig leder, ny sportssjef, ny speider og ny hovedtrener.Det virker penbart at Lars Arne Nilsen fr fortsette etter at kontrakten gr ut etter sesongen, og det tror jeg er positivt. Brann har ikke fremsttt som et solid lag etter Rikard Norlings avgang, men man har kt poengfangsten betraktelig, og optimismen er p vei tilbake. Sportssjefen og hovedtreneren virker ha et godt samarbeid og en gjensidig forstelse for hva man nsker oppn, noe som utvilsomt vil fre med seg srt tiltrengt stabilitet til klubben. I tillegg har klubben hentet inn Lars Tjrns som speider, noe som vil bidra til at alle spillerkjp vil vre bedre forankret i mten Brann nsker spille p, ettersom at Tjrns penbart besitter gode taktiske egenskaper. Dessuten virker det som at klubben p en helt ny mte ikke ser seg blind p ferdigheter, men i strre grad sker spillere med den rette mentaliteten. Det er viktig nr man skal spille i Bergen og for en klubb som har en historie med underprestere.


Den nye generasjonen lokale Brann-spillere. Fra venstre: Kristoffer Barmen, Jonas Grnner, Kristoffer Larsen og Kasper Skaanes. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Med Lars Arne Nilsen vil Brann dyrke frem et 4x3x3-system, som jeg tror klubben kommer til holde fast med ogs etter at Nilsen en gang i fremtiden er ferdig som Brann-trener.Ved ha et system i bunn som man ikke vil vike fra, s fr man bygget opp et kollektiv der arbeidsoppgavene er fordelte, og der hver spiller vet hva som forventes i rollen han har. Det kan, p sikt, bidra til at enkeltspillere som Kristoffer Barmen, Fredrik Haugen, Kasper Skaanes og Kristoffer Larsen, som penbart har et bra potensial i norsk mlestokk, finner sine roller p laget, og klarer ta de stegene man hele tiden har forventet at de skal ta.

I tillegg har Brann gjort endringer p lnnssystemet, som, slik jeg har forsttt det, fjerner hele ideen om at Brann skal overby andre, store klubber p lnn i et forsk p f spillerne til velge Bergen fremfor medaljekamp i Tippeligaen. Slikt tar selvflgelig tid fordi spillere med flere r igjen av kontrakten selvflgelig ikke nsker redusere lnnen sin, men p sikt vil man kunne f et fornuftig lnnsniv, og slippe unna situasjoner der enkeltspillere tjener altfor mye mlt opp mot hva de faktisk bidrar med p banen.

Tiden vil vise, men jeg er overbevist om at retningen som klubben i dag styresi, er den riktige. Et opprykk alene er ikke bevis p akkurat det - man skal kunne kjpe seg til opprykk i Tippeligaen, selv om man gjr drlige vurderinger og har en kortsiktig tankegang.Det eneste som kan f meg til friskmelde Brann, er at enkeltspillere begynner prestere opp mot det vi forventer at de kan klare. Det vil si at spillere som nevnte Fredrik Haugen, Kristoffer Barmen og Kasper Skaanes gr fra vre OK midtbanespillere til bli gode midtbanespillere - s gode at utenlandske klubber begynner snuse p dem. Det betyr ogs at midtstoppere som Vadim Demidov og Bismark Acosta m begynne fremst som det vi vet de kan vre - solide Tippeliga-stopper med potensial for spille i utlandet.

Frst da vil jeg friskmelde Brann og genierklre den nye ledelsen. Lars Arne Nilsen har bevist i Hdd at han kan f det til, og n handler det om gjenskape noe av det samme i Brann. For om Brann plutselig blir en klubb som evner utvikle spillere, s begynner det lukte fugl med en gang. Brann er som nevnt en av de reste i klassen p talentutvikling opp til junioralder, og om man klarer f ut potensialet til disse spillerne p seniorniv, s har Brann et potensielt tilsig av stadig nye Tippeliga-spillere som penbart kan matche (og overg?) det klubber som Rosenborg, Molde, Odd og Strmsgodset har i dag.Da kan Brann for alvor begynne hste fruktene av ungdomsrevolusjonen som den forrige Brann-ledelsen satte i gang.

Brkmakeren Cassano er tilbake


MER JUBEL?: Antonio Cassano skapte mange gledesstunder for Sampdoria. FOTO: Olivier Morin / AFP Photo.

Antonio Cassano (33) vil av fotballsupportere flest bli husket for sine kontroverser og sitt misbrukte talent. N er han tilbake der det ble veldig st musikk sist - Sampdoria.

Av Jens Friberg

Kontroversiell er en merkelapp som blir stemplet p mange spillere, men det er f som fortjener den mer enn Antonio Cassano. Han sier det han mener - ofte uten noen form for filter - og har vist store prov p at han mangler konsekvens-tenkning. De siste rene har han imidlertid ftt seg familie og, etter sigende, blitt en mer stabil og rolig person.

Like fullt var han klubbls etter at det gikk rett t skogen med sin gamleklubb Parma og n er han endelig tilbake til der han kanskje hadde karrierens beste periode: Sampdoria.

Blucherati har vist seg vre en spesielt bra klubb for Cassano, og han storspilte i tre sesonger fr en krangel med presidenten (sjokk) sendte ham til AC Milan. Den overgangen ble for vrig delvis annonsert ved at en TV-reporter kom p dra til Cassano med en Milan-drakt og # 99 Cassano p ryggen, noe en vanlig person ville avsltt som tv og rykter, men som Cassano tok imot og stilte opp med.

Der fikk han behandling og lnn mens han led av en alvorlig hjertefeil. Hans omdmme ble ikke akkurat styrket da han signerte for rivalen Inter rett etter han ble frisk fra skaden. Milan hadde ventet i seks mneder p at hjertefeilen skulle leges og frastod kjpe ny spiss i denne perioden.

Antonio Cassano gjr det han vil og driter i hva andre tenker.

Cassano-mania
N er det fullt Cassano-mania i den Genova-baserte klubben, som har mistet en rekke nkkelspillere denne sommeren. Den gamle storklubben legger mange egg i Cassano-kurven og satser p at han vil lfte laget betraktelig. Kallenavnet Fantantonio har tross alt ikke kommet uten grunn.

Likevel har fansen grunn til en viss skepsis etter overgangen. Den nye treneren Walter Zenga har eksplisitt uttalt at han ikke nsker Cassano p laget, men har etter overgangen tatt tilbake sine ord.

"Han er ikke en seris spiller som hrer hjemme i et lag som Sampdoria" og "jeg vil heller ha en spiller med en viss lojalitetsflelse" er blitt erstattet med pne armer, skal vi tro Gazzetta dello Sport. Uansett hadde han neppe mye annet valg og det er grunn til tro at Zenga, som faktisk truet med si opp hvis Cassano kom, ble kraftig overkjrt i denne prosessen. Av en bulldoser.

Bulldoseren skal vre Massimo Ferrero, som er den nye eieren i Sampdoria siden nyttr. Og det har ikke gtt upaktet hen: Ferrero er nemlig en av italiensk fotballs aller strste fargeklatter, det m imidlertid diskuteres om man ler av ham eller med ham, og har utvilsomt en sans for det dramaturgiske. Hans formue stammer nemlig fra filmbransjen og str bak filmer som "Mery per sempre" (du er unnskyldt om du ikke har hrt om den) fra 1989 - rangert til akseptable 7,4/10 p IMDb.


KLOVN: Massimo Ferrero (til venstre) er blitt journalistenes yndling. Her med Claudio Lotito, Lazios mye omtalte president. FOTO: Luca Bruno / AP Photo.

Det er likevel mulig spekulere p om denne overgangen er for skape PR, entusiasme og show enn ndvendigvis srge for sportslig suksess. Som ikke det var nok - Ferrero hintet til at Balotelli kan bli Cassanos spissmakker. Det ville i s fall virkelig vrt verdt se p. Og et av de mest kontroversielle spissparene noen sinne. Muligens ikke de to du ville tatt med deg i krigen.


PARTNERE IGJEN?: Antonio Cassano og Mario Balotelli spilte sammen i EM 2012. FOTO: Pierre-Philippe Marcou / AFP Photo.

Spilte seg til EM
Antonio Cassanos liv er i seg selv verdt en film. Oppvokst i en drlig del av den sr-italienske byen Bari. Italienere opplevere for vrig stor forskjell i levekr mellom nord og sr, der nord er desidert rikest. Cassano har skrevet i sin biografi "Dico tutto" ("Fortelle alt") at om han ikke ble fotballspiller, ville han blitt kriminell - noe lignende er blitt sagt om for eksempel Raheem Sterling.

NB! Dette er hentet ut fra the Independent sin strlende biografi-artikkel om Antonio Cassano i forkant av EM-kampen mellom Italia og England i 2012. Undertegnede har ikke lest boken grunnet begrensede (nr ikke-eksisterende) italienskkunnskaper og er sledes dessverre ndt til lene seg p andrehndskilder.

Uansett: Antonio Cassano er enda en av dem som hadde en tff barndom og et fantastisk talent, som i en viss grad frte ham til toppen av fotball-verden. I en alder av 19 r ble han kjpt fra Bari til Roma og trener Fabio Capello - for den nette sum av 30 millioner euro, iflge Wikipedia. Der spilte han seg til plass p Italias EM-lag i 2004 og leverte strlende med Totti i Roma. Talentet hans var s penbart at selveste Real Madrid bladde opp.

Igjen ble han partner med Capello, hvis forhold med Cassano har blitt beskrevet som et strengt far-og-snn-forhold, men han ble frst og fremst partner med stsaker og feite bakevarer. Han har slitt (det virker ikke som han har tatt det s tungt, dog) med kiloene siden det. Dette utdraget fra boken forklarer kanskje hvorfor:

"I Madrid hadde jeg en venn som var hotell-servitr. Jobben hans var hente 3-4 bakervarer til meg etter jeg hadde sex. Han tok med bakervarene opp trappene, jeg fulgte damen ut til ham og gjorde et bytte: Han tok dama, mens jeg tok maten. Sex og s mat, en perfekt natt" sier Cassano i biografien, igjen iflge Independent-artikkelen.

Det Cassano beskriver ovenfor, er imidlertid ingen oppskrift p suksess. Suksess ble det ogs lite av i Madrid og han ble fryst ut til den bakerste delen av fryseboksen, der man gjerne har sommerkotelettene eller andre ting man svrt sjelden benytter. Da han behvde det som mest, var det faktisk Sampdoria - da som n - som tilbydde Cassano en utvei.

Les ogs: Serie A uten norsk TV bare en uke fr ligastart

Stor i Doria
Grunnen til at Sampdoria-fansen har grunn til glede seg over Cassano-kjpet finner man ved se p hvor st musikken ble sist. Cassano er ingen mlscorer, men har en unik evne til se medspilleres bevegelser og posisjoner, og en pasningsfot til utnytte det. De fleste rundt Cassano pleier bli spilt gode. Giampaolo Pazzini er et godt eksempel, som scoret 36 ml p 75 kamper med Cassano ved sin side - en uttelling han ikke har vrt i nrheten av verken fr eller siden.

N er det Luis Muriel og der som skal prve dra nytte av Fantantonios magiske fotballhode og det er to meget habile spisser. f Balotelli med i miksen ville plutselig gjort Sampdoria til en favoritt for de nytrale. Cassano er riktignok 33-ring blitt, men det er feil si at hans fart er det viktigste vpenet hans. I halvannen sesong med Parma har han utvilsomt vrt deres beste offensive spiller.

P sitt beste er Antonio Cassano overalt, han dribler og spiller lure stikkere som f andre kan, og kjefter gjerne lagkamerater, motspillere og dommere huden full i prosessen. De som er p blgelengde med Cassano fr enormt utbytte av det og en god Cassano kan lfte nesten hvilket som helst lag. Men nde deg om du kommer p italienerens drlige side.

Han har ogs mange kvaliteter de fleste trenere ikke setter like stor pris p. Han er smfeit og udisiplinert, og bidrar lite i form av arbeidsmoral. Og en drlig Cassano er mer destruktiv enn noen andre fotballspillere. Defensive bidrag kan du ogs bare glemme, men det offensive veier s tungt opp for at han slipper. Det putter han i s fall i samme posisjon som Lionel Messi, men jeg tror sammenlingningen skal stoppe der.

Uansett: Cassano er p s mange mter en enorm attraksjon for Serie A. Forhpentligvis for Sampdoria blir det p banen han skaper overskrifter.

Cassanos karriere gr for alvor mot slutten og han har rett og slett ikke tid til kaste bort mer tid. Allerede da ha signerte for Milan i 2011 ble det snakket om at det var Antonio Cassanos siste sjanse til bli husket som en stor fotballspiller. Dette er det virkelig. Dessverre er det nok lite han kan gjre for endre sitt ettermle, som i stor grad vil handle om hvor god fotballspiller han ikke ble.

Det er vanskelig sp om Sampdoria-prosjektet blir en suksess eller fiasko, men den frste tellende kampen under Walter Zenga kunne gtt bedre. 0-4 hjemme mot Vojvodina fra Serbia var neppe slik de hadde forestilt seg og Europa League-eventyret var over fr det hadde begynt.

Det som er sikkert, er at Sampdoria p en eller annen mte vil bli spennende flge denne sesongen.

Med Fantantonio Cassano p laget blir gleden bare enda strre.

PS! Cassano har spilt for bde Inter og Milan. Sjekk hvorfor de klubbene er p vei opp.

Molde gjr det eneste rette


FOTO: Alexandar Djorovic / NTB scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Tor Ole Skullerud har ftt sparken i Molde Fotballklubb. Noen vil kanskje reagere p at fjorrets suksesstrener fr sparken allerede, men slik jeg ser det er det helt naturlig.

Molde har hatt en skuffende sesong s langt. Laget ligger p en 7.-plass i Tippeligaen, og har kunnet vunnet 7 av de 17 frste kampene. Slikt er selvflgelig alt for drlig nr man mles opp mot standarden man satt i fjor. Men samtidig er det ikke helt katastrofe. Man har klart avansere i cupen, og der venter Viking i kvartfinalen. I Europa har man rket ut av Champions League-kvalifiseringen, men har fortsatt mulighet til kvalifisere seg til Europa League.

Problemet til Molde og Skullerud er tredelt. For det frste gikk fjorrssesongen over all forventning. Svrt f hadde tro p at noe ukjente Tor Ole Skullerud var riktig mann til overta etter Ole Gunnar Solskjr, men alle kritikerne ble motbevist, og klubben tok sin frste "The Double" - alts seriemesterskap og cupmesterskap i samme sesong. Sesongen var s bra at det strengt tatt er urealistisk toppe den.

For det andre har forventningene denne sesongen vrt skyhye. Fr seriestart kunne man lese at Molde hadde tidenes beste spillerstall i Tippeligaen, og forventningene har egentlig vrt at klubben skulle cruise gjennom serien og cupen, og i tillegg kvalifisere seg til Champions League. I Cupen har Molde klart seg bra, i Champions League var man ett ml unna avansere til play off, men i serien har klubben gtt p mange uforklarlige poengtap.

Det tredje og strste problemet til Molde og Skullerud har vrt at treneren tidligere i sesongen kunngjorde at han ikke nsket trene laget neste sesong, men heller ville prioritere flytte tilbake til stlandet med familien. Det er et valg som er helt forstelig for en mann som egentlig oppndde alt han kunne oppn i sin frste sesong, og det str respekt av velge familien foran egne ambisjoner.

Jeg har nok mange med meg nr jeg sier at en trener p oppsigelse er en drlig id. Jeg antar at spillerne ubevisst tillater seg slippe seg ned noen hakk fordi de vet at treneren som bedmmer dem n, ikke vil vre der neste sesong.

Den store feilen, slik jeg bedmmer det, er at klubben ikke avsatte Skullerud i det yeblikket det var klart for spillerne at han ikke nsket fortsette neste sesong, i all den tid klubben presterte drligere enn forventet. Det hres kanskje knallhardt ut, men slik er fotballen. Fotballtrenere lever med presset hele tiden, og vet at drlige resultater fr eller siden frer til at man fr sparken. Det er en del av gamet. Til syvende og sist er det resultatene som teller, og det er enkelt lese tabellen. Det betyr ikke at man ikke kan vre sint/skuffet/sjokkert over miste jobben, men at man, etter at den verste skuffelsen har lagt seg, forstr at det er slik det fungerer.

Det er rett og slett slik toppfotballen - og alle andre bransjer der konkurransen er knallhard - fungerer. Det er jo likt for spillerne. Presterer du ikke p trening, s fr du ikke spille kamp. Spiller du ikke kamper, fr du ikke ny kontrakt, eller blir bedt om dra. Slik er det ogs for styreledere og direktrer. Presterer du ikke, s risikerer du bli erstattet av noen andre. De aller, aller fleste arbeidsforhold mellom klubber og trenere avsluttes jo ved at treneren fr sparken.

At Skullerud satt p oppsigelse, gjorde nok valget enklere for Molde. Hadde treneren hatt kontrakt i to r til, s hadde man kunnet hatt tlmodighet med prosjektet, og satset p at kontinuiteten ville betale seg til slutt. Men nr treneren har valgt reise hjem, s er det like greit gjre noen forandringer, for kunne fresultater p kort sikt. For klubben har som sagt mye spille for enda, blant annet en cupfinale. Dessuten er det styrets ansvar legge til rette for at klubben skal gjre det best mulig, og styret skal tenke p klubbens beste til enhver tid, selv om detbetyr at hovedtreneren fr sparken.

Da Skulleruds avskjed ble annonsert torsdag, kunngjorde klubbledelsen at de ville g for en intern lsning p kort sikt. Det tror jeg er en god id. Det er svrt mange dyktige trenere i MFK-systemet, og de er mer enn kapable til gjre en god jobb. Da naboklubben i sr, Aalesund, sparket sin hovedtrener etter fire kamper i sin frste sesong, var det mange som var kritiske. Men n som den interne lsningen, Trond Fredriksen, har frt klubben opp til en 10.-plass, kun tre poeng bak Molde, er det vel ingen som betviler at klubben tok en riktig avgjrelse. Og det er nettopp det som kjennetegner gode klubbledelser - de tr ta upopulre avgjrelser, til klubbens beste.

Jeg hper at Skullerud vender tilbake til norsk fotball og Tippeligaen allerede neste sesong. Stabk-jobben kan absolutt vre noe for han, dersom Bob Bradley drar til en strre klubb etter sesongen. For det Skullerud presterte i fjor, var p alle mter fenomenalt. Ja, han hadde en sterk tropp, og ja, Rosenborg presterte under pari, men ta over etter Solskjr - og overg han - viser at Skullerud er en ekstremt dyktig trener.

Redd min Serie A


EIERLSE: Forelpig er bde La Liga (her representert ved Cristiano Ronaldo, til venstre) og Serie A (ved Nigel de Jong, i midten) uten TV-kanal i Norge. FOTO: Johannes Eisele, AFP Photo.

Det er to uker til fransk, spansk og italiensk eliteserie begynner. Forelpig str de uten TV-kanal i Norge - det er p tide f ut fingeren.

Av Jens Friberg

Sportsrettigheter er blitt en veldig betent affre for de mange TV-selskaper, og de norske m n forholde seg til mye strre konkurranse fra utenlandske konsern enn fr.

OL-rettighetene er et godt eksempel p det - TV 2 og NRK var aldri i nrheten av sikre dem.

Samtidig er de tre store fotballrettighetene her i Norge - Tippeligaen, Champions League og Premier League - blitt enda mer verdifulle, og det kommer til bli vanvittige summer i spill nr sistnevnte skal selges til Norge fra og med neste sesong. Iflge en informativ Dagens Nringsliv-artikkel, er PL-rettighetenes nye hjem ventet bli annonsert i oktober.

Lite Serie A-interesse
Like stor rift er det ikke om Serie A-rettighetene, eller Ligue 1. Spesielt ikke nr La Liga ogs er i spill.

Det er naturlig ansl at norske TV-selskaper er mye mer interesserte i sistnevnte enn italiensk fotball. Og det er et komplisert puslespill som skal lses fr sesongstart om to uker.

Hvor mye norske TV-selskaper vil betale for La Liga, avhenger mye av hva som skjer med Martin degaard. Blir han p Castilla vil det vre mindre interesse, allerede har TV Norge-sjef Harald Strmme uttalt til DN at rettigheten er overpriset, men hvis han lnes ut til en La Liga-klubb og spiller der, skal man ikke se bort ifra at samtlige kamper finnes p en TV-skjerm nr deg.

Til slutt m de riktignok ta en avgjrelse, og det virker svrt usannsynlig at La Liga str uten en TV-kanal srlig lenge. Man skal likevel ikke undervurdere hvor mye Martin degaard betyr for disse forhandlingene og en avklaring p rettighetene kan fort komme frst etter en avklaring rundt degaard er p plass. Dette er som de tjue frste minuttene av Champions League-finalen, der lagene (her: TV-aktrene) tar og fler p hverandre. Forskjellen er at de ikke virker ha kommet noen vei p flere mneder.

Problemet for norske Serie A-fans, er at f er villige til bla opp for sikre seg Serie A eller Ligue 1 fr rettighetene til La Liga er avgjort. La Liga er rett og slett mye mer attraktivt.

S lite er Serie A verdt for norske TV-selskaper at det virker som de ikke tr satse p det fr det er det eneste igjen investere i. Selv om interessen virker vre p vei opp og ble godt hjulpet av Juventus' ferd til Champions League-finalen i fjor, har det muligens aldri vrt mindre attraktivt kjpe Serie A-rettigheter for en norsk TV-kanal.

Og selv om noen kjper rettigheten for den italienske ligaen, er det vanskelig se for seg at en stor satsing vil medflge. Hverken Viasat eller Eurosport har spesielt med studiosendinger for sine rettigheter (unntaket er Champions League for Viasat). Det m ogs vre lov si at Serie A ble stemoderlig behandlet etter C More sikret seg Tippeligaen, selv om det er mulig forst hvorfor. I en viss grad.

Uansett: Skrekkscenariet mitt er at ingen ender opp med Serie A-rettighetene og hva om italiensk fotball ikke havner p norske skjermer?

Vil vi g glipp av Juventus' forsk p forsvare tronen, Milano-lagenes knallharde kamp tilbake mot toppen og Francesco Totti, Roma-lagenes intense rivaleri p tabellen og for vrig, Napolis frste r uten Rafa Benitez (det kommer til bli spennende - mer om det senere!) eller Fiorentinas fantastiske fanfare i dt spillerne entrer gressmatta?

Vil vi g glipp av det som ligger an til bli en av de aller mest spennende sesongene p lenge?

Og som ikke det var nok: Inkludert i Serie A-rettighetene er en helt egen klovn!


ARTIST: Sampdoria-president Massimo Ferrero skaper liv i Serie A. FOTO: Luca Bruno, AP.

Viasat p banen
Det er ikke ndvendig for meg kaste ut patos i st og vest, jeg er smertelig klar over at det markedet som styrer slike situasjoner. Ingen TV-selskaper har faktisk ikke noen forpliktelser annet enn overfor egen lommebok med tanke p hvilke rettigheter de skal kjpe. Og hvis markedet bestemmer at det ikke er verdt betale for, finnes det vel alltids noen russiske streams flge.

Etter den artikkelen ble skrevet, har C More (under TV 2) sltt fra seg en ny rettighetsperiode, men kommer kanskje p banen om La Liga glipper. I tillegg har Viasat uttalt at de nsker vinne Serie A-rettighetene, skriver CalcioNorge, som flger rettighetssprsmlet tett.

Det mest sannsynlig n, virker iflge CalcioNorge-redaktr Eirik A. Heggelund at bare deler av rettighetene blir solgt. Slik det er n, tror han den italienske fotballen er for dyr for en norsk aktr alene.

Men jeg m likevel innrmme at jeg stusser over at situasjonen til disse rettighetene ikke er lst. Forbrukerne venter p finne ut hvilken plattform de skal flge sine favorittlag.

Det samme gjelder ogs Ligue 1, den franske toppdivisjonen. For Christian Ramberg i Viasat bekrefter overfor twitreren ystein Telns at ingen har rettighetene. Sesongen begynner p fredag.

Per dags dato er kun Champions League, Premier League, Tippeligaen og Bundesliga p norske skjermer, av de virkelig store eller interessante ligaene. Snakk om legge mange egg i samme kurv.

Holder tett
TV-selskapene gjr ogs lite for lette p lokket. Som i nringslivet for vrig er det enormt hemmelighold, men angende rettigheter virker ingenting bli annonsert fr en avtale er i havn. Ingen kommentar er blitt default-svaret p alt som har med rettigheter gjre og ingen nsker gi sine konkurrenter fortrinn p noe som helst vis. Det er riktignok mulig klandre dem for en viss paranoia.

- Det vi kan si er at vi er klar over at rettighetene er i spill, og at TV 2 generelt alltid er interessert i store og gode sportsrettigheter, sier Jan Petter Dahl, kommunikasjonssjef i TV 2 til Dagens Nringsliv-artikkelen henvist til i innledningen. Det er omtrent s mye man fr ut av en aktr i disse dager.

Nr intetsigende kommentarer. Forbrukerne har ikke annen mulighet enn vente og hpe p at noen plukker rettighetene i lpet av de to neste ukene. Noen faktisk informasjon er vanskelig f fingrene i.

Jeg er ingen ekspert og har svrt lite faglig grunnlag uttale meg p, men jeg vil tro det er en stor fordel for de fleste f avklart rettighetssprsmlene tidlig. TV-kanalen kan stable opp et team som skal jobbe med den nye rettigheten, begynne reklamering i mneder fr sesongstart og forbrukeren vil vite hva han gr til. De som kjper La Liga eller Serie A n, vil ikke ha god tid fr de skal levere et tilfredsstillende produkt som seerne vil betale for.

Samtidig er det et tap for fotballmangfoldet i Norge om Serie A, Ligue 1 og La Liga ikke blir se p TV. Og et tap for TV-kanalene, som mister utallige (OK, det er sikkert mulig telle dem) lojale seere.

Jeg er oppriktig bekymret for spesielt Serie A-rettighetene. Og det hadde vrt et stort tap miste den italienske fotballen fra norsk TV.

 

Eller er du uenig med skribenten? Er Serie A blitt for uinteressant eller vil du ogs savne det om ingen kjper rettighetene? Og tror du La Liga og Serie A blir se p norsk TV den kommende sesongen?

Milano stiger frem


STORSIGNERING?: Alle italienske medier vil ha det til at Zlatan Ibrahimovic blir Milans storsignering denne sommeren. FOTO: Reuters / Jeff Haynes.

Det er frisk kapital og nye eiere p plass i begge Milano-klubbene. En ny vr str for tur.

NB! Tittelen til dette innlegget er penbart inspirert av Sten Inge Jrgensens Tyskland stiger frem (Aschehoug, 2015). I disse plagieringstider kan man aldri vre nye nok.

Av Jens Friberg

- Vi kommer til erobre verden, melder ny minoritetseier i AC Milan, Bee Taechaubol, iflge Gazzetta dello Sport.

Mandag denne uken signerte han og Milan-eier Silvio Berlusconi det frste bindene dokumentet som overfrer 48% av eierandelen i Milan til den thailandske investoren. Summen er rapportert vre p rundt 500 millioner euro, som Mr. Bee har ftt gjennom investorer.

Hans uttalelse virker egentlig hinsides, men gjenspeiler likevel hvilken optimisme som regjerer i Milano for tiden. N skal AC Milan endelig bli en slagkraftig stormakt igjen, og fersk kapital fra Asia skal vre primus motor i denne prosessen. Selv om eieren gjennom snart 30 r, Silvio Berlusconi, har rikelig med penger, har han hatt andre ting tenke p de siste rene.

Slik flger AC Milan i fotsporet til romkamerat Inter, som for snart to r siden ble solgt til indonesiske Erick Thorir.

N er mlet til begge Milano-klubbene igjen etablere seg som stormakter i bde den italienske og europeiske mlestokken.

Forrige sesong var ytterst begredelig for begge blad Milano-klubb, med Inter p 8. plass og Milan p 10. Begge lag m tilbake til Benito Mussolinis tid eller verre for finne formkurver s katastrofale som forrige sesong.

Inter i frersetet
Inter har alts ftt et forsprang p Milan og har brukt de siste overgangsvinduene effektivt. Siden det frste vinduet, januar 2014, har de signert blant andre: Miranda, Geoffrey Kondogbia, Xherdan Shaqiri, Jeison Murillo, Davide Santon, Stevan Jovetic, Martin Montoya, Gary Medel, Marcelo Brozovic, Dod, Yann M'Vila - pust - Lukas Podolski (kunne gtt bedre), Nemanja Vidic og Hernanes.

Alle kan falle innenfor kategorien god spiller og viser ogs hvordan Inter igjen har konomiske muskler.

Milan flger etter og har denne sommeren signert Carlos Bacca, Luiz Adriano og Andrea Bertolacci. Med overtagelsen nr i boks - det ventes dog ikke at den er det fr slutten av september - kan Milan-fansen glede seg til flere storsigneringer.

For pengene brukt s langt skal vre fra Berlusconi-selskapet Fininvest, ikke den nye minoritetseieren.

Zlatan Ibrahimovic skal vre signeringen som virkelig annonserer at Milan er tilbake i manesjen, melder Gazzetta. Som ikke bryr seg nevneverdig om at svensken annonserte at han vil bli i Paris.

Alle disse pengene og planene er utvilsomt gode nyheter for kravstore supportere, men det er ikke uten en viss bismak. Kritiske rster har hevdet at den italienske kulturen i klubbene ogs blir solgt til Asia, men enn s lenge virker de asiatiske eierne vre mest interessert i markedsfre sine klubber p hjemkontinentet. Den sportslige forvaltningen fortsetter vre i hendene til de som kan det s godt.

Uansett vil det vre en tung pille svelge for mange supportere at Inter-presidenten ikke lenger har Moratti til etternavn, mens Silvio Berlusconi vil hpe at alle trofeene (28) han har skaffet til klubben til prege hans ettermle.

Les ogs: Jeg vil virkelig anbefale lese VGs reportasje Serie A er blitt en B-liga. Krever abonnement.

Totalsvikt
Det er uansett ingen tvil om at drastiske tiltak var ndvendig. Tilskuersnittene til begge lag har dumpet til rundt eller under 40.000. Kapasiteten er p drye 80.000. Alle de tomme setene symboliserer hvor langt klubbene har sunket p s kort tid.

For fem r siden vant Inter the Treble. Milan vant seriegull med Zlatan Ibrahimovic p laget ret etter. S fulgte mislykkede generasjonsskifter i begge klubbene, de klarte ikke fornye seg og tapte terreng.

De siste to sesongene har de fullfrt historiske bunn-noteringer p rekke og rad. Forrige sesong hadde byene Torino, Roma og Genova to lag som var bedre enn Milan. Begge klubbene hadde kjrt seg fast og trengte en massiv redning for komme ut av gjrma.

Likevel ser fremtiden lysere ut enn p lenge. Inter kan mnstre et monster av en lagoppstilling og stille med klassespillere i alle posisjoner. I tillegg er den meritterte Roberto Mancini hentet inn til styre skuta, og vil gjre det med autoritet og erfaring.

Milan er ikke helt der enda - men det kommer seg. Sommerens signeringer viser prov p klkt og den nye treneren Sinisa Mihajlovic har hatt en lovende progresjon p sin karriere.

Det snakkes om at denne sommeren er begynnelsen p Milan 2.0.

I tillegg har begge klubber planer om bygge ut nytt stadion, for erstatte den altfor store og dyre Giuseppe Meazza/San Siro. Milans planer er langt p vei i gang og en ny storstue blir snart realitet. Den hypermoderne stadion nr sentrum av byen vil bli selve grunnmuren i klubbens jakt p en ny storhetstid og viser at de har identifisert problemene de har slitt med de siste sesongene.

Hovedfienden heter n Juventus. Begge Milano-klubbene vil fle at de har det som skal til for utkonkurrere Roma-lagene, Napoli og Fiorentina i det som blir et bikkjeslagsml om topp tre i Serie A.

Undertegnede tror den kommende sesongen vil markere Milano-klubbenes retur mot toppen av Serie A. Juventus blir nok for sterke, men bde Inter og Milan har gode sjanser for kvalifiserer seg til minst Europa League - med topp tre som realistisk mlsetting for begge lag.

Milano er igjen klar for bli en stormakt i europeisk fotball.

PS! Dette innlegget er skrevet av en AC Milan-supporter, som har gjort sitt ytterste for ikke la det farge av p produktet.

Manchester United-fansen har urealistiske forventninger


Manchester United-manager Louis van Gaal. Foto: Ted S. Warren / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Jeg har skrevet mye om overgangsrykter p denne bloggen. Dels fordi det er veldig spennende og dels fordi det gir oss et innblikk i hvordan de virkelig store navnene i fotballuniverset tenker og hvilke vurderinger de gjr.

Dagens innlegg skal handle om et spesielt rykte, som trolig vil materalisere seg innen kort tid, nemlig overgangen fra Barcelona til Manchester United for Pedro.

Pedro Rodriguez er en god fotballspiller, og spiller for verdens beste lag, Barcelona. Eller, det vil si, han spiller ikke s mye. N konkurrerer han riktignok med Lionel Messi, Luis Suarez og Neymar om en plass i frsteelleveren, men likevel. Det er ikke en superstjerne Manchester United knyttes til.

Jeg husker hvordan Pedro slo i gjennom da Pep Guardiola var Barca-trener. I 2009 vant Barcelona seks titler, de vant alts i alt de stilte opp i, og Pedro scoret i alle seks turneringene. Det er en rekord som virker umulig sl.

Pedro er en god spiller. Flink til komme rundt p kanten, bra fart og scorer mye ml. Jeg tror han vil bli en god signering for Manchester United, og tilby noe annet enn det de har fra fr av. Det jeg sliter med se, er at Pedro er en verdensklassespiller. Jeg tror Manchester United-fansen, basert p de reaksjonene jeg har sett, har urealistiske forventninger.

Iflge Transfermarkt var Pedro i troppen til alle de 38 ligakampene til Barcelona forrige sesong. Han startet 15, ble byttet inn i 20, og forble p benken i tre kamper. Og ja, han har verdens beste angrepstrio foran seg, men akkurat det trenger ikke si noe om kvaliteten hans. Troms-trener Steinar Nilsen var backup for Paolo Maldini og Alessandro Costacurta i AC Milan, uten at det betydde at Nilsen holdt verdensklasse.

Jeg skjnner at mange vil hylle Pedro for hans lojalitet til Barcelona, ettersom han blir der selv om han ikke fr spille s mye. Men der er det flere mter se saken p. For sier det ikke litt om Pedros ambisjoner nr han tillater seg selv vre andrevalg nr han er i sine beste r? Har du den rette sulten til spille for arbeidermentalitetsklubben over alle, Manchester United, nr du er fornyd med sitte p benken og heve lnn?

Jeg verdsetter lojale spillere ekstremt mye, men samtidig m Uniteds speider- og trenerapparat svare p sprsmlet om Pedro fremdeles er i Barcelona p grunn av en sterk lojalitetsflelse, eller p grunn av manglende tro p egne ferdigheter og skalt metthet.

Jeg tviler overhode ikke p at Pedro er god nok for United, men er han god nok til heve laget? Det m jo vre hele poenget om man skal legge s mange millioner i potten bde for overgangssum og lnn for en 28-ring.

Jeg slipper (u)heldigvis ta avgjrelsen om hente Pedro til England eller ikke, men det er likevel interessant se hvordan United tenker. Og om han hentes, er det enda mer spennende se hvorvidt han lykkes i kamp etter kamp.

Uansett nekter jeg g med p at enhver spiller som har spilt for en toppklubb ndvendigvis er supergod. Barcelona har hatt mange middelmdige spillere i klubben de siste rene, som Alexander Hleb, Bojan og Ibrahim Afellay. N er nok Pedro i minst en kvalitetsklasse over, men det er ikke snn at benkesliterne hos storklubbene ndvendigvis hadde prestert i verdensklasse for andre klubber. De er benkeslitere for en grunn.Da liker jeg mye bedre kjp av unge, fremadstormende spillere som Memphis Depay, som har fremtiden foran seg og store ambisjoner for sin egen karriere.

Fem grunner til hvorfor De Gea burde glemme Real Madrid


Bilde: Adam Davy / PA Photos

En av de mest slitsomme overgangssagaene denne sommeren er David de Gea til Real Madrid. Her er fem grunner til hvorfor den spanske mlmannen burde holde seg i Manchester.

Av Jonas Giver

1. Behandlingen av Iker Casillas

BehandlingenIker Casillas fikk av Real Madrid var intent mindre enn forkastelig og fremhever noe av usikkerhetsmomentet med Real Madrid (les: Florentino Prez). Det er en klubb som forventer kun det beste, forstelig nok, og tilgir svrt lite. Dette ble helt klart understreket da klubben regelrett kastet ut sin strste keeper, og selve flaggbreren for enhver madridista, Iker Casillas. ville pta seg ansvaret vre "mannen som tok over etter Casillas" er vanskelig nok for De Gea, men det ville vre merkelig om han ikke ble litt mindre sikker p en overgang til kongeklubben etter ha sett behandlingen av Casillas.

2. Kiko Casilla

I tillegg til se Casillas forsvinne, s har Casilla kommet inn. Den tidligere Espanyol-mlvakten ble hentet inn som en slags "forsikring" om Madrid ikke skulle klare hente inn sitt frstevalg. Sannheten er dog at Kiko Casilla har imponert veldig for den katalanske klubben og har ikke kommet til Madrid for varme benken. Signaleffekten ved signere en annen lovende keeper, mens de fortsatt er p jakt etter De Gea kan heller ikke virke veldig lovende for Manchester Uniteds ubestridte frstevalg.

3. EURO 2016

Om Casilla ikke bare hadde truet De Geas plass hos Real Madrid s er han ogs en reell kandidat til en plass i Vicente del Bosques EM-tropp til neste r. Victor Valds vil etter all sannsynlighet spille fotball i en annen klubb enn United og kjempe om en plass han ogs. Nevnte Iker Casillas er nok ogs garantert en plass p flyet til Frankrike neste sommer og da kan det fort bli til at den siste plassen str mellom Casilla og De Gea. Per dags dato vil de aller fleste mene at De Gea er Spanias beste keeper. Om han drar til Real Madrid kan det fort vrt at han m starte litt p nytt og kan finne sin posisjon truet av Casilla. I Manchester United vil han, etter all sannsynlighet, vre frstevalg. Dermed styrkes sjansene om EM-spill ved forbli i England minst et r til.

4. Alder

De Gea fyller 25 i november og har potensielt 15r igjen p toppniv. Han vil garantert f flere sjanser til spille for Real Madrid, og vil etter sannsynlighet gjre det p et tidspunkt. Erfaringen og rutinen han har opparbeidet seg i Manchester United vil vre gull verdt nr den tid kommer. Det er kanskje ikke for tidlig dra hjem til Madrid, men noen r til i England kunne fort gjort han mer rustet bde fysisk og mentalt. Under Frans Hoek, Manchester Uniteds keepertrener og en av verdens fremste i sitt felt, vil han kun vokse som keeper og bli enda bedre. si nei til Real Madrid n lukker nok ikke alle drer for fremtiden, s fremt De Gea fortsetter sin fantastiske utvikling.

5. Lojalitet

Dette er ikke et punkt som gjerne inngr i dagens fotball, men i David de Geas tilfelle m det nesten spille inn. Da De Gea ble kjpt inn for erstatte Edwin van der Sar fylte han ikke ut keeperdrakta hverken symbolsk eller bokstavelig. Han var en redd, uerfaren keeper som ble kastet rundt i lufta og til tider dominert av store, sterke britiske spillere. Da et samlet pressekorps i England mente at det bare var tidssprsml fr De Gea var p vei ut sto Manchester United bak han. Sir Alex Ferguson hadde identifisert noe spesielt og det skulle De Gea f vise. Under bde David Moyes og Louis van Gaal har det talentet ftt lov til blomstre. Selv om United skylder mange poeng til David de Gea s skylder nok De Gea en god del til den lojaliteten og tilliten Manchester United viste David de Gea.

Bentez har store planer for degaard


Bilde: Javier Lizn, EFE / NTB Scanpix

Skrevet av Jonas Giver

Det hele ebbet ut i en veldig kjedelig treningskamp mellom Real Madrid og Roma, men i startelleveren sto en 16-rig nordmann sammen med Cristiano Ronaldo og Gareth Bale.

Martin degaard gjorde ikke veldig mye ut av seg i en slags hyre midtbanerolle, men til hans forsvar s resten av de 21 spillerne p banen ut til vre i feriemodus. Signaleffekten, p sin side, er nok enda viktigere. degaard har lenge blitt linket med et utln til en annen La Liga-klubb, hvilket fortsatt kan skje, men starte den frste treningskampen Real Madrid spiller den sesongen kan fort bety at manager Rafael Bentez har ptenkt en rolle til den unge nordmannen.

Til Marcavar Bentez raus med lovordene om hvordan han hadde opplevd de frste dagene med degaard i Australia:

"Jeg har likt det jeg har sett veldig godt. Han trener godt og har fantastiske egenskaper: han er dyktig, kjapp, har god utholdenhet og er konsentrert," var Bentez' beskrivelse av degaard da han ble spurt om nordmannen p pressekonferansen i gr. Det tyder p at ting kanskje ikke er helt avgjort angende hvor degaard spiller sin fotball til neste r. Noe Bentez ogs var klar p:

"Vi m se p hva som er best for han," sa Bentez.

"Enten s fortsetter han med oss eller s fr han minutter med et annet lag. Det er enda litt tidlig si, men mitt frsteinntrykk av han er veldig bra."

Spass godt var det at, som sagt, at degaard fikk spille side om side med Gareth Bale og Cristiano Ronaldo. Bentez selv har erfaring fra trene unge talenter i Real Madrid fr han slo igjennom med Valencia tidlig p 2000-tallet. Det er derfor lov mene at han kanskje sitter med en fordel hva angr anse om en spiller har talent nok til spille for Real Madrid.

Siden hans ankomst i Spanias hovedstad har degaard blitt skjermet etter beste evne i hp om at han kan fostres frem som Madrids neste superstjerne. Det har ogs blitt sagt at president Florentino Prez har sett p det som en seier at han klarte sikre seg et av verdens strste talent foran nesa p klubber som Barcelona og Bayern Mnchen. Dermed er det kanskje lov tro at degaard fr en sjanse under Bentez.

Det er kanskje lite holde fast ved per dags dato, men den offisielle debuten mot Getafe p slutten av fjorrets sesong, og sjansen mot Roma i Real Madrids frste treningskamp vitner om at Real Madrid har store planer for 16-ringen fra Drammen.

Bare et tidssprsml fr Louis van Gaal roter det til


Foto: Ted. S. Warren / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Da sir Alex Ferguson forlot tronen p Old Trafford og lot David Moyes overta makten, var det ikke bare den tidligere Everton-manageren som ble satt p sin livs prve. Direktren, Ed Woodward, fikk ansvaret med lede klubbens jakt p overgangsmarkedet. Det hele endte i katastrofe, og kostet p mange mter Moyes jobben. Den frste sommeren var det nemlig bare Marouane Fellaini som kom inn portene, til tross for at klubben prvde seg p en haug av andre spillere.

Sommeren etterp var Moyes erstattet av Louis van Gaal. Klubben tok ogs grep p overgangsmarkedet, og inn kom Luke Shaw, Ander Herrera, Marcos Rojo, Angel di Maria, Dailey Blind og Radamel Falcao (ln). P papiret et meget sterkt overgangsvindu, men det var f av signeringene som virkelig slo til i lpet av sesongen.

Hittil i rhar Manchester United gjennomfrt overgangsvinduet p en meget profesjonell og trygg mte. Man har forsterket posisjoner man virkelig har hatt behov for forsterke. Signeringen av Memphis Depay er fryktelig spennende, signeringen av Bastian Schweinsteiger er bde overraskende og veldig artig, i Matteo Darmian fr man en frstelagsspiller p problemposisjonen p hyrebacken, og signeringen av Morgan Schneiderlin er solid signering der man vet hva man fr.

Men Manchester United er ikke ferdige. Vi vet at klubben trenger minst n midtstopper av hy kvalitet. Det harblitt spekulert i flere spillere; Mats Hummels, Sergio Ramos og Nicols Otamendi har frekventert oftest p ryktebrsene.

Ettersom Iker Casillas har dratt til Porto, virker det nrmest bombesikkert at David de Gea blir Real Madrid-spiller i lpet av sommeren. Det betyr at Manchester United m p keeperjakt. Victor Valdes ble slaktet og partert av van Gaal p onsdagens pressekonferanse, og blir ikke med videre. Med andre ord kan det fort komme to nye keepere inn portene p Old Trafford.

Hvordan Ed Woodward og United velger lse dette, blir svrt interessant. Frst og fremst trenger de en keeper i verdensklasse om man skal speile resten av troppen - det vil vre meningslst bruke masse penger p utespillere om keeperen ikke holder ml. Samtidig m man ha inn en reservekeeper. Her finnes det tre gode alternativer:

1. En suveren frstekeeper og en ung og lovende keeper.

2. En suveren frstekeeper og en rutinert backup al Victor Valdes.

3. To jevngode keepere som konkurrerer om vre frstevalg.

Jeg ser for meg at alternativ 3 kan vre realistisk om man henter inn en billig keeper fra Serie A, i stedet for bruke alle De Gea-pengene p Hugo Lloris.

I tillegg trenger Manchester United minst n veldig god spiss. Forrige sommer dro Danny Welbeck til Arsenal, og denne sommeren har Radamel Falcao og Robin van Persie funnet seg nye klubber. Her mter nok Manchester United sin strste utfordring. For det frste - hvem skal man hente?!

Spisser er ofte ekstremt dyre, og de fleste toppspissene spiller allerede for store klubber og har store lnnspakker. Med de prisene vi har sett i sommer, risikerer Manchester United mtte betale svrt mye om de nsker seg en spiller som kan g rett inn p laget. Prisen for Christian Benteke ligger p 35m, og han kan vel knapt karakteriseres som en toppspiss.

Alternativt m Ed Woodward & co sikte seg inn p en spiss som man ikke helt vet om vil ta nivet umiddelbart eller ikke. Det blir penbart billigere, men da lper man igjen risikoen med at gjerrighet ved forsterkning avn lagdel delegger klubbens muligheter for edelt metall.

-----------------------------------------------------------------------------

Alt i alt vil jeg si at Ed Woodward har gtt fra vre en hodels kylling, til bli en dreven forretningsmann en toppklubb som Manchester United verdig. Om kjpene i fjor virket litt som (dyre) skudd i blinde, virker rets sommerhandel vre veloverveid. Det er fortsatt mye jobb som m gjres, men det er noen r siden Manchester United hadde et bedre utgangspunkt fr en sesong enn man har i r.

Det skremmende med dette er at Manchester Uniteds suverene konomiske posisjon gjr dem i stand til satse knallhardt ogs i rene som kommer. Inntektene er s store at de faktisk har rd til kjpe verdensklassespillere hver sommer uten at man risikerer g p en konomisk smell.

For de andre klubbene m det vre tungt svelge. Klubbens konomiske situasjon i dagens Financial Fair Play-farvann er et resultat av systematisk jobbing under sir Alex Ferguson. At United var en toppklubb da pengeblgen for alvor kastet seg inn over fotballen, har bidratt til at Manchester United p en helt annen mte enn de "nyrike" konkurrentene str rustet til fremtidens utfordringer.

Det er vanskelig si om Manchester United vinner serien i r, men de er uten tvil blant favorittene. Og det vil de vre i mange tir fremover. Suksessen p kort sikt virker ogs penbar, og det eneste som kan endre det er at Louis van Gaals knallharde regime skaper s stor misnye i garderoben at spillerne vender seg mot ham.

Og det er vel bare et tidssprsml fr det skjer..?

Fortsetter denne trenden med nye, store TV-avtaler, United-vennlig Financial Fair Play-politikk og PL-rivalenes stadige underprestering, s er det kun Louis van Gaals temperament som kan hindre Manchester United fra snarlig igjen innta verdensherredmmet. At det p et punkt kommer til g til helvete (unnskyld sprkbruken), fikk vi et eksempel p onsdag kveld, da manageren uttalte seg om Victor Valdes. Jeg er veldig spent p hvordan resten av laget responderer p denne behandlingen. For supporterne er det alltid kjekt nr manageren tar for seg spillere som er egoistiske (gitt av van Gaals versjon er riktig), men det er ikke utenkelig at Valdes har stttespillere i garderoben som er misfornyd med sjokk-behandlingen og den offentlige skittentyvasken.

Det smeller nok snart...

Hasta luego, San Iker.



Foto: Andrea Comas / Reuters

Skrevet av Jonas Giver

Sndag 12. juli tok Iker Casillas farvel med Real Madrid. P podiet satt han foran et samlet pressekorps og grt sine siste trer med klubben han har forsvart hele karrieren. Alene.

En av de vanskeligste tingene i fotball er nr det er p tide ta farvel med gamle helter. Denne sommeren alene har Barcelona sagt "adieu" til Xavi, Steven Gerrard har forlatt Liverpool og Bastian Schweinsteiger bytter ut Mnchen for Manchester. Dog er det ingenting som veier opp mot avskjeden til mannen fra Mstoles. Ikke fordi Iker Casillas ndvendigvis er en strre fotballspiller enn de tidligere nevnt, men fordi han har vrt den ene brebjelken i en klubb som har skiftet ansikt r inn og r ut. Spillere og trenere har forlatt drene p Santiago Bernabeu bde til trampeklapp og forakt. Iker Casillas har det aldri vrt snakk om at kunne forlate Madrid. S skjer det undertegnede trodde var utenkelig.

Rollen til Casillas i spansk fotball er viktig huske p. Han er Spanias landslagskaptein og har ledet nasjonen gjennom sin mest suksessrike epoke noensinne. Han har lftet utallige trofeer som Madrids ubestridte frstevalg og gtt i bresjen for hva det er vre "madridista". P den iberiske halvy gr han ofte under kallenavnet "San Iker", Sankt Iker, bde for sine fantastiske evner men ogs for den personligheten han er i spansk fotball. Man tror gjerne at slike ting lever evig, for Casillas' del s har mye skjedd siden han lftet VM-trofeet over hodet i 2010.

Det er viktig poengtere at Casillas de siste to rene ikke har vrt i nrheten av den keeperen han en gang var. Roen og kontrollen i de bakre rekkersom lenge var et kjennetegn p Casillas ble ikke lenger kanalisert, og de vanvittige refleksredningene kom ikke lenger p rekke og rad.Dette ledet ogs til at bde Jos Mourinho og Carlo Ancelotti valgte satse p Diego Lpez mellom stengene. Selv om Lpez er en mer enn habil keeper virket dette som et spark under beltestedet mot en keeper som Casillas. I ettertid ser vi kanskje at avgjrelsen var rett. Behandligen Casillas fikk i Madrid finnes det dog veldig f unnskyldninger for.

En epoke er slutt etter 25 r

El Pais-journalist Diego Torres skrev i 2013 en veldig detaljert bok om Jos Mourinhos tid i Real Madrid, hvilket var fylt til randen med oppstandelse og kontroverser. I boken ble det berettet om at den portugisiske treneren flte seg underdanig Iker Casillas og Sergio Ramos i garderoben, og sendte varselsskudd videre til klubbpresident Florentino Prez. Torres forteller ogs om hvordan Prez nsket fred mellom Mourinho og de to kapteinene, men endte opp med ta trenerens side. Da Mourinho forlot Santiago Bernabeu var han ikke snau i rde Prez om hva som mtte gjres i Madrid: Casillas og Ramos mtte vekk. De hadde undergravd treneren og det ville ikke vre lenge fr presidenten selv sto for tur.

N skal alt leses med kritiske yne, men det eksisterer nok et snev av sannhet i Torres' bok. Madrid ble aldri det samme etter Mourinho og splittelsen mellom Prez og hans to kapteiner har siden blitt mer penbar. Noe annet som er blitt penbart er splittelsen mellom Madrid og Casillas.I fjor fikk man til og med oppleve et Madrid-publikum som buet sin egen kaptein ved flere anledninger. Mot Valencia i mai buet et samlet Bernabeu hver eneste gang Casillas var involvert i spillet. Kameraene plukket til slutt opp en tydelig frustrert Casillas som gestikulerte mot supporterne og skal ha ytret ordene "A tomar por culo ya, con los pitos de los cojones" hvilket rft kan oversettes til "n fr det faen meg se vre nok." Prez hadde ftt nok, Madrid hadde ftt nok og n hadde ogs Casillas ftt nok.

Sndag 12. juli 2015 brenner seg nok omsider fast i Real Madrids historie. Foran et pressekorps som hadde fulgt han gjennom sine stolteste yeblikk og mest pinlige tap s satt han der alene. Mannen som alltid hadde satt brystkassa frem og snakket med stor ro, sikkerhet og karisma satt n og tvang frem ordene gjennom hosting, hulking og trer. Alene. Det var ingen storstilt farvel-seremoni (hvilket Casillas selv skal ha takket nei til da Madrid tilbd han det) eller hedring av Madrids strste keeper gjennom alle tider. Florentino Prez var ikke tilstede, ei var noen av spillerne. For en mann som hvis identitet var basert seg p vinne s var Casillasslagen. Etter 25r og 725 kamper var det hele over. Mannen fra Mstoles leverer kapteinsbindet inn, legger hanskene igjen p Bernabeu og lar minnene si sitt om hans tid i klubben. Det ingen kan ta fra han er det han har gitt til klubben, det han har gitt til byen og hvordan han har vrt et glansbilde for alle som har tvilt p hva det vil si vre "madridista". For feider og kontroverser vil en dag forsvinne. "San Iker" vil aldri helt forsvinne fra sin rettmessige plass mellom mlstengene p Santiago Bernabeu.

Foto: Pedro Armestre / AFP

Raheem Sterling br skamme seg

Foto: Samuel Kubani / AFP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Overgangssagaen rundt Raheem Sterling er enda ikke over, til tross for at alle parter skjnner i hvilken retning dette gr. Spilleren kommer etter alt overml til bli klar for Manchester City fr sommeren er over, og alle partervil vre rimelig fornyde.

Men det som skjer i mellomtiden, er frustrerende og forkastelig. Raheem Sterling burde skamme seg!

Premissene

Raheem Sterling, et av Englands strste fotballtalenter, har undertegnet en kontrakt som binder han til Liverpool frem til 30.6.2017, alts ganske nyaktig to r frem i tid. Han nsker dra til Manchester City for f bedre betalt, og for ha en strre sjanse til vinne noe. Liverpool er villige til selge, men nsker seg mest mulig penger for spilleren. Onsdag denne uken begynte Liverpools sesongoppkjring, men Raheem Sterling sykemeldte seg over telefon.

Problemene

I den ene enden har vi spillerens problem: Raheem Sterling har selv skrevet under p kontrakten, og br st for det.

I den andre enden har vi klubbens problem: Om halvannetr kan Raheem Sterling fritt skrive under for andre utenlandske klubber, og om to r kan han fritt skrive under for engelske klubber. Da vil Liverpool tape hele den potensielle overgangssummen p 40m-60m. For hvert overgangsvindu vi kommer nrmere utlpsdatoen p kontrakten, jo mindre vil spilleren vre verdt for Liverpool, ettersom verdien beveger seg mot 0. Liverpool m derfor selge i sommer for f best mulig pris.

Manchester City har visstnok kommet med flere store bud p Raheem Sterling, og Liverpool har skapt noe av dette trbbelet selv ved ikke akspetere disse. De er selvflgelig i sin fulle rett la vre akseptere, men budene har vrt spass store at Liverpool kunne spart seg masse trbbel ved akseptere dem, og likevel ha kommet unna med en god pris. Jeg tipper ogs at man snart begynner nre seg smertegrensen til Manchester City.

Hva som eventuelt vil skje i mellomtiden er ogs nkkelen her. Liverpool er kontraktsfestet til betale lnn til spilleren, mens spilleren kan stort sett gjre som han vil, for sette det litt p spissen. ha en misfornyd spiller i stallen vil kunne pvirke lagmoralen negativt, men i hovedsak handler det om at Sterling ikke vil vre mentalt klar til prestere sitt beste om han virkelig ikke nsker vre i klubben, og som Ole Gunnar Solskjr sier, s er 99 prosent innsats 100 prosent mislykket. Raheem Sterling er et fantastisk talent, men om han spiller uten motivasjon er han ikke god nok for Liverpool, snn er det bare.

For Liverpool ville den idelle lsningen ha vrt at Raheem Sterling presterte s bra p banen at noen kom med et bud som var for bra til at de kunne avsl, og at spilleren ikke rakk bli misfornyd. Sterling og agenten hans vet at de kan tjene mye pengerom han drar til Manchester City, og spilleren nsker seg naturlig nok til den klubben som er villig til betale mest for hans tjenester, spesielt nr den klubben for yeblikket ligger hakket over Liverpool i nringskjeden.

Vi kan jo snu rundt p det - om Real Madrid kommer med et fantastisk tilbud til Brendan Rodgers, og Liverpool ikke vil slippe han, vil Rodgers da bare ha fortsette i Liverpool uten sure miner og med fullt fokus? Det tviler jeg p.

Problemet i Sterling-situasjonen er at spilleren har for mye makt, til tross for athan har skrevet under p et papir som binder han til klubben. Men troverdigheten til disse kontraktene har klubbene selv for lengst delagt - de sparker jo selv managere under kontrakt over en lav sko, de ber spillere under kontrakt om finne seg nye klubber, og de kjper spillere ut av kontrakten med andre klubber. En kontrakt er ikke (lengre) et bevis p hvor lenge du kommer til bli i klubben, men mer et verdipapir som sier hvor mye penger klubben kan kreve om de skal selge deg, eller hvor mye penger man som spiller har sikret seg om man plutselig ikke er god nok lengre.

Lsningen

Som jeg skrev i starten, s tror jeg dette lser seg i lpet av sommeren. Manchester City kommer nok til betale det Liverpool krever, og spilleren fr dra. Men hvordan hindre at dette skjer i fremtiden?

Lsningen er i utformingen av kontraktene. Her lukter det rett og slett drlig hndverk fra spilleren og agenten. Det de kunne ha gjort, var sette inn en utkjpsklausul, som faktisk er ulovlig i norsk fotball, slik at klubber som utlser den klausulen kan signere spilleren til den prisen (gitt at spiller og kjper blir enige om de personlige betingelsene). I Spania er det faktisk pbudt med utkjpsklasuler (dog en litt annen variant), og flere spanske klubber har holdningen at klausulene m utlses for at spilleren skal f dra. Da har kjperklubbene i det minste et konkret belp forholde seg til. I Spania settes gjerne dette belpet kunstig hyt, men det er ingenting i veien for at ikke dette belpet skal ha en realistisk verdi.

Om Sterling og agenten hadde forhandlet inn en utkjpsklasul p 50m, s hadde nok denne sagaen vrt over for lengst, og alle parter hadde blitt fornyde. Manchester City kjper ikke spilleren for den summen om de ikke synes han er verdt det, og Liverpool har jo allerede vist at de er fornyde med 50m for Sterling ved tillate denne klasulen i kontrakten.

En slik klausul vil rett og slett fre noe av makten tilbake til klubbene, fordi alle parter vet hva som m til. Spilleren kan fremdeles bli misfornyd om Liverpool ikke lar han dra for f.eks. 45m, men da vet ogs spilleren at kjperklubben holder nkkelen til det hele.

Slik det er n, med at Raheem Sterling kan sette seg p bakbeina og nekte bidra for Liverpool, selv om han er under kontrakt og mottar lnn, er rett og slett tragisk. Vi har hatt flere slike situasjoner fr, og vi kommer nok til f flere slike situasjoner senere. Derfor er det helt penbart for meg at noe m gjres. I verste fall blir det slik overganger gjres i fremtiden, at spillere setter seg p bakbeina for tvinge gjennom en overgang, og at selgerklubben, som ofte har drligere konomiske levekr enn kjperklubben, blir ndt til selge.

Og det vil fre til at pengene i fotballen blir enda mer skjevfordelt, fotballen blir enda mer forutsigbar, og kun de allerede etablerte storklubbene vil ha sjanse til hevde seg.

Gullgenerasjonen



Foto: Juan Mabromata / AFP

Av Jonas Giver

Da Chile heiset det digre Copa Amrica-trofeet var en lang ventetid endelig over. For Chiles gullgenerasjon var triumfen revansje for noe som skjedde for tte r siden.

I sin 99r lange levetid har Copa Amrica sett stormakter som Brasil, Uruguay og Argentina lfte trofeer flere ganger, men ogs "smnasjoner" som Bolivia og Per har flesket til og brakt det gjeve trofeet med seg hjem. Chile, p sin side, har mttet bite i det sure eplet mang en gang.Fire andreplasser svir nok etter en stund. Derfor var mesterskapet p hjemmebane viktigere enn noen gang. Fru Fortuna skulle ogs spille en birolle, for p andre banehalvdel sto Argentina, landet som hindret Chiles gullgenerasjon sin frste store triumf for tte r siden.

U20-VM i Canada i 2007 var frste gang verden fikk et glimt av hva som hadde blitt kokt sammen p fotballbanene i det langstrakte landet. En litt spinkel guttunge med fornavn Alexis fra byen Tocopilla snodde seg igjennom ethvert forsvar. En mer robust og aggressiv midtbanespiller som senere skulle bli kjent for tatoveringer og ville hrfrisyrer stttet opp bak han. P backen fantes en liten pitbull hvis hjertet var strre enn han selv. Sammen var Alexis Snchez, Arturo Vidal og Gary Medel stammen for et Chile-lag mange hadde store forhpninger til. Ogs Mauricio Isla var del av dette laget, og p alderstrinnene over fantes navn som Claudio Bravo, Matias Fernndez og Jorge Valdivia. Dog var det U20-laget alle snakket om. De hvlet over motstanderne og seilet opp som den store favoritten. S kom semifinalen mot Argentina.

Dommer Wolfgang Starkvar lenge kjent som en av de beste i Europa. I Chile hviskes hans navn kun i de stille hjrner av de mrkeste gater. Pipeblsingen mot chilenerne var intet mindre enn sjokkerende. Av 53 avblsninger gikk 30 i mot Chile. Av ni gule kort s var syv til laget i rdt. Av to utvisninger gikk begge til Chile. Argentina fikk "alt" i sin favr og chilenerne mistet fatningen. Da kampen var over sto det 3-0 til laget i hvitt og himmelbltt og canadisk politi mtte holde tilbake forbannede chilenske spillere som skulle ta dommeren. Chiles gullgenerasjon var skapt.

Etter Chiles tap mot Argentina i 2007 startet en fotballreise pbegynt av Marcelo Bielsa. Chile, en nasjon uten en fotballidentitet, ble regelrett revolusjonert av moderne fotballs strste tenker. Bielsa innfrte aggressiv angrepsfotball fokusert rundt mannsmarkering, hyt press og kjapp gjenvinning. Chilerne fikk noe knytte seg til. Fr hadde man navn som Carlos Caszely, Elias Figueroa, Marcelo Salas og Ivan Zamorano. N hadde man filosofi, en livsstil.

Nr Bielsas periode var over kom omsider Jorge Sampaoli til roret. Om Bielsa var Jesus s er Sampaoli hans absolutt mest lojaledisippel. Faktisk er Sampaoli s oppslukt i Bielsa at han sendte sin lremester et brev for beklage et pinlig tap da han trente i peruansk fotball. "Jeg ville be om unnskyldning fordi jeg ikke klarte forsvare hans spillestil", fortalte Sampaoli i etterkant.

Sampaoli skulle omsider forsvare Bielsas re i Chile. Som trener for Universidad de Chile spilte laget hans en fotball Bielsa ville nikket anerkjennende til. De blste lag av banen og ble av mange kalt "Sr-Amerikas Barcelona". Med flere ligatrofeer og en Copa Sudamericana-tittel (Sr-Amerikas svar p Europa League) s var tiden inne for ta over det chilenske landslaget. En sulten gullgenerasjon var n forent med Sr-Amerikas mest spennende trener. Den perfekte stormen var i anmarsj.

Det er nettopp her Fru Fortuna gjr sin entr. For etter et mesterskap oppslukt av Chiles blendende fotball, mikset med Vidals bilstunt og Jaras antasting, s sto det kun to lag igjen; Chile og Argentina. P den enebanehalvdel sto Sergio Agero, Sergio Romero og ngel di Mara. Sentrale navn som hadde sendt Chile ut av mesterskapet i 2007 og endt opp med vinne hele mesterskapet. For Chile sto navnene Arturo Vidal, Gary Medel og Alexis Snchez oppfrt i startoppstillingen. tte r etter ydmykelsen i Canada s sto de ansikt til ansikt med sine overmenn igjen.

Fotball er litt fin snn. Den skaper scenarioer og romantikk der taperen alltid, p et eller annet tidspunkt, vil kunne sl tilbake. Det evige dramaet utspiller seg p en gressplen der det faktiske er at 22 menn lper etter en ball. Det er herlig uskyldig, men bringer med seg et helt flelsesregister i nesten hver eneste yeblikk. Som et teater der aktrene svinger seg igjennom akt etter akt med et publikum som lar hele flelses-arsenalet f utspring, stopper hjerter og tanker i noen sekunder nr spillerne skyter, takler eller spiller den perfekte stikkpasning. Til slutt str man igjen med en vinner. Det aller fineste er nr det er den uventende som vinner. Den evige underdog.

Chiles gullgenerasjon slo tilbake. Gary Medel tok Lionel Messi ut av kampen, Arturo Vidal spilte med hjertet utenp drakta og Alexis Snchez satte den avgjrende straffen i straffesparkkonkurransen. Chile ventet i 99r p sin frste triumf i verdens eldste internasjonale fotballturnering, Chiles gullgenerasjon ventet i 8r p sin endelige revansje. Nr man blar igjennom historiebkene en gang i fremtiden vil ikke Chile lenger vre glemt. For Chile og dens gullgenerasjon vil for alltid kunne bekle seg ett begrep: mester.

- United br glemme Harry Kane


Foto: Carl Recine / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

En av sommerens store sjokk-overganger kan bli Tottenhams nye yndling, Harry Kane, til Manchester United for 40m.For meg hres det ut som en drlig id.

Den engelske landslagsspissen med det artige navnet kom p andreplass p toppscorerlisten forrige sesong, og med sine 21 r er han akkurat i den perfekte alderen mellom ferdigheter og potensial.

At de store engelske klubbene ligger langflate etter den nye, engelske storscoreren er ikke s rart. Engelske landslagsspillere har lenge vrt ekstremt populre (og overpriset) i markedet, illustrert ved Andy Carrolls overgang til Liverpool i 2011, for en pris p 35m. Og det er jo en grunn til det. Engelske spillere kjenner selvflgelig til ligaen, kulturen og sprket, og blir ofte svrt populre spillere i det viktige hjemmemarkedet.

Men for vre helt rlig, s synes jeg bde Manchester United og Tottenham kan komme drlig ut dersom denne overgangen blir en realitet. For Tottenhams del handler det om unng igjen selge sin beste spiller / strste profil. For fansen vil det vre et stort slag i trynet om man selger den store publikumshelten etter bare n god sesong. Man mistet ogsLuca Modric og Gareth Bale til strre klubber, og spesielt ved salget av Balevar ikke klubben i stand til finne spillere som kunne erstatte walieseren, hverken i populariteteller i prestasjon.

Om Tottenham selger Harry Kane for 40m, s har de kun dette belpet jakte erstattere for, og det kan bli srdeles vanskelig. Vi vet at prisen p Christian Benteke ligger p rundt 30m, og skal man hente en storscorer fra utlandet, som er villig til dra til Tottenham der mulighetene for Champions League-fotball i nrmeste fremtid er relativt sm (her tenker jeg gjerne p Gonzalo Higuain i Napoli), s har man neppe mye velge i. Man m i sfall vre villig til satse p et litt mer ubeskrevet blad, og da tar man stor risiko. I den posisjonen Tottenham er i n, br ikke klubben selge for mindre enn 70m, og det budet kommer nok ikke denne sommeren.

For Manchester Uniteds del hres denne overgangen, som blant annet The Telegraph siterer The Sun p, ut som veldig mye risiko. Det store sprsmlstegnet for min del er om Harry Kane vil klare gjenskape fjorrssesongen i rene som kommer. I mine yne er det store konkurransefortrinnet til spissen at han alltid er p rett sted til rett tid, og jeg fler det er en strre usikkerhet rundt slike spillere enn spillere som har store ekstremferdigheter p flereomrder.

Hadde jeg vrt Manchester United, hadde jeg nok lagt Harry Kane p is frem til neste sommer, for se om han klarer gjenskape fjorrssesongen i r, n som han har (strre) press p seg. Klarer han score 15+ ml denne sesongen ogs, og unng de store skadene, virker han mer som et fenomen enn som et one hit wonder. Prisen vil nok stige en del, men risikoen vil ogs bli veldig mye mindre.

Fordelen for Manchester United er at passet til Harry Kane er en mye strre fordel for dem enn for klubber som PSG, Real Madrid og Barcelona. Engelske spillere er naturlig nok verdt mye for engelske fotballsupportere, mens spanjoler neppe bryr seg i like stor grad om spilleren er fra England eller fra Tyskland.

Manchester United er i en helt annen posisjon enn Tottenham nr det gjelder tiltrekke seg stjernespisser, mye p grunn av Champions League, men ogs p grunn av lnnsbudsjett og tradisjoner. Det vil derfor, i mine yne, vre mer logisk bruke 40m p Edinson Cavani enn p Harry Kane - fordi uruguayaneren har vist seg som en storscorer over mange sesonger, og derfor vil bety mindre risiko i form av antall scorede ml.

For Harry Kane sin egen del, s er det ogs vanskelig se hvorfor han skal g til Manchester United n. I Tottenham vil han f spille s mye han orker, mens konkurransen i Manchester United, selv om de kvitter seg med Radamel Falcao og Robin van Persie, vil vre mye strre. I Tottenham vil han f tid p seg, og i Manchester United vil det forventes at han leverer med n gang. I tillegg er det EM neste sommer, og Harry Kane trenger masse spilletid om han skal bli Englands frstevalg p topp.

Jeg vil bli veldig overrasket om Harry Kane ender i Manchester United allerede denne sommeren. Dette er rett og slett en overgang jeg ikke fler at noen har noe tjene p. Kane kommer mest sannsynlig til bli en meget god spiller, men det gjenstr enda se om han blir en spiller som kan score +/- 20 ml hver sesong - noe som forventes av en spiss i Manchester United. Jeg tror alle parter har mye tjene p la det g noen r fr de lar denne overgangen g igjennom.

Vil Harry Kane score over 20 ml i Premier League den kommende sesongen? Kommentr under!

Oppgjrets time for Brasil


Foto: Andres Stapff / Reuters

Over et r etter fadesen mot Tyskland sitter det brasilianske landslaget med flere sprsml enn svar.

Skrevet av Jonas Giver

Da Brasil rk ut av VM-sluttspillet p hjemmebane i fjor var det til sjokk og vantro. Ikke fordi det var mot Tyskland, folk hadde allerede iscenesatt seg et situasjonder det kunne skje, men grunnet mten. 7-1, utklasset foran egne supportere og med absolutt null re i behold. Brasil var en sovende gigant som nr som helst skulle vkne til live og prege mesterskapet med sambatakter og fotballglede. Nr de endelig vknet var det til lukten av bratwurst og weissbier, samt millioner av sjokkerte brasilianere. Nok var nok, sa det brasilianske fotballforbundet og varslet endring.

Det er forstelig at man m sende et signal etter noe s ydmykende. At Luiz Felipe Scolari, som s kjent ledet Brasil til VM-triumf i 2002, fikk sparken var oppskriftsmessigst.Da Brasil skulle velge ny trener var Corinthians' Tite den store favoritten. Mannen spilte ikke verdens mest attraktive fotball, men han vant. Han ledet Corinthians til Copa Libertadores-trofeet og slo Chelsea i klubb-VM. Var det noe Brasil trengte s var det en vinner. Om vi analyserer det slik s var det kanskje ikke rart at det var Dunga som fikk jobben, og ikke Tite. Dunga har vunnet VM som spiller, han vant Copa Amrica som trener og er en respektert personlighet i Brasil. Problemet med Dunga er det han str for; tungt defensivt arbeid, lagene hans skal slss seg til seier og om de m lage frispark p frispark for gjre det, s er det nettopp det de gjr. Brasil slo Argentina 3-0 i Copa Amrica-finalen i 2007 med Dunga som trener, det reporterne husker best fra den kampen var at Brasil praktisk talt sparket sine rivaler av banen.

Dunga var aldri populr som Brasil-trener. Kvartfinaletapet mot Nederland i VM i 2010 var ogs tft svelge for Brasil. Dermed hadde man gtt ett skritt forover og tre skritt bakover. Ingen nye impulser, ingen nye ideer og ingen ny inspirasjonskilde p toppen av et fotballimperium som er sulteforet p noe nytt. Dunga bygget et slagkraftig Brasil som ikke tapte en kamp inn mot Copa Amrica, men det er et Brasil som ikke kan forsvare den euforiske fremstillingen de fleste har til Brasil. Resultatet ble nok et kvartfinaletap, nok en gang mot Paraguay og nok en gang p straffer. Thiago Silva fikk skylden for lage straffe i ordinr tid og Dunga har ftt videre sttte fra det brasilianske fotballforbundet. Det kan fort vre kritisk for brasiliansk fotball slik mange kjenner det.



"Anatomien p den brasilianske landslagspiller" - en sammenligning mellom hva den brasilianske fotballspiller var fr og hva den er n.

Undertegnede har ment i lang tid at en av de strste lgnene fortalt i fotball er Brasils fascinasjon med "O jogo bonito". Ja, Brasil er kjent for ha et romantisk forhold til fotball og beviser dette gjennom storsltte driblinger og artisteri p banen. Dette har Nike ogs visst i lang tid og deres mangerige kampanje mot fremstille Brasil som en nasjon der man lever p overstrekksfinter og sledragninger har gtt over stokk og stein. Det er som om en skulle oppsummere Brasil som Copacabana, vakre kvinner p Ipanema og sambamusikk, og totalt glemme narkotrafikken, favelaene og den utbredte fattigdommen. Nylig gikk fotballspilleren Zito bort. Han var del av 1958-laget som vant VM for frste gang med Brasil. Ja, man vi huske en purung Pel og en dribleglad Garrincha, men Zito var mannen som balanserte hele midtbanen. Om Claude Makll skapte "Makll-rollen" s hadde Zito allerede spilt den posisjonen 40r fr Makll ble et kjent navn.

La oss ta en titt p disse "O jogo bonito"-lagene som har vunnet VM. Laget i 1994 hadde Romrio og Bebeto som en "gruesome twosome" som herjet over lag i solsteika i USA. Bak dem hadde de en ren mur av kjemper som Mauro Silva, Aldair og, ja, Dunga. I historiebkene str det at Brasilvant VM fordi Romrio var verdens beste spiller, i virkeligheten vant Brasil VM fordi strukturen og forsvaret tillot Romrio vre s god. I 2002 snakker man om "de tre R-ene" (Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho), men glemmer at Luiz Felipe Scolari spilte med fem mann i forsvar, med Gilberto Silva og Klberson som dype midtbanespillere. Ja, Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho var fantastiske gode, spesielt sistnevnte, men de fleste vil ogs huske at det brasilianske landslaget var under enhver kritikk underveis i det mesterskapet for spille kjedelig fotball. De vant, og det er alt som betyr noe. Da kan man mate "O jogo bonito"-beistet i noen r til. N har spisskammeret gtt tomt.

Draktnummer ni i Brasil har hy valr - det reflekteres ikke i dagens Brasil-utgave

Generasjonen som skulle ta Brasil videre etter 2002 kan oppsummeres slik; Adriano drukner personlig tragedier p nattklubber i Rio, Robinho er n klar for kinesisk fotball, mens Ronaldinho har festet verden over og inntar mest sannsynlig den tyrkiske feriebyen Antalya neste sesong. Videre fikk Pato Europa-karrieren delagt av skader, mens Kak slikker srene sine i Orlando og MLS. Faktisk er det kun Neymar som har "overlevd". Dog er det vanskelig se hvordan han skal kunne fortsette overleve i et system der Brasils fotballtopper hankes inn for skittent spill i FIFA, et fotballforbund som nekter ske nye impulser og et talent-pool som er trrere enn det noen gang har vrt. Nr Neymar drar til tilbake til Barcelona etter landslagsopphold s sier han gjerne farvel til spillere som Diego Tardelli og verton Ribeiro, som spiller sin daglig fotball i Kina og Emiratene.

Brasil str uten en nummer 9, de str uten karakterer som kan ta laget i nakken nr de trenger en leder og uten en solid fremtid. Det har aldri vrt mindre bygge p, og mindre vre optimistisk for. Ja, Brasil kan nikke anerkjennende til at U20-landslaget deres tok seg til VM-finalen, s kanskje det er hp. Dog skal det nevnes at U21-landslaget deres ble til tider ydmyket under U21-versjonen av Copa Amrica i fjor. Det legges stor vekt p han, men det er ikke feil si at det eneste virkelige positive med dette Brasil-laget er Neymar. Skal vi snu litt p det kan vi ogs si at det er en trist tid vi lever i nr den femdobbelte verdensmesteren er avhengig av n enkeltspiller. Det er ikke slik det burde vre, og det er ikke slik Brasil skal vre. Det er mange som m mte seg selv i dra ellers str brasiliansk fotball i fare for bli en enda strre parodi p seg selv.

Ti ting vi lrte under gruppespillet av Copa Amrica


Bilde: Ricardo Mazalan / AP

Av Jonas Giver

Sommerens vakreste fotballeventyr er i gang for fullt p det sr-amerikanske kontinent. Her er ti ting vi lrte under gruppespillet.

1. Arturo Vidal er strre enn loven

Han har kanskje vrt mesterskapets beste spiller, men det er f som vil mene at sunn fornuft er Arturo Vidals beste venn. Etter 3-3-kampen mot Mxico gikk nemlig Juventus' midtbanemann p fylla og tok like gjerne med seg kona p kjretur i hans rde Ferrari. Bilen, slik som Vidals rykte, endte i grfta. Et videoklipp som ble tatt kun minutter etter at politiet hadde kommet frem til stedet plukket opp Vidal som forteller en politimann: "setter du meg i hndjern s driter du p hele Chile". Det hele skulle vise seg vre rett da Vidal slapp unna billig i rettsalen, og gjorde en noe pinlig opptreden p en pressekonferanse der han forgjeves prvde presse frem noen trer. Det chilenske landslaget nsket han selvflgelig tilbake med pne armer, Vidal startet den siste gruppespillskampen mot Bolivia og vertsnasjonen vant 5-0. Dermed er visst Vidal tilgitt.

2. Brasil er bedre uten Neymar

For et r siden s var det krisetilstander i Brasil da superstjernen Neymar ble skadet mot Colombia. Skjebnen skulle ha det til at Colombia igjen ble Neymars bane hva angikk fremtid i turneringsspill. I fjor var det Carlos Zuiga som skadet Neymar, denne gangen gjorde Barcelonas superspiss skaden selv. Da dommeren blste av kampen mellom Colombia og Brasil endte Neymar opp med sparke ballen i Pablo Armero, nikke til Jeison Murillo og ende i basketak med Carlos Bacca. Fire kampers utestengelse betyr at Brasil m klare seg uten sin kaptein. Ironisk nok s spilte Brasil sin beste kamp dette mesterskapet uten Neymar da de slo Venezuela 2-1 i siste gruppespillskamp.

3. Argentina er den rolige favoritten

2-2 mot Paraguay var alt annet enn godt nok, men siden da har Argentina lukket igjen bakover og gjr veldig lite ut av seg fremover. 1-0 mot bde Uruguay og Jamaica er ikke veldig overbevisende, men det eksisterer en slags selvtillit i Argentinas spill. De kontrollerer tempoet og tillater ikke motstanderne veldig mye. Ezequiel Garay og Nicols Otamendi i midtforsvaret har til n vrt mesterskapets beste midtstopper-duo, og Argentina vil n, noe overraskende, kunne bygge p en solid defensiv linje videre i mesterskapet. Jo, ogs har ikke Lionel Messi sltt ut i full blomst riktig enda. Skjer det s gr gjerne Argentina fra "rolig favoritt" til "mestre av Sr-Amerika" for frste gang siden 1993.

4. Toget begynner g for Falcao

Man skal kanskje ikke gi opp p han riktig enda, men det er vanskelig se at Radamel Falcao skal n tilbake til gamle hyder. Det er nesten litt som se fotballens versjon av Old Yeller der han virkelig gjr det beste han kan, men ikke klarer det som virket s lett for noen r siden. Faktisk s er det s ille at Colombia ikke har maktet score et eneste ml nr Falcao har startet. Den pinlige filmingen er n ting, men bli dominert av Venezuelas Andrs Tuez som til daglig spiller for Buriram United i Thailand m vre et nytt personlig lavpunkt. Mannen som en gang var kjent som "El Tigre" er ikke stort farligere enn en vanlig norsk huskatt.

5.Per har noe veldig spennende p gang

Vi m kanskje helt tilbake til 1970-tallet for finne et Per-lag som virker like spennende som dagens. Ledet av den gamle ringreven Ricardo Gareca, som forvrig scoret det avgjrende mlet for Argentina som holdt ute fra VM i 1986, s har Los Incas bygget et kompakt lag med oppofrende spillere, og med en brennende gld fremover i banen. Firer-rekka med Adivincula, Zambrano, Ascues og Vargas helt bakerst har til tider vrt strlende, og kun et yeblikks magi fra Neymar i siste spilleminutt gjorde at det ikke ble poengdeling mot Brasil. Fremover p banen har de spennende spillere som Christian Cueva og Yordy Reyna samt gamle kjenninger som Claudio Pizarro, Jefferson Farfn og Paolo Guerrero. Likevel er det superveteranen Carlos Lobatn som setter tempoet i laget fra sin midtbanerolle. En blanding med ungt pgangsmot og erfaring kan vre oppskriften p suksess for Per.

6. Nicols Lodeiro skal fylle tomrommet etter Luis Surez

Copa Amricas kanskje strste attraksjon denne sommeren skulle ha vrt Luis Surez, men en et akutt sug p italiensk mat srget for at han er suspendert denne sommeren. Dermed har trener Oscar Tabarez mttet rokere om p laget, og har funnet plass til Bordeauxs Diego Roln ved siden av Edinson Cavani p topp. Bak dem s skal Boca Juniors' Nicols Lodeiro f svinge tryllestaven og varte opp med magien. Det har gtt s som s, men Uruguay er ikke kjente for vre de kjappeste ut av startblokkene. De har, p papiret, et av mesterskapets beste midtstopperpar i Jos Mara Gimnez og Diego Godn som kjenner hverandre godt fra Atltico Madrid. Om de stopper motstanderne og Lodeiro fr tid og rom med ballen s er Uruguay livsfarlige. De hadde dog vrt enda farligere med en sulten Luis Surez p banen.

7. Venezuela er ikke lenger Sr-Amerikas kasteball

r inn og r ut s har "Los Vinotintos" vrt enkel match for de andre lagene i Sr-Amerika. Dette mesterskapet viste de at de m regnes med. En overbevisende seier mot Colombia i frste gruppespillskamp virket lovende, men 1-0-tapet mot Per ble deres bane etter en tidlig utvisning p Fernando Amorebieta. Hadde de ftt med seg et poeng der hadde mye av jobben vrt gjort. Dog skal det sies at Ronald Vargas og Alejandro Guerra p vingene leverte et flott mesterskap, og med monsteret Salomn Rondn s har venezuelanerne en potensiell superspiss p topp. Under ledelse av Noel "Chita" Sanvicenteskal det bli spennende flge Vinotintos i rene fremover.

8.Ecuador kan ikke spille fotball utenfor egne landegrenser

Det begynner bli en ganske fantastisk statistikk; p bortebane tok Ecuador kun tre poeng i VM-kvalikken (tre uavgjort), slo Honduras i VM og slo et B-preget Mxico i Copa Amrica. P hjemmebane under VM-kvalikken var det kun Argentina som unnslapp hyden i Quito med et poeng. Men slik som i VM ryker de ut av Copa Amrica etter gruppespillet. P hjemmebane s er de p et helt annet niv og blser lag av banen, s fort de kommer ned fra hyden s er de ikke noe tess. Det skal sies at de manglet viktige spillere som Antonio Valencia og Felipe Caicedo, men de ble til tider rundspilt av bde Chile og Bolivia. Kanskje de hadde vunnet mesterskapet om de hadde ftt spille alle kampene i Quito?

9. Colombia savner Abel Aguilar

Selv det gjerne er Falcao eller James Rodrguez det snakkes mest om, s er det en litt undervurdert midtbanemann Colombia savner mest. Igangsetteren Abel Aguilar p midten var uvurderlig for Colombia under mesterskapet og hjalp laget til en imponerende kvartfinaleplass. Den skulle bygges videre p i sommer. Aguilars fravr har frt til at trener Pkerman har satt Aston Villas Carlos Snchez sammen med Edwin Valencia fra Santos. Selv om de er gode defensivt mangler de pasningsevnene til Aguilar. Dermed har James mttet falle dypere, og det er strre strekk mellom midtbaneleddet og angrepet. Dette kan vre noe av grunnen til at Colombia kun har scoret ett ml dette mesterskapet, og har ikke sett ut som det morsomme, offensive laget nytrale supportere elsket under VM.

10. Copa Amrica skuffer aldri

Vi har ftt drama, fantastiske scoringer, nydelige angrep, steinhard jobbing og vanvittig innsats. Alt man vil forbinde med sr-amerikansk fotball. P toppen har man ftt noen kontroverser, mange uforglemmelige yeblikk og kanskje en av de jevneste sluttspillsfasene p lang, lang tid. Gruppespillet er kanskje over, men det er n moroa virkelig starter. Copa Amrica lever opp til forventningene!



Landslaget m bygges rundt Martin degaard

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

EM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan forrige fredag ble en skuffelse p mange mter. Skuffende fordi Norge ikke vant, fordi laguttaket var galt, fordi byttene var drlige, og fordi Martin degaard leverte en drlig forestilling.

Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til se Martin degaard i hver kamp han spiller - uavhengig av om lagkameratene heter James Rodriguez eller Pl Andr Helland. Som nordmann s liker jeg jo norske spillere som gjr det bra, og spesielt nr spilleren penbart har ftt ydmykhet inn med morsmelken.

For Martin degaard er en norsk drm: Han er ung, han er blottet for alt som heter selvgodhet, og han har akkurat den balansen av sjenerthet og penhet som gjr at han leverer jordnre, men samtidig spennende intervjuer. Han er en underdog p grunn av sin alder og sin fysikk, men spiller aldri p det kortet nr det en sjelden gang gr drlig - selv om alle rundt han har hye forventninger til gutten, er nok hans egne forventninger til seg selv de strste. Og akkurat det takler han ekstremt bra.

Da han debuterte for Real Madrid i storlagets siste seriekamp for sesongen, s vi frst en litt preget unggutt. Og det er heller ikke s rart. Han gjemte seg ute p kanten, og var knapt borti ballen de frste minuttene. Faktisk var det snn at om han hadde kommet inn noen minutter fr slutt, slik som gjerne er vanlig med unge spillere, s hadde han sannsynligvis ikke vrt i nrheten av ballen n eneste gang. Man kan jo allerede forestille seg skandaleoverskriftene i en spansk sportspresse som ikke akkurat lever og nder for god moral.

Det som skjedde s grenser til norsk fotballhistorie. Gutten p 16 r med det lyse hret og brede smilet trakk innover i banen, og ble med ett mer involvert i spillet. Frst med enkle stttepasninger, s med selvtillit og mot.

Det finnes mange tekniske spillere i verden, men fellesnevneren for nesten alle er at de ikke bruker teknikken sin p en konstruktiv mte. Altfor ofte er det for mye av det vi p drlig norsk kaller "fiks-fakserier", alts fremvisning av flotte ferdigheter med ball som ikke ndvendigvis bidrar til lagets beste.

Martin degaard er av et helt annet kaliber. Nr han fr ballen rettvendt, alts ansiktet og kroppen vendt mot motstanderens ml, s er han utvilsomt landets beste. Han er alltid p jakt etter pninger i motstanderens forsvar, og han har teknikken til utfordre motstander om lpet han venter p ikke kommer. Han jakter alltid den avgjrende pasningen, og bidrar p den mten til skape faktiske mlsjanser.

Mot Aserbajdsjan kom Norge ut i en 4x4x2-formasjon. Per-Mathias Hgmo (et av de hyggeligste og mest sympatiske menneskene i norsk fotball jeg har hatt gleden av mte) har prvd litt forskjellige formasjoner, men har alts endt opp med den gode, gamle formasjonen med fire forsvarere, to sentrale midtbanespillere, to vinger og to angripere. Det blir ikke mer klassisk tippekamp enn det.

Den penbare svakheten med denne formasjonen sammenlignet med den evigpopulre 4x3x3, er at sistnevnte formasjon har tre spillere sentralt p midtbanen, mot to spillere i 4x4x2. Det gjr at vingene har strre defensive oppgaver - de m hjelpe midtbanen i strre grad enn hva vingene i 4x3x3 m.

Martin degaard er penbart ingen defensiv spiller, og har ikke srlig mye talent for forsvarsspill - i alle fall ikke p dette nivet. Han er rett og slett for veik. Og det er helt greit. Petter Northug har garantert ikke et like stort talent for skismring som han har for skiging og grilling, og derfor er han en del av et lag der alle gjr den jobben de er best p.

Problemet er nr Martin degaard blir plassert p kant i en 4x4x2-formasjon. Da fr han defensive oppgaver han ikke evner hndtere p en tilstrekkelig mte, og han blir lpende for mye i mellom. Ikke fr han bidratt skikkelig offensivt, og ikke er han god nok til bidra skikkelig defensivt. Det finnes spillere som er langt mer skikket til spille hyrekant for Norge i 4x4x2 enn Martin degaard, som for eksempel Pl Andr Helland.

Akkurat det er et problem for Per-Mathias Hgmo.Mot Aserbajdsjan slo Norge mye langt, noe som kan vre lurt mot et lag som ligger lavt, men det passer overhode ikke Martin degaard. Den tidligere Strmsgodset-spilleren er penbart ingen duellspiller, og jeg har i alle fall aldri sett han vinne en hodeduell. Martin degaard,med den fysikken han har n, m ha ballen i beina for vre til nytte.

Det finnes to mter lse dette p. Enten m man spille en variant av 4x4x2 der man har n spiss og en hengende spiss, alts en slags 4x4x1x1. Martin degaard er som skapt for rollen som hengende spiss, der han skal ligge i mellomrommet bak motstandernes forsvar og midtbane, og sl gjennombruddspasninger (pasninger som gr gjennom f.eks. forsvarsleddet) til spissen.

Et annet alternativ er endre formasjon. Som hyrekant i 4x3x3 vil degaard f frre defensive oppgaver, og vil kunne ligge hyere i banen. Fordi han fr frre defensive oppgaver vil han ogs kunne innta en friere rolle - det vil si bevege seg rundt p banen der det er strst mulig rom. Da vil han f tid til motta ballen, vende opp, vurdere hvilke muligheter han har, og dermed f utnytte sine egenskaper til det maksimale. En 4x3x3-formasjon passer ogs Tippeligaens mest spennende spiller, Rosenborgs Pl Andr Helland, utmerket. I min verden er det penbart at disse to br utgjre viktige brikker p landslaget i kampene fremover. Ved f en ekstra spiller p midtbanen, vil man ogs kunne flytte Tyskland-proff og landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred ned i sin naturlige posisjon sentralt p midten. Som kant kommer han ikke til sin rett, og det tror jeg ogs at landslagsledelsen n har forsttt.

Slik jeg ser det, burde Hgmo skreddersy formasjonen etter Martin degaard. degaard er penbart god nok for landslaget nr han fr spille p sine styrker, han vil sannsynligvis vre den beste norske spilleren om 4-5 r, og han er allerede den desidert strste profilen i norsk fotball.

Jo bedre Martin degaard blir og jo mer han fr spille for Real Madrid, jo flere mennesker vil nske se han spille fotball p norsk jord. Landslaget har p f mneder gtt fra vre relativt profillst til ha en spiller folk drar p kamp for se. Martin degaard vil etterhvert p egenhnd tiltrekke seg mange tusen tilskuere p stadion nr Norge spiller landskamp. Norges Fotballforbund m som alle andre tjene penger, og i Martin degaard har de en gullkalv kun Petter Northug kan sammenlignes med i norsk idrett.

I tillegg vil det bygge landslaget rundt Martin degaard gjre at han fr gjre mer av det han er god p, og det vil definitivt gange landslaget, spesielt etterhvert som han vokser til. Ved dyrke han sentralt i banen allerede n, vil spillerne rundt han ogs f lov til blomstre. For Martin degaard er ikke bare god p egenhnd, han gjr ogs spillerne rundt seg gode.

Det vil gange landslaget bde sportslig og konomisk; det er en klok sportslig avgjrelse som ogs er skamlst publikumsfrieri. Og det er akkurat det dette landslaget trenger. Gode sportslige resultater, spennende fotball og nasjonalhelter slik vi har i for eksempel Petter Northug og Therese Johaug.

Skjnnheten mot udyret



Nr Champions League-finalen sparkes i gang vil to argentinske super-angripere spille to av hovedrollene. Men deres vei til fotballens strste scene er vidt forskjellige.

Av Jonas Giver

En av favorittaktivitetene til enhver fotball-fanatiker i Argentina er jaken p "den nye Maradona". Jaken p en kortvokst magiker hvis kroppsfinte kan sende en hel stadion til plseken. En "ilusionista" som ser det vi vanlige mennesker ikke ser. En "gambetador" som danser seg igjennom forsvar med s god ballkontroll at man skulle tro at det eksisterte et magnetfelt mellom ballen og fotballskoene. Men mest av alt; de jakter etter en vinner.

Mens Lionel Messi ble hndplukket av Barcelona da han var 11r s mtte Carlos Tvez bokstavelig talt slss seg igjennom hverdagen. I Fuerte Apache-nabolaget i Buenos Aires var det ikke rom for sarte sjeler. Det handlet om overleve, og fotballen ble Tvez mtte uttrykke seg p. Minnene og kjrligheten til nabolaget har han dratt med seg til Europa, slik vist ved flere anledninger der han har dratt av seg skjorta under mlfeiringer for hylle nabolagene han vokste opp rundt. En annen ting han har tatt med seg over Atlanteren er arret p halsen. Hans mor mistet en gryte med kokende vann over vesle Carlitos da han var liten som regelrett kokte av huden. I senere tid har Tvez forklart at han har nektet f det endret p; det er et minne om alt han har gtt igjennom for n dit han er i dag.

Det er nemlig mye Tvez har mttet g igjennom. Fra streik og tredjepartseierskap i Corinthians til vre "persona non grata" i Manchester. Nr Tvez har hatt sine kamper med klubbledelser, media og seg selv s har Lionel Messi blendet en hel verden. dra opp mlrekorder og personlige priser er nesten ikke vits lenger fordi det blir nesten som sette en slags restriksjon p hva Messi kan utrette p en fotballbane. Jeg levde ikke under glansdagene til Pel, Cruyff eller Maradona, men jeg tror de historiene de eldre generasjonene har fortalt meg vil lte ganske likt de jeg forteller den neste generasjon som aldri s Messi. Han er et unikum. Ikke bare for den fotballspilleren han er, men fordi det ikke er mye brk rundt han. Det er ikke store fester og fortellinger om hvilken grusom person han er. Kanskje vi en dag finner ut at det ikke er spass rosenrdt, men inntil da er det vanskelig finne en fotballspiller som har oppfrt seg like eksemplarisk som Messi, spesielt med tanke p hvor gigantisk hans profil er.

Her har vi ogs en av forskjellene mellom de to. Mens Messi har mttet hre argentinere klage over at han ikke klarte n samme hyder for Argentina som for Barcelona s var Tvez unsket p landslaget etter fadesen i Copa Amrica i 2011. Historier om hvordan han lagde kvalme i garderoben kom ut og med noen grusomme kamper for landet under turneringen s var Tvez ogs "public enemy number one" i moderlandet. Renessansen har funnet sted i Torino. I regi av en gammel dame, gjerne kledd i sorte og hvite striper. Der en misforsttt argentiner er knyttet tett til brystet til byens fanatiske supportere og den legendariske drakt nummer 10 er blitt brstet av. Denne sesongen har vi sett dem begge p sitt beste. For mens Messi trollbinder oss med sledragninger og elegante lobber s bryter Tvez seg vei igjennom det som blir satt foran han.

To ml fra denne sesongen oppsummerer mye av hva disse to str for. I Champions League-semifinalen mot Bayern Mnchen svarte Messi p tiltale om hvorvidt han fortsatt hadde toppnivet inne. Han fikk ogs en etterlengtet revansje etter tapet i VM-finalen mot Tyskland. Og mlet som sikret 2-0 for Barcelona er ren kunst. Han fr ballen, ser an forsvarsspilleren sin. Han heter Jerome Boateng og er en av de beste i verden. Med to kjappe bevegelser s har Boateng blitt sjau i knrne og faller. Foran Messi str et monster av en keeper i Manuel Neuer. En levende vegg, kanskje den mest komplette keeper vi noen gang har sett. Messi, i kjent stil, vipper ballen elegant forbi han og ser den seile inn ved lengste stolpe. Pur klasse, pur eleganse, men kun Messi.

For Tvez' del handler alt om rskapen. Viljen til vinne. Mlet kommer mot Parma. Ikledd bltt og gult, som ogs er fargene til Tvez' favorittlag Boca Juniors, s skurer Juventus gulvet med motstanderen. Ballen klareres ut fra Juventus' boks og mter Tvez. En av Parmas forsvarere prver rive med seg argentineren, men Tvez nekter g over ende. Han river og sliter seg forbi, men beholder kontroll p ballen. Med Parma-spilleren i hlene fosser han forbi som om livet hans sto p spill med to forsvarere i vente. Han vender vekk den ene, slr ballen forbi den andre og avslutter kaldt forbi keeper. Det er et slags glansbilde, en illustrasjon, av hvem Carlos Tvez er. Dette var et ml han helt sikkert kunne scoret p gatene i Buenos Aires. Alt handler om vilje, alt handler om sulten, alt handler om overleve.

S nr Messi og Tvez str ansikt til ansikt p lrdag s vil verden se to argentinske genier. Den ene kjent som den fantastiske, den ubeskrivelige, den unike. Den andre som den re, den uforstelige, den vanvittige. De er som to sider av en mynt; helt forskjellige, men samtidig s utrolig like. Men kun en av dem forlater Berlin med hevet hode.

Her gr du p snrra, Per Ciljan

Bilde: Terje Pedersen / NTB Scanpix


En landslagskaptein skal g foran i rekken og vise vei for sine medspillere. Han skal ogs vre symbolet for nasjonen han representerer. Det ser det ikke ut til at Per Ciljan Skjelbred har forsttt.

Av Jonas Giver

Nr vi kaster et blikk tilbake p tidligere landslagskapteiner finner vi navn som Rune Bratseth, Henning Berg og Brede Hangeland. Felles for dem alle er at de er forsvarsspillere, men ogs at de aldri var redd for si hva de mente. Rett eller galt, de sto for noe. De gjorde deg litt stoltere av vre nordmann, men ogs litt tryggere p at vi ihvertfall har en hrfrer som vet gjre meningene sine klare. Nr man velger kaptein s m dette vre et kriterium. Spilleren skal kunne vre klar i handlinger p banen, men ogs i media. Spesielt om de store temaene, og enda mer spesielt nr det er tema som direkte har en pvirkning p norsk landslagsfotball i fremtiden.

Derfor er det direkte flaut lese Per Ciljan Skjelbreds kommentarer til Josimar om FIFA-avslringene og hans mening om Qatar-VM. Si hva du vil om de andre Tippeliga-kapteinene, Skjelbred representerer fem millioner nordmenn. At han tydeligvis ikke har satt seg inn i problemstillingene rundt Qatar-VM er s langt bak ml som man kommer. P sprsmlet om FIFA kommer ogs svaret "jeg fokuserer frst og fremst p mine oppgaver som fotballspiller". Nr du er landslagskaptein s er du langt mer enn "bare en fotballspiller". Du er stemmen utad, du er den som representerer laget, og du er den som representerer landet. Du er ikke lenger bare fotballspiller, du er den som legger lista. Med slike svar p spass viktige sprsml s m man vel nrmest kravle om man skal kunne komme under lista Skjelbred har lagt.

Videre reflekterer det meningen mange nordmenn har sittet igjen med etter fotballpresident Ynge Hallns kommentarer for et par dager siden om at NFF muligens ville gi sin sttte til Blatter. Dette har, etter stor kritikk og skiftende maktstilling innad i FIFA, blitt gjort om p, men det m vre lov stille sprsml om mangelen p ryggrad. Jeg kan, dessverre, forst grunnen for hvorfor fotballforbundet har nsket ikke agere aggressivt med frykt for endring i situasjonen. Dog sttter jeg det ikke. Jeg sttter ihvertfall ikke en landslagskaptein som nrmest virker ignorant til et tema som burde st overs p dagsorden n i disse dager. At det dr en fremmedarbeider annenhver dag i Qatar er grusomt og ene og alene grunn til at Qatar ikke fortjener et VM. En annen grunn er at homoseksuelle ikke har lov til entre landet. 736 mannlige fotballspillere skal etter planen spille fotball i Qatar i 2022. De er ledsaget av store grupper med landslagspersonell. Enkel matte vil fortelle deg at det fort kan vre flere homoseksuelle blant disse. Gud, som de m glede seg til VM. Beklager, Per Ciljan, men dette lyder ikke som at Qatar har "alle muligheter til arrangere og gjennomfre et flott VM".

foresl at Per Ciljan Skjelbred burde frataes kapteinsbindet er kanskje litt vel drastisk, men jeg kan forst om enkelte mener det. Forhpentligvis fr han sjansen til rette opp i dette og vokser i rollen som landslagskaptein. For som fotballspiller er han en av Norges beste. Dessverre, i dette tilfellet, ser det ut til at det fr bli med at han kun er god p banen.

NRK m bli nektet vise VM

Av yvind Garnes Loftheim

Foto: Michael Buholzer / AFP scanpix

De siste dagene og ukene har debatten om FIFA, fotball-VM og Norges Fotballforbund rast for fullt. Og godt er det - debatten er uhyre interessant, og vil f store konsekvenser for fotballen de neste rene.

Det er i hovedsak to store problemer med Qatar-VM, og da er ikke det at den flyttes til vinteren p grunn av varmen, eller det enorme pengeslseriet og s videre regnet med.

Det frste store problemet - og det aller viktigste - er arbeidsforholdene til menneskene som bygger stadioner og infrastruktur i Qatar. Disse personene kommer fra fattige kr i hjemlandet, og m leve p 10-mannsrom under grusomme hygieniske forhold og jobbe for luselnn. De blir fratatt passet, og kan derfor ikke avbryte arbeidsforholdet og reise hjem. I tillegg dr det en fremmedarbeider i Qatar annenhver dag.

Det andre store problemet er at FIFA, som n korrupsjonsetterforskes av amerikanske og sveitsiske myndigheter, etter alt dmme har tildelt Qatar VM p bakgrunn av hvor mye penger de har betalt under bordet, og ikke p bakgrunn av vre best egnet.

Br vi bry oss om dette? Ja, det br vi.

Rent personlig stikker det ikke s langt inn i sjelen min at VM havner i Qatar. Noen m jo holde det, og det vil sikkert skape en strre interesse for fotball i Asia, noe som er bra for alle. At de har kjpt det rrer meg ikke s rent personlig det heller - om man skal overg hverandre med korrupsjon eller overg hverandre med undvendig overddige stadioner spiller for s vidt ingen rolle for min del - pengene blir kastet bort uansett (FIFA har mye lre av Norges OL-nei).

Men det som rrer meg dypt nede i hjerteroten, er arbeidsforholdene til arbeiderne som fysisk bygger stadioner, hoteller og infrastruktur. Hvordan skal vi kunne nyte en fotballfest nr vi vet at hundrevis av arbeidere har ddd i prosessen, og tusenvis av andre har lidd - helt undvendig?

Jeg er villig til gi Qatar en sjanse, men da m de skru opp lnningene, bedre arbeidsforholdene, og heller fire litt p de enorme planene. Det er ingen tvil om at Qatar har rd til finansiere et VM som er bygget under skikkelige forhold - og om de mot formodning ikke har rd, ja, da br de ikke f ha VM i det hele tatt. S enkelt er det.

Men hva om det ikke blir bedre?

Norges Fotballforbund har en unik mulighet til markere seg i kampen for menneskerettigheter, og for at menneskerettighetene ogs skal gjelde fattige fremmedarbeidere. Jeg er et hundre prosent klar p at NFF allerede n br g ut offentlig og si at dette kan vi ikke vre med p. Jeg tror ikke FIFA tr reagere hardt mot Norge i den situasjonen organisasjonen befinner seg i i dag, og jeg bde hper og tror at flere nasjoner vil slenge seg p boikotten - som vil vare inntil arbeidsforholdene er gode nok, eller inntil noen andre har blitt tildelt mesterskapet.

NFF har enda ikke gjort det, og jeg tror ikke det kommer til skje.

Det som er dumt, er at de som har pvirkningskraft overfor NFF heller ikke gjr noe. Om man gr inn p www.fotball.no og blar helt ned, finner man en rullende liste over NFFs strste sponsorer. Der finner vi enorme merkevarer, mange av dem norske, som Statoil, Telenor, Tine, Nike, Gjensidige, Norsk Tipping, Bama, Thon Hotels og ironisk nok Obos, som burde vite et og annet om sikkerhet i byggebransjen.

Men hvorfor hrer vi ikke noe fra dem? Hvorfor gr ikke Statoil-sjefen ut og sier at Dette vil vi ikke vre med p?. Sponsorene er de med soleklart mest pvirkningskraft overfor NFF, og om n sponsor trekker samarbeidet fordi NFF ikke tar grep, kommer garantert flere til gjre det. Da tvinges NFF til ta grep - noe de av etiske grunner burde ha gjort for lenge siden uansett.

Men hva skjer med TV-rettighetene?

I Brasil-VM i 2014 delte TV2 og NRK p de norske TV-rettighetene til mesterskapet. selge TV-rettigheter er en av mtene FIFA og arrangrlandet finansierer VM p. Men hva skjer i 2022, om ingenting har blitt bedre, skal NRK da ogs kjpe rettighetene? NRK er jo som de fleste sikkert vet finansiert av NRK-lisensen. Det betyr at alle som eier et TV-apparat i Norge, enten de vil eller ikke, er med p finansiere NRKs kjp av VM-rettighetene, som igjen finansierer Qatar-VM!

Det vil si at hver eneste husholdning med et TV-apparat vil finansiere slavearbeidernes dd, uavhengig av om man ser p fotball eller ikke, og uavhengig av hva man mtte mene om saken.

Alternativet er jo at NRK ikke kjper rettighetene, men da gjr jo noen andre det. Det gjr det ikke srlig mye bedre.

Det er selvflgelig en kinkig situasjon. Jeg er tilhenger av NRK-lisensen, og jeg elsker VM. Alle som er glade i fotball, og sikkert mange som ikke vanligvis er s glade i fotball, elsker VM. Men n fr VM en veldig vond bismak for min del.

Kommer jeg til se VM i 2022 om det gr p TV? Ja, det kommer jeg til gjre. S dobbeltmoralsk er jeg, det skal jeg innrmme. Men jeg synes ogs at det er kritikkverdig at ikke de som faktisk har makt til pvirke, bruker den makten. Frst overfor NFF, som igjen kan legge press p FIFA.

Norge hadde den frste generalsekretren i FN, Norge har den nvrende sjefen i Nato, og vi deler ut verdens viktigste fredspris til regimekritikere. At vi ikke tr ta kampen mot FIFA, er rett og slett pinlig. Pinlig for NFF, for sponsorene og for nasjonens omdmme.

PS: Det har torsdag kommet frem at NFF ikke vil sttte et gjenvalg av Sepp Blatter som FIFA-president. Den beslutningen skal de ha all honnr for. Men det endrer ikke mitt synspunkt om at NFF ogs br boikotte VM i Qatar 2022 inntil forholdene er kraftig forbedret.

- Det er den strste fellen han kan g i


Foto: EFE / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Sesongen i Spania nrmer seg slutten, og diskusjonen om hva Martin degaard br gjre neste r er i full gang.

Sndag ble det klart at Real Madrid Castilla - rekruttlaget - ikke rykker opp til 2. niv i det spanske ligasystemet, men m ta nok en tung sesong i den spanske ekvivalenten av vr egen andredivisjon - niv tre.

Ligaen har blitt beskrevet som enkel havne i, men umulig klatre ut av. Grunnen til det er at ligaen er fylt med nesten-spillere - spiller som ikke klarte sl igjennom p toppniv, men som elsker klinke til mot barnestjernene til for eksempel Real Madrid. Castilla er etter min oppfatning et ungt, urutinert lag med manglende fysiske ferdigheter til kunne sl skikkelig fra seg p dette nivet. Ikke fordi motstanderne er for god, men fordi de er fysisk overlegne. Nr man kombinerer det med til tider grusomme spilleforhold p jorder man ville slitt med dyrke poteter i, blir det fryktelig vanskelig hevde seg helt i toppen.

Martin degaard er den beste spilleren p Castilla. De mnedene han har ftt, viser at dette ikkeer et niv som bidrar til hans utvikling. Treningsforholdene med A-laget er nok strlende, men kamptreningen savner bde kvalitet og kvantitet. Skal Castilla rykke opp, m de bruke spillere som behersker gjrmefotball. Det gjr ikke kunstgress-generasjonens konge - Martin degaard. At han, som den beste spilleren p laget, ikke fr spille, er et sterkt signal om at han m vekk. Ikke bort fra Real Madrid, ikke bort fra Zinedine Zidane, men bort fra Segunda B.

Et alternativ for Martin degaard og hans rdgivere er selvflgelig Tippeligaen. Strmsgodset vil nok ta han i mot med pne armer, og han vil f masse spilletid. I Tippeligaen mter han minst like god motstand som i Segunda B, men i mer ordnede former og p bedre baner. Men jeg hper virkelig ikke at han drar tilbake til Tippeligaen. For hva kommer verden til si om "den nye Messi" kommer tilbake til norsk fotball etter 5 mneder? FLOPP.

Vi her hjemme vet at Martin degaard ikke kommer til bli noen flopp, og at han absolutt ikke har vondt av en halv sesong i Tippeligaen. Men det kommer ikke til stoppe utenlandsk presse fra kaste flopp-stempelet etter drammensgutten. Og trykket mot Martin degaard her hjemme kommer til bli enormt. Det skjer rett og slett s lite i den norske Tippeligaen at Martin degaard ALLTID vil vre i fokus, han vil ALLTIDhavne i overskriftene, og hver eneste opptur og nedtur kommer til bli dekket i detalj. Han har ikke blitt srlig mye eldre siden han forlot Strmsgodset, men statusen hans har vokst enormt. Trykket fra media vil bli overveldende, og jeg tror gutten trenger mer ro. Real Madrid er nok i langt strre grad egnet til beskytte gutten fra omgivelsene enn det Strmsgodset er. Tippeligaen er tross alt ganske pen, sammenlignet med andre ligaer.

Slik jeg ser det, er en retur til Tippeligaen den strste fellen Martin degaard kan g i. I stedet hper jeg at han tar det modige valget om bli lnt ut til en annen La Liga-klubb. Da tenker jeg p en av de klubbene som kan gi han strst mulig sjanser for mest mulig spilletid - men ogs en klubb som spiller positiv fotball. degaard har ingenting gjre p et lag som ikke vil holde p ballen, og som vil ligge defensivt i en 4x5x1-formasjon og forsvare seg hele kampen. Snn sett er de drligste klubbene i La Liga kanskje ikke stedet for degaard.

Jeg tror heller ikke at han (les: verden) skal forvente at han fr fast plass. Det er hard konkurranse om plassene i La Liga ogs, og slik skal det vre. Men med sjanser for spilletid, s mener jeg at han m kunne forvente f mer spilletid enn fem minutter i hver fjerde kamp. Han m havne i en klubb der han i det minste fr sjansen til konkurrere om plassen. I mine yne br han kunne forvente f spilletid i minst annenhver kamp. Det vil bde gi han srt tiltrengt spilletid p hyt niv, og gi han en sjanse til bli vant til spansk toppfotball. Havner han tilbake i Tippeligaen blir steget opp p Real Madrids frstelag omtrent like langt som det er n.

Jeg er ogs overbevist om at Martin degaard vil gjre seg fortjent til spilletid i La Liga for en middels spansk klubb. Det viser hans prestasjoner p landslaget. Han gjr seg ikke bort i voksenfotball.

degaard har n tre valg:

  • Bli i Castilla og spille p tredjeniv i Spania.
  • Bli lnt ut til Strmsgodset.
  • Bli lnt ut til en middels La Liga-klubb.

Velger han nummer n, fr han ikke god nok kamptrening.

Velger han nummer to, vil kritikerne spise han levende.

Velger han nummer tre, vil han f langt strre muligheter til frstelagsspill enn han fr i Real Madrid, han slipper unna (det medieskapte) flopp-stempelet og fr tilvenne seg spansk fotball slik spansk fotball faktisk er, noe han ikke fr i Castilla.

Hva tror du han velger? Kommentr gjerne under!

Disse kan erstatte David de Gea


Foto: Carl Recine / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Ryktene i engelske medier vil ha det til at Manchester Uniteds keeper David de Gea er p vei til Real Madrid. Den spanske stjernekeeperen kom til Manchester fra Atletico Madrid sommeren 2011. Etter en noe vaklende start i Premier League, har 24-ringen vokst til bli en av ligaens aller beste keepere, om ikke den beste.

Real Madrid har i dag to keepere som kjemper om plassen i startelleveren; klubblegenden Iker Casillas og costaricaneren Keylor Navas, som ble hentet til klubben etter strlende prestasjoner i Brasil-VM. Iker Casillas har de siste rene vist en nedadgende formkurve - den har faktisk vrt drlig s lenge at det knapt kan kalles en formkurve - det virker som at keeperen er permanent ferdig p det aller verste nivet. Jeg tror ogs at Real Madrid nsker et strre navn p keeperplassen, og at man dermed ikke gir plassen videre til Keylor Navas, men beholder han som en back-up.

David de Gea kan tikke av i alle boksene Real Madrid mtte ha. Han er god nok, han har fremtiden foran seg, han kommer til bli fast p det spanske landslaget, og han er nettopp det - spansk. Kontrakten hans gr ut sommeren 2016 - det vil si etter neste sesong. Det gir Manchester United to valg (om han velger dra): Selge i sommer, eller la keeperen g som bosman-spiller neste sommer. Da fr de nye godt av hans tjenester i n sesong til, men mister muligheten til f penger for han. I tillegg vil han jo da eventuelt ta plassen til erstatteren, og klubben utsetter da bare det uunngelige.

Enten Real Madrid henter David de Gea n eller neste sommer, er n ting klart om spanjolen forsvinner: Manchester United trenger en erstatter. Men hvem blir det?

I vinter hentet Manchester United den tidligere Barcelona-keeperen Victor Valdes. Spanjolen har slitt med skader, men s vidt jeg vet er han spilleklar. Der har United en erstatter p kort sikt. Men jeg tror nok at Manchester United vil lete hyt og lavt etter en langtidserstatter. Det man hpet var at David de Gea skulle vre den keeperen de kunne stole p de neste 15-rene, men snn ser det ikke ut til bli. S n m man sannsynligvis finne en ny.

Disse fem keeperne br vre aktuelle for Manchester United:

1. Hugo Lloris - Tottenham (28 r gammel). Franskmannen er trolig frstevalget til Manchester United. Kom fra Lyon til Tottenham, og har utviklet seg til bli en solid Premier League-keeper. Kan oppn strre ting i Manchester United enn han kan i Tottenham, og i s mte er det ikke vanskelig se for seg at han vil bli fristet. Er kaptein for det franske landslaget. Sies vre svrt profesjonell, og har mange - og sannsynligvis de beste - rene av karrieren foran seg.

2. Tim Krul - Newcastle (27 r gammel). I mine yne er Krul en av de beste keeperne i Premier League. Den hollandske landslagskeeperen kjenner selvflgelig svrt godt til Louis Van Gaal som var landslagstrener inntil i sommer. Har massevis av Premier League-erfaring, og br vre ganske enkel lokke vekk fra et Newcastle som holder p falle fra hverandre. Vil ikke vre den samme stjernesigneringen som Lloris, men kommer garantert til gjre en god og solid jobb for klubben i mange r fremover.

3. Peter Cech - Chelsea (32 r gammel). Dette er nok ikke mannen jeg ville satt pengene mine p at ender opp i Manchester United, men jeg tror heller ikke at det er helt usannsynlig. Spiller for rivalene, men glem ikke at Juan Mata gjorde det samme. Chelseas frstekeeper heter Thibaut Courtois, og han kommer nok til vre fast i gode 15 r fremover. Det setter Peter Cech fullstendig p sidelinjen, og det er nok ikke en situasjon tsjekkeren nsker godta p permanent basis. Cech er bare 32 r gammel, noe som ikke er srlig hyt for en keeper. Br ha minst fem r igjen av karrieren om motivasjonen er p plass. Etter ha vist noen svakhetstegn var tsjekkeren tilbake for fullt sesongen fr han mistet plassen til Courtois. Kan absolutt bli en slags Edwin van der Saar for Manchester United.

4. Samir Handanovic - Inter (30 r gammel). Slovenske Samir Handanovic har lenge blitt sett p som en av de mest undervurderte keeperne i verden. Ble hentet til Inter for dryt ?11m i 2012, og det er ikke urealistisk se for seg at Manchester United m ut med nrmere 20 millioner pund for sikre seg spilleren, ettersom konkurransen trolig blir stor, fra blant andre Liverpool. Det store aberet her er at han ikke har erfaring fra Premier League, noe som ker risikoen litt.

5. Mattia Perin - Genoa (22 r gammel). Den yngste av de aktuelle keeperne. Mattia Perin sps en lysende karriere, og der de Gea sannsynligvis tar over for Iker Casillas p det spanske landslaget, er det ventet at Perin tar over for Gianluigi Buffon p det italienske landslaget. Her vil jo alder og erfaring spille inn - Perin vil vre det mest usikre av disse fem alternativene, men har i gjengjeld potensial til bli en keeper Manchester United kan stole p i mange r fremover. Om United velger beholde Victor Valdes en stund gir en Perin-signering mer mening - da kan spanjolen veilede italieneren, og steppe inn dersom han viser seg ikke ha Premier League-nivet inne.

Hvem tror du blir Manchester Uniteds neste frstekeeper om David de Gea drar til Real Madrid? Kommentr under :-)

Luca Toni er fdt p ny


SIGNATUR: Luca Tonis feiring er blitt et kjent varemerke. Foto: AFP PHOTO / OLIVIER MORIN

Av Jens Friberg

Han slo gjennom som 26-ring og har reist seg etter utenkelig motgang. Luca Toni fyller 38 r om en mned og ser bedre ut enn noen gang.

Med to mann p seg mottar Luca Toni ballen. Feilvendt, alene og langt fra ml. Han snurrer karusell med det hplse Sassuolo-forsvaret. Skuddet sniker seg forbi to sklitaklinger, mlvakt og inn i det lengste hjrnet.

37-ringen avgjorde denne helgen nok en gang for sitt Hellas Verona og holdt fingrene mot ret. Hrer du meg? Forstr du hva jeg sier? skal feiringen visstnok bety. Det skal ikke mye til for forst hvilket fotballgeni Luca Toni faktisk er.

For han er n bare ett ml bak selveste Carlos Tvez p toppscorerlisten i Serie A, og det for et Hellas Verona med mer beskjedne lagkamerater enn det Tvez har i Juventus. De siste kampene har Toni formelig eksplodert og han str med elleve ml p sine siste elleve kamper.

Denne sesongen har han scoret 17 av Hellas' totalt 40 ml - 42,5 %. Alene har hans scoringer direkte frt til seksten poeng for Hellas, seksten poeng de hadde vrt dypt nede i nedrykkssumpen uten.

Og han virker ikke bli drligere, heller. Tvert imot - dette er den andre sesongen p rad han leverer p et enormt niv. S god var han i fjor, at betydelige rster ville ha ham med til VM. Der endte han ikke, til tross for at kom p andreplass p toppscorerlisten. Og etter en tung start p denne sesongen har Toni virkelig blitt en av vrens beste spillere. I den formen han er i for tiden, er han utvilsomt blant de beste spissene i Europa.

Special case
Luca Toni er et av Fotball-Europas mest kurise tilfeller. Nr ingen hadde hrt om han da i 2003 signerte for Palermo i Serie B. Riktignok hadde han spilt tre sesonger p Serie A-niv, fra og med han var 23 r, men svrt f lot merke til at han ble borte fra det verste nivet.

Men s eksploderte han. Med tretti scoringer i Serie B og tyve den pflgende Serie A-sesongen, var han p alle italieneres lepper. Overgangen til Fiorentina var betimelig og forventet, oppturen fortsatte og han fikk med seg VM-tittelen i 2006 p kjpet. 47 ml p 67 Fiorentina-kamper m sies vre effektivt, og en europeisk gullstvel for 31 ml i VM-sesongen 2005/06 sementerer den pstanden.

Ogs i Bayern Mnchen, som han signerte for i 2007, fortsatte han med sin imponerende ml per kamp-ratio. Toppscorer ble han i sin frste sesong og var sterkt delaktig til deres Bundesliga-triumf.

Han ble helt til en krangel med Louis van Gaal (sjokk) gjorde tilvrelsen utilstrekkelig for den hyreiste spissen. Da begynte det mange spdde var begynnelsen p slutten av Tonis karrire.

Ble nomade
En nomadetilstand var i gang, og i lpet av tre r spilte han for Juventus, Roma, Genoa, Fiorentina igjen og Al Nasr i Emiratene. Men mlene uteble, hans tjenester ble stadig mindre etterspurt og han ble p mange mter kassert av fotballsamfunnet. Det virker som han var mest interessert i melke noen siste euro ut av en forfallen karrire.

Heller ikke p privaten gikk det som han hadde planlagt. Hans frstefdte barn med modellen Marta Cecchetto var ddfdt, til hans store sorg.

Luca Toni var klar for legge opp.

Men nesten nyaktig ett r senere kom deres datter Biancha til verden og Luca Toni signerte for nyopprykkede Hellas Verona, alt i lpet av en fantastisk juni-mned i 2013. Resten er, som man sier, historie: med 37 ml p 66 seriekamper har han en scoringsratio p litt over 0.56 per kamp. Han er fortsatt den komplette mltyv: to giftige skuddftter og et av verdens mest presise hodestt gjr han uhndterlig p sitt beste.

Og det kan virke som om han har funnet sitt hjem i Verona. N er snakket om legge opp blitt en fjerne affre, n handler alt om hjelpe sitt lag s mye som mulig. Motivasjonen er p topp og mlene er tilbake, en imponerende renessanse, en gjenoppstandelse av enorme dimensjoner.

Det er bare bye seg i stvet for en fantastisk idrettsmann.

PS! Luca Toni og Hellas Verona spiller en tff bortekamp mot Sampdoria i dag, klokken 20.45.

Fem grunner til la Brendan Rodgers f fortsette som Liverpool-manager


Foto: Glyn Kirk / AFP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

De siste ukene har presset p Liverpool-manager Brendan Rogders kt betraktelig. Personlig mener jeg at han br f minst n sesong til som sjef p Anfield. Her er fem grunner til det. Bruk gjerne kommentarfeltet til forklare om du mener han br f fortsette, eller om du mener Liverpool br se seg om etter en ny manager foran neste sesong.

1. Liverpool har blitt et topplag. Da Brendan Rodgers tok over manager-stolen etter Kenny Dalglish, var Liverpool en skygge av seg selv. Svake resultater av Roy Hogdson i 2010-2011-sesongen gjorde at klubben hentet inn klubblegenden Dalglish. Det fungerte en stund, men klubben endte p en skuffende 8. plass sesongen etterp, og Dalglish ble erstattet av Rodgers. Det begynte ikke veldig bra for Rodgers, men klubben har de siste rene tatt enorme steg. I skrivende stund ligger klubben p femteplass i ligaen, og det i en sesong der man har vrt uheldig / udyktig med skader p nkkelspilleren Daniel Sturridge. Liverpool er ekstremt nre vre blant de fire beste lagene i England, og den sittende manageren skal ha en stor del av ren for det.

2. "New is always better"?. Jeg tror de fleste som liker fotball p et eller annet tidspunkt har sett noen episoder av sitcom-en "How I Met Your Mother". En av karakteren Barney Stinsons slagord er "New is always better". Men er det slik for Liverpool, eller for andre fotballklubber? Veldig mange klubber bytter managere nr det gr drlig for "rske opp" i garderoben. Man kan tilsynelatende gjerne f en kortidseffekt (selv om dette stort sett er motbevist) - noe som gjerne er effektivt om man ligger an til rykke ned og det bare er noen f kamper igjen av sesongen - men p lang sikt handler det om f inn en bedre manager enn den som blir erstattet, ikke bare om f inn en ny manager. Det store sprsmlet man m sprre seg, er hvor gode Liverpool kan bli med en ny manager, dersom vedkommende fr like store midler som Brendan Rodgers kommer til f. Om den nye manageren ikke ligger an til gjre det srlig bedre, er det i mine yne meningslst sparke Rodgers n.

3. Er Jrgen Klopp virkelig s aktuell? Om Liverpool-hierarkiet frst bestemmer seg for erstatte Brendan Rodgers, br de hente en manager som er minst like god som nord-iren. Det penbaret eksempelet p en slik manager, som ogs er tilgjengelig, er Jrgen Klopp. Tyskeren har nettopp gitt beskjed om at han gir seg i Borussia Dortmund, og lite tyder p at han forsvinner ut av fotballen. Slik det ser ut n, er det fire-fem klubber han er aktuell for ta over. Om Pep Guardiola skulle forsvinne fra Bayern og dra til Manchester City, er Klopp den penbare kandidaten til Bayern-jobben. Om Guardiola blir, er det da trolig en ledig jobb i Manchester City fra og med i sommer. I tillegg kan det bli en ledig jobb i Madrid, om Carlo Ancelotti mislykkes i hente titler denne sesongen. Jeg holder en knapp p at Klopp tar over Manchester City, og da er det f kandidater som kan erstatte Rodgers. I tillegg har Brendan Rodgers fordelen av kjenne engelsk fotball. Jrgen Klopp har gjort det fantastisk i Dortmund og er en av mine absolutt favoritt-trenere, men vi vet enda ikke hva han eventuelt kan utrette i engelsk fotball, eller hvordan spillestilen, lederstilen og filosofien hans vil fungere i Premier League.

4. Rodgers har utviklet laget OG enkeltspillere. Da Brendan Rodgers tok over for Kenny Dalglish (som skal ha respekt for at han trdde til da klubben i hans hjerte trengte det som mest), hadde Liverpool hverken et godt lag eller gode enkeltspillere. Under Rodgers har Liverpool til tider spilt feiende fin angrepsfotball, noe som utvilsomt er den nvrende managerens fortjeneste. Pass and move har virkelig blitt gjeninnfrt p Anfield. Men ogs enkeltspillere har tatt store steg under Rodgers. Daniel Sturridge har utviklet seg til bli en av Englands aller beste angripere, Philippe Coutinho har blitt langt mer produktiv, og Raheem Sterling har utviklet seg fra stortalent til bli en spiller som forventes forsvinne til en enda bedre klubb enn Liverpool. I tillegg m vi ikke glemme Jordan Henderson. Steven Gerrards arvtager har gtt fra vre en utskjelt superflopp til bli lagets mest plitelige spiller, og kommer til dominere den engelske midtbanen i mange, mange r fremover. Jeg blir ikke overrasket om Henderson ogs blir linket til bedre klubber etterhvert.

5. Spillerlogistikken. Jeg har tidligere slaktet Brendan Rodgers spilleroverganger p denne bloggen. Det er ikke uten grunn. Mange av spillerne han har hentet inn, har ikke hatt den effekten p laget som Liverpool har trengt. Derfor ligger de ogs p den kjipe femteplassen i ligaen, som ikke gir Champions League neste sesong. Det er imidlertid to faktorer som har formildende omstendigheter. Liverpool har en transfer-komit, som til dels fratar Brendan Rodgers sjansen til hente de spillerne han vil, og da samtidig fratar han noe av ansvaret for drlige spillerkjp. I tillegg er det slik at nyinnkjpte spillere som fr jul ikke virket gode nok, fremdeles har potensial til bli gode Liverpool-spillere. Emre Can er et eksempel p det. Samtidig har (bom)kjpene av Rickie Lambert og Mario Balotelli gjort sitt til at klubben ikke har gjort det enda bedre denne sesongen. Men som sagt har ikke Brendan Rodgers ndvendigvis alt ansvaret for at disse spillerne kom til klubben.

Tre grunner til se Premier League i helgen


Foto: Matthew Childs / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

1. Southampton - Tottenham. Premier League-helgen pner med en aldri s liten rysare i havnebyen. Mauricio Pochettino ble hentet av Tottenham fr sesongen, etter ha imponert stort som Southampton-manager. I sommer stod Southampton ribbet tilbake, men ironisk nok ligger klubben n bare ett fattig poeng bak Tottenham. Klubbene har faktisk like mange seire p de 33 kampene de har spilt. Bakover p tabellen trenger klubbene ikke kikke. Tottenham og Southampton ligger nemlig henholdsvis 10 og 9 poeng foran Swansea p 8. plass. Fremover p tabellen har disse lagene derimot all grunn til se. Tottenham ligger poeng med Liverpool, som har n kamp mindre spilt. Southampton ligger som sagt poenget bak der igjen. 7 poeng foran Tottenham ligger Manchester City, som er inne i en fryktelig drlig periode (vant 2-0 forrige helg, men tenker p den siste tiden sett under ett). Det er fremdeles 15 poeng spille om for de to sistnevnte, og med andre ord er det fortsatt mulig for Tottenham sikre seg en Champions League-plass, selv om det ser vanskelig ut. Men da m denne kampen vinnes.

Kampen sendes p TV2 Sport Premium og TV2 Sumo lrdag kl. 13.45.

Foto: Jason Cairnduff / Reuters Scanpix

2. Everton - Manchester United. Everton har vrt sesongens skuffelse i Premier League for min del. Klubben har ikke ressurser til konkurrere med de aller beste hver sesong, men sammenlignet med de foregende sesongene har denne sesongen vrt langt under pari. Statistikken avslrer hvor Evertons problemer ligger. Romelu Lukaku er klubbens hyest plasserte p toppscorerlisten, men ligger helt nede p en 24. plass, med 8 ml p 31 kamper, iflge Altomfotball. Det gir et mlsnitt p 0,26, alts ganske nyaktig ett ml i hver fjerde kamp. Det er selvflgelig ikke godt nok. P henholdsvis 33. og 36.-plass finner vi Kevin Mirallas og Steven Naismith. De har begge 6 ml hver. Evertons angrepstrio har med andre ord scoret tilsammen 20 ml denne sesongen. QPRs Charlie Austin har til sammenligning scoret 17 ml p sine 30 kamper. For Manchester United sin del er de nok i en ganske behagelig posisjon akkurat n. De er i form, og ligger bare poenget bak Arsenal p andreplass, dog med n kamp mer spilt enn Arsne Wengers mannskap. Tapet for Chelsea forrige helg var nok bare et resultat av at man mtte ligaens aller beste lag. Manchester City p fjerdeplass ligger bare ett poeng bak, men er i spass drlig form at jeg forventer at Manchester United sikrer seg Champions League-plassen med god margin. Kampen mot Everton blir en fin test p hvordan laget evner gire om fra storkampene man har spilt de to siste ukene.

Kampen sendes p TV2 Sport Premium og TV2 Sumo sndag kl. 14.30.

3. Arsenal - Chelsea. Rundens deiligste godbit. Frste- og andreplassen p tabellen mtes. 10 poeng skiller dem. Iflge Optahar Jos Mourinho, som manager, aldri tapt for et lag trent av Arsne Wenger (syv seire, fem uavgjorte, null tap). Man kan skjnne at han kaller seg The Special One. Om Chelsea vinner denne, s er seriegullet avgjort, om enn ikke matematisk. Vinner Arsenal denne, s blir det fortsatt spenning i noen kamper til. Jos Mourinho vet nok mer enn noen andre at han lever ekstremt godt med uavgjort i denne kampen, og jeg delvis frykter og tror at vi fr et kampbilde der Arsenal m angripe, og Chelsea kan sitte bak og kontre. I disse siste kampene av sesongen kan man spille p resultat, og det kommer nok Chelsea til utnytte. Begge parter vet at det er Arsenal som m vinne denne kampen for ha en (liten) sjanse til ta igjen The Special One & co. Det blir uansett viktig for Wenger sikre seg en skalp n som sesongen gr mot slutten. Ingen vet hvor lenge franskmannen blir sittende, og slik temperaturen og spekulasjonene har gtt de siste rene, er det ikke ndvendigvis snn at han bestemmer selv hvor lenge han blir. En overbevisende kamp mot Chelsea vil definitivt f fansen og eierne til tro p en enda jevnere tittelkamp neste sesong.

Kampen sendes p TV2 Sport Premium og TV2 Sumo sndag kl. 17.00.

Fem tanker om Tippeligaen, runde 3


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

1. Aalesund rykker ned. AtAalesund er s drlige som de er, br vre en advarsel til de som styrer og steller p Sunnmre. Aalesund lekker som en sil, og har svrt lite by p offensivt - det som skapes, er enkeltmannsprestasjoner av Michael Barrantes og Leke James. Aalesund br gjre det Brann ikkegjorde i fjor - ta disse tegnene p alvor. Aalesund har n sluppet inn elleve ml p tre kamper, og kun scoret to. Mange ble tatt p sengen da Harald Aabrekk ble ansatt som trener. Tittelen p denne TV2-artikkelen er treffende - Vil at AaFK skal spille Guardiola-fotball. I denne artikkelen i Sunnmrsposten forteller Aabrekk om "Ekstremsportveko" - en knallhard treningsuke som spillerne vil f igjen for i april. I kampen mot Molde s det ut til at spillerne var tappet for energi og l konstant p etterskudd. For meg virker det fryktelig merkelig at Aalesund skal trene med utdaterte metoder - og det ser ikke akkurat ut til gjre dem noe bedre.

2. Moldes spisskrise er avblst. 17 r gamle Sander Svendsen banket inn to ml mot Aalesund. I tillegg scoret Ola Kamara to, og innbytter Tommy Hiland fikk ogs med seg en nettkjenning. Fem ml - alle fra spissene - tyder p at man vil klare seg bra uten skadde Fredrik Gulbrandsen og Mushaga Bakenga. Spillere med tillit presterer ofte bedre, og nr fr alle spissene rikelig med spilletid. I Sander Svendsen har Molde en kommende landslagsspiller, og det er imponerende utgjre en forskjell i Tippeligaen som 17-ring. Og kanskje best av alt - han passer inn i Moldes mte spille fotball p, noe som gjr at det trolig blir rikelig med spilletid i rene som kommer.

3. Alle lag br ha en hodesterk ringrev i bakhnd. I denne tredje tippeligarunden fikk vi scoringer av bde Peter Kovacs og Frode Johnsen. Kovacs reddet et poeng for Strmsgodset mot Rosenborg, og Johnsen scoret det frste mlet i kampen mellom Bod/Glimt og Odd. At disse to scorer ml er ikke noen overraskelse - slik har det vrt i veldig mange sesonger. Man kan jo begynne lure p om det ha en slik targetspiss kan vre en mte snike til seg en del poeng i Tippeligaen? Tomas Malec i Rosenborg har ogs vrt god. Kanskje denne formelen er noe alle klubber burde prve seg p?

4. De nyopprykkede lagene biter fra seg. Troms ligger bare p 13. plass, men bde Mjndalen har Sandefjord har imponert med poengsankingen hittil i r. Mjndalen har unngtt tap og str med fem poeng p tre kamper, mens Sandefjord har to seire p de frste tre. De nyopprykkede lagene ble av mange sett p som soleklare dumpekandidater, men enn s lenge henger de godt med. Det er imponerende, med tanke p hvor stor nivforskjell det skal og br vre mellom tippeligaen og OBOS-ligaen.

5. Pinlige 8007 solgte billetter p Ullevaal. Diskusjonen mellom supporterne og TV-kanalene gr sin vante gang her hjemme. Supporterne vil ha frre kampdager og frre kamptidspunkter. TV-kanalene vil n ut til flest mulig. Jeg ser argumentene til begge parter. Det jeg legger merke til, er at Vlerenga ser ut til ha kapret fredagen, og at Brann blir skjenket mandagen. P denne mten sikrer TV-kanalene seg TV-vennlige kamptidspunkter for begge disse publikumslagene. Jeg vet ikke helt om jeg liker det. Bde Brann og Vlerenga gr nok glipp av en del supportere som n kan se kampene p TV2 Zebra i stedet for (kjpe CMore /) dra p stadion. Jeg synes det burde vre en mer rettferdig fordeling, slik at ikke det blir snn at Brann alltid m spille mandager, og dermed potensielt sett g glipp av billettinntekter. Iflge VGLive var det smlige 8007 solgte billetter og sesongkort p Ullevaal da Vlerenga banket Haugesund. Det er selvflgelig alt for drlig, og det er pinlig av Oslo-publikummet. Hvorfor trekker ikke et Vlerenga i medgang flere tilskuere? At kampen blir sendt p TV2 Zebra, som "alle" har, er nok en medvirkende faktor. Jeg vil gjerne ha en jevnere fordeling av hvilke lag som spiller p hvilke dager. Og min mening; hovedkampen p TV2 br, for Tippeligaens skyld, vre den mest interessante kampen i hver runde.

Sladderpressen fr degaard til fremst som en drittsekk

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

De siste dagene og ukene har det vrt mange rykter om Martin degaard. Ryktene gr i hovedsak ut p at han ikke vil trene med B-laget i stedet for A-laget (som han visstnok har kontraktsfestet rett til trene med), noe som gjr at det er vanskeligere for han passe inn i B-lagets spillestil. B-laget har som ambisjon rykke opp denne sesongen, men har hatt mange svake resultater etter at degaard kom til klubben.

Etter at degaard kom til klubben, ikke fordi degaard kom til klubben. Det er en viktig forskjell.

Andre kritiske rster gr p at den tidligere Strmsgodset-spilleren tjener s mye penger at lagkameratene hans p Castilla er misunnelige. Men om man ser lagets feiring etter degaards frste scoring, s er det ikke akkurat misunnelse et beskrivende ord, spr du meg.

Hele essensen i dette, er at spanske sportsjournalister - som etter hva jeg forstr har et enormt press p seg for skrive artikler - kaster ut den ene og den andre pstanden. Disse pstandene er ofte basert p absolutt ingenting, eller p mindre situasjoner som blir blst opp til det totalt ugjenkjennelige.

Iflge denne Dagbladet-artikkelen, har Castilla-kaptein Sergio Aguzo ftt et sprsml fra avisen AS om han blir plaget av degaards hye lnn. Svaret hans er dette:

"Det er ikke snn at det plager meg veldig, men jeg skulle gjerne vrt i hans situasjon og tjent de pengene han tjener. (...)"

Hva sier egentlig det svaret? Jo, at kapteinen selvflgelig nsker tjene mer penger, men at han ikke er misunnelig p degaard. Det er selvflgelig helt normalt nske tjene mer penger, men det trenger ikke bety at man lar det g ut over lagmoralen.

Dette svaret er alts blst opp til at degaards lagkaptein er misunnelig p lnnen hans.

(Merk at dette ikke er kritikk mot Dagbladet, jeg tipper at alle norske aviser hadde den samme vinklingen, dette er i mine yne avisen AS sin skyld. )

Etter helgens kamp fikk degaard en ny runde med kritkk. Denne gangen valgte AS ikke gi sekstenringen brskarakter, selv om han spilte i 65 minutter. Med forbehold om at jeg har misforsttt karaktersystemet avisen bruker, s kan vi vel si at AS igjen drar den litt vel langt, og uten tvil er ute etter provosere. Men det stopper ikke der. Denne dukket opp p Twitter-feeden min i dag (tirsdag):

Spanske avislesere skjnner nok hva det gr i med AS. Men her fr den britiske avisen The Mirror virkelig fyr i peisen. Tweeten fr det til se ut som at degaard har det helt jvlig i Real Madrid, og flopper totalt p Castilla-laget han spiller for.

Snn er det selvflgelig ikke. Vi i Norge vet jo at degaard kun er 16 r gammel, at han er en fornuftig ung mann, og at det tar mer tid enn tre mneder tilpasse seg et nytt land, et nytt lag og en ny type fotball. Det er tross en aldri s liten overgang g fra Drammens strste klubb til verdens strste klubb - presset, trykket og forventningene er nok noe helt annet.

Det som er kjipt for meg som s inderlig hper at degaard kommer til bli en av verdens beste fotballspillere, er at avisene - og gjerne nr de begynner blse opp de allerede ekstremt tabloide sakene til hverandre enda mer - bidrar til delegge for gutten. N blir presset enda strre, og han blir jo alt annet enn skjermet fra media, fordi man begynner skrive ting som har lite gjre med virkeligheten. Jeg kan aldri forestille meg at noen norske aviser ville tillat seg ikke gi en 16-ring som spilte 65 minutter brskarakter - kun for provosere og for legge press p han eller hun. Det bryter, i mine yne, med alle etiske prinsipper, egentlig uavhengig av alder p spilleren.

For oppsummere: Alt gr bra med degaard. Han har ikke levert supert for et trasig Castilla-lag, men heller ikke s drlig at det er noen grunn til bekymring. Og ja, han br fortsatt spille p et hyere niv neste sesong, og br da lnes ut om Castilla ikke rykker opp. Og ikke tro p alt du leser, spesielt ikke fra AS.

Enkelte aviser prver f Martin degaard til fremst som en drittsekk, men det vet vi jo at han ikke er. Derfor er det ekstra synd at han m utsettes for denne drittpakken. Det har han virkelig ikke fortjent.

Taperen som kan vinne alt


EUROPASUKSESS?: Massimiliano Allegri har en gylden mulighet til sikre Juventus en plass blant topp fire i Champions League. Foto: AFP PHOTO / PATRIK STOLLARZ

Av Jens Friberg

For bare et r siden var Massimiliano Allegri (47) utskjelt, latterliggjort og stemplet som taper. N er han i posisjon til vinne en usannsynlig treble.

"AC Milan nsker takke mister Allegri for hans innsats i klubben" het det i den offentlige uttalelsen som medfulgte nyheten om at Allegri fikk sparken, men det kunne egentlig sttt "endelig er vi kvitt pesten som har gjort oss syke".

Dagen fr hadde Milan tapt 4-3 borte for nyopprykkede Sassuolo og ligaleder Juventus var 30 poeng i forkant. Etter en dryt halvspilt sesong.

Sparkingen kom etter en rekke stygge medieoppslag, og Allegri ble gjort til hatobjektet i den rd-svarte delen av Milano. Men selv ikke han kunne i sine villeste drmmer se for seg hvor godt han ville klare seg.

Tlmodigheten selv
For han ventet. Frst s han Cesare Prandelli trekke seg fra Italia-jobben etter fiaskoen i VM 2014, men om Allegri ble tilbudt denne, vites ikke med sikkerhet. Uansett: jobben gikk til Juventus-ikonet Antonio Conte, og opportunisten Allegri var p plass for sikre seg den mest prestisjetunge jobben i italiensk klubbfotball.

I dag er han sjef for Italias ubestridte mestere Juventus, som i kveld skal mle krefter mot Monaco i Champions League-kvartfinalen. Juventus, som rundspilte Dortmund i den innledende utslagsrunden. Som har et tolv poengs forsprang i serien. Som skal mte Lazio i Coppa Italia-finalen. I april kunne situasjonen knapt vrt bedre for den gamle dame.

Kampen mot Monaco symboliserer noe Juventus-fansen har lengtet lenge etter - virkelig konkurrere i toppen av Europa. Zebra-laget fra Torino fikk et kraftig tilbakeslag som flge av kampfiksingskandalen i 2006 og har slikket srene siden det. Antonio Conte brakte hjemlig suksess til klubben med tre ligatriumfer p rad, men p kontinentet har det gtt mye trere for Juve.

Mten Juventus sendte Dortmund ut av Champions League p, vitner om et lag som er klare til ta steget opp til eliten av europeisk fotball. Og de har mannskap til det - laget er p papiret i ypperste klasse. Juventus har flere enn Paul Pogba og Carlos Tvez vise til. Faktisk er laget nesten fullstendig uten mangler. De kommer atptil til kampen mot Berbatov & co som favoritt. Stor favoritt.

Og Max Allegri kan vre mannen som knekker Champions League-koden p alvor denne sesongen.

Det har vrt tendensen i hele Allegris trenerkarriere. Han har klatret og klatret helt til toppen.

Slo Mourinho
Grunnen til at han ble hanket inn som Milan-trener i utgangspunktet, var hans enorme prestasjoner for den noe ressursfattige klubben Cagliari. I 2008/09-sesongen utkonkurrerte han Jos Mourinho i kampen om rets trener-tittelen etter han tok et Cagliari til en solid niendeplass. Han ble avsatt av nvrende Leeds-eier Massimo Cellino i mai 2010, for angivelig ha flrtet med andre toppklubber. Noe som stemte, for mneden etter signerte han for Milan.

Og i Milan gikk det fantastisk - i begynnelsen. Med Zlatan Ibrahimovic, Thiago Silva og Robinho med p laget, vant Milan serietittelen p frste forsk i 2010/11-sesongen. ret etter ble de sltt kun av Juventus, som gikk ubeseiret gjennom sesongen. Og i hans tredje sesong i klubben, da uten Thiago Silva og Ibrahimovic, srget en mesterlig vrsesong for at klubben kvalifiserte seg til Champions League p en tredjeplass.

I fjor gikk sesongen rett ad dundas og det var tydelig at nye impulser var ndvendig. Allegri ble satt i gapestokk og tildels latterliggjort av ledelse og spillere, og han ble presset fra alle kanter. Milans mange mangler ble nesten utelukkende skyldt p Allegri. Han var den store taperen i Milano, en taper som mtte bort.

Men resultatene i ettertid av Allegri kan tyde p at det ikke er trenerens skyld at Milan gjorde det s drlig mot slutten av hans styre.

Han er et navn merke seg, for Massimiliano Allegri blir vi ikke kvitt med det frste. N har han en gylden mulighet til bringe sitt Juventus inn i det aller gjeveste selskap og topp fire i Champions League. Derfra kan virkelig alt skje. Og en hjemlig double er ikke usannsynlig.

Ikke s verst for en taper.

Fem tanker om Tippeligaen, runde 2


Vlerengas nye stjerne, Ghayas Zahid. Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

1. Hvor lenge klarer Vlerenga beholde kometen? Ghayas Zahid var igjen toneangivende for Vlerenga. Den offensive midtbanespilleren hadde en fantatisk fjorrssesong, men havnet noe i skyggen av toppscorer Vidar rn Kjartansson. Mens Vlerenga venter p f det beste ut av den nyinnkjpte (super?)spissen Deshan Brown, er det Oslo-gutten Ghayas Zahid som stjeler overskriftene. En fantomscoring mot Sarpsborg skrur ikke akkurat ned forventningene, og n sprs det om VIF klarer beholde spilleren srlig lengre enn de klarte med Harmeet Singh, Etzaz Hussain og Mohammed Fellah. Jeg hper det, for Vlerengas skyld. For her sitter de p en juvel som klubben br kunne tjene gode penger p den dagen han blir solgt til et utenlandsk klubb, slik man gjorde med Hvard Nielsen og Mohammed Abdellaoue - her m klubben vre forsiktig, og spille kortene sine riktig.

2. Hvor mange scorer Ola Kamara? Molde skapte mange sjanser mot Odd, men det var kun Mohamed Elyounoussi som klarte sette ballen i nettet. Mot Bod/Glimt ble nevnte Elyounoussi ogs mlscorer, men overskriftene stjal Ola Kamara. Den innleide spissen fortsatte den flotte formen fra treningskampene, og scoret to ml - noe som definitivt m lette presset spilleren har ftt p seg fr sesongstart. Kamara virker som en som innehar masse av den ikke-kvantifiserbare ferdigheten "naturlig mlscorer", og kommer nok til vre den Molde-spilleren som kommer til flest sjanser - og flest ml. Hard konkurranse til tross - jeg tror Kamara blir toppscorer i Tippeligaen 2015.

3. Hvor lenge er det ro i Drammen? Strmsgodset klarte bare 1-1 mot "lillebror" Mjndalen, og str n med fattige ett poeng p de to frste kampene. Det er fem poeng bak RBK. Strmsgodset gjorde lurt i skru ned forventningene fr seriestart - og det er naturlig at klubber uten store konomiske muskler har mellomsesonger. Men publikum vil alltid forvente fremgang, og akkurat det har det vrt lite spore av i Drammen i det siste. David Nielsen fikk en vanskelig oppgave med videreutvikle prosjektet til Deila, men om det skulle g lang tid fr Godset kommer tilbake p vinnersporet, vil det ikke bli enkelt vre David Nielsen fremover.

4. Rosenborg str frem som en gullkandidat. 5-0 mot lesund beviste ikke s veldig mye, men nr Rosenborg slr til knuser Haugesund p bortebane, fremstr de mye mer solid enn jeg trodde fr seriestart. Feiende fin angrepsfotball av den sorten som beviser at Kre Ingebrigtsen har ftt skapt et kollektiv. skape et lag som fungerer er vanskeligere, men ogs mer plitelig enn satse p enkeltspilleres magi. Rosenborg angriper med mange mann, og det gjr at de kommer til mange mlsjanser. Det er ogs veldig positivt at det er mange forskjellige spillere som scorer - det gjr det ekstremt vanskelig for motstanderen ta ut spillere i boksen nr alle kan score.

5. Hvor mye kan vi si om hvordan Tippeligaen blir etter bare to runder? Wikipedia har en fin funksjon p sin side over Tippeligaen 2014. Der kan man se hvordan tabellen s ut etter to serierunder i 2014. P den tabellen ligger Stabk, Lillestrm og Sarpsborg p de tre verste plassene, og Sandnes Ulf, Sogndal og Brann (16) p de tre siste. I r synes jeg Odd, Molde og Rosenborg allerede utmerker seg. Molde gikk p en smell i frste serierunde (mot nettopp Odd), og lider litt av det nr vi ser p tabellen, men Rosenborg og Odd begge str med full pott etter to kamper. I bunn finner vi Troms og Bod/Glimt, og begge klubbene virker som klare nedrykkskandidater. Men alt i alt er det nok for tidlig sp noe som helst, bortsett fra at de tre antatt beste lagene garantert havner i toppen i r ogs.

Fra utskjelt til United-helt


HELT: Ashley Young har hatt en vidunderlig vr. Foto: Richard Sellers / AFP/NTB Scanpix

Av Jens Friberg

Ashley Young har blitt kroneksempelet p Uniteds snuoperasjon denne vren. N spiller de virkelig som et mesterlag.

Det er et ordtak som sier at form betyr ingenting i lokaloppgjr. Sndagens Manchester-derby dementerer det s til de grader, for denne kampen var et resultat av en klar utvikling de siste mnedene.

Manchester City sliter med f uttelling tross sine utallige superstjerner. Mens Manchester Uniteds offensive kanoner har endelig begynt finne hverandre p jevn basis. Men den kanskje strste helten av dem alle p en dag som dette, det er Ashley Young.

Han, og en annen helt ved navn Marouane Fellaini, har ftt enormt med kritikk etter sine overganger til storklubbene. Verken David Moyes eller Louis van Gaal, til begynne med i alle fall, fant gode roller for disse to. Med to mlgivende og ett ml, srget Ashley Young for spille seg ytterliggere inn i United-fansens hjerter i ettermiddag.

N er alle helt fundamentale brikker i Uniteds offensive spill og van Gaal br f ren for det. Det tok tid - men da de perfekte rollene endelig ble funnet, lsnet det s til de grader.

Manchester Uniteds offensive kombinasjoner ble rett og slett for mye for Citys forsvarere i dag, og slik har United fremsttt de siste fire kampene. Det er alts gtt for langt til at det er unntaket - et offensivt samspilt United er endelig blitt hverdagskost.

Bra nestesesong?
Troen p neste sesong er det som har holdt mange Liverpool-supportere ved motet de siste rene. N er det Manchester Uniteds mange fans som br se p neste sesong med stor optimisme. Nr man kan vinne s overbevisende mot s gode lag (Tottenham, Liverpool og n City) selv uten en verdensstjerne som Angel di Maria p banen fra start - hvem vet da hvor grensen gr nr han kommer ordentlig i gang?

Valget p Louis van Gaal som Moyes' erstatter ble heftig kritisert og meningene var mange om hvorfor nederlenderen ikke skulle f en god opplevelse i Manchester. Og de pnet svakt, de spilte begredelig og alle kritikerne hadde rett etter halvspilt sesong - og vel s det.

Mten han og Manchester United har snudd den vonde trenden p, er intet mindre enn beundringsverdig. N spiller de som et mesterlag og neste sesong kan faktisk ble helt fenomenal om ikke noe drastisk skjer i sommer.

Uansett har de sikret en grunnmur som det kan bygges et solid lag p.

Flere sprsml
Samtidig bringer neste sesong med seg spill i Champions League og det er fortsatt en del sprsml som krever svar i Manchester. Som for eksempel p hvem som kan srge for at Uniteds forsvar blir stabilt godt gjennom en hel sesong. For dagens baklengsml var av den absolutt billige sorten, og den store forsvarssjefen er de ikke nrmere finne - selv om det offensive n sitter som et skudd.

Men det er det ingen som tenker p i dag. 4-2 over Manchester City er hydepunktet i den store snuoperasjon og gleden over seieren vil vare lenge.

For Manchester City burde varsellampene begynne blinke for alvor n. Manuel Pellegrini fr virkelig ikke skikk p laget for tiden og grunnene til det kan vre mange. Faktorer som alder, metthet og primadonnanykker har blitt nevnt i fleng, sannsynligvis er det en kombinasjon av disse.

Men i dag var ikke noen av disse grunnen til nederlaget: Manchester United var bare best over hele linja.

Fem grunner til se Tippeliga denne helgen


Dag-Eilev Fagermo.

Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Seriepremieren er vel oversttt, og allerede fredag begynner andre serierunde. Her er fem grunner til at du br flge med ogs denne helgen.

1.Hvor realistisk er det at Vlerenga kan ta medalje? Da Kjetil Rekdal tok over Vlerenga kom han til en klubb i ruin. Det har skjedd store forandringer i spillertroppen de siste rene, bde p grunn av svake sportslige resultater, men ikke minst p grunn av konomi. At Kjetil Rekdal kommer til gjre det bra med Vlerenga er nrmest selvsagt, men det er - i mine yne - en helt r prestasjon om han klarer ta medalje med VIF allerede i r. Kampen mot Sarpsborg blir en test i s mte. Forrige kamp ble Strmsgodset sltt, men det er som regel prestasjonen mot de antatt svakere lagene som virkelig tester karakterstyrke. Klarer VIF gjenskape prestasjonen fra seriestarten?

Kampen sendes p TV2 Zebra fredag klokken 19.00

2. Klarer Molde sl tilbake? Jeg, og mange andre med meg, har Molde som favoritter til vinne serien denne sesongen. I seriepningen mtte de sterke Odd, men jeg hadde forventet at Molde i det minste skulle klare ta poeng hjemme p Aker Stadion - det er nemlig ekstremt sjeldent at Molde taper p hjemmebane. Det store sprsmlet i Molde-laget denne sesongen er hvordan man takler skadene p Fredrik Gulbrandsen og Mushaga Bakenga. I seriepremieren viste Sander Svendsen og Ola Kamara prov p at de kan bli et angrep regne med, men er ndt til bli mye mer effektive foran ml. Gr det lang tid fr Molde-angrepet fr trykket p gassen, kan det spre seg en usikkerhet i laget, som kan bli forsterket av det store forventningspresset. Kampen mot Bod/Glimt blir ekstremt viktig for de regjerende seriemesterne.

Kampen sendes p CMore Fotball lrdag klokken 15.30

3. Hvem vinner rundens lokaloppgjr? Derby-kampen mellom Mjndalen og Strmsgodset er en av rets happeninger i Tippeligaen. Sofistikerte og fintspillende Strmsgodset mot hardtarbeidende lillebror Mjndalen inneholder alt det beste av hva Tippeligaen handler om. Strmsgodset flyter over av talent, mens Mjndalen m stole p hard jobbing. Det er selvsagt ingenting galt i noen av delene, og det er faktisk nyopprykkede Mjndalen som ligger best an, etter at de vant sin kamp mot Viking. Tar Mjndalen poeng her, vil presset p David Nielsen bli merkbart.

Kampen sendes p CMore Fotball lrdag klokken 18.00

4. rets trener-duellen. To av Tippeligaens desidert beste trenere, Dag-Eilev Fagermo og Bob Bradley, skal i duell i Skien. Fagermo har bygget opp Odd gjennom mange r, bde sportslig og kommersielt - det er liten tvil om at Odd tjener mye p ha en trener som er s frittalende og umulig holde seg likegyldig til. Personlig synes jeg det er en styrke for Tippeligaen ha slike trenere. Bob Bradley er mye mindre i skelyset, men har til gjengjeld utfrt mirakler med et Stabk-lag ingen har gitt noen sjanse, hverken i r eller i fjor. En topptrener av internasjonalt kaliber. Bradley klarer f resultater p kort sikt, noe norske trenere ofte sliter med. Bradley forsvinner garantert til strre oppgaver fr seriestart 2016. I mellomtiden skal han redde Stabk fra nedrykk.

Kampen sendes p CMore Fotball sndag klokken 18.00

5.Var Rosenborgs knallpning et blaff?Det laget som imponerte aller mest i seriepremieren var uten tvil Rosenborg. 5-0 mot lesund lar seg absolutt hre. Pl Andr Helland scoret to ml, bommet p et straffespark og gikk ut med skade. Jeg gleder meg til han er tilbake, for han er uten tvil en av Tippeligaens store attraksjoner. Haugesund vil nok by Rosenborg p langt strre motstand enn det lesund klarte. Sprsmlet er om trnderne faktisk har funnet gullformelen, eller om lesund bare var katastrofalt svake. Med nok en overbevisende seier her, kommer Rosenborg til seile opp helt ved siden av Molde i kampen om favorittstempelet mitt.

Kampen sendes p TV2 sndag klokken 18.00 (Hvorfor gr ikke denne kampen 19.00 eller 20.00 - dette er rundens hovedkamp OG Manchester-derbyet begynner kl 17.00).

Stevnemte med historiebkene



Foto: Daniel Ochoa de Olza / AP

Av Jonas Giver

N er det nemlig ikke lenge igjen fr Cristiano Ronaldo kanskje er tidenes strste til ikle seg Madrids hvite trye.

En av de flotte tingene med fotballsupportere er at alle har sine historier. Den eldre garde forteller historier hvem stjernene var p deres alder, om hvor fantastiske de var og hvilke rekorder de satte. Ytterst f vil huske Alfredo di Stfano. De som gjr det forteller gjerne en historie som gjenspeiler seg i karrierene til dagens superstjerner. Kanskje overgr de dagens superstjerner ogs. Slik skapes en slags mystikk. Selv om Di Stfano for alltid vil holde en spesiell plass i Madrid-fansens hjerter er han n i ferd med bli forbigtt av et fenomen fra Madeira.

Det ble opplyst denne uken av den spanske sportsavisen Marcaat Cristiano Ronaldo etter sine fem ml mot Granada kun er syv nettkjenninger unna "den hvite pil" som Di Stfano populrt ble kalt. I dag str Ronaldo med 300 ml p 287 offisielle kamper for Real Madrid. Det gir en mlrate p 1,04 scoringer per kamp. Det er intet mindre enn ekstremt. Di Stfano endte p 307 ml p 396 kamper for "Los Blancos".

At Cristiano* tar Di Stfanos mlrekord er uunngelig. Di Stfanos fem Europacup-titler (dagens Champions League) mot Cristianos ene er en rekord mannen fra Madeira heller vil slite med ta. Og nettopp her kommer hovedmotsetning mellom de to. Der portugiseren er en ekstrem individualist s var Di Stfano muligens den ultimate lagspilleren. Historier skal ha det til at Di Stfano var like god til forsvare sitt eget ml som han var foran motstanderens, at han gjerne tok p seg defensive verv og fosset fremover med ballen fra egen boks gang etter gang i lpet av en kamp. Cristiano, slik vi kjenner han, str gjerne med hoftefeste mens han venter p at ballen skal bli spilt inn der han str.

Den spansk-argentinske legenden tjenestegjorde ogs for Real Madrid som respresident frem til sin bortgang i fjor. En raskt google-sk av spillere som blir presentert etter sine overganger til Real Madrid vil vise spillere av alle kaliber glise av lykke over Real Madrid. n ting er likt p alle bildene; ved siden av dem sto Alfredo Di Stfano. Symbolet p hva det betyr spille for Real Madrid. Uansett om du er Cristiano Ronaldo eller David Beckham, eller om du er Thomas Gravesen eller Julien Faubert. Lista har alltid hatt et navn: Alfredo Di Stfano.

S hva betyr det om Cristiano overgr han? Ral har gjort det samme, og har ikke p nr samme status som Madrids hvite pil. Cristiano, slik som Di Stfano, har vunnet det som er vinne med Madrid. Hvis Cristiano blir i Madrid karrieren ut, hvilket hans agent Jorge Mendes har gjort klart at er nskelig, s kan vi kanskje diskutere dette. Sannheten er at Di Stfano str over alle, men kanskje Cristiano er den frste som virkelig kan utfordre den statusen.

Som nevnt s er neste ml p lista en herremann ved navn Ral. For tangere hans rekord m Cristiano sette ballen i ml 23 ganger. Vi m tilbake til sesongen 2005/2006 sist gang Cristiano ikke scoret 23 ml i n sesong. Da var det misforsttte stortalentet i Manchester United som slet like mye med finne nettmaskene som med holde seg p beina etter den minste berring. N str han snart p toppen av Real Madrids fjelltopp. Og der oppe kan ingen rre han. Foruten Alfredo Di Stfano, alts..

Foto: PA / PA Photos

Kampen for tilvrelsen

Foto: Paul Ellis / AFP

Liverpool mot Arsenal betyr mye for begges sjanse til n Europa, det betyr kanskje enda mer for lagenes to trenere

Skrevet av Jonas Giver

I lvenes verden er det slik at hannen styrer. Det er lvinnene som skal oppdra barna, fange mat og passe p at alt er i orden. Men hannen er fortsatt sjef. Forst det den som kan. Hva lvinnene ikke opplever er den intense maktkampen. For den sittende konge av savannen vet at rundt han finnes det utfordrere. Sultne, unge lver som bare venter p at deres leder skal bli svak nok til at de kan dytte han av tronen. Bare venter p den ene muligheten til kunne ta deres plass som ubestridt konge av det afrikanske landskap.

Arsene Wenger er en gammel lve. Han er den Premier League-manageren som har sittet lengst i sin nvrende klubb og har opplevd det meste med sitt Arsenal. Fra bygge et imperium som s uovervinnelige ut, vel, de var faktisk uovervinnelige i 49 strake kamper, til bli forbigtt av to lag Manchester samt en lokal rival i London. Selv om Wenger ikke lenger regjerer verst har han alltid holdt laget sitt i toppen. Faktisk er det slik at p sine 19 r som Arsenal-trener s har Wenger kun gtt glipp av Champions League n gang; hans frste sesong i 1996/1997 da Arsenal endte som nummer tre, hvilket i dag hadde betydd Champions League. Den gang var verden annerledes. Det kan nok Wenger selv bekrefte.

For n sitter "Professoren" med flere sprsml enn han gjr svar. Laget som feide over England og store deler av Europa er borte. Det er hele 11 r siden Wenger lftet pokalen med krona over hodet sitt. Siden den gang har England ftt to nye Premier League-mestre samt fire nye Premier League-vinnende trenere. En logisk forklaring, som ogs har gitt Arsenal-fansen grunn til ro er den vanvittige pengebruken av lag som Chelsea og Manchester City. En annen logisk forklaring er det at Arsenal har solgt unna sine beste spillere, gjerne til nettopp lag som Manchester City. Dermed er det liksom ikke Wenger sin feil. Det er pengene, det er de hyklerske spillerne som erklrer sin kjrlighet til "The Gunners" mens de egentlig bare venter p mer penger. Det er ogs det at Wenger nsker utvikle sine egne stjerner istedenfor kjpe dem. Fotball-romantisk, ja. Vinner det ligatitler? Nei.

Arsenal er flinke p spare penger. Kjp som Mesut zil (42millioner) og Alexis Snchez (35millioner) beviser at de n ogs kan bruke de pengene. Det er uten tvil et spennende lag Wenger bygger, til tross for mangelen p en sentral leder p midtbanen og kanskje ogs helt bakerst. Arsenal treffer alltid bra p formen p serieslutt, hvilket de har bevist n med seks strake serie i ligaen. Men om Wenger skal holde sine utfordrere unna s m ambisjonene vre strre enn fjerdeplass og Champions League-spill hver sesong. Spesielt nr det er over et tir siden fans gledet seg over dominans til "The Invincibles".

En av de mest fryktede lvene p den engelske fotball-savanne er en nord-ire som holder til i Beatles-byen. P to sesonger skapte Brendan Rodgers et Liverpool-lag som minnet supportere om glansdagene p 80-tallet. Plutselig var "there dreams and songs to sing" om glansdager og pbegynt storhetstid rundt Anfield Road. S falt det hele sammen. Tapet for Chelsea, "Crystalbul"-kollapsen og Luis Surez' reise til Katalonia. Siden har Rodgers og Liverpool tatt sin egen spirituelle reise over fotballens hye fjell og dype daler. Et sommervindu som fortsatt ikke har bret skikkelig frukter (kanskje med unntak av av Emre Can) la grunnlaget for det som lenge s ut til vre Liverpools fall fra storhet. S feil kan man kanskje ta?

For det er nettopp her Rodgers biter hardest fra seg. Han la om taktikken sin, fant ut at han ikke lenger kunne spille slik Liverpool hadde gjort med Surez og hans lag har siden funnet tilbake til fjorrets form. Ironisk nok er nettopp taktisk endring og mangel p plan B et av de strste argumentene mot Arsene Wenger. Mellom ligatapene mot Manchester United s gikk Liverpool tretten - 13 - kamper uten tape. En av disse var 2-2-kampen p Anfield mot Arsenal. P nyret var Liverpool avskrevet alt som het Champions League, n er de for alvor med i kampen igjen. I fjor sang Liverpool-fansen om at de skulle vinne ligaen og at "now you're gonna believe us". I r synges det kanskje ikke like hyt. Troen er kanskje ikke like sterk p trofeet, men de har lov til tro p en retur til flomlysene, full stue og den velkjente hymnen fr avspark 19:45 lokal tid.

Skal man virkelig tro Liverpool og Rodgers s er turen til London definerende. Det er ingen tvil om at Brendan Rodgers ikke er i nrheten av vre noen Kenny Dalglish (anno 2010) eller Roy Hodgson i Liverpool. Det er mer der. Det er en trener som fortsatt er sulten, som har sett hvordan den moderne fotballen har utviklet seg og som ikke lar seg styre av det tradisjonelle hegemoniet. Han er den sultne lven som titter bort p treet der stammens leder blir mer og mer sikker p sin plass, mens han egentlig bare blir svakere og svakere. Arsene Wenger sitter fortsatt i sitt tre og skuler ned p sine utfordrere. Han er den som har sittet der oppe lengst. Han har absolutt ingen planer om la noen ta plassen hans.

Kanskje de begge sitter i treet nr vi krysser av for siste serierunde. Kanskje det er Louis van Gaal og hans mannskap fra den rde delen av Manchester som blir tvunget til slikke srene i sommer. Etter seierne mot Tottenham og Liverpool ser ting plutselig mye bedre ut for hollenderens menn. I darwinismen heter det som kjent at "det er den sterkeste som overlever". Etter 90 minutter p Emirates Stadium (og kanskje ogs p Old Trafford litt senere p dagen) fr vi svaret p nettopp hvem dette er. Kampen for tilvrelsen er i gang.

Det frste mtet


Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Skrevet av Jonas Giver

raer i sport defineres ofte gjennom rivalerier. Idag fr vi muligens frste smakebit p fotballens neste store duell.

Spr du en som flger boksing vil ha fortelle deg at tungvektsboksingens glansdager var 70-tallet da Muhammed Alis karisma og spydighet mtte styrken og viljen til Joe Frazier. En som flger basket vil dra frem 80-tallet da gladgutten Magic Johnson og Los Angeles Lakers' "showtime" stadig vekk hamlet opp med bondegutten Larry Bird og hans Boston Celtics-maskineri. En hockeyfan p 90-tallet vil minnes da Mario Lemieux og Wayne Gretzky kjempet om dominans i NHL. En erfaren fotballsupporter vil dra frem Cruyff mot Beckenbauer. Dagens fotballsupporter vil dra frem Ronaldo mot Messi. Morgendagens fotballsupporter vil kanskje dra frem Martin degaard mot Alen Halilovic.

Det er mange likheter mellom de to. Begge er tenringer, begge er tidenes yngste landslagsspiller for deres respektive nasjoner, begge er tidenes yngste til debutere i deres respektive hjemlige ligaer. Begge er ogs sett p som to av de strste talentene i dagens fotball. Begge er kjappe, mlfarlige og kan skape et yeblikks magi ut av ingenting. Begge spiller ogs spansk storklubber. Og her har vi en av de strste ulikhetene; degaard er i Real Madrid og Halilovic er i Barcelona.

Og nettopp her begynner moroa. Ikke bare er de symboler p sitt lands neste generasjon, de er kanskje ogs symbolet p morgendagens store duell. Den dagen da Ronaldo- og Messis dominans tar slutt s er hpet at det er disse to som skal st frem i rampelyset. Til tross for nylig kritikk i spansk presse s er alle klare p hvilken juvel degaard kan vise seg vre for de hvite fra Madrid. Og selv om Halilovic trampet av banen i raseri etter ha bli byttet ut i en Barcelona B-kamp (han ble ofret da keeper ble vist ut) s vet katalanerne at han fort er "den neste".

Selv om begge har gtt igjennom tffe tider i sine klubber s flger de nok med p hverandre med bde stor respekt, men kanskje enda
mer for kartlegge hva den andre gjr. For kunne finne ut hva den andre m gjre for bli enda litt bedre. Slik Ali gjorde med Frazier,
slik Bird gjorde med Johnson, slik Lemiuex gjorde med Gretzky. slik Ronaldo gjr med Messi. De er begge unge og fokuset skal selvflgelig vre p utvikling, men kanskjedet er nettopp derfor dette rivaleriet er litt fint. De er ikke bare forbilder for en ny generasjon fotballspillere, de er forbilder for hverandre.Sammenlagt er de 34r gammel. Det er tre r eldre enn Norges eldstemann, Tom Hgli. Det er ett r yngre enn Kroatias eldstemann,Ivica Olic. Fremtiden tilhrer dem, men potensialet deres er s hyt at de fr muligheten allerede n.

Det er litt dette fotballen handler om. Ja, p idag s er det norske landslaget som mter det kroatiske landslaget. De skal spille om viktigepoeng i kvalifiseringen til neste sommers EM i Frankrike. Men det er ogs frste gangen vi muligens fr et innblikk i fotballens neste rivaleri. Kanskje ogs fotballens neste store ra. Om bare i noen yeblikk, om bare i en veksling av blikk. Kanskje det frste av mange. Kanskje neste gang de sees er p hver sin banehalvdel p Santiago Bernabeu eller Camp Nou. Kanskje de en dag brer Spanias to supermakter p skuldrene, kanskje de r etter r kniver om La Liga-trofee og Champions League-titler. Kanskje de r etter r m mte hverandre p podiet i Monaco nr verdens beste fotballspiller skal kres. Kanskje.

Dette vil vi ikke f svaret p p idag. Egentlig vil vi ikke f flere svar enn hvem som fr hvor mange poeng mellom Kroatia og Norge. Men vi vil f et lite innblikk inn i en mulig fremtid. En fremtid som s sitt lys i en kvalifiseringskamp til EM i 2016. Da 16-ringen Martin degaard befant seg p den ene banehalvdelen og 18-ringen Alen Halilovic var p den andre. Og om dette er fremtidens neste store superduell s vil vi alle huske lrdagen det skjedde. Da Norge mtte Kroatia, da degaard mtte Halilovic. Det frste mtet.

Syv grunner til glede seg til Kroatia - Norge


Stefan Johansen og Martin degaard. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Av Jonas Giver, Jens Friberg og yvind Garnes Loftheim

1. Norges EM-hp
Selv om ikke Norges muligheter til kvalifisere seg til EM i 2016 str og faller p denne kampen, vil poeng her gi et kraftig lft til hele prosjektet. Svrt f forventer at Norge faktisk tar poeng i denne kampen. Kroatia kan fort bli Norges tffeste rival om Hgmos menn havner i kamp om andreplassen, og derfor kan poeng her ogs srge for et overtak innbyrdes. Norge er tross alt bare ett poeng bak lrdagens motstander.

2. Kroatias offensiv
Av de to lagoppstillingene er det ingen tvil om at hjemmelaget har den beste angrepsrekka. Med verdensstjerner som Mario Mandzukic, Ivica Olic, Luka Modric og Ivan Rakitic, er det ikke vanskelig forst at de er gruppe Hs mestscorende med ti ml p fire kamper. I tillegg har de en bredde som mange bare kan misunne dem, og kan ha spillere som Mateo Kovacic og Alen Halilovic p benken. Nyland og gjengen fr en travel dag p jobb, mot et meget pentspillende Kroatia p sitt beste.

3. Hgmos strste utfordring
For landslagssjefen Per-Mathias Hgmo blir dette trolig den strste utfordringen s lenge han har vrt ved roret, sammen med hjemmekampen mot Italia. N spiller Norge p en fiendtlig bortebane mot et drss av formspillere som holder et meget hyt niv. Her m Hgmo finne frem sine beste taktiske egenskaper og finne en plan for nytralisere et arsenal av klassespillere. Kroatia har mange styrker spille p, det har ikke Norge - derfor kreves det enormt mye av Hgmo i denne kampen.

4. Halilovic mot degaard
De er sine respektive lands store hp for fremtiden, og sjansene er ganske store for at bde Barcelonas Alen Halilovic (18) og Real Madrids Martin degaard (16) fr sjansen. Ikke bare er de sine lands store hp, men ogs for de to strste klubblagene i spansk fotball. Kanskje vi fr en smakebit p et mangerig rivaleri? For lese mer om de to klikk her

5. De nye landslagsdraktene
Norge har gtt over fra Umbro til Nike. Dermed betyr det et nytt utseende og "nye" farger for landslaget. Det er alltid veldig spennende og kanskje det endelige klarsignalet p at det norske landslaget gr igjennom et skikkelig generasjonsskifte.

6. Nye Norge

Hvor god er egentlig de unge, norske spillerne? Vi fr trolig se mange unge spillere fra start mot Kroatia. N fr vi ikke bare se dem mot et godt lag, men ogs gode individuelle spillere. Hvordan klarer rjan Hskjold Nyland seg mot topp internasjonal motstand? Hvordan takler egentlig Stefan Johansen spille mot en av verdens beste midtbanespillere i Luka Modric? Klarer Vegard Forren handle opp med Atletico Madrids Diego Costa-erstatter Mario Mandzukic? Klarer de norske spillerne som Nyland, Johansen og Forren hamle opp mot Kroatia, kan det tyde p at de faktisk er klare til et steg videre i karrieren i sommerens overgangsvindu. Spesielt for Tippeliga-spillerne vil en kamp som dette bety mye for hvilke tilbud de fr i sommer.

7. Kan Kroatia vre vr rollemodell?

Iflge Wikipedia har Norge 5,1 millioner innbyggere, mens Kroatia iflge samme kilde har 4,2 millioner innbyggere. Det skjer ikke veldig ofte, men n mter vi alts en nasjon med frre innbyggere enn oss - uten at vi er favoritter! Det er kanskje vanskelig sammenligne oss med nasjoner som England, Italia, Frankrike og Spania, men det er ingen naturlig grunn til at Kroatia skal fostre flere og bedre talenter enn det vi klarer her i Norge. Det er nok ikke alt fra kroatisk talentutvikling vi nsker kopiere, men det er absolutt et land vi br kunne lre av.

Premier League-flausen er gode nyheter


Foto: Darren Stalpes / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Denne uken rk de siste Premier League-lagene ut av de europeiske klubbturneringene. Arsenal var ikke gode nok til sl Monaco over to kamper, Manchester City rk som ventet for Barcelona, og Everton gikk p et pinlig nederlag mot Dynamo Kiev i Ukraina.

Har det egentlig noen betydning?

Ja, det har det. De tre beste nasjonene/ligaene i Europa fr tre lag automatisk kvalifisert til gruppespillet i Champions League, og ett lag med i kvalifiseringen til Champions League. Ligaene som er rangert som de 4.-6. beste, fr to lag automatisk kvalifisert, og ett lag med i kvalifiseringen.

Det betyr at Spania, Tyskland og England fr tre lag hver automatisk kvalifisert til Champions League, og ett lag med i kvalifiseringen. For Italia, som innehar fjerdeplassen, er det to lag som er automatisk kvalifisert, og ett lag som fr muligheten til spille kvalifisering.

Etter rets svake Premier League-innsats i Europa, kommer Tyskland til g forbi England p den neste rangeringen. Det betyr at England blir rangert som den tredje beste nasjonen. Og enda verre - Italia ligger hakk i hel. Om de italienske lagene lykkes de kommende rene, og de engelske lagene ikke gjr det, kan England risikere miste en plass i Champions League.

Om vi tar dagens Premier League-tabell som eksempel, s betyr det at Chelsea og Manchester City blir direkte kvalifisert, og at Arsenal tar tredjeplassen. I tillegg betyr det, i dette eksempelet, at Manchester United ikke ligger an til f den siste CL-plassen, men i stedet m spille den mye mindre attraktive Europa League. Det betyr igjen at Liverpool, Tottenham og Southampton - sammen med Manchester United - m jakte Arsenals tredjeplass.

Og hvor gy blir ikke det?

Gullkampen i Premier League er egentlig ikke s spennende, i alle fall ikke i mine yne. Vinneren blir selvflgelig hyllet, men det viktigste for topplagene er kvalifisere seg til Champions League. Klarer man det, s er man som regel trygg som manager. vinne serien er s vanskelig at det ikke er en del av mlestokken p om man br f sparken eller ikke. Men om man ikke klarer n Champions League, s er det s godt som krise for samtlige topplag. Ikke bare fordi man er ute av det gode selskap, men ogs fordi man gr glipp av enorme inntekter.

Det er selvflgelig noe spenning i toppen i r ogs. Liverpool ligger bare henholdsvis to, tre og fire poeng bak Manchester United, Arsenal og Manchester City. Minst ett av disse lagene vil g glipp av Champions League. Tottenham og Southampton kan ogs klare gjre livet surt for Manchester United, men sjansene er nok strre for at Liverpool vil utgjre en trussel.

Som NHH-student er det n ting man fr plantet inn i ntten mer enn noe annet: Konkurranse er bra. kt konkurranse om Champions League-plassene, vil gi mindre rom for feilsteg for Premier League-klubbene. Og er det s dumt? Bde Manchester United og Liverpool hadde en forferdelig start p sesongen, men n kan vi fort ende opp med at begge fr Champions League til hsten. Konkurransen er for drlig, fordi de nest beste Premier League-klubbene ikke er i nrheten av kunne konkurrere med de beste. Skillet er rett og slett for stort.

Jeg tror vi vil f en enda mer spennende Premier League om man mister den ene CL-plassen. Det kan igjen fre til at vi fr en enda bedre liga, og at topplagene blir enda bedre. Det vil igjen fre til at Englands rating gr opp, og at England fr tilbake den fjerde Champions League-plassen. Men til gjengjeld fr vi noen utrolig artige sesonger. Klubbene m satse hardere, presset blir strre, og alle fr s mye mer tape.

En annen mulighet, om det er juridisk mulig, er gi den ene Champions League-plassen til vinneren av FA-cupen. Da blir det mye mer spenning i cupen (premien blir s uendelig mye strre), klubbene fr trent seg p cupspill, og ligaen blir i tillegg veldig mye mer spennende.

Derfor er Molde-dominans bra for Tippeligaen


Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Molde Fotballklubb har de fire siste rene vrt det suverent beste fotballaget i Norge. Frst ble det to seriegull under Ole Gunnar Solskjr, og en pflgende svak ligasesong ble reddet av cupfinale-seieren mot Rosenborg. I 2014 var det Tor-Ole Skullerud sin tur til lede bltryene, og da endte det i The Double - bde seriegull og cupgull.

Forventningene til Molde blir ikke mindre i r, for si det snn. Klubben har hentet Thomas Kind Bendiksen fra Troms, Fredrik Semb Berge p ln fra Brndby, Ola Kamara p ln fra Austria Wien, og keeperen Andreas Linde fra Helsingborg. Torsdag ble det ogs klart at trnderen Mushaga Bakenga gr til Molde p ln. Borte er Daniel Chima Chukwu (Kina) og Bjrn Bergmann Sigurdarson (ln avsluttet). I tillegg har Fredrik Gulbrandsen pdratt seg en skade som kan sette han ut av spill hele sesongen.

I motsetning til Molde er det mange norske klubber som sliter kraftig med konomien om dagen. Forrige sesong var det Vlerenga og Lillestrm som var i faresonen for g konkurs. I r er Start i en lignende situasjon. Brann mtte selge Andreas Vindheim til Sverige, og Rosenborg har gtt med store underskudd.

Mandag denne uken fortalte bde CMore og Nettavisen at Molde visstnok prver kjpe Starts supertalent Kristoffer Ajer for ca. 3 millioner kroner. 16-ringen er av mange regnet som Tippeligaens strste talent n som Martin degaard har dratt til Real Madrid.

Mange har reagert p dette. Odd-trener Dag-Eilev Fagermo gjorde det i 2014 til sitt varemerke stemple Molde som et kjpelag. Folk virker vre redde for at Molde skal stvsuge Tippeligaen for talenter, og at vi fort kan ende opp med en situasjon lignende den vi hadde da Rosenborg var norsk fotballs lokomotiv og suverene ener.

Det er en situasjon vi fort kan f. Det siste, alts. Molde kan selvflgelig ikke stvsuge Tippeligaen for talenter. Ja, de kan hente mange gode spillere, men det er fordi de har satt seg i en god konomisk situasjon ved utnytte overgangsmarkedet p en fornuftig og brekraftig mte.

Molde har solgt mange spillere til utlandet de siste rene. Vegard Forren, Mats Mller Dhli og Jo Inge Berget ble solgt til Premier League, Magnus Wolff Eikrem ble solgt til Nederland, Even Hovland ble solgt til Tyskland og Daniel Chima Chukwu og Davy Claude Angan ble solgt til Kina, for nevne noen. Det har Molde klart fordi de har utviklet spillerne til bli gode nok til bedre ligaer enn Tippeligaen.

Selv om Molde har en imponerende liste over spillere de har solgt til utlandet, er det ikke (lenger) slik at norske spillere kan velge og vrake i utenlandske klubber, og klubbene fr i alle fall ikke spesielt bra betalt. Et unntak fra dette er kinesiske klubber, som virkelig har pnet lommeboken for spillere fra Tippeligaen. Se p Stefan Strandberg og resten av det norske U21-landslaget som gjorde det s bra i EM for snart to r siden. Svrt f av dem har hatt en knallkarriere siden den gang.

Reglene i Norge tilsier at klubbene maksimalt kan registrere ni "frispillere" til spill i Tippeligaen. Definisjonen av hva en frispiller er kan vre litt komplisert, men for enkelthetens skyld kan vi kalle dem utenlandske spillere (men noen utlendinger er ikke definert som utlendinger fordi de har spilt i norske klubber siden ung alder).

Det betyr at alle klubbene m ha en stor andel norske spillere i stallen. Molde FK, som kommer fra en by med ca. 26 000 innbyggere, har strengt tatt ikke mulighet til fostre opp nok lokale spillere til spill p A-laget om ambisjonen er kvalifisere seg til Champions League. Bergen, som iflge Stastisk sentralbyr har ca. 275 000 innbyggere, har et lag bestende av mange lokale spillere, men spiller som kjent denne sesongen i OBOS-ligaen. Med andre ord: Molde m kjpe spillere fra andre norske klubber for vre konkurransedyktige p det nivet de nsker.

Og hvem m de da kjpe norske spillere av? Jo, norske klubber; gjerne Tippeligaklubber.

Ja, ved kjpe noen av de strste talentene fra andre klubber vil Molde gjerne f litt enklere motstand nr de mter disse lagene i kamp, men Molde vil ogs skyte inn srt trengte penger inn i tomme klubbkasser.

Om Start i det hele tatt kommer til selge Kristoffer Ajer, s er det ikke fordi de vil selge, men fordi de desperat trenger pengene for holde klubben i live. Hva de eventuelt gjr med pengene er vanskelig sp. Kanskje m de bruke dem til dekke lpende utgifter som lnn til spillere og ansatte, men i teorien kan de jo bruke pengene p hente forsterkninger, for eksempel de beste unge spillerne fra OBOS-ligaen. Og ingen kommer vel til kritisere Start om de henter gode spillere for en billig penge fra OBOS-ligaen? Neppe. Man kommer heller til kritisere andre klubber for ikke hente dem.

Situasjonen var akkurat lik da Rosenborg var p topp. De hentet de beste unge, norske spillerne, men de betalte ogs for dem. At klubbene som solgte spillerne sine til Rosenborg ikke brukte pengene sine p en mer fornuftig mte, er ikke Rosenborg sin feil eller problem. At de andre klubbene mtte bruke pengene for dekke gammel moro betyr ikke at det var uetisk av Rosenborg hente dem.

Alle norske klubber vet at Kristoffer Ajer er en stort talent, og at han kommer til bli en knakende god fotballspiller. Og mange norske klubber har hatt mye penger rutte med de siste rene. At Molde n eventuelt slr til nr alle andre klubber har drlig rd er bare god timing. Molde har tjent gode penger ved utvikle spillere og selge dem til utlandet, og har, heldigvis for dem, penger til handle for nr ingen andre har det. Men det er Moldes fortjeneste, og situasjonen er selvskapt.

Den svenske klubben Malm FF spilte Champions League denne sesongen. Det tjente de utrolig mye penger p. P samme mte kommer Molde til tjene store penger om de klarer kvalifisere seg til Champions League. Det blir selvflgelig utrolig vanskelig, men jeg tror ikke Molde kommer til gi opp drmmen om Champions League uten kamp. At de n henter spillere som kan forsterke dem - uten sette seg selv i en vanskelig situasjon - vil jeg kalle for en offensiv tankegang uten stor konomisk risiko. Med andre ord - det ville vre kritikkverdig om Molde ikke engang prvde forsterke laget inn mot Champions League-kvalifiseringen.

Fotballen er stort sett rettferdig. Alle Tippeliga-klubbene har selvflgelig ikke Kjell Inge Rkke og Bjrn Rune Gjelsten bak seg, slik Molde FK har, men alle klubbene kan kopiere Moldes overgangsstrategi. Ikke alle kan hente de strste talentene i Tippeligaen, men da kan de jo forske hente de strste talentene i 1. divisjon, eller i 2. divisjon, eller de nest beste talentene i Tippeligaen, for den del. Henter du eldre spillere, s klarer du gjerne ikke selge dem videre med profitt. S enkelt er det. Det har Molde forsttt, og n har de et forsprang p de andre klubbene som p kort sikt kan bli veldig vanskelig ta igjen.

Molde viser igjen og igjen at man ikke m se til Afrika for gjre gode kjp p overgangsmarkedet. Molde har utrolig mange spillere som potensielt sett kan ta steget til bli utenlandsproffer, og veldig mange av disse spillerne er norske. Og de fleste spillerne er hentet til klubben for summer som mange norske klubber for f r siden kunne konkurrere p. rjan Hskjold Nyland, Martin Linnes og Thomas Kind Bendiksen ble vel alle hentet til klubben som bosmanspillere. Det er selvflgelig ikke bare Molde som har gjort gode kjp de siste rene. Men Molde har klart systematisere spillerlogistikken p en god mte, og det bidrar veldig til at en klubb fra Norges 28 strste by (eller noe snt) over flere r har prestert bedre enn Vlerenga, Brann, Rosenborg og Viking.

PS: Vi vil gjre oppmerksom p at forfatteren av dette innlegget var utplassert i Molde Fotballklubb fra Hgskolen i Molde i perioden januar til juni 2014.

Fem grunner til glede seg til Tippeligaen

Av yvind Garnes Loftheim


Kjetil Rekdal og Vlerenga kan gjre det skarpt i r. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Det er under en mned til seriestart 2015, og rets sesong kan fort bli den mest spennende p lenge. Her er fem gode grunner til glede seg til Tippeligaen!

1. Medaljekampen

Medaljekampen i Tippeligaen blir sannsynligvis mer spennende enn p lenge denne sesongen. Molde, Rosenborg og Strmsgodset er de tre lagene det knyttes strst forventning til. I tillegg har vi to underdoger i Odd og Vlerenga har kontinuitet p trenersiden, som har mindre press p seg, og som garantert kommer til vre vanskelige sl for de andre gullkandidatene. Tippeligaen ble en stund kalt Bingoligaen fordi alle slo alle, og jeg blir bde skuffet og overrasket om ikke minst ett annet lag klarer blande seg inn i medaljestriden. Det er alltid minst n overraskelse i Tippeligaen, og om alt klaffer, s kan lag som Viking og Lillestrm ogs gjre det skarpt.

2. Sprsmlstegn i Molde

Det blir spennende flge Molde i r. I mine yne er det fire ting som taler motMolde, er at de har et strre press p seg enn i fjor, de m fokusere maksimalt p Champions League-kvalifiseringen i sommer, de mangler litt krutt p spissplass, og de kan risikere miste spillere som Vegard Forren og rjan Hskjold Nyland i sommer. Daniel Chima Chukwu er solgt til Kina, Fredrik Gulbrandsen er skadet og mister trolig hele sesongen, og Bjrn Bergmann Sigurdarsons lneavtale ble ikke forlenget. Det betyr at de per dags dato "bare" kan velge mellom Ola Kamara, Sander Svendsen og Tommy Hiland. Det er absolutt ikke et drlig utvalg, men det er langt fra den bredden klubben trolig nsker, spesielt inn mot de vanskelige kvalifiseringskampene til Champions League. Tor-Ole Skullerud leverte over all forventning i fjor, og det blir spennende se hvordan han takler presset i r. Slik jeg ser det, er Vegard Forren den beste og viktigste spilleren i Tippeligaen. Om han blir solgt i sommer, vil det garantert svekke Molde.

3. Gullkampen

Tre av de fire siste rene har seriegullet havnet i Rosenes by. Molde er min favoritt i r ogs, til tross for det jeg skrev over. Men dette blir ingen walkover-sesong. Rosenborg har manet til kamp, og n ser det endelig ut som at man fr en slags stabilitet i Trondheim. Kre Ingebrigtsen har overrasket meg positivt, og klubben ser for frste gang p lenge ut til trekke i samme retning. Det er selvflgelig noen sprsmlstegn i Trondheim vedrrende spillerstallen. Men om man klarer f ut det beste i spillerne, er det utvilsomt at Rosenborg kommer til gi Molde strre kamp enn tilfellet var i fjor. Strmsgodset har mistet Martin degaard, men har som vanlig nye, spennende spillere klare til ta opp kampen. Kanskje presset og fokuset p Strmsgodset forsvinner n som degaard er solgt, og at dette kan spille positivt inn?

4. Nedrykks- og konkurskampen

For si det enkelt - det er mange klubber som kan rykke ned denne sesongen. Start sliter konomisk, og har kanskje allerede solgt seg til OBOS-ligaen, med tapet av Ernest Asante og Zlatko Tripic. Bod/Glimt er avhengige av beholde spillere som Vieux San og Papa "Badou" Ndiaye. Stabk har mistet flere spillere, og er veldig avhengig av beholde stjernetrener Bob Bradley. Jeg tror ogs at Aalesund kommer til mtte slite. I tillegg vil selvflgelig de nyopprykkede lagene Troms, Mjndalen og Sandefjord vre aktuelle nedrykkskandidater. Og s fr vi hpe at ingen av klubbene rekker g konkurs fr de eventuelt rykker ned.

5. Talentene

I fjor var Martin degaard bde stjernespilleren og supertalentet. Hvilke talenter som slr gjennom i r, blir spennende se. Nettavisen-blogger Joachim Jonsson har skrevet sin liste her. konomien til de fleste klubbene er s drlig at man enten m hente spillerne i veldig ung alder, eller satse p de unge spillerne som allerede er i klubben. Talentene gr stort sett til utlandet. Skal man ha tak i de beste unge, norske spillerne, m man som regel utvikle dem selv / hente dem tidlig til klubben. Det har frt til at det er veldig mange spennende unge spillere i mange klubber. De mest kjente er nok Starts Kristoffer Ajer, Strmsgodsets Iver Fossum, Moldes Sander Svendsen og Rosenborgs John Hou Ster. I tillegg er det spennende flge dem som er hakket mer etablerte, som Moldes Mohamed Elyounoussi, Vlerengas Ghayas Zahid og Rosenborgs trnderduo Ole Kristian Slnes og Jonas Svensson.

Han er en skam for fotballen

Av yvind Garnes Loftheim


Adnan Januzaj fr gult kort for filming. Men er det straff nok? Foto: Oli Scarff / AFP Scanpix

Grsdagens FA-cup-kamp mellom Manchester United og Arsenal ble bygget stort opp p forhnd. Fr kampen fikk vi se bilder fra oppgjret i 1999, med blandt andre Dennis Bergkamp, Ryan Giggs, Ole Gunnar Solskjr og David Beckham i hovedrollene.

Kampen i gr ble ikke s verst rent underholdningsmessig. Vi fikk tre ml, Danny Welbeck scoret selvflgeligdet avgjrende mlet, og det ble dramatisk til siste slutt.

Men det som ogs skjedde, og som dette blogginnlegget skal handle om, og som gjr meg rasende, er denne grusomme filmingen.

Frst ser vi Angel di Maria. En Arsenal-spiller er borte hnden hans, og han faller som en potetsekk. Etterp fr han sitt andre gule kort, denne gang for ha vrt for agressiv mot dommeren (ser det ut som), men det gr bare ut over han selv, s det bryr jeg meg ikke om.

Etterp ser vi Adnan Januzaj g i manesjen. En Arsenal-spiller tar tak i kroppen hans, men ikke mer enn at han klarer st p beina. Men i det yeblikket han kommer inn i straffefeltet, s faller han, og da uten at det er kontakt. Ingen hadde reagert om Manchester United hadde ftt frispark - men forseelsen tilsier p ingen mte at Adnan Januzaj skal ha noe straffespark, og det fr han heller ikke. Heldigvis.

N var dette "bare" en kvartfinale i FA-cupen, men hva om dette var kampens siste sesong, og det handlet om fjerdeplassen i Premier League?

Iflge Romsdals Budstikke / Aftenposten kan Molde FK tjene 250 millioner kroner om de kvalifiserer seg til gruppespillet i Champions League. Dette er alts tall for Molde, som har en stadion som tar litt over elleve tusen, og har begrenset nedslagsomrde. Det blir jo ren spekulasjon fra min side, men jeg tipper at fjerdeplassen i Premier League, som gir kvalifisering til Champions League, er verdt i alle fall 500 millioner kroner mer enn femteplassen, gitt at man kommer seg gjennom kvalifiseringen og avanserer til gruppespillet. Her tenker jeg p TV-inntekter fra CL, ekstra billettinntekter, styrket omdmme og merkevare, i tillegg til kt tiltrekningskraft p stjernespillere.

Manchester United mter faktisk Arsenal i den 37. serierunden i Premier League denne sesongen. En ikke utenkelig situasjon er at Arsenal ligger p fjerdeplass, ett poeng foran Manchester United. Stillingen er 0-0, og vi har akkurat gtt inn i det frste av de fire overtidsminuttene. Alexis Sanchez mottar ballen ute p kanten, dribler seg svidt forbi en spiller, finner ingen pasningsalternativer, og faller akkurat innenfor sekstenmeteren. Dommeren blir lurt, men TV-bildene avslrer at det er en klar filming. Arsenal scorer p straffen, og sikrer fjerdeplassen, uavhengig av hva som skjer i siste runde.

Hva gjr man da?

I dette tenkte scenarioet har filmingen fort kostet Manchester United 500 millioner kroner i tapte inntekter, det kan tenkes at Louis Van Gaal fr sparken og at flere av de strste stjernene nsker seg bort. Nr Arsenal drar til Camp Nou for spille mot Lionel Messi & co p hsten, m Manchester United til Skagerak Arena for spille en kunstgressmatch i Europa League.

Hva gjr man da?

Fotballen har blitt en milliardindustri, og fr eller siden kommer vi til f en situasjon der en spiller og et lag urettmessig klarer pfre et annet lag et stort konomisk tap, ved at man filmer seg til straffespark. Arsenal og Manchester United trenger ikke spille mot hverandre engang, det holder at en Hull-spiller filmer mot United i siste serierunde. For eksempel.

Personlig er jeg ikke s giret p videodmming, i den forstand at man tar pauser i kampen nr dommeren er i tvil. Jeg vil gjerne ha en komit som i ettertid kan g inn og straffe enkeltspillere i mye strre grad enn de gjr n, og uavhengig om dommeren har dmt eller ikke. Jeg vil ikke ha en fotball der alle gjr det riktige og rasjonelle til enhver tid, men jeg vil luke ut de strste juksemakerne. Akkurat som jeg hper p at doperne blir tatt, hper jeg at filmerne blir tatt.

Hvordan forebygger vi kriminialitet ellers i samfunnet? Vi lager lover som forbyr handlingene, og har et rettsvesen som kan idmme forbryterne en straff for brudd p lovene. Dette m vi ha i fotballen ogs. Hvis en spiller som filmer fr en betydelig karantene, og her snakker jeg om for eksempel 10 kamper, vil det virke preventivt. Akkurat n "koster" ikke en filming mer enn et gult kort og litt skam. Jeg skjnner godt at mange tar sjansen. Om man m sone en fjerdedel av sesongen, vil det derimot potensielt sett vre svrt deleggende for bde laget og spilleren dersom man blir funnet skyldig.

Det er mange situasjoner der det er vanskelig se om det er en filming eller ikke, og som i rettsvesenet ellers, s er man uskyldig til det motsatte er bevist. Men om man kan bevise at det uten tvil er filming, og det mener jeg man kan med Januzaj-filmingen i gr, s br man gi strenge straffer.

Et annet problem er at man i ettertid ikke kan g inn og endre resultatet. Om en Arsenal-spiller filmer og avgjr kampen om fjerdeplassen p straffesparket han urettmessig fr, s betyr en karantene lite i forhold til det f spille Champions League til hsten. Dette gjelder spesielt om han eller hun som filmer ikke er en viktig spiller p laget, og gjerne ikke engang er tiltenkt en plass i frsteelleveren. Men om man gir lange karantener, s har man i alle fall prvd gjre noe.

Hva Manchester United burde gjre.

I en perfekt verden ville Manchester United n kreve at Adnan Januzaj kommer med en uforbeholden beklagelse, og gi ham en karantene p 10 kamper. Det kommer de selvflgelig ikke til gjre. For det frste vil de ikke sette sin egen spiller i en slik situasjon, og for det andre s vil de ikke straffe egen spiller s lenge ingen andre klubber gjr det.

Og det er selvflgelig 100% forstelig.

Og nettopp derfor m fotballorganisasjonene selv ta tak i dette.

N har man innfrt Hawkeye og firspark-sprayen med relativt stor suksess. De endrer ikke flyten i spillet i noen stor grad, men gjr at det hele blir litt mer rettferdig. straffe spillere for filming, i ettertid og av en helt uavhengig jury, vil heller ikke g ut over flyten i spillet.

For vre helt rlig, s skjnner jeg ikke at for eksempel biting skal dmmes strengere enn filming, da filming potensielt sett har mye, mye strre konsekvenser.

Noe m vi gjre. Disse filmerne er en skam for fotballen. Om noen penlyst prver dope seg, s reagerer man resolutt og med en gang, vedkommende blir umiddelbart utestengt og fr gjerne en karantene p to r. Noen noen prver filme seg til straffespark, s straffes det med gult kort. Det er ingen logikk. Begge deler er juks, og juks m straffes.

Den store brasilianske spisskrisen


Foto: Vanderlei Almeida / AFP

Skrevet av: Jonas Giver

Det er lenge siden Brasil har manglet en spiss i ypperste verdensklasse. Det gjr de n.

Hvis man setter seg ned og lager et tankekart der man ramser opp Brasils strste spisser gjennom tidene s fr man opp ganske mange navn: Pel, Vav, Tosto, Bebeto, Romrio og Ronaldo. Hvis det var noe man alltid hadde en garanti for s var det at brasilianerne hadde en mlmaskin p topp. Det har de ikke lenger n.

Vi ml helt tilbake til VM i Spania i 1982 for finne en lignende situasjon. Og den gangen s hadde Brasil i spiss i ypperste verdensklasse. Careca dunket inn ml p bestilling og ble sett p som en av verdens ypperste mlgarantister. Med artister og ballkunstnere som Zico og Socrates p laget var han den som skulle passe p at artisteriet fikk uttelling. Dessverre for Brasil ble Careca skadet fr mesterskapet og plassen p topp ble gitt til den store, robuste Serginho. Scoringsraten til tross, p et lag basert p artisteri og "samba-fotball" passet ikke den voldsomme spillestilen til Serginho inn.

Skru klokka 32r fremover i tid og Brasil gikk p nytt inn i et VM uten en spiss i verdensklasse. Fred kvalifiserte ikke til bravur fr mesterskapet startet og det er nok ikke verdt pminne folket om hans rykte etter mesterskapet. Det gikk spass ille at Fred n har lagt opp p landslaget (som om han noen gang kom til bli kalt opp igjen).

Den observante leser vil n riste p hodet og mene at jeg har oversett Neymar. Det har jeg ikke. Neymar har en vanvittig statistikk p landslaget og str med svimlende 42 ml p 60 landskamper og er femtemann p listen over mestscorende p det brasilianske landslaget. Neymar starer ogs bredt i banen og kutter innover, slik han gjr for Barcelona, og spiller ikke helt fremme. For at mye av dette skal g s er han avhengig av en spiss som forstr konseptet med skape rom og bryte plass i boksen s Neymar kan komme p raid innover.

Denne helgen kom landslagssjef Dungas uttak til kampene mot Chile og Frankrike:



Det nrmeste Brasil kommer en skikkelig spiss i denne troppen er Diego Tardelli. Han str i skrivende stund med to ml p ni landskamper og har nylig undertegnet for Shandong i den kinesiske superligaen. En annen som har signert for klubb i Kina nylig er spissen Ricardo Goulart som hadde en pangsesong med Cruzeiro og som ble jaget av klubber i Europa. En annen herremann som har falt litt av planeten er Leandro Damio. Han viste tidlig tendenser til kunne vre svaret p Brasils problemer, men tre ml p 17 landskamper overbeviser ingen. Faktisk er det s ille at Dunga har mttet hente inn Robinho. Og dette er ikke 2004-modellen som skulle erobre verden. Nei, dette er 2015-modellen. Som har hatt motorstopp bde n og to ganger p landveiene gjennom Europas fotball-hovedsteder.

Det hadde vrt spennende vite hva det brasilianske fotballforbundet tenker hver gang de ser Diego Costa hamre inn scoring etter scoring for Chelsea. Enda mer spennende hadde det vrt vite hva de tenker nr de ser tilbake p Confederations Cup i 2013 og ser navnene "Jo" og "Fred" poppe opp som Brasils spisser. Hjemme satt Diego Costa og hrte p stillheten fr stormen. N har flodblgen vasket over sambanasjonen, rensket den for spisser og langs den spanske kysten vasket et brasiliansk monster inn som de siden nsket velkommen med pne armer.

Og fremtiden ser ikke mye lys ut for Brasil i skrivende stund. Ja, Luiz Adriano har dunket inn ml p bestilling for Shakhtar Donetsk i Champions League og kan, p sikt, f en viktig rolle. Det sramerikanske U21-mesterskapet bydde ikke p de virkelige godbitene selv om Gabriel Barbosa, av mange erklrt som "den nye Neymar", befant seg i troppen. Han fikk minimalt med spilletid og har siden hatt problemer med spilletid p klubblaget Santos grunnet en feide med trener Enderson Moreira, som for forvrig fikk sparken sist uke. Noe av grunnen ryktes vre Gabriel, eller "Gabigol" som han populrt kalles.

S med et kjapt blikk rettet mot sommerens store begivenhet i Sr-Amerika, Copa Amrica, s str Brasil uten en hrfrer i front. Neymar vil, slik han gjorde i VM, ta p seg et kjempeansvar og vil kanskje kunne klare leve opp til det. Etter 7-1-ydmykelsen, skaden og den fantastiske sesongen i Barcelona ville det nok vrt fint for Neymar ha en annen dele ansvaret med.

Selv de strste spissene har trengt en partner. Ronaldo hadde Rivaldo (og Ronaldinho), Romrio hadde Bebeto, Pel hadde Vav (og Garrincha og Jairzinho). Det brasilianske landslaget er fylt til randen med talent, men ingen som kan poppe opp i boksen, rive med seg forsvarere, skape kaos blant forsvarere eller pne rom for de fantastiske ballkunstnerne som spiller i lperekka bak spissen. Kanskje man skulle gjort mer for beholde Diego Costa? Kanskje man finner en vei utenom dette. Og kanskje man skal se om man fortsatt har nummeret til Fred liggende et eller annet sted...

Uten supporterne er Brann ingenting


Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

2014 endte med at Sportsklubben Brann rykket ned til frstedivisjon, n kalt Obos-ligaen, etter ha blitt ydmyket over to kamper av (lille) Mjndalen. Det var ikke snakk om at Brann var uheldige - Mjndalen framstod som et klart bedre fotballag, og hadde en helt annen innstilling p gresset enn det bergenserne viste.

2015 skal - eller skulle - vre ret da Brann reiste seg. Mange lag har hatt godt av et nedrykk til frstedivisjon. Molde rykket ned i 2006, og rykket opp ret etterp, i 2007, det samme ret som Brann tok seriegull. Se hvor de to klubbene er n.

Onsdag 4. mars 2015 skulle vre et steg p veien mot et nytt og sterkere Brann. Etter nedrykket ble det klart at bde styreleder og daglig leder var ferdig i klubben, og det signaliserte p mange mter et tidsskille for sportsklubben. Klubben skal denne sesongen f ny styreleder, daglig leder og sportsdirektr - de tre viktigste rollene i en fotballklubb, kanskje ogs viktigere enn rollen som hovedtrener.

Et nytt Brann-styre vil f i oppgave ansette bde daglig leder og sportslig leder. Dette er ingen enkel oppgave, og det er essensielt at personene som har disse rollene kan spille p lag. Man m stake ut en kurs, og holde seg til den, selv om det blser innimellom. Man m ha et tett samarbeidet mellom styre og administrasjon, og ogs innad i styret og innad i administrasjonen.

Klubbens rsmtet endte som kjent med at Kjell Tennfjord, tidligere styreleder i Aalesund FK, ble valgt til styreleder i Brann, men at han trakk seg en liten time senere fordi klubbens medlemmer stemte inn sin representant i styret, fremfor Tennfjords foretrukne valg. Da Tennfjord trakk seg, annonserte han samtidig at flere andre styremedlemmer ogs trakk seg fra sine verv, som en direkte konsekvens av dette.

Det er mulig se denne saken fra to sider, og jeg skal prve meg p en kort oppsummering:

Kjell Tennfjords side: Han ville ha med seg folk han vet han kan samarbeide med, og som besitter kompetanse p konomi- og juss-feltene, noe som selvsagt kan behves i et styre. Han prvde presse rsmtet til stemme p sine folk, og hadde p forhnd sagt at han kanskje trakk seg om disse folkene ikke ble stemt inn. I tillegg har det vrt spekulert i om supporternes representant har vrt vanskelig samarbeide med. Det er en krevende jobb vre styreleder i Brann, og p mange mter forstr jeg at Tennfjord nsket ha sitt team med seg.

Supporternes side: Supporterne og en gruppering tidligere Brann-spillere har sltt seg sammen for stemme deres representant inn i styret. P denne mten ville de sikre at deres synspunkter ogs ble hrt i styret.

Brann er en medlemsstyrt klubb, det vil i korte trekk si at alle som er medlemmer i klubben (et medlemsskap kan kjpes for 400-500 kr i ret) kan stemme ved rsmtet. Slik er alle norske klubber, og dette er basert p Norges Idrettsforbund sitt reglement.

Alliansen av supportere og ex-spillere har brukt sin lovlige stemmerett til sikre sine interesser. Samtidig har de n satt klubben i en vanskelig situasjon. Klubben har ikke et stort nok styre til kunne kjpe spillere (fordi det krever styrets godkjennelse) - noe som fort kan bli ganske kritisk. Samtidig er det spennende se hva klubbens velgjrer - Trond Mohn - velger gjre. Mye tyder p at han stttet Tennfjord. I tillegg stilles det sprsml om hvor interessert Tennfjord i det hele tatt var, nr han trakk seg basert p at ett eneste demokratisk valg gikk i hans disfavr.

Det er spennende hva som n skjer videre. I verste fall fr Brann inn et drlig sammensatt styre, selger nkkelspillere uten f erstattet dem, og ender midt p tabellen i frstedivisjon. I bestefall fr man inn et nytt styre som bryter totalt med det som var under nedrykket, og som kan stake ut en helt ny (og bedre) kurs for klubben.

I andre norske klubber vil man ikke f s stor dramatikk som i Branns tilfelle. Brann har meget engasjerte supportere, i tillegg til at man er kronisk underpresterende om man sammenligner ressursbruken og -tilgangen med klubbene man kjemper mot. Mitt inntrykk at det er mange her i Bergen som mener at de kan gjre en bedre jobb enn de som er i klubben. Derfor kommer det ogs benkeforslag p rsmtet. Medlemmene vil ha et ord med i laget.

Fotball betyr mye for folk, og jeg skjnner at folk er drittlei av at klubben deres, som har et enormt potensial, ikke klarer prestere bedre, bde p kort og p lang sikt. Samtidig er det kontraproduktivt om man skal stemme inn styremedlemmer, for eksempel gjennom benkeforslag, som ikke har lyst eller evne til samarbeide, og som ikke innehar en slags felles filosofi eller kompetansen som kreves.

Lsningen p det hele er enkel - Norges Idrettsforbund m endre reglene sine, slik at enkeltpersoner kan f lov til eie norske fotballklubber. Et scenario er at Trond Mohn kjper Brann. N kan han kun g inn med penger, uten f noen formell innflytelse. Om vi pner opp for den engelske modellen, s er klubbene i stor grad sikret bde finansiering og et stabil filosofi, i alle fall i teorien.

Samtidig er det jo et positivt element i dagens modell - man fr et demokrati. Medlemmene (noe alle supportere kan bli for 500 kr i ret) kan ikke tas for gitt. Og vi m ikke glemme at supporterne faktisk er klubbens eksistensgrunnlag. Uten supporterne er man absolutt ingenting. Klubben fr sponsorer fordi man har supportere. TV2 nsker sende Tippeligaen fordi kanalen vet at supporterne vil se kampene. Og uten supportere fr man ikke solgt billetter eller skjerf, flagg og drakter. Og akkurat det m man heldigvis ta hensyn til.

Og er det n ting alle m ha klart for seg, s er det at Brann er Brann p grunn av supporterne. Derfor skal man vre veldig forsiktig med distansere seg fra supporterne. Supporterinteressen er Branns konkurransefortrinn nummer 1, fordi det gir klubben et enormt markedspotensial.

Jeg hper alle har sett Brd Tufte Johansens sketsj i programmet "Tre brdre som ikke er brdre", der han er tilskuer p et orienteringslp. Akkurat like interessant er et Brann uten supportere. Ta vare p dem!

Min konklusjon er at Brann sannsynligvis ville vrt tjent med ha det styret som Kjell Tennfjord nsket lede. Valgkomiteen har nok satt sammen et godt lag, og det er synd at klubben ikke fr nytte av disse ressurspersonene. Samtidig er det trist at man ikke nsket komme frem til en lsning der supporterne ogs blir hrt. Det er seks personer i styret, det vil si at Tennfjord kunne ftt med seg fire av sine folk fra og med neste rsmte. En representant var alt supporterne krevde, og det er leit at det beskjedne kravet var det som skulle til for velte et samarbeid som nok kunne ha vrt fruktbart i en tid der Brann er p et bunniv sportslig sett.

-Skjnner at Chelsea reagerer


Foto: Lefteris Pitarakis / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Forrige Premier League-runde mtte Chelsea Burnley p Stamford Bridge. Selv om serielederen tapte to viktige poeng i gullkampen, var det Nemanja Matic sitt rde kort som skapte overskriftene.

Situasjonen alle snakker om, started med en skrekktakling fra Ashley Barnes p nettopp Matic. Chelseas midtbaneanker tok lpefart, og skubbet / dyttet Barnes i bakken.

Dommeren var ikke i tvil, og det endte med rdt kort, og utvisningen kan ha kostet Chelsea seieren.

Det rde kortet er det ingenting si p. Dommeren har ikke noe annet valg enn vise ut Matic. Jeg vil frikjenne dommeren.

I dag kom i midlertidig det engelske fotballforbundet, FA, med en avgjrelse om hvor mange kamper Matic m sone karantene. Karantenen var i utgangspunktet tre kamper, men denne ble redusert til to. Chelsea reagerer, og mener at straffen burde reduseres til n kamp.

Etter FAs avgjrelse, m serberen sone karantene i ligacup-finalen mot Tottenham, og i en Premier League-kamp mot West Ham.

Det er sikkert mange som er uenig med meg, men jeg synes FAs avgjrelse er streng. Jeg har sett situasjonen mange ganger p video, og jeg skjnner Matics reaksjon veldig godt.

Taklingen fra Ashley Barnes er svrt stygg. Det er svrt nre at Chelsea-spilleren knekker foten, og i beste fall mister resten av sesongen. I verste fall blir han delagt for livet.

Det er selvflgelig undvendig av Matic skubbe Burnley-spilleren ned i bakken, men sammenlignet med taklingen er det en veldig mild handling, i mine yne. Det som skiller dette fra vanlige gjengjeldelser er at dette er s ekstremt tydelig. Det er ikke snakk om et lite slag eller en skjult albue i en duell - bevisene viser entydig at Barnes blir skubbet av Matic.

I verste fall kunne Matic tatt hevn slik fotballspillere gjerne gjr - i neste duell. Hevntaklinger er vanlige, og er selvflgelig mye skumlere og potensielt sett farligere enn dytting.

Et argument de som ville ha tre kampers karantene for Matic kommer med, er at FA vil sette en farlig presedens om spillerne ikke straffes hardt for ta saken i egne hender. Jeg er jo enig i at det er dommeren som skal bestemme, men som jeg skriver i avsnittet over, s synes jeg Matics handling er mye mindre stygg enn mange andre reaksjoner. Dessuten vil jo en slik hevnaksjon fre til rdt kort, og den verste straffen er jo i de fleste tilfeller mtte fullfre kampen med n spiller mindre.

Mange mener at Chelseas reaksjon er overdrevet og at det er smlig av dem ta p seg offerrollen, men her mener jeg faktisk at Chelsea har helt rett.

Hva mener du? Hvor lang karantene burde Matic f? Kommentr gjerne under!

Branns smarteste trekk p revis


Lars Tjrns. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

PS! Flg Ballbingen p Facebook ved trykke her!

Av yvind Garnes Loftheim

Det er n klart at fotballekspert Lars Tjrns blir ny Brann-speider.

I utgangspunktet er det et engasjement p seks mneder, men om konomien tillater det, s velger jeg tro at Brann vil gjre dette til en fast stilling, Lars Tjrns eller ei (gjerne med!).

Agentbransjen har vrt mye diskutert i media i det siste, og p mange mter er det ansette en speider noe som gjr klubben mer uavhengig av agenter. Det betyr ikke at klubben ikke skal fortsette samarbeide eller forhandle med agenter, men at klubben ikke (lenger?) kommer til stole blindt p agentenes tilbud.

I den omdiskuterte boken til ex-fotballagent Knut Hibraaten, forteller han historien om hvordan Brann bet s det sang p agnet da Joakim Sjhage, en svensk spiss, ble lansert for klubben. Brann betalte 2.5 millioner kroner for spilleren, som fikk tre kamper for klubben.

Klubben mtte stole p agenten da han sa at denne spilleren var noe for Brann. N har Brann en speider som kan ta den vurderingen. Det fine er at Lars Tjrns ikke tjener penger p selge spillere til Brann, slik agenter i teorien gjr (enten som en del av overgangssummen, honnorar eller som en del spillerens lnn), men at Lars Tjrns skal vre en objektiv part som vurderer spilleren p Branns vegne, uten ha noen egeninteresse i om akkurat denne spilleren signerer for Brann eller ikke.

Det kan kanskje sammenlignes med en aksjemegler; Om du stoler blindt p en aksjemegler som tjener penger p at du kjper aksjen, s risikerer du at han lurer deg (tenk The Wolf of Wallstreet). Jeg sier ikke at alle agenter er slik, men det kan tenkes at agenten ikke alltid tenker Branns beste nr han lanserer en spiller. Om naboen banker p dren din og spr om du vil kjpe aksjene hans, s takker du selvflgelig nei. De fleste kjper ikke aksjer uten enten vurdere selskapene selv, eller fr noen uavhengige eksperter til vurdere dem. Eller sagt p en annen mte; du kjper ikke en bruktbil p Finn uten f se bilen frst.

Om Brann n blir tilbudt en spiller fra en agent, s kan klubben henvende seg til Lars Tjrns, som kan komme med en kvalifisert og uavhengig anbefaling. Kanskje han har sett spilleren i aksjon og allerede har gjort seg opp en mening, eller s har han gjerne muligheten til se spilleren i aksjon fr klubben bestemmer seg for kjpe eller ikke. P denne mten kan Brann unng kjpe katten i sekken, noe man selvflgelig vil spare penger p i det lange lp.

Everton er ogs kjent for ha et rom i lokalene sine som bare et ftall personer har tilgang til. Her planlegger klubben sin overgangsstrategi, ved kartlegge for eksempel alle Premier League-spillere under 23 r, og legge detaljerte rapporter inn i en database. Da kan klubben, om de for eksempel trenger en ny hyreback, hente frem mulige kandidater fra denne databasen, som man s eventuelt kan prve kjpe dersom omstendighetene tillater det. P denne mten er klubben alltid fre var dersom en spiller blir solgt, langtidsskadet, og s videre. Man slipper lete etter kandidater p deadline day, eller stole blindt p agenter.

For Brann er dette et langt steg i riktig retning. Enten s har man ikke innsett behovet for en speider fr n, eller s har man ikke priortiert bruke penger p det. Det viktigste er at klubben n faktisk har gjort begge disse tingene, og engasjert en fotballfaglig sterk person til rollen. At Brann ikke har penger til spillerkjp akkurat for yeblikket, betyr ingenting. Bruken av en speider har alltid et langsiktig perspektiv, og Brann vil fr eller siden komme i posisjon til hente flere spillere, og da m man forsikre seg om at spillerne er gode nok, passer inn i spillesystemet, og passer inn i filosofien til klubben (som forhpentligvis er hente inn unge spillere med videresalgspotensial.

Bra jobbet, Brann!

Chelsea viser ingen nde


Chelsea-manager Jos Mourinho. Foto: Miguel Medina / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

PS! Flg Ballbingen p Facebook ved trykke her!

Denne uken var Champions League-fotballen endelig tilbake i kalenderen, og klubbfotballens viktigste og beste turnering blir selvsagt spennende flge denne sesongen ogs. Det kjedelige gruppespillet er over, og endelig er vi i utslagsfasen av turneringen.

Men det som skulle bli en retur for Europas ypperste, endte i en rasismeskandale. Chelsea-supportere nektet en svart mann adgang til et t-banetog i Paris, og sang rasistisk sang om at vi er rasister, vi er rasister, og det er slik vi liker det. Hendelsen skjedde fr kampen mot Paris Saint-Germain.

Heldigvis var det noen som filmet hendelsen, slik at klubben har kunnet identifisert tre personer som n blir nektet adgang til Chelseas stadion, Stamford Bridge. Klubben sier ogs at dersom disse menneskene blir funnet skyldig i rasehetse mannen, vil de bli utestengt p livstid.

Det har vrt mange rasismeskandaler i Europa de siste rene. Fr EM i 2012 var det mye snakk om hjemmesupporternes opptreden p tribunen i ligakamper i den polske og den ukrainske serien. Spesielt Sol Campbells uttalelser til BBC fikk mye oppmerksomhet, og han advarte ogs engelske supportere mot dra til mesterskapet, i frykt for deres sikkerhet.

I Italia har man hatt flere episoder de siste rene. I 2013 forlot davrende Milan-spiller Kevin-Prince Boateng banen i en treningskamp mot Pro Patria, grunnet rasisme fra motstanderlagets fans. Denne uken uttalte tidligere Milan-trener Arrigo Sacchi at Det er for mange svarte spillere p vre ungdomslag, iflge The Guardian. Trenerlegenden hevder vre misforsttt.

I tillegg har det vrt flere rasisme-episoder blant Premier League-spillere; jeg har fremdeles Luis Suarez - Patrice Evra-, og John Terry - Anton Ferdinand-sakene friskt i minne.

Det vi kan sl fast, er at Europa og europeisk fotball ikke er kvitt rasismeproblemet. Man skulle tro at spesielt engelske supportere skulle ha kommet lenger, men n viser det seg at i alle fall noen fremdeles velger komme med rasistiske ytringer og handlinger.

At Chelsea n, om etterforskningen finner dem skyldig, velger utestenge disse supporterne p livstid, synes jeg er helt fantastisk. Rasisme m straffes knallhardt. N er ikke juss min sterkeste side, men livstidsutestengelse er vel den kraftigste reaksjonen Chelsea kan gi dem.

Samtidig er rasisme et holdningsproblem, og jeg nsker se enda sterkere markeringer fra bde FIFA, UEFA, klubbene og ligaene i slike saker. Det m innfres nulltoleranse i alle ledd, og fra alle parter. Vi husker hvordan Suarez og Terry-episodene utviklet seg til bli rene skyttergravskriger fra de ulike leirene. Selvflgelig m det vre en rettssikkerhet ogs i fotballen, det vil si at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men klubbene m i mine yne opptre langt mer ydmyke. En ting er sttte en spiller innad i klubben, en annen er gjre det utad. Med det mener jeg at spilleren, fr han faktisk er dmt og funnet skyldig, selvflgelig ikke skal vre persona non grata i klubben, men at Liverpool-spillernes t-skjorte-sttte til Suarez - etter at han faktisk var dmt - ikke tjener antirasisme-saken i det hele tatt.

P veien mot en rasisme-fri fotball, er det viktig at alle bidrar. S ogs klubbene. Om klubbene ikke tar ansvar, vil man ikke akkurat bidra til pvirke supporterne til ta ansvar, heller. Forhpentligvis kan Chelseas behandling av denne saken vre starten p en ny ra, der klubbene gir kampen mot rasisme hyeste prioritet.

Gi aldri opp!


Holger Badstuber i duell med Artjoms Rudnevs - Foto: Christof Stache

Skrevet av: Jonas Giver

To og et halvt rs skademareritt og beinhard opptrening er ingen match for ren dedikasjon.

Da davrende Bayern Mnchen-trener Jrgen Klinsmann bestemte seg for vise Bayern-talentene Holger Badstuber og Thomas Mller dren la Hermann Gerland ned veto. Bayern Mnchen IIs trener visste at det bodde potensielle verdensstjerner i de to guttene fra Bayern-distriktet. Mens Mllers historie er allmennviten s har Badstuber blitt glemt blant suksess og glede. For mens lagkameratene lftet trofeer lftet Badstuber seg gang etter gang da skadene inntraff.

Da Louis van Gaal tok over i Bayern etter Klinsmann forfremmet han Gerland til assistenttrener. Da han spurte Gerland om hvilke spillere han mtte se opp for i ungdomsavdelingen plukket Gerland ut tre spillere: Thomas Mller, David Alaba og Holger Badstuber. Alle fikk sine debuter under van Gaal. Mens Alaba sine opptredener var mer sporadiske var Mller og Badstuber faste innslag i sesongen 2009/2010. Bayern vant Bundesligaen det ret. Den nvrende Manchester United-manageren pekte ogs ut Badstuber som den beste venstrebente forsvarsspilleren i tysk fotball.

Van Gaal fikk sparken mot slutten av neste sesong. Da hadde han ogs klart kjefte Badstuber til trer etter et cuptap mot Schalke. Under Heynckes var Badstuber igjen den regjerende stopperen, og var frste navnet p blokka. Ogs p det tyske landslaget var mannen fra Memmingen et solid frstevalg, og Hermann Gerland fikk tilsynelatende rett i sin spdom om at Badstuber og Mats Hummels, som Gerland trente for Bayern II, en dag kom til utgjre Tysklands stopperpar.
Gerland fikk rett. I EURO 2012 var Badstuber og Hummels det ubestridte stopperparet i det som tidlig s ut som en mesterskapsfavoritt. Dog skulle en kontroversiell italiener med Mario til fornavn delegge festen for Tyskland ved denne anledning. Men fremtiden s lys ut for Tyskland med Hummels, Badstuber og Manuel Neuer i hjertet av forsvaret.

S smeller det. 1.desember 2012 kommer rivalene fra Dortmund p besk. Mario Gtze kommer p et flott raid som Badstuber skal ut og stoppe. De to Memmingen-guttene kolliderer, Badstuber vinner ballen rent, men under seg har han lagt hyrebeinet. Med hele kroppsvekta faller han over, vrir kneet sitt og river korsbndet rett av. Det tar ikke lang tid fr Bastian Schweinsteiger ser alvoret, skjrer en grimase og sender signal til benken om at lagkameraten m av.
Rehabilitering og opptrening av et avrevet korsbnd er lang og hard og tar gjerne mesteparten av et r. Da Badstuber endelig begynte se lyset i enden av tunnelen i mai 2013 s smeller det igjen. Mens lagkameratene hans feirer en historisk trippel-triumf med Bundesliga, den tyske cupen og Champions League, vrir Badstuber seg i smerte. Korsbndet er revet opp p nytt.

Denne gangen tar Bayern ingen sjanser og sender han til verdenskjente Dr. Richard Steadman som er spesialist p kneskader. Tre operasjoner skal til for f orden p Badstubers kne. S begynner den harde kampen igjen. Som en fjellklatrer hvis ml er Mount Everest sto Badstuber klar til heise flagget p toppen. N var han dyttet ned p bakken igjen. Skulle han orke prve klatre p ny?

"Jeg visste alltid at jeg kom til returnere", sa Badstuber til Bayerns hjemmeside i 2014.

"Komplikasjonene var vanskelige akseptere, men legene sa jeg kunne komme 100% tilbake. Etter det gikk alt i n retning".

Andre ting som hadde endret seg var Bayerns trenerteam. Inn hadde Pep Guardiola kommet. Da den spanske supertreneren fikk se Badstuber delta p lett trening i sommer kalte han Hermann Gerland, mannen som hadde oppdaget Badstuber, over. Det tyske mediehuset Bild fanget opp samtalen de to i mellom:

"Hermann, Hermann! Vi har alltid hatt to fremdragende midtstoppere hele sesongen. Badstuber er bedre! Han er den beste midtstopperen jeg noensinne har trent!" Dette kommer da fra mannen som har trent spillere som Gerard Piqu og Carles Puyol.

Han deltok p pre-season med Bayern sist sommer og spilte i en vennskapskamp mot Memmingen i juli. Da hadde det gtt 594 dager siden han sist hadde spilt fotball. Det endelige comebacket kom 17. august 2014 i den tyske cupen mot Preussen Mnster. Da hadde Badstuber gtt glipp av hele 125 offisielle kamper for Bayern Mnchen. Deriblant Champions League-triumfen. VM i Brasil mtte ogs strykes. Det er ikke dumt tippe at Badstuber, etter all sannsynlighet, hadde startet finalene mot Borussia Dortmund og Argentina om han hadde vrt skadefri. Badstuber aldri f et konkluderende svar p det. Det er kanskje like greit.

En avrevet sene gjorde at det definitive comebacket har latt vente p seg denne sesongen. Sist helg var han tilbake og fullfrte 90 minutter i 8-0-seieren over Hamburg. I hjertet av Bayerns forsvar var Badstuber som holdt alt gende med sitt pasningsspill, sitt kloke hode og duellstyrke. For frste gang siden skadene inntraff var han endelig tilbake i godt gammelt slag. Det lange hret har siden blitt klippet og den spede fysikken er trent opp til et maskineri som skal tle mer enn en styt. Men det mest trente er viljestyrken og dedikasjonen. Med all odds i mot s nektet Holger Badstuber gi seg. Og endelig er han tilbake.

I kveld kan han f sin etterlengtete retur i Champions League borte p Arena Lviv mot Shakhtar Donetsk. Det vil i s fall bli hans frste kamp i turneringen siden gruppespillskampen mot Valencia i november 2012.

Br lre av degaard


Raheem Sterling. Foto: Andrew Yates / Reuters Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

I lpet av f r har Liverpools Raheem Sterling gtt fra vre et stort talent til bli en fantastisk fotballspiller. Mye av ren for det m Liverpool f. Klubben, ved manager Brendan Rodgers, har klart finne en perfekt balanse mellom tillit og tlmodighet. Sterling har ftt spille nok til utvikle seg, men man har, slik jeg ser det, ikke lagt for stort press p spilleren, noe som er en hrfin balanse i dagens fotball. Se bare p Martin degaard-hysteriet.

I mine yne er Raheem Sterling engelsk fotballs strste talent. For ja, det m g an fremdeles bruke talentbegrepet om denne spilleren. Hvorfor? Fordi han kommer til utvikle seg videre, og kommer til bli enda bedre. Han er bare 20 r gammel, og det er vanskelig se for seg at han ikke tar nye steg i en allerede bratt karrierekurve.

Iflge Transfermarktkom Raheem Sterling til Liverpools ungdomsavdeling fra QPR i februar 2010. Han har med andre ord vrt i klubben i ca. 5 r, derav ca. 2.5 r i seniortroppen.

Vi har alts en ung spiller som har ftt en fantastisk sjanse i Liverpool, og som har grepet den med begge hender. Sterling kunne neppe hatt en bedre karriereutvikling et annet sted, og Liverpool har en diamant av en spiller. Han er engelsk, har en utrolig morsom spillestil, og kommer til bli en av verdens aller, aller beste spillere.

Men s kommer vi til problemet...

Det koker i Liverpool. Sterling, som har kontrakt til sommeren 2017, nekter visstnok signere under p en ny avtale. Kontraktforslaget fra Liverpool skal vre ekstremt bra, men spillerens rdgivere ser ut til prise spillerens talent hyere enn det Liverpool gjr.

For sitere Brendan Rogders i hans intervju med lokalavisen Liverpool Echo:

In Raheem's case he's been outstanding but we mustn't forget it's a 17-year-old who's been given at opportunity at Liverpool Football Club.

Og her er essensen av det jeg vil frem til. Liverpool har gitt Raheem Sterling alt, og n kan det virke som at spilleren vender klubben ryggen nr de trenger han som mest.

Steven Gerrard forsvinner ut drene p Anfield etter sesongen, og Raheem Sterling kan fort ende opp med gjre det samme. Jeg tipper at klubber som Real Madrid og Paris Saint-Germain begge er ute etter engelskmannens underskrift, og at de er villig til legge betydelige lnnspakker p bordet for sikre seg spillerens tjenester i rene som kommer.

For Liverpool er situasjonen trasig. For det frste har spilleren kontrakt i nesten 2.5 r til. Egentlig burde ikke en ny kontrakt vre et tema, men et er ingen tvil om at Liverpools kort for hnden svekkes i takt med at den gjenstende kontraktslengden til Sterling blir kortere og kortere. En ny millionkontrakt med lengde p fire r, ville sendt et klart signal om at spilleren blir i Liverpool. Det signalet vil ikke Sterlings agenter sende ut.

Dette vil selvflgelig skape uro i Liverpool-leiren. Man vil mtte leve med ukentlige oppslag og rykter om kontrakten helt til en ny eventuelt blir signert, eller spilleren blir solgt. Slikt er selvflgelig drlig PR. Liverpool nsker fremst som en attraktiv, konkurransedyktig klubb, men vil mtte kjempe mot ryktene om at diamanten vil forlate dem.

Jeg skjnner at Raheem Sterling vil tjene mest mulig penger, og at han vil spille p hyest mulig niv, og ha en sjanse til vinne trofeer. Det er ikke ndvendigvis slik at han fr oppfylt alle de nskene i Liverpool.

Samtidig s fler jeg at Raheem Sterling br gi litt flere av sine r til klubben. Spilleren vil neppe ta skade av spille for en av Englands beste klubber til han er 23-24 r, og s eventuelt dra til Real Madrid eller Barcelona, eller lignende. P den mten kunne han gitt noe tilbake til klubben som skal ha mye av ren for at han har blitt en s god spiller, og samtidig gitt Liverpool sjansen til tjene godt p overgangen.

N er Martin degaard fire r yngre, men han tenkte tilsynelatende kun utvikling da han skulle finne seg en ny klubb (selv om resultatet kanskje var litt overraskende). Om det er slik at Raheem Sterlings rdgivere kun tenker p penger, s br han, satt litt p spissen, ringe Hans Erik degaard for litt karrieretips.

Sterling han fortsatt en del igjen fr han er blant verdens topp 5-10 beste spillere, og det er et niv jeg fler han har potensial til klare n. Akkurat n fler jeg at karrieren hans har godt av stabilitet og tillit. I motsetning til Martin degaard er det ikke Tippeligaen Sterling vurderer forlate, men Premier League. Jeg kan ikke skjnne annet enn at han enn s lenge befinner seg p en perfekt utviklingsarena.

Jeg kan ikke se at Sterlings rdgivere, som han nok har overlatt kontraktssamtalene til, gjr spilleren en srlig god tjeneste ved holde klubben fast i denne vanskelige situasjonen.

Hva mener du? Br Sterling dra fra Liverpool, eller har klubben fortjent f nyte godt av spilleren i noen r til? Er fotballspillere for ulojale, eller vil de, som de fleste andre, g etter pengene? Kommentr gjerne under! :-)

Ekstremt skuffende for norsk fotball


Overgangsmarkedets soleklart strste hendelse, i alle fall sett med norske yne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Nok et (internasjonalt) overgangsvindu er lukket, og denne gangen fikk vi den enorme gleden av se Strmsgodsets Martin degaard signere for Real Madrid. At han som femtenring debuterte for det norske A-landslaget blir som en parantes regne. Real Madrid har nemlig ikke et par gode spillere slik som de fleste andre toppklubbene - spanjolene har samlet alle de beste spillerne i verden i hver posisjon, og n er det alts disse Martin degaard skal mles opp mot. Fantastisk!

I tillegg s vi den langt mer ukjente Andreas Breimyr signere for Crystal Palace. Spilleren lnes tilbake til Bryne frem til sommeren, slik at han fr fullfre videregende skolegang. Litt unna privatjet-livet til Martin degaard, men likevel en fantastisk prestasjon av unggutten.

N kan selvsagt ingenting mle seg med Martin degaard-overgangen, hverken av overganger som skjedde, og overganger som ikke skjedde. Men hva skjedde egentlig med resten av de norske Tippeliga-profilene?

Jeg elsker norsk fotball. P mange mter synes jeg Tippeligaen er den gyeste ligaen i verden. Mens Premier League-spillerne lever sagnomsuste luksusliv, er nye beskyttet av klubbene og aldri sier noe kontroversielt til pressen, er det (heldigvis) litt mindre lukket her i Norge. Det er masse lidenskap, stp-vilje og engasjement her i Norge ogs, men samtidig fr vi vre en del av det p en annen mte enn med engelsk og spansk fotball.

Ettersom jeg elsker norsk fotball, s nsker jeg jo at Tippeligaen skal vre best mulig. Og for at Tippeligaen skal vre nettopp det, m ogs spillerne som spiller der vre s gode som mulig. Samtidig er det i mine yne et drlig tegn at ikke norske spillere fr sjansen til bli utenlandsproffer. Jeg synes det er et svakhetstegn at ikke flere norske spillere blir solgt til utlandet, spesielt n som mange av klubbene sliter med konomien og ikke er i posisjon til takke nei til millionbelp.

I mai 2013 lagde TV2 en oversikt over spillerne som ble tatt ut i U21-landslagstroppen til EM-sluttspillet der Norge tok bronse. Nedenfor har jeg kopiert denne listen, og skrevet hvilke klubber spillerne hrer til i dag. Alle dagens klubbtilhrigheter er hentet fra Transfermarkt.com



Som vi ser, er det fem spillere fra denne EM-troppen som ikke var utenlandsproff den gang, som er det n. Av disse er det bare Stefan Johansen (Celtic) og Abdisalam Ibrahim (Olympiakos) som har gtt til en klubb utenfor Skandinavia. To av spillerne, Magnus Wolff Eikrem og Jo Inge Berget, var i Premier League med Cardiff fr de havnet i Malm.

N har ikke den originale listen engang rukket bli to r gammel, og spillerne m nok f mer tid p seg, men det vi ser er at mange av spillerne ikke har hatt en srlig bra karriereutvikling om vi sammenligner med der de var for knappe to r siden.

Nettopp disse spillerne var det knyttet ekstra store forventninger til, fordi de overrasket alle og leverte fantastiske resultater i U21-EM. I rusen etter mesterskapet ble den ene spilleren etter den andre utpekt som fremtidige storspillere, men akkurat n begynner karriereklokken for alvor tikke og g for mange av spillerne. Flere av dem har allerede mer eller mindre mislykkede utenlandsopphold bak seg, og flere ser ut til mtte bli vrende i Tippeligaen eller i sine respektive klubber en stund fremover. Ikke noe galt i det, alts, men vi hpet jo at i alle fall en hndfull av disse spillerne skulle ende opp som vellykkede Premier League-spillere, eller p nivet rundt det.

Selv om vi skal hylle Martin degaard som klarte det umulige denne vinteren, s m vi vre OBS p hva som skjer bak han. At nok en generasjon med store talenter tilsynelatende ikke klarer ta det siste steget, tyder p at det er minst ett sted i fotballutdanningen det skjrer seg. Om det er barnerene, fravrende vinnermentalitet, for lite trening i senioralder eller andre faktorer vet jeg ikke, men klubbene har alt tape p ikke finne nkkelen til dette problemet. For det er jo denne utenlandseksporten som til slutt kan redde skakkjrte klubber fra konkursspkelset. Situasjonen i klubber som Lillestrm, Vlerenga, Brann og Viking hadde ikke vrt s dyster om de bugnet over av spillere som er gode nok for Premier League, men slike spillere finnes knapt i Tippeligaen den dag i dag. Det er denne generasjonen spillerne som skal vre brebjelkene i landslaget i ti r fremover, men n ser det ut til at vi nok en gang m finne oss i lete blant tenringene for finne lys p den norske fotballhorisonten. Det er ekstremt skuffende for norsk fotball.

Historien om en mors kjrlighet


Juan Cuadrado - Foto: Mike Egerton / PA Photos

Skrevet av: Jonas Giver

Juan Cuadrado er Chelseas nye storsignering, men hans historie er en om tragedie, et unikt talent og en mors kjrlighet.

Vesle Juan vokste opp i landsbyen Necocl sammen med far Guillermo og mor Marcela. Rundt dem var krig. I den urbane delen av delstaten Antioquia var det aldri fred f for familien. Da skuddene gikk av gjemte Juan seg under senga til det hele var over. Men en dag kunne ikke gjemmestedet under senga hindre grusomheten. Da Juan var fire ble faren offer for krigen, og Juan vokste opp uten far.

Mor Marcela var opptatt av at guttungen skulle f gjre det han ville, og noterte seg at han fant fred i spille fotball. Ingen i familien hadde tidligere vrt fotballspillere. Hun jobbet p bananplantasjen. Noen ganger ble Juan med for hjelpe til sette klistremerker p bananene som moren pakket. Ogs da moren gikk p kveldsskolen fulgte vesle Juan etter. Han sovnet som oftest ved siden av henne p skolebenken. Men lnnen fra jobben brukte Marcela til sette mat p bordet, og sende snnen p fotballskole.

Da volden tok seg opp i Necocl flyttet moren til byen Apartad, mens Juan ble igjen med bestemoren i Necocl s han kunne fortsette p fotballskolen. Kort tid etter hadde moren ordnet med bosted s Juan kunne flytte over. Frsteprioritet var at snnen skulle f gjre det han var glad i. Dermed startet Juan p fotballskolen med det fiffige navnet Manchester Ftbol Club. Der spilte han turneringer og fikk fort rykte p seg som en mlgarantist.

Alt handlet dog ikke om fotball for Marcela. Juan skulle g p skolen. Faktisk var det s viktig for henne at om ikke Juan gjorde det bra p skolen s fikk han ikke spille fotball. Dermed er det kanskje ikke s overraskende at Juan Cuadrado sto lpet ut, og fullfrte utdanningen sin fr han forlot Colombia.

Da han var 14 kom storklubben Independiente Medelln p dra. Fra fr hadde en annen storklubb, Deportivo Cali, sagt nei til Juan fordi han var for spinkel. Med hjelp av en ungdomstrener ved navn Nestor Gallego lrte Cuadrado teknikk og forst spillet bedre.

Etter en imponerende sesong for Medellin i 2008/2009 tok han turen over Atlanteren. Overgangen til Udinese var tung og vanskelig for Juan som n var alene i Italia. Vinteren var kald, og han mente at det pvirket spillet hans. Han ringte hjem og fortalte mor Marcela om den tunge tiden i Udine. Juan ba moren slutte jobben og flytte til Italia med han. Da hadde moren hrt nok, pakket med seg det hun eide, tok med seg datteren Mara ngel som siden hadde kommet til verden, og dro over for ta vare p snnen.

Et suksessfullt lneopphold i Lecce frte til overgangen til Firenze og Fiorentina. Fra der har bare suksessen fortsatt. Noe av grunnen for dette er selvflgelig morens ankomst. Denne gangen er det Juan som tjener pengene, men det er fortsatt moren som setter maten p bordet. I Cuadrados hus i Firenze var det to ting som ble sagt vre hellige: se alle Fiorentinas kamper, og colombiansk mat. Faktisk er dette s bokstavelig at produsenten Fruco brukte Cuadrado og hans mor i en reklame for deres tomatsaus.

Sammen sto de i mot krigen i hjembyen Necocl, sammen fant de en vei gjennom fattigdommen og sammen hjalp de hverandre til et bedre liv. Juan Cuadrado er kanskje en superstjerne verdt flere millioner kroner og med heltestatus i hjemlandet, men han glemte aldri den som sto han nrmest. Det er enn ikke blitt sagt noe om Marcela flger Juan til Englands hovedstad. Det ville nesten vrt mer overraskende om hun ikke gjorde det. For det er f ting i verden som kan overvinne en mors kjrlighet.

"degaard-mania" inntar Valdebebas

16-ringens frste trening som vaskeekte Real Madrid-spiller gr sin gang i Spania.

Skrevet av: Jonas Giver

Det har vrt knyttet stor spenning til Martin degaards ankomst i Real Madrid. 16-ringen kommer med et stort rykte, og hpet er at Real Madrid skal kunne utvikle sin egen superstjerne i nordmannen. Derfor er det ikke like overraskende se at Real Madrid har viet bde forside-bilde til degaard og nysigneringen Lucas Silvaog en egen tweet for hedre sin norske gullkalv:

Ogs Marca deltar i dagens degaard-aktiviteter. De kjrer to saker om nordmannens frste trening sammen med superstjernene der de har et eget bildegalleri av degaardsom trener med storstjerner som Gareth Bale, samt hilser p Madrid-legende og assistenttrener Fernando Hierro.

Den andre saken baserer seg p at degaard hadde vrt p treningsfeltet, trent under Carlo Ancelotti og var del av sin frste trening De nevner ogs at Cristiano Ronaldo ikke deltok p dagens trening da han heller drev trening innendrs sammen med Pepe og Luka Modric.

Som om ikke dette var nok, s har Marcas egne journalister vanskeligheter med tro sine egne yne at det faktisk er en 16-ring fra Drammen som leker seg p feltet. Journalisten Rubn Jimnez, som ofte var frst med degaard-nyheter da overgangen enda ikke var helt klar, har kun twitret "16r" der O-en i ordet "aitos" er byttet ut med en .

Det er trygt se at degaard-mania har ndd den spanske hovedstaden.

Farvel, Romn


Juan Romn Riquelme og hans bestevenn. Foto: Reuters / Marcos Brindicci

Juan Romn Riquelme var den siste representanten for en kunstform innen fotballen.

Argentinere har alltid hatt et veldig emosjonelt forhold til fotball. romantisere kamper, spillere og posisjoner er en vanlig ting, men det krever unike individer. Ingenting er mer romantisert enn "enganche"-rollen. Mannen med draktnummer 10. Han som skal f alt til fungere. "Enganche" oversettes direkte til "krok", og det er en slags sannhet i det begrepet, fordi enganchen er en krok mellom midtbane og angrep. Han er ogs en krok mellom fantasi og virkelighet. Han er den som binder sammen det magiske, det uventete, det ekstraordinre med et lag av middelmdighet. Alle er middelmdige i forhold til "el enganche".

Her kommer Juan Romn Riquelme inn. Snn av en voldelig gangster som tvang Juan Romn til spille fotball som del av en ulovlig gambling-ring i de mer nedslitte delene av byendelen Don Torcuato i Buenos Aires. P de rffe argentinske gatehjrnene vokste frem en spiller hvis personlighet var krevende, usikker og vanskelig forholde seg til. Men Romns redning var fotballen. Der kom alle flelsene ut. All frustrasjonen. Slik som nabolagene var banen et eneste kaos, den som skapte orden i kaoset var Juan Romn Riquelme.

Man s aldri Riquelme storme tilbake for vinne ballen. Slikt hrer ikke enganchen til. storme frem for gjenvinne ballen var ogs sjelden kost. For Riquelme og enganchen skal ikke spille fotball som oss andre. De skal diktere bare ved vre tilstede. Ofte skal de heller ikke score ml. De skal sette dem opp. For mens du feirer en tap-in eller en avslutning alene med keeper, s skal enganchen ta ren for spilt deg igjennom. Funnet den lille pningen ingen andre kunne finne. Se det absolutt ingen andre s. Ingen kunne dette bedre enn Riquelme.

Europas frste smakebit p magien til Riquelme kom i Intercontinental Cupen i 2000 da Copa Libertadores-mester Boca Juniors mtte Champions League-mester Real Madrid. Slik som alltid s forventes det at storebror fra Europa skal ta tittelen. Da kampen var over sto 2-1 til Boca Juniors. Martin Palermo hadde scoret begge. Det var Riquelme alle snakket om. Han hadde drevet de hvite fra Madrid til vanvidd og spilt igjennom Palermo med en genial pasning for vinnermlet. Det sies at Steve McManaman og Geremi fortsatt leter etter Riquelme.

Overgangen til Europa viste seg bli av det vanskeligere slaget. I Barcelona ventet en disiplinert hollender ved fornavn Louis som ikke klarte sette pris p geniet Riquelme. Dermed gikk turen videre til Villarreal. Der ventet Manuel Pellegrini og en plass i solen. Laget ble bygget rundt den argentinske superstjernen, og Spania fikk endelig se vidunderet. I kjent stil dikterte han spillet og gjorde narr av alle som mente han ikke passet inn i Europa. Med hoftefeste, liten interesse for lping og med en nesten sjarmerende arroganse til fotballen. Enganchen hadde erobret den iberiske halvy.

Skjebnen har ofte vrt grusom med Riquelme. Straffemissen mot Arsenal i Champions League-semifinalen i 2005 er vanskelig glemme. Selv for Riquelme. Hadde han scoret hadde kampen gtt til ekstraomganger. Riquelme ble ogs utslagsgivende for Argentinas landslag da Tyskland slo dem ut av VM i 2006. Jos Pekerman hadde bygget hele laget rundt mannen som bar Maradonas nummer. Nr han tok Riquelme ut s falt Argentina fra hverandre, Tyskland utlignet og tok seg videre p straffespark.

Hjemkomsten til Argentina var derfor kjrkommen. Exiten i Villarreal hadde vrt kontroversiell, slik det ofte er med Riquelme. Boca Juniors sto klare med pne armer og nsket sin strste snn velkommen. Riquelme uttalte en gang at La Bombonera (Bocas hjemmebane) er det eneste stedet han vil spille fotball, fordi det var som spille i hans egen hage. Faktum er at La Bombonera, p mange mter, er Riquelmes hage. Det er der han hrte hjemme. I 2007 bar han Boca p sine skuldre klubben feide vekk alle motstandere og vant Copa Libertadores. Riquelme scoret to ml i den andre finalekampen mot Gremio.

tte r senere s var det over. Landets mest elskete, og forhatte, fotballspiller takker for seg. Mannen som fikk lov til leve ut guttedrmmen p drmmearenaen. Frisparkene, vendingene, de fantastiske pasningene. Det er en klisj si at ting ser enklere ut p TV enn de er i virkeligheten, men Riquelme er et eksempel p det. Uansett alder s dikterte han kampen i sitt tempo. Det var han som bestemte hvordan ting skulle gjres. Enganchen. Mannen som forblir rakrygget i 90 minutter. Han som vet at han har 21 andre middelmdigheter rundt seg. Spilleren hvis bestevenn er et rundt objekt som alle andre sparker vilt rundt seg. For kun han er den som behandler ballen med kjrlighet. Ikke fordi han er den eneste som vil det, men fordi han er den eneste som kan det.

Nr Riquelme n legger opp dr denne kunstformen. Dagens fotball handler om universalitet. Spiller skal kunne spille flere posisjoner, gjre flere ting, lpe, takle, pasninger, skudd. Ikke for Riquelme. Fotball handler om pasjon. Lidenskap. Kjrlighet. En utvei fra en tff hverdag der alt annet er vanskelig. Fordi Riquelme var alltid en pen person. I sitt siste opphold i Argentinos Juniors var han s lei av bli hetset av en supporter at han like gjerne ba supporteren om komme ut p banen for spille. Da davrende Villarreal-trener Benito Flores bad Riquelme mte opp 30 minutter fr trening for rehabilitere en skade s mtte Riquelme 20 minutter senere. Deretter kostet han gulvene, pusset skoene sine og gikk ut for spille med de andre. Uten i det hele tatt ha snakket med fysioen. Slik er Juan Romn Riquelme.

Fotballen mangler slike typer. Spillere som spiller med hjertet utenp drakta. Hvis hver pasning og hver bevegelse er gjort i en slik harmoni med ballen at man skulle tro det eksisterte en slags romanse dere to i mellom. Spillere som ikke defineres med energiniv, dynamikk eller mlteft, men for artisteriet og kjrligheten til fotball. Riquelme vil aldri huskes som en av de absolutt strste, og det er egentlig litt fint. Han trengte ikke vre en av de strste. Han var den han var, og absolutt ingen andre. Snn av en gangster, Bocas elskede enganche og fotballens strste forelskelse.

"Jeg gir ballen et kyss fordi jeg fler at vi behandler den verre for hver dag som gr" - Juan Romn Riquelme.

S mye koster egentlig Liverpools idioti


Foto: Jon Super / AP Scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Vi nrmer oss slutten p januar, og dermed ogs slutten p vinterens overgangsvindu. Det har skjedd skuffende lite p overgangsfronten, og januar-vinduet er og blir helt tilsidesatt av sommer-vinduet. Trist, men sant.

Det har likevel skjedd litt; Manchester City har bladd opp for Swanseas angriper Wilfried Bony. Bony gjorde det knallbra i nederlandske Vitesse, og walieserne bladde opp rundt 12m for spilleren i juli 2013. Overgangssummen var selvsagt stor for en liten, mteholden klubb som Swansea, men overgangen har vrt en suksess fra ende til annen.

Min favorittkilde til tall, overgangssummer og annet snacks, er internettsiden Transfermarkt.com (evt. Transfermarkt.co.uk). Iflge denne siden har Wilfried Bony levert disse tallene s langt i Nederland og England.

Nederland - Vitesse

Ligakamper: 65. Ml: 46. Assists: 14.

England - Swansea

Ligakamper: 54. Ml: 26. Assists: 8.

Som man ser av tallene har Bony gjort det litt drligere i England sammenlignet med hva han presterte i Nederland, men det er helt naturlig da nivet i Premier League er en del hakk over nivet i Eredivise.

Spilleren som Swansea kjpte for ca. 12-13m, har de alts n solgt for rundt 28m. De har alts ftt en slags avkastning p 15-16 millioner, om vi tar hyde for en forenklet modell. Som ppekt p Twitter, s nedskrives verdien p en spiller over kontraktsperioden. En spiller vil i regnskapet vre verdt mindre jo kortere tid han har igjen av kontrakten. Avkastningen blir derfor, i regnskapssammenheng, strre, fordi den bokfrte verdien av Bony p salgstidspunktet vil vre lavere enn kjpsverdien. Itillegg har Bony scoret veldig bra med ml, og har vrt en svrt viktig spiller for klubben. I tillegg er det jo en fjr i hatten at man kan selge spillere til de beste klubbene i verden.

N gikk det riktignok et r mellom Bonys overgang til Swansea og Mario Balotellis overgang til Liverpool, men jeg synes det er et eksempel som er utmerket for demonstrere hvor meningsls sistnevnte overgang var for Liverpool, transferkomiteen og Brendan Rodgers. Og fr vi gr videre; jeg liker bde Rodgers, Liverpool og Balotelli, men denne overgangen synes jeg er et skrekkeksempel p hvor drlige enkelte overganger er, og n skal jeg forklare hvorfor.

Mario Balotelli kostet rundt 17m da han kom fra AC Milan til Liverpool i fjor sommer. Han har bidratt med omtrent null og niks, og det har vrt spekulert i om klubben ville kvitte seg med han allerede i januar. N kan det virke som at en spass begrenset spiller som Fabio Borini faktisk foretrekkes foran Balotelli. Om det er p grunn av skader eller noe annet vet jeg ikke sikkert, men ting tyder jo p at Liverpool-manageren overhodet ikke er fornyd med den tidligere Inter, Manchester City og Milan-spilleren.

Her legger vi merke til at Mario Balotelli er ca. 4m dyrere enn Wilfried Bony. Liverpool fikk Mario Balotelli p billigsalg, vil mange hevde, men med tanke p stjernestatus, selgende klubb og CV er det helt naturlig at italieneren var dyrere.

Swansea solgte Bony for 28m, men hva er Balotelli verdt for Liverpool i dag? Det er et vanskelig regnestykke, men jeg inviterer herved til et lite tankeeksperiment:

Om Balotelli bare var p ln i Liverpool denne hsten, og lneavtalen gikk ut 31.01.15, hvor mye ville Liverpool vre villig til betale for f italieneren p en permanent overgang? Jeg tror det er snakk om veldig, veldig lite, og i alle fall langt fra de 17m de faktisk betalte for angriperen. Om jeg bare skal kaste et tall ut i luften (dette har jeg selvflgelig ingen dekning for), s ville jeg sagt kanksje 5m. De ser n at de har ftt en Balotelli som ikke evner utnytte sine styrker til noe positivt, og de har vel p mange mte gitt opp spilleren. De vet at det er en liten sjanse for at han ser lyset og igjen kan prestere opp mot det potensialet hans tilsier at han skal klare, men jeg tror ikke de er villige til ta satse mye penger p det veddemlet.

I konomi snakker vi ofte om alternativkostnad. Wikipedia har et greit og forstelig eksempel:

- For en huseier som velger benytte leiligheten selv framfor leie den ut, er alternativkostnaden den leien han kunne mottatt, men som han n avstr fra. (Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Alternativkostnad ).

Jeg skal komme med et annet eksempel, som er fra min egen frie fanatasi. Har endret litt fra originialen, etter ha ftt hjelp p Twitter.

Du og jeg er ansatt i et firma, og jobben vr gr ut p investere 100 kr hver i n aksje. Jeg velger investere i SK Brenn AS, og du velger investere i Hvilerenga AS. Aksjene i begge firmaene koster 100kr per stk, s vi fr n aksje hver. SK Brenn AS gr s konkurs, og min aksje er flgelig verdt 0 kr. Hvilerenga AS gr derimot kjempebra, og aksjen er verdt 300 kr da du selger den. Du fr alts en fortjeneste p 200 kr.

Alternativkostnaden sier da at jeg ikke bare har tapt 100 kr, men at jeg ogs har tapt de 200 kr jeg hadde ftt i fortjeneste om jeg hadde kjpt den beste akjsen, alts Hvilerenga AS. Jeg har alts tapt de 100 kr jeg kjpte akjsen for, samt de 200 kr jeg ikke fikk i fortjeneste p velge det beste alternativet.

Dette er alts kun gjeldene for et marked der man kun kan velge disse to akjsene. Alternativkostnaden vil vre forskjellen mellom min avkastning og forventet avkastning i markedet. I et normalt marked vil denne avkastningen gjerne ligge p noen f prosent. Denne modellen blir dermed ekstremt forenkelt sammenlignet med virkeligheten.

Og her kommer alts the punch line: Om man antar et forenklet marked, der Liverpool kun hadde valget mellom Wilfried Bony og Mario Balotelli, ville de begtt akkurat den samme feilen som jeg har gjort i eksempelet over. I virkeligheten kan man ikke se p hva Swansea tjente p Bony, men hva som er forventet avkastning p en Premier League-angriper.

Ved kjpe Balotelli har de ikke bare kastet vekk 10-17m p en spiller som ikke er god nok, de har ogs "tapt" den fortjenesten p 15-16 millioner som Swansea satt igjen med for Wilfried Bony. I tillegg kommer alle mlene Bony har bidratt med, som Balotelli ikke har bidratt med. Hvor mye taper Liverpool p det? Hadde de hatt Bony og ikke Balotelli p topp, s kan det jo tenkes at klubben hadde cruiset inn til en fjerdeplass med pflgende Champions League-spill. Det fr vi aldri svaret p, men man m tenke tanken.

Mange vil nok synes at dette er strengt av meg, men jeg forventer faktisk at en klubb som Liverpool evner forvalte pengene sine bedre. Hver eneste spillerkjp er en investering, og de br enten f avkastning i form av videresalg, eller i form av gode resultater p banen. Med Balotelli fr de neppe noen av delene.

ALLE visste at Liverpool tok en stor risiko da de kjpte italieneren. Noen hevdet at det var en risiko som var verdt ta, andre mente at det ikke var verdt det. Det er selvflgelig enkelt vre etterpklok, men jeg synes at Liverpool burde vite bedre enn ta en s stor risiko i den posisjonen de var og er i.

Liverpool har, i motsetning til Swansea og de fleste andre Premier League-klubber, satset enormt p sitt scouting department, og jeg er overbevist om at det ikke var et entydig ja i klubben da man diskuterte denne overgangen. Wilfried Bony derimot, var en spiller absolutt alle Premier League-klubber visste om, og det var mye snakk om han i forkant av overgangen.

Med Balotelli er det umulig vite hva man fr (bare at det er enten dritbra eller dritdrlig), men i Wilfried Bony har man en spiller som overbeviste stort i Nederland, som har en fysikk som br passe utmerket i Premier League, og man har en spiller som var p vei oppover i karrieren fr han dro fra Nederland. I Balotelli har man en urokrke som til tross for et enormt potensial egentlig aldri har klart ta det ut i annet enn enkeltkamper, og som med sitt negative kropssprk garantert pvirker medspillere i en negativ retning.

I tillegg til overgangssummen kommer selvflgelig lnnskostnadene. Det er vel grunn til tro at Mario Balotelli hever en god del mer lnn enn det Wilfried Bony gjorde i Swansea. Spillere gr stort sett ikke ned i lnn nr de bytter klubb, og Mario Balotelli var lnnsledende i AC Milan.

Som sagt tidligere, s er det ett r mellom disse overgangene (Bony fra Vitesse til Swansea og Balotelli fra Milan til Liverpool), og Liverpool hadde flgelig ikke anledning til kjpe Wilfried Bony fra Vitesse i sommer, da de endte opp med Mario Balotelli. Og dette er heller ikke et forsk p sverte Liverpool, men mer et eksempel p hvordan man er ndt til tenke nr man kjper fotballspillere. Om man kjper n spiller, s gr det nesten alltid p bekostning av et annet spillerkjp. Og da m man, i mine yne, ta med alternativkostnaden som en del av beslutningsgrunnlaget.

Liverpool er en klubb som br forvente f mer ut av spillerkjpene sine enn det de har ftt av Mario Balotelli, og spesielt nr prisen er 17 millioner pund.

Et annet eksempel jeg kan ta raskt, men som blir svrt forenkelet, er Branns kjp av Jakob Orlov. Iflge BAkostet han ca. 4 millioner kroner. Iflge Nettavisen hentet Vlerenga Vidar rn Kjartansson for 1,3 millioner kroner, og han selges n til Kina for 20 millioner kroner, iflge Dagbladet. Iflge TV2 vil Jakob Orlov bort fra Brann, som rykket ned til OBOS-ligaen, og all erfaring tilsier at Brann ikke er i en posisjon der de kan tjene p et videresalg av svensken. Hadde Brann heller kjpt Kjartansson, hadde de potensielt sett kunne kjpt en toppscorer som kunne holdt dem i Tippeligaen, og samtidig solgt han for 20 millioner kroner til Kina etter sesongen. Da ser man at alternativkostnaden ved kjpe Jakob Orlov fremfor kjpe Vidar rn Kjartansson blir veldig hy (som i eksempelet med Liverpool, br man ivirkeligheten se p hvilken forventet avkastning det er p Tippeliga-angripere).

Det er klart at ingen visste hvordan dette vil g fr sesongslutt, s dette m jo sees i etterpklokskapens lys, men det viser hvor utrolig viktig det er vre knallgod p overgangsmarkedet, og at det er en side av klubbdriften man ikke kan ta lett p. Man kan ogs bruke etterpklokskap som forsvar i alle overgangsdiskusjoner. "Vi kunne ikke vite at han floppet / at han andre skulle blomstre". Og det er en viss risiko p overgangsmarkedet. Men klubbenes oppgave er gjre denne risikoen s liten som overhodet mulig. Hvordan gjre dette? Jo, ved skaffe seg s mye informasjon som overhodet mulig om spilleren fr man legger pengene p bordet. Dette kan gjres ved scoute spilleren i kamp og trening, ved snakke med folk som kjenner spilleren (drar han p byn hver helg, eller lever han som en toppidrettsutver br gjre?), og ved bruke datamaskiner og statistikk til fange opp ting og sammenhenger menneskehjernen ikke klarer p egenhnd. Man kan aldri bli 100 prosent sikker p om en spiller vil lykkes eller ikke, men det er klubbenes oppgave srge for at de har et s godt beslutningsgrunnlag som overhodet mulig.

Lykke til, Martin!

Martin degaard presenteres som Real Madrid-spiller av Emilio Butragueo. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Skrevet av Jonas Giver


22. januar 2015 vil g inn som en merkedag i norsk fotballhistorie. Da Martin (16) fra Drammen signerte for Real Madrid.

Jeg husker godt da jeg var 16. Det er jo ikke s veldig lenge siden. Jeg hadde gtt mitt frste halvr p videregende og trivdes som ryddegutt p den nrmeste KIWI-butikken min. Ellers var jeg ute og spilte fotball med vennene mine eller kastet bort dagene foran datamaskinen eller spillkonsollen. Slik er nok livet til de fleste 16-ringer. Martin degaard er ikke som andre 16-ringer. Nr han se tilbake p sin ungdomstid s forsvinner begreper som "tentamen", "sndag" og "fjortisfylla". De erstattes med "landslagsuttak", "pressekonferanser" og "trening med Cristiano Ronaldo".

Det var smtt surrealistisk se medieoppstyret rundt degaard i Madrid. Selv for oss som s p TV. Kanskje dette har noe gjre med at vi allerede har opplevd noe slikt i Norge. En superstjerne som absolutt alle vil ha en bit av. Uten videre sammenligning s blir han Norges Neymar eller Norges Wayne Rooney. Det er han det snakkes om, det er han som er stjerna. Det er han det er mest fokus p. Det m vre et vanvittig press for en 16-ring.

Derfor gir valget av Real Madrid mening. Hvor finner du strre press enn i Real Madrid? Verdens strste klubb som ikke har problemer med bruke sinnsvake summer for hente inn verdens strste stjerne. En klubb som ikke har kultur for la unge talenter slippe til i like stor grad som sine katalanske rivaler i Barcelona. Hvorfor skulle degaard velge dem? Nettopp fordi han tror at han kan endre dette. Han har troa p at han kan utvikle seg i Real Madrid og p sikt bli en av "Los Galacticos".

Valget av en klubb som Ajax ville kanskje gitt enda mer mening. Et hakk opp fra Norge, flere muligheter p frstelaget, Champions League-spill. Det ville muligens ogs gitt degaard sjansen til etablere seg i en noe roligere liga der omgivelsene er mer rettet for f frem talentet Martin degaard, ikke sette rampelyset p fotballstjernen Martin degaard. Valget av Real Madrid sender et signal om at degaard ikke trenger dette. Han er klar for strre utfordringer. Det er et vanvittig tft valg av en 16-ring.

Kanskje historien vil se tilbake p dette som det dummeste karrierevalget en fotballtalent har gjort. Kanskje han blir den megastjernen som Sverige og Danmark avlet frem i Zlatan Ibrahimovic og Michael Laudrup. Det er altfor tidlig si. Historien vil tilsi at degaard skal f slite i Real Madrid. Spillere som Juan Mata, lvaro Negredo og Roberto Soldado mtte finne seg i bli kuttet fr eventyrene deres til slutt startet andre steder. degaard skal ihvertfall ha for at han ikke er redd for feile.

Fra imponere p La Manga, til Tippeliga-debut, til Tippeliga-ml, til landslagsdebut, til overgang til verdens strste fotballklubb. Det har vrt et innholdsrikt r for Martin degaard. I tillegg kan han n velseskjre med pappa Hans-Erik samt kjre moped. Men det er n ting Martin degaard ikke kan: han kan ikke kjpe hverken Paracet eller alkohol i den KIWI-butikken jeg jobbet p da jeg var p samme alder som da Martin degaard signerte for Real Madrid.

Lykke til, Martin!

Martin degaard br ta en titt p denne listen

Av yvind Garnes Loftheim


Foto: Ruben Sprich / Reuters scanpix

FIFPro kret tidligere denne uken rets lag i verden i 2014. Kringen var en oppladning til den gjeve Gullballen, som Cristiano Ronaldo vant, og havner ogs i skyggen av kringen som stort sett str mellom Lionel Messi og nevnte Ronaldo.

rets lag i verden krer ikke de elleve beste spillerne i verden - man krer den beste keeperen, de fire beste forsvarsspillerne, de tre beste midtbanespillerne og de tre beste angriperne. Man ser ikke p hvor balansert dette laget er, eller hvordan de fungerer sammen. Iflge FIFPro selv har titusenvis av profesjonelle spillere fra hele verden stemt frem dette laget:

Keeper: Manuel Neuer

Forsvar: Sergio Ramos - Thiago Silva - David Luiz - Philipp Lahm

Midtbane: Andres Iniesta - Toni Kroos - Angel di Maria

Angrep: Arjen Robben - Lionel Messi - Cristiano Ronaldo

Basert p hva jeg har lest p sosiale medier er det ikke veldig mye uenighet rundt dette laget. Noen vil bytte ut enkeltspillere, men stort sett synes man at spillerne som er her har fortjent det.

Jeg vil heller ikke kommentere de utvalgte spillerne i dette blogginnlegget, men jeg synes det er veldig interessant se hvor mye disse spillerne kostet ved sin hittil siste overgang. Alle summer og rstall er hentet fra Transfermarkt.com. Alle priser er i Euro, men formatteringen gjr dem om til "?".

Manuel Neuer:Hentet fra Schalke til Bayern Mnchen 1. juli 2011. Pris: ?27.5m

Sergio Ramos: Hentet fra Sevilla til Real Madrid 31. august 2005. Pris: ?27m

Thiago Silva: Hentet fra Milan til PSG 14. juli 2012. Pris: ?42m

David Luiz: Hentet fra Chelsea til PSG 1. juli 2014. Pris: ?49.5m

Philipp Lahm: Akademiprodukt i Bayern Mnchen.

Andres Iniesta: Akademiprodukt i Barcelona

Toni Kroos: Hentet fra Bayern Mnchen til Real Madrid 17. juli 2014. Pris: ?30m

Angel di Maria: Hentet fra Real Madrid til Manchester United 26. august 2014. Pris: ?75m

Arjen Robben: Hentet fra Real Madrid til Bayern Mnchen 28. august 2009. Pris: ?24m

Lionel Messi: Akademiprodukt i Barcelona

Cristiano Ronaldo: Hentet fra Manchester United til Real Madrid 1. juli 2009. Pris: ?94m

NB: "Akademiprodukt" er her brukt som en fellesbetegnelse for spillere som kom til klubben i en s ung alder at man ikke betalte overgangssum (iflge Transfermarkt). Det kan jo hende at man har mttet betale noen sm summer og utdanningskompensasjon og lignende, men jeg fant ikke noe om dette p Transfermarkt.

Samlet pris: ?369m. Gjennomsnitt: ?33.5m

Gjennomsnittspris per posisjon:

Keeper: ?27.5m

Forsvar: ?39.5m

Midtbane: ?35m

Angrep: ?42.5m

Disse tallene er ganske hye, men blir likevel en del lavere fordi n spiller i hver kategori, bortsett fra keeper, fr verdien 0, men likevel blir regnet med i gjennomsnittet.

Vi ser ogs at tallene for hver kategori er overraskende like. N har vi en veldig f tall, noe som gjr det statistiske grunnlaget svakt, men om vi skal trekke noen slutninger, s er det at forsvarsspillere i alle fall ikke er en lavpris-vare om dagen.

At hele tre av elleve spillere kom gratis som ungdomsspillere til sine respektive klubber, synes jeg er imponerende. Ikke bare har de kommet gratis til klubbene, men de har ogs vrt lojale gjennom hele karrieren. Det er noe tenke p i diskusjonen rundt Martin degaard. Tre av elleve spillere p rets lag i verden har alts kommet til storklubbene i ung alder, i stedet for g gradene i mindre ligaer og mindre klubber, og har i tillegg gjort det s godt at klubben har villet beholde dem hele karrieren. Dette gjelder alts Lionel Messi, Andres Iniesta og Philipp Lahm. Kan disse spillerne klare sl i gjennom i s store klubber, kan Martin degaard klare det ogs.

Strmsgodset-spilleren kommer nok ikke gratis slik som de tre andre, men han kommer til klubben i relativt ung alder, og fr en del r p seg fr det forventes at han slr i gjennom p frstelaget. Det blir nok ikke enkelt, men disse tre spillerne viser at det ikke er umulig. Ja, konkurransen i Real Madrid er knallhard, men Messi mtte kjempe om en startoppstilling mot spillere som Deco, Henrik Larsson, Samuel Eto'o, Andres Iniesta og Ronaldinho. Ikke akkurat lettvektere det heller, og spesielt ikke p den tiden.

Legg ogs merke til at Barcelona har to spillere med p listen, og at begge er skalte akademiprodukter. Det viser selvflgelig at de er blant de aller beste i verden p talentutvikling, men det tyder jo p at de kanskje ikke har truffet helt p overgangsmarkedet, til tross for at de har brukt store penger.

Vi ser ogs at Manchester United har vrt involvert i de to strste overgangene; salget av Cristiano Ronaldo og kjpet av Angel di Maria.

Personlig synes jeg at kjpet av Toni Kroos virker som en ekstremt god handel for Real Madrid. Spilleren er bare 25 r gammel, kom som regjerende verdensmester i fotball fra en av de strste klubbene i verden, og kostet ?30m - alts rundt 25 millioner britiske pund p den tiden. Toni Kroos kostet alts mindre enn spillere som Wilfried Bony og Adam Lallana, for nevne noen.

Men Bayern Mnchen har ikke bare gjort drlige handler - kjpene av Manuel Neuer og Arjen Robben fremstr som to ekstremt gode handler. Manuel Neuer var et kjp som er ganske typisk; den strste klubben i ligaen kjper de beste spillerne fra konkurrentene, og gjerne noen r fr resten av verden kaster seg inn i kampen om spilleren. Litt av den samme strategien som da klubben hentet Mario Gtze fra Borussia Dortmund. Man utnytter sin suverene konomiske situasjonen til bde styrke eget lag, men ogs svekke konkurrentene. Samtidig henter man nasjonale spillere, og man vet nyaktig hva man fr.

Kjpet av Arjen Robben var en helt annet type kjp. Bayern gjorde et rverkjp da de hentet hollenderen fra Real Madrid, slik man ofte kan gjre nr storklubbene har kjpt litt for mange spillere (i dette tilfellet Cristiano Ronaldo og Kaka). Dette var en litt mer dristig overgang for Bayern, men prisen var s lav at klubben tok sjansen. Og det har de virkelig ftt betalt for, og Robben har gjennom flere r vrt en av verdens beste spillere, mye p grunn av sine ekstremferdigheter offensivt.

Til slutt m jeg innrmme at jeg er litt skuffet over at det ikke er flere typiske rverkjp p denne listen. Vi husker alle hvilken enorm teft Arsne Wenger viste da han hentet Patrick Vieira til Arsenal, eller hvilket rverkjp Manchester United gjorde da de hentet Eric Cantona. Listen viser, dessverre i mine yne, at man stort sett m betale ganske dyre summer for hente de beste spillerne i verden, om man ikke henter dem som ungdomsspillere.

Men jeg m ogs legge til det listen ikke viser, nemlig alle de spillerne som har blitt hentet for summene nevnt ovenfor, men som ikkeer i diskusjonen om verdens beste spillere. Selv om man kanskje ikke kan gjre rverkjp lenger, s kan man i alle fall fortsatt gjre mange drlige kjp.

Hva mer m til for n opp?



Cristiano Ronaldo feirer Gullballen-triumf. Manuel Neuer i bakgrunnen. / Foto: Arnd Wiegmann / Reuters

Skrevet av Jonas Giver

Cristiano Ronaldo vant Gullballen, men rets kringer bar preg av de som ble oversett.

Fr jeg gr i gang s vil jeg poengtere at Cristiano Ronaldo vant Gullballen fortjent. Han hadde et fantastisk r der han vant Champions League og Copa del Rey. 51 ml p 47 kamper sesongen 2013/2014, 17 av dem i Champions League (ny rekord) er intet mindre enn vanvittig. Denne sesongen str han med 33 ml p 28 kamper. At han derfor kres til verdens beste spiller for fotballret 2014 er ingen overraskelse.

Det virket bare som dette var ret da Messi/Ronaldo-hegemoniet faktisk kunne falle. Til en tysk kjempe. Manuel Neuer har tatt "monsterkeeper"-taktene til Peter Schmeichel og satt dem sammen med den eventyrlige, morsomme, lekende stilen til Ren Higuita. Et beist av en mann som dominerer sitt eget omrde, og har vist at han ogs dominerer omrdet utenfor 16-meteren. Vanvittige reaksjonsredninger kombineres med stlkontroll i egen boks. Nr han n ogs har lagt til "Higuita-delen" der han gjerne kommer rusende ut for stoppe gjennombruddspasninger, eller deltar i det oppbyggende spillet, s er det vanskelig peke ut en svakhet hos Neuer. Han har kanskje ikke gjenskapt keeperrollen, men han har satt sammen flere komponenter. Derfor eksisterer det kanskje et argument for at han er tidenes mest komplette keeper.

Ved siden av dette vant han VM med Tyskland. Han ble naturligvis kret til mesterskapets keeper foran Keylor Navas og Memo Ochoa, som begge hadde fantastiske mesterskap for Costa Rica og Mxico. Ironisk nok var det nettopp Ronaldo som sendte Neuer og hans Bayern Mnchen ut av Champions League i semifinalen. Hadde Bayern vunnet hadde det vrt vanskelig argumentere mot Neuer, som forvrig vant Bundesligaen (slapp inn kun 23 ml p 34 kamper) samt den tyske cupen i 2014.

Vi m tilbake til 1963 for finne den eneste gangen en keeper vant Gullballen. Vinneren den gang het Lev Yashin og var fra Sovjetunionen. Hverken Yashin eller Sovjet lever lenger. Sist keeper til bli nominert var Gianluigi Buffon i 2006, da ogs etter et godt VM. Vinneren i 2006, Fabio Cannavaro, er forvrig den siste forsvarsspilleren som vant prisen. Siden 2008 har prisen blitt vunnet av enten Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo. Begge vil g ned i historien som to av de beste fotballspillerne vi noen gang har sett. Der ligger lista. Derfor er det kanskje ikke s rart at spillere som Manuel Neuer ikke nr helt opp.

Gullballen er en pris som historisk har vrt dominert av angrepsspillere. Faktisk er det kun Yashin, Cannavaro og Franz Beckenbauer som har vunnet prisen som forsvarsspillere. Det er vanskelig se at det blir noen endring. Undertegnede hpet at dette var ret.

Diego Simeone og Atltico Madrid sto for det strste eventyret i fotballret 2014 / Foto: Gerard Julien / AFP


Det glemte laget i rdt og hvitt

Fotballret 2014s store kjledegger blant de nytrale var Atltico Madrid. De manglet kanskje de virkelig store stjernene, men lagets samhold, moral og vilje til overkomme det som sto i deres vei vant fotballhjerter verden over. Diego Simeone hadde gradvis tatt Madrids "evige toer" og gjort dem til mestre. Ikke siden Valencias triumf i 2004 hadde Spania sett en annen ligamester enn Barcelona eller Real Madrid. 2014 var ret. Atltico Madrid var laget. Ikke ndvendigvis fordi de to andre hadde et drlig r, men fordi Atltico Madrid ville det litt mer. Diego Simeone ville det litt mer. Om ikke det var nok var Atltico ett minutt fra ta deres frste Champions League-triumf. Et sensasjonelt r for Atltico, et sensasjonelt r for Simeone.

Men Joachim Lw vinner "rets trener". Det er vel det mest logiske nr du er VM-vinner. Det er vel snn det m vre. Det fles uansett feil at Simeones bragder med dette Atltico-laget ser ut til forsvinne i slike kringer. Han har kanskje aldri vrt en for individuelle priser, men selv Simeone vil nok fle at han hadde fortjent utmerkelsen i r. En dag s vinner han nok. Kamp for kamp. Triumf for triumf. Utmerkelse for utmerkelse.

Diego Simeone var ikke den eneste Atltico Madrid-mannen som ble glemt. Stopperkjempen Diego Godn hadde ogs fortjent mer anerkjennelse. Istedenfor var det Thiago Silva og David Luiz som ble det utvalgte stopperparet p "rets lag". Dette er da samme David Luiz som bar kapteinsbindet for Brasil da VMs versnasjon ble smadret 7-1 av Tyskland. Diego Godn scoret mlet som vant La Liga for Atleti, mlet som lenge s ut til bli vinnermlet i Champions League-finalen og vinnermlet i Uruguays avgjrende gruppespillkamp mot Italia.
Sammen med Miranda utgjorde han ryggraden til Atltico Madrid som kun slapp inn 26 ligaml sist sesong. Real Madrid og Barcelona slapp henholdsvis inn 38 og 33 ligaml. At ingen spillere fra Atltico Madrid kommer med, med tanke p at de regjerende mestre av den ligaen mange mener er den beste i verden, er derfor veldig vanskelig forst.

Da har man lov til sprre seg: hva mer m til for n opp?

Tippeligaen kan avgjres i januar


Martin degaard. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Selv om ret og sesongen 2015 bare s vidt er i gang, er vi n inne i kanskje den mest avgjrende mneden i hele sesongen.

Det internasjonale overgangsvinduet pnet 1. januar, og klubbene i Europa og Norge kan n kjpe spillere igjen. I motsetning til det norske overgangsvinduet, som stenger rundt sesongstart, har de fleste internasjonale klubbene kun en mned gjre forhandlinger p.

Norske klubber kan med andre ord kjpe spillere i lang tid enda, og det kan selvflgelig pvirke klubbene bde positivt og negativt. Men for gullkampen tror jeg det er januar som er mest avgjrende.

Klubber som Molde, Rosenborg og Strmsgodset har ikke bare gode sportslige resultater de siste rene, men de har ogs mange unge, spennende spillere som neppe har Tippeligaen som sitt endelige ml og stoppested i karrieren. Nr man er en veldig god tippeligaspiller og har alderen p sin side, er det nrmest en selvflge at man vil prve seg p et hyere - og mer lnnsomt - niv.

I Norge er vi blitt veldig flinke til hause opp attraktiviteten til vre egne spillere, og i s mte kan man jo spekulere i hvorfor det ikke har skjedd mer p overgangsfronten allerede. Det skal skje mye p de siste 20 dagene om alle drmmer om nye utenlandsproffer skal bli oppfylt i denne omgang.

Mye av fokuset har selvflgelig vrt p Martin degaard, og det med rette. Om han blir i Strmsgodset denne sesongen ogs, kan han utvilsomt lede dem til seriegull. Men hva skjer med Stefan Strandberg, rjan Hskjold Nyland, Lars-Christopher Vilsvik, Mike Jensen, Vegard Forren og Gustav Wikheim? Odd har ogs mange interessante spillere som neppe har ambisjoner om spille i Tippeligaen resten av karrieren.

Nr Tippeliga-klubbene selger sine beste spillere, er det nrmest gitt at de ikke klarer erstatte dem med bedre spillere. Jo, spillerne man henter inn kan p sikt selvflgelig bli enda bedre, men spillerne trenger tid til bde tilpasse og utvikle seg. I tillegg skal det knyttes relasjoner p banen.

Derfor er det utrolig viktig for toppklubbene beholde stjernespillerne sine s lenge som mulig. Mange av klubbene vil nok se seg ndt til selge, bde p grunn av konomi og for vise lojalitet til spilleren som nsker f oppfylt drmmen sin. Og det er helt riktig tankegang. Det er ogs her det kan skapes rifter mellom det sportslige og det administrative i en klubb.

Sportslig avdeling med treneren i spissen nsker selvflgelig kunne ha et best mulig mannskap tilgjengelig. Den administrative delen av klubben har ansvaret for at klubbens konomi er god (nok), og dette hensynet br selvflgelig komme frst. Likevel ser vi stadig at klubbene gr med store underskudd og ikke kan overholde sine konomiske forpliktelser.

Det blir med andre ord veldig spennende se hvilke spillere som forlater Tippeligaen i lpet av denne mneden. Et potensielt scenario er jo at en av toppklubbene selger mange spillere, mens andre fr beholde alle de viktigste spillerne. Akkurat n virker Molde i mine yne som favoritter til vinne Tippeligaen 2015, men om man selger hele sentrallinjen til utlandet, s blir kanskje Rosenborg favoritter. Begge lag kan selvflgelig hente inn nye spillere, men man skal grave uendelig langt ned i lommeboken for finne en direkte erstatter for spillere som Vegard Forren og Mike Jensen.

Selv om sesongstarten kan virke vre langt unna, s er alvoret absolutt til stede i klubbene.

Spillersalg: Svakere stall, sterkere konomi, kt pessimisme.

Ikke spillersalg: Sterkere stall, svakere konomi, og potensiell misnye hos spilleren som ikke fr dra.

Hva velger du?

Bortkastede penger


Foto: Javier Soriano / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Torsdag denne uken ble det klart at Manchester United signerer tidligere Barcelona-keeper Victor Valdes. Kontrakten har en varighet p 18 mneder.

Signeringen av keeperen som har vrt voldsomt skadeplaget de siste rene, kommer i kjlevannet av at David de Gea, Manchester Uniteds frstekeeper, har tatt steget opp blant de fem beste keeperne i verden. Etter en noe treg start i England har nemlig spanjolen som kom fra Atletico Madrid virkelig funnet seg til rette, og har kanskje vrt en av lagets beste spillere denne sesongen.

Jeg m innrmme at jeg sliter med forst logikken bak denne overgangen.

1. Skadehistorikken.

Victor Valdes har vrt skadet siden han rk korsbndet i mars i fjor, alts i 2014. Hvor mye er keeperen satt tilbake av denne skaden? Er han 100 prosent frisk?

2. Alderen.

Victor Valdes runder straks 33 r. Det er jo forsvidt ingenting for en keeper, men han er (mye) eldre enn Manuel Neuer (28), Hugo Lloris (28), Thibaut Courtois (22) og David de Gea (24).

3. Keeperduellen

Det er spesielt alderen p hans konkurrent David de Gea som gjr at dette ikke gir noen mening i mitt hode. De Gea er per dags dato en bedre keeper enn Valdes, og jeg synes ikke det er historielst si at David de Gea allerede den dag i dag er bedre enn det Valdes noengang har vrt.

Det hadde vrt en helt annen sak om det var Liverpool som hadde signert Valdes, ettersom Simon Mignolet har vist at han ikke holder det nivet som kreves av en Liverpool-keeper. For dem kunne spanjolen faktisk ha vrt en reel forsterkning. I Manchester United blir Valdes ikke mer enn stallfyll.

Og ja, Valdes er sikkert en bedre andrekeeper enn tidligere Aalesund-keeper Anders Lindegaard, men br ikke United frst og fremst forsterke med spillere som faktisk spiller? Om det er en bra eller veldig bra spiller som sliter benken br ikke ha s stor betydning, om han uansett ikke fr spille. Louis Van Gaal & co br frst og fremst forsterke midtforsvaret.

N vet jeg ikke hva hverken Valdes eller Lindegaard har i lnn, men man kan anta at en spiller som kommer fra Barcelona fr en helt annen lnnspakke enn det en spiller som kommer fra Aalesund fr. Det gr rett og slett p ansiennitet og erfaring. Men hvorfor hente inn en dyrere erstatning for en spiller som tross alt ikke spiller?

Her er det flere mulige rsaker:

1. David de Gea nsker forlate klubben, og klubben m ha en erstatter.

2. Klubben tror de kan f enda mer ut av David de Gea om han blir pushet mer p trening.

3. Klubben er redd de Gea skal skade seg, og anser ikke Lindegaard som en god nok ndlsning.

4. David de Gea er sliten, og orker ikke kampbelastningen.

Den siste rsaken er litt merkelig i og med at Manchester United ikke spiller i Europa denne sesongen, og dermed har et mye lettere kampprogram enn de andre storklubbene. Dessuten er det merkelig at man ikke har hentet inn en yngre keeper med strre potensial, eller en god keeper som er enda billigere i drift enn Valdes. Det var mange keepere som imponerte i VM, og som ble hentet til store klubber i sommer. Burde ikke Manchester United vrt mer offensive da?

Ja, jeg vet at Valdes kommer "gratis", men prisen p keepere er uansett veldig lav. David Ospina kom til Arsenal for drye 3.5m i sommer, etter ha levert et fantastisk VM for Colombia. Han er 26 r, og hever nok ikke like mye lnn som Valdes.

Dessuten er det en dose prestasjonspsykologi inne i bildet her ogs. Man kan jo risikere at David De Gea vil miste selvtillit av at klubben henter inn en s sterk konkurrent. Konkurranse er nok ofte positivt, men ikke om det gr ut over (selv)tillit. De Gea har nok allerede masse motivasjon for gjre det godt som keeper. At klubben tilsynelatende bruker masse penger p en konkurrent / erstatter, kan i noen tilfeller fre til kt stress, og dermed drligere prestasjoner.

Med mindre Louis Van Gaal finner opp en ny taktikk som involverer to keepere i frsteelleveren, s tror jeg dette er bortkastede penger for Manchester United.

Ti ting se frem til i fotballret 2015

Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Fotballret 2015 har svidt begynt, og allerede lover det bli et godt r for alle fotballelskere. Her er ti ting vi i Ballbingen ser frem til i 2015:

Av: yvind G. Loftheim, Jens Friberg og Jonas Giver


Copa Amrica

Litt slik som EM og VM s kommer det sr-amerikanske mesterskapet hver fjerde r. For fire r siden ble mesterskapet avholdt i Argentina der vertsnasjonen skuffet, Brasil aldri kom i gang og den store overraskelsen ble et Paraguay-lag man siden ikke har hrt mye fra. N har vi et Brasil som skal revansjere 7-1, tapende VM-finalist Argentina, et utrolig spennende Colombia og vertsnasjonen Chile som jakter sin frste tittel. I tillegg skal man ikke utelukke de regjerende mesterne fra Uruguay. Det blir rett og slett et herlig mesterskap.

VM i kvinne-fotball

Kvinnenes fotball har virkelig opplevd store lft de siste rene og sjansen er veldig stor for at rets VM for kvinner blir det beste noensinne. Underholdningsverdien har steget betraktelig og n er det veldig mye prestisje i VM-tittelen. Norge har mistet noe av forspranget man hadde for noen r tilbake, og m se at land som Tyskland kanskje er favoritt. Spennende, og underholdende, blir det uansett.

EM-kvalifiseringen

Dette punktet er selvskrevent og det er ingen tvil om at dette blir et uhyre viktig r for Per Mathias Hgmo og hans utvalgte. Hstsesongen ble en opptur for et sulteforet landslag og n gjenstr det se om det er ferdigheter nok til bygge p den gode innledningen. Neste kamp er 28. mars borte mot Kroatia og da vil vi f mange svar p hvor gode Norges EM-sjanser faktisk er.

Martin degaard

2015 kan fort vise seg bli det viktigste ret i Martin degaards fotballkarriere. Det er kanskje en drastisk uttalelse mtp at gutten fyller 17 i desember 2015, men dette er ret han velger veien videre. Tar han turen til en av Englands store klubber? Kanskje det frister enda litt mer med enten Real Madrid eller Barcelona? Og hva med Pep Guardiolas Bayern Mnchen? Kanskje degaard finner ut han skal bli i Norge et r til? Mye av dette vil vi f svar p i 2015. Jo, ogs har man jo dette med at han faktisk skal spille fotball og utvikle seg, da...

Ronaldo vs Messi

Kanskje tidenes strste fotball-speopera gr inn i nok en sesong. Et rivaleri som ikke ser ut til n toppen. Nr man tror man har ndd klimakset, at det ikke lenger eksisterer nye hyder klatre, s overgr de hverandre. Messi setter ny rekord en uke, Ronaldo knuser rekorden uken etter. Deretter blir den knust av Messi igjen. Det er vanskelig ha en mening om hvem av dem som er best. De er de beste. Kanskje noensinne. S la oss heller nyte den fantastiske underholdningen de serverer oss hver helg.


De beste i 2015 ogs? / Foto: Paul Ellis / AFP

Blir Lionel Messi solgt?

Denne sesongen har det svirret rykter om at Lionel Messi vurderer andre alternativer enn Barcelona. Katalanerne er ikke verdens beste fotballag lengre, og noe av magien m sies ha forsvunnet med Pep Guardiola. Hva som blir neste steg for Messi er vanskelig sp, men jeg synes ikke det er unaturlig tenke at han vil ha nye utfordringer. Manchester City, Chelsea og Bayern Mnchen tenker jeg p som mulige destinasjoner for en av verdens to beste spillere. Det hadde vrt spennende se Messi p en ny arena, og se om han prestere like godt i for eksempel Premier League.

Manchester United

Fallen kjempe som prver kjempe seg vei inn i slottet de en gang regjerte. 2014 ble ikke annet enn katastrofe for de rde fra Manchester, men med Louis van Gaal ved roret og anskaffelsen av superstjerner som Radamel Falcao og ngel di Mara s ser ting lysere ut enn for 12 mneder siden. De er fortsatt langt fra friskmeldt, men om de skulle berge en Champions League-plass, samt fortsette den gode trenden p overgangsmarkedet, s kan 2015 fort bli det ret United slo tilbake.

De nyopprykkede Tippeliga-lagene

Det var mange som lot seg imponere av Stabk og Bod/Glimt i 2014-sesongen, og de nyopprykkede lagene til rets sesong holder muligens et enda hyere niv. Troms er enn en storklubb og har ikke tapt seg mye siden nedrykket, mens Sandefjord var 1. divisjons beste lag over hele sesongen. I tillegg er Mjndalen et lag som lenge har snust p opprykk, har gode tradisjoner i den verste divisjonen og har veldig lite tape fr sesongstart. Dette er tre lag det er vanskelig se for seg at rykker ned, s det blir en skikkelig tff nedrykksstrid.

Klarer Rosenborg gjeninnta toppen?

Molde ble suverene seriemestre forrige sesong, og toppet det hele av med en overbevisende seier i cupfinalen. Rosenborg derimot, var preget av et trenerskifte midt i sesongen, store spekulasjoner om hvem som skulle overta i 2015, og hvem som blir klubbens (nye) sportsdirektr. Det blir spennende se om Rosenborg n har funnet vinnerformelen i Kre Ingebrigtsen, og om laget er godt nok til torpedere Moldes begynnende hegemoni.

Gr Molde til Champions League?

I lokalavisen i Molde, Romsdals Budstikke, ble det hevdet av Molde kan sitte igjen med s mye som 200 millioner kroner om de kvalifiserer seg til gruppespillet i den gjeve turneringen, p grunn av kte premiesatser fra UEFA. For n Champions League m norske lag sannsynligvis vre heldige i trekningen, men de m ogs vre best nr det gjelder. Det blir spennende se hvilke grep Molde gjr fr CL-kvalifiseringen, og om de klarer det umulige.


Blir de det frste norske laget i Champions League siden 2007/2008? / Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Hva ser du frem til i fotballret 2015?

Vil gjre Manchester United til et kjpelag


Foto: Clint Hughes / AP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

1. januar pnet som kjent overgangsvinduet i Europa, og basert p ryktene som svirrer kan det bli riktig s artig vre fotballsupporter denne kalde, mrke vintermneden.

Det desidert strste ryktet som svirrer n, er at Gareth Bale gr til Manchester United i en gigantisk overgang. Walieseren er en av de desidert strste stjernene p den britiske fotballyen, og vil flgelig gi Manchester United bde offensiv power fremover p banen og store kommersielle inntekter. De kommersielle inntektene kommer av draktsalg, strre sponsorinntekter fordi laget blir mer populrt, og s videre.

Inntektene for deltagelse i Premier League og Champions League har kt dramatisk de siste rene. Av den grunn har store merkevarer som Manchester United ftt enda strre konomiske muskler sammenlignet med mange av konkurrentene. I verden fungerer det ofte slik at jo mer penger du kan f inn, jo mer tr man satse, og rekordsigneringen av Angel Di Maria i sommer viser i s mte prov p hva vi kan forvente fra den rde delen av Manchester de kommende rene.

Gareth Bale var en av verdens dyreste spillere gjennom tidene da Real Madrid hentet 25-ringen fra Tottenham. Det var som venstreback og senere venstreving vi frst ble kjent med spilleren, men det var i en sentral rolle under Andr Villas-Boas' ledelse han for alvor meldte seg p i diskusjonen om vre en av verdens desidert beste spillere.

Iflge Manchester Evening Newsbd Manchester United mer penger for Bale en det Real Madrid gjorde, men spilleren selv skal ha hatt et sterkt nske om dra til Madrid. N skal Manchester United vre villig til by s mye som 120m, iflge Independent.

Manchester Evening News skriver ogs at Bale kan bli ofret av klubbpresident Florentino Perez fordi klubben heller vil hente den mye billigere Marco Reus fra Borussia Dortmund. I tillegg har Real Madrid offensive spillere som James Rodriguez, Isco, Cristiano Ronaldo og Karim Benzema, noe som gjr at det kan bli vanskelig for Bale bli Carlo Ancelottis frstevalg.

Etter fiaskosesongen under David Moyes' ledelse, bestemte Manchester United-hierariket seg for satse skikkelig denne sesongen. I sommer hentet man inn stjernespillere som Ander Herrera, nevnte Di Maria, Luke Shaw og Radamel Falcao, for nevne noen. De rde djevlene har i lang tid hatt konomiske muskler f andre har kunnet vise til, men de har vel aldri brukt dem p samme mte som i fjor.

Da sir Alex Ferguson var manager i klubben, handlet det meste om hente inn de riktige typene, og ikke de store navnene. Mentaliteten spillerne viste var viktigere enn populariteten, og spillere som David Beckham, Ruud van Nistelrooy og Cristiano Ronaldo ble alle satt p fly i retning Madrid da de ble for opptatt av seg selv og av strrelsen p lnnsslippen. I tillegg var Ferguson flink til gi klubbens akademispillere en sjanse p frstelaget. Det blir spennende se om dette endrer seg de kommende rene.

Om det er en mentalitetsendring som ligger bak, panikk eller en generell endring i konomiske ressurser som ligger bak vet jeg ikke, men det som er sikkert, er at Manchester United har beveget seg bort fra lagbygger-filosofien til Ferguson, og over p en strategi som ligner mer den vi har sett i Real Madrid.

Jeg synes det blir feil kritisere klubben for det. Hvem vil ikke ha Gareth Bale p laget? Om han er innenfor rekkevidde konomisk, hvorfor ikke bruke penger p han? Ofte kan det ogs vre lurt kjpe inn en spiller man vet forsterker frsteelleveren, i stedet for fire som ikke gjr det.

Gareth Bale, om han kommer, blir nok ikke den eneste nye signeringen til Manchester United. Klubbens forsvarsspillere har slitt voldsomt med skader denne sesongen, og det vil vre veldig overraskende om klubben ikke henter inn minst en god midtstopper allerede i januar.

Iflge Transfermarkthentet United i sommer de fem spillerne Angel di Maria, Marcos Rojo, Luke Shaw, Ander Herrera og Daley Blind for tilsammen 163m, noe som gir en snittpris p over 32m per spiller. I tillegg hentet klubben Juan Manuel Mata i fjor vinter, og Marouane Fellaini sommeren fr det. De spillerne kostet tilsammen 58m, iflge samme kilde. I tillegg spekuleres det i om klubben vil gjre Radamel Falcaos overgang permanent, noe som fort kan koste en del titalls millioner pund. Om Bale kommer i tillegg, vil det vre snakk om at klubben har brukt s mye som i overkant av 3 milliarder kroner p nye spillere i lpet av f r.

Da er Manchester United en kjpeklubb av verste sort. Punktum.

Den hjemvendte snn

Fernando Torres i duell med Atlticos Tiago. Foto: Adam Davy / Pa Photos

Skrevet av Jonas Giver

For syv og et halvt r siden la han ut p reise. En reise som bragte med seg suksess og glede, sorg og latterliggjrelse. N er han tilbake der det hele startet. Fernando Torres er hjemme.

Det er vanskelig ikke synes litt synd p Fernando Torres. Det som startet som en artig spk utartet seg til en slags tragedie. Han gikk fra vre verdens beste spiss til verdens strste vits. Og ingen har egentlig en skikkelig forklaring p hvorfor Torres' niv plutselig falt. Var det skader? Var det presset? Var han mett? Var det overgangssummene som veiet over han? Var det kroppen som begynte kjenne virkningene av spille p toppniv siden han var 16? P fotballsprket sier man at "form is temporary, class is permanent". Fernando Torres har i lang tid utfordret dette ordtaket.

Da Fernando Torres forlot Atltico Madrid s dro nok en del av klubben med han. Som guttunge var det bestefaren som inspirerte vesle Fernando til ta Atleti til hjertet sitt. I 12r var Torres en del av Atltico Madrid. Flasket opp gjennom canteraen ble han tidenes yngste kaptein i klubben da han var 19. Han hadde vrt flaggbreren, symbolet p Madrids "evige toer". Han hadde sttt med klubben i godt og vondt. Mest vondt. Det skal nemlig gjre litt vondt vre Atltico Madrid-supporter.

Kanskje det var derfor Torres dro. Til Liverpool og England. Til en supporterskare som pnet sine armer og nsket en sjenert gutt fra Fuenlabrada velkommen. Til en klubb som hadde sett seg lei av vre toer. Fernando Torres s seg aldri tilbake. Han terroriserte forsvarere, dunket inn ml p bestilling og str fortsatt med rekorden for flest ml i en debutsesong av en utenlandsk spiller i Premier League (24). Sommeren 2008 scoret han vinnermlet i EM-finalen. Atltico Madrid endte p fjerdeplass i La Liga.

Skaden i VM-finalen mot Nederland i 2010 viste seg bli fatal. Spania vinner, Torres taper. I januar 2011 selger Liverpool Torres til Chelsea for 50 millioner pund. Da var det lenge siden England hadde sett den samme Fernando Torres. Den eksplosive, kjappe, atletiske angriperen med ansiktet til 14-ring. Han som alltid l et steg foran. Torres virket ukomfortabel, nervs og utilpass. Det som ble hauset opp som et potensielt drmmeangrep med Didier Drogba ble snart et mareritt.
Med hver bom sank selvtilliten, ved hver drlige avslutning ble overgangssummen dratt opp og med ved hver miss p pent ml ble det penbart at Fernando Torres ikke trivdes med fotballen lenger.

Overgangen til Chelsea ble en fadese. Et Champions League-trofee, et Europa League-trofee og en FA-cup viser kanskje at det ikke var s dumt. Torres etterlot seg et fantastisk minne i Chelsea-drakta da han rundet Victor Valds p Camp Nou og plasserte ballen i det tomme buret. Han sikret finalespill mot Bayern Mnchen. En finale han spilte 36 minutter av. Fernando Torres vinner ogs EM i 2012. Atltico Madrid hadde ogs suksess p kontinent med Europa League-triumf.

Fotballen er litt herlig inni mellom. Man vet aldri helt hva som vil skje. Og de pflgende rene ser Fernando Torres falle sammen, feile og latterliggjort. Atltico Madrid, kjent for falle sammen, feile og latterliggjring, slss mot de store. Diego Simeone skaper en revolusjon. Plutselig er ikke Atltico Madrid byens "evige toer". De er eneren. De str i mot overmakten, knuser Barcelona og Real Madrid og krones mestre av Spania i 2014. Fernando Torres avslutter sesongen med 11 ml p 41 kamper.

Noe av det vanskeligste i fotballen er dra hjem. Kak og Andrei Shevchenkos trevte retur til AC Milan ble fort mer tragikomisk enn heroisk, Cesc Fabregas' etterlengtete retur kom ogs med bismak. S hvorfor blir dette en suksess for Torres? Fordi dette er hans siste sjanse. Dette er stedet der han frst ble kjent, der alt begynte, der han fant magien.
Da Thierry Henry returnerte for Arsenal var det store sprsmlstegn om han enda hadde nivet. S scoret han mot Leeds i ligacupen, og alle sprsmlene var glemt. Gode gamle Thierry Henry var tilbake.Da Fernando Torres tok farvel med Atltico Madrid gjorde han det klart at ikke var et "farvel", det var "vi sees senere".Senere skal vise seg vre etter seks og et halvt r. Og om Fernando Torres klarer gi Vicente Caldern det samme yeblikket Thierry Henry gav Emirates, s vil ventinga ha vrt verdt det.

Sportslig gir det uansett liten mening for Atltico Madrid ville hente tilbake Fernando Torres. De har bedre valg, de kan hente bedre spillere. Flelsesmessig er det ingenting som gir mer mening. Kanskje man finner rot i klubbens hymne som ble skrevet til 100 rsjubileumet i 2003:

Aqu me pongo a cantar
Motivos de un sentimiento que no se puede explicar

Det er en sang om flelser Atltico Madrid-fansen ikke kan forklare. De er hva de er. Slik Fernando Torres er den han er. Han har falt sammen, han har feilet og han har blitt latterliggjort. Det har Atltico-fansen ogs. Han er deres bortkomne snn, den de har lengtet etter siden den dagen han dro. Det betyr ingenting hvem han er n, fordi for dem er han fortsatt den samme. Vesle Fernando fra "Fuenla". Han elsker Atltico, og de elsker han.

Bienvenido a casa, Fernando. Velkommen hjem, Fernando.

Hstens lag i Serie A


Nainggolan og Pogba har fortjent plass p hstens lag. Foto: Marco Bertorello / AFP Photo

I en liga som p mange mter har endret seg fra i fjor, er det hard kamp om plassene p hstens lag.

Av Jens Friberg

Inspirert av bloggere som Arilas og Joacim Jonsson, prver Ballbingen seg n p en hstens lag-variant fra Serie A - med god hjelp fra Twitter-debatantene landet over. Med unntak av topplagene Juventus og Roma har mye endret seg fra forrige sesong, og flere spillere p hstens lag ville aldri blitt vurdert i fjor.

Vi hper dere er uenige og diskuterer med oss i kommentarfeltet under saken!

Mlvakt; Mattia Perin, 22 r fra Genoa
Serie A er velsignet med flere, solide mlvakter. F hadde rynket p nesen om for eksempel Handanovic eller Buffon fikk denne plassen, men Perin fr den for briljere p underdog-laget Genoa. Jakten p den nye Buffon har lenge vrt i gang, og Perin oppfyller flere kriterier - han er ekstremt god p strek og selvsikker i distribueringen, med gode reflekser. Han er en spinkel kar, men det ble/blir ogs sagt om for eksempel David de Gea. Perin har lenge holdt et hyt niv og han er bare 22 r gammel.

Hyreback; Ignazio Abate, 28 r fra Milan
Abate er den hyrebacken de fleste nsker seg til sitt Football Manager/FIFA-lag - han er ekstremt hurtig og med god utholdenhet, og dekker flere mil med gress hver eneste kamp. Frem til i hst har han slitt stort med uttellingen, men leverte i sesongpningen fem mlgivende p kort tid. Ogs defensivt har han forbedret seg, men skader har spolert starten av vinteren hans. Et vanvittig hyt toppniv som han viser stadig oftere.

Midtstopper; Leonardo Bonucci, 27 r fra Juventus
Den komplette stopper er Bonucci etter hvert blitt. I sesonginnledningen var han helt r, strdde om seg med langpasninger og stoppet alt som kom mot han. Skal ha veldig mye av ren for at Juventus har kun syv baklengsml denne sesongen. Fr har Bonucci gjort en del rare feil, men de har uteblitt i stor grad denne sesongen. Bonucci er bare 27 r gammel og blir en uhyre viktig klippe for Juventus og Italia i rene som kommer.

Midtstopper; Daniele Rugani, 20 r fra Empoli
F hadde hrt om 20-ringen fr rets sesong, men han har virkelig tatt store steg med nyopprykkede Empoli. Litt bittert er det nok for Empoli at de kun eier 50 % av stortalentet, sammen med Juventus, noe som betyr at han kan returnere til Torino allerede i januar. Uansett har Rugani gjort seg fortjent til plass p dette laget og landslaget til Antonio Conte. Han er smart, rolig og duellsterk - veldig italiensk, med andre ord.

Venstreback; Luca Antonelli, 27 r fra Genoa
Denne plasseringen er jeg mer usikker p, men Antonelli vil ikke gjre skam p dette laget. Genoa har denne hsten virkelig blitt revitalisert og Antonelli passer perfekt i en dynamisk og offensiv formasjon. Italieneren har brukt tid p n det hye nivet han er p n, men n holder han hy standard i kamp etter kamp. Scoret ogs det eneste mlet i en minneverdig 1-0-seier over Milan - samt to andre ml.


Merk deg navnet; Danilie Rugani. Foto: Salvatore Laporta / AP Photo

Midtbane; Radja Nainggolan, 26 r fra Roma
En av de frste som ble spikret p dette laget. Mange storlag siklet etter Nainggolan da han i fjor spilte for Cagliari, og Roma priser seg nok lykkelig over at belgieren valgte dem. For Nainggolan har absolutt alt - defensiv styrke, lpskraft, ballfordelingsevner og ogs en mlteft som har vist seg gull verdt. Har ogs ftt spilletid p en stjernespekket Belgia-midtbane.

Midtbane; Paul Pogba, 21 r fra Juventus
Jeg skal prve unng gni salt i United-srene. Men Pogba er blant de 23 nominerte til Gullballen i r, og det er ikke rart - han er en komplett midtbanespiller i en alder av 21 r. Rett skal imidlertid vre rett; han har ikke vrt like enorm i rets sesong som foregende sesonger, men leverer fortsatt p et ekstremt hyt niv. Har bundet seg til Juventus over lengre tid, og kommer til bli en av verdens aller beste midtbanespillere i Torino. Om han ikke allerede er det, da.

Midtbane; Roberto Soriano, 23 r fra Sampdoria
Sampdoria-dynamoen har vrt en veldig viktig bidragsyter til at Genova-klubben er s langt oppe som de er. Soriano har ogs en full pakke - med mye lpskraft og gode, defensive bidrag har 23-ringen spilt seg inn i Sampdoria-fansens kravstore hjerter. Fr plassen mest fordi han har vrt god, spesielt i storkampene mot lag som Fiorentina og Milan, men ogs fordi Sampdoria fortjener anerkjennelse for den jobben de har gjort.

Spiss; Paulo Dybala, 21 r fra Palermo
Et annet lag som fortjener anerkjennelse, er utvilsomt Palermo. Dybala ble allerede for to sesonger siden sammenlignet med Sergio Agero, og denne sesongen har han vist at Palermo sitter p en virkelig stor juvel. Han har scoret syv ml for de nyopprykkede fra Sicilia, men ogs bidratt med imponerende seks mlgivende. Danner et ustoppelig par med Franco Vzquez og senket for eksempel Milan p San Siro. Dybala har rykket, balansen og smidigheten som skal til for sette forsvarere ut av spill, og han har mlteften. Ikke rart s mange storklubber sikler etter unggutten.

Spiss; Carlos Tvez, 30 r fra Juventus
Nr du er toppscorer i ligaen for det beste laget, er man ofte selvskreven p sesongens lag. Tvez trenger ingen introduksjon, men skal ha all re for ha bidratt s godt for Juventus. Ti ml og fem mlgivende i ligaen er soleklart best uttelling av alle spissene.

Spiss; Jrmy Mnez, 27 r fra Milan
De fleste hadde gitt opp Mnez og han har de siste sesongene gjort lite for motbevise hans mange kritikere. Men i Milan har han virkelig funnet seg til rette, og er den desidert viktigste spilleren i en stjernespekket offensiv linje. Scorer mye ml, tte i tallet, flere p nydelig vis. Likevel kan han vre en uhyre frustrerende spiller, og i noen kamper har han delagt mer enn han har skapt. Likevel - toppnivet til Menez har vrt helt vilt denne sesongen og han har vist det ofte. All re til franskmannen, som har hevet seg etter noen tunge r.

Manager; Gian Piero Gasperini, Genoa
Da Gasperini kom til klubben forrige hst, hadde il Grifone nettopp avsluttet en skuffende sesong p 17. plass. Hans frste sesong tilbake i klubbene endte med 14., men n er Genoa med i toppstriden og ligger p en meget solid sjetteplass. Laget spiller veldig underholdende fotball og Genoa er for tiden fullt av kraft. Gasperini har ftt til en meget spennende blanding av unge spillere og gamle travere, og han har ftt selv Alessandro Matri til bli en mlgarantist. En liten ripe i lakken med to tap fr juleferien, og pausen kom p et akkurat riktig tidspunkt. Imponerende.

Benken
Samir Handanovic, Inter
Alessio Romagnoli, Sampdoria
Francesco Acerbi, Sassuolo - for romantikkens skyld
Claudio Marchisio, Juventus
Arturo Vidal, Juventus
Manolo Gabbiadini, Sampdoria
Gervinho, AS Roma

Liverpool har gjort 22 feilkjp under Rodgers


Foto: Phil Noble / Reuters scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

Det er litt over to og et halvt r siden Brendan Rodgers ble ansatt som manager for Liverpool. Den frste sesongen ble en slags gjennoppbyggingssesong, der laget skulle lre seg spille ekte possessionfotball. Det klarte de, forsvidt. Andre sesong, alts forrige sesong, fyrte spissparet Daniel Sturridge og Luis Suarez p alle sylindre, og klubben tok en sensasjonell andreplass. Brendan Rodgers ble genierklrt som en fantastisk lagbygger, og det var stor lettelse i Beatles-byen nr han i mai signerte en ny langtidsavtale. Klubben hadde funnet sin mann, og fremtiden s lys ut.

Denne sesongen har det gtt veldig mye trere. Det hele startet selvflgelig med salget av Luis Suarez, og nedturen har egentlig bare fortsatt. Klubben gjorde noen tunge investeringer p overgangsmarkedet, men resultatene har latt vente p seg. Syv tap p de 17 frste kampene holder bare til en tiendeplass i Premier League, og i Champions League klarte man ikke mer enn havne p tredjeplass i en overkommelig gruppe.

Jeg tror hovedrsaken til Liverpools drlige sesong er drlige spillerkjp. Nedenfor flger en liste over alle Brendan Rodgers spillerkjp i Liverpool, hentet fra liverpoolfc.wikia.com

Kilde: liverpoolfc.wikia.com

Listen bestr av 24 navn, og totalprisen er ca. 213m, alts over 2 milliarder norske kroner.

N har jo Liverpool solgt en del spillere i samme periode, men man kommer ikke unna det faktum at Brendan Rodgers har hatt over to milliarder norske kroner p bygge et slagkraftig lag for.

Som de fleste sikkert vet, er det ikke Brendan Rodgers alene som har ansvaret for spillerkjpene til Liverpool. Klubben har en transferkomit som bestr av chief executive Ian Ayre, Michael Edwards (analysesjef) og Dave Fallows (speidersjef), iflge Independent. Brendan Rodgers skal visstnok ha siste ord. Iflge dette Liverpool-forumet, som visstnok siterer et intervju med den kjente Liverpool Echo-journalisten James Pearce, bestr komiteen av fem personer, der flertallet ved votering avgjr om spilleren man diskuterer blir kjpt eller ikke.

Mitt inntrykk av komiteen har vrt at de skal hjelpe Brendan Rodgers med overgangene. Det er ikke en dum id. Problemet er at de i virkeligheten ser ut til bidra med mer trbbel enn hjelp.

En stor del av spillerne Liverpool har hentet er unge spillere som kan utvikle seg, og bli gode spillere om noen r. Dette er i god Moneyball- / FSG-nd. Selv er jeg veldig fan av denne tankegangen; kjpe billige, unge spillere som kan utvikle seg til bli verdensstjerner, som man enten kan beholde eller selge med stor fortjeneste. Liverpool tjente for eksempel gode penger p hente Suarez fra Ajax og s gjre han til en verdensstjerne, med et pflgende rekordsalg til Barcelona som resultat.

For meg virker det som at Brendan Rodgers og transferkomiteen har vrt for naive i tilnrmingen til overgangsmarkedet. Man har brukt veldig mye penger p veldig mange spillere, men svrt f av dem har klart gjre laget bedre. En del av dem er heller ikke i nrheten av vre frstevalg i sin posisjon.

Man kan bruke argumentet om at spillerne kommer til bli gode om noen r s mye man vil - om Brendan Rodgers og komiteen har kjpt s uferdige spillere at manageren fr sparken og komiteen blir opplst, s har man gjort en drlig jobb. En manager m tenke p klubbens beste p lang sikt, og det gjr man ved kjpe unge spillere, men om strategien ender med koste ham jobben, s har man ikke klart finne en god nok balanse mellom fremadstormende og etablert.

Nr jeg ser p listen over Rodgers 24 spillerkjp, s stikker Daniel Sturridge seg ut som det soleklart beste kjpet. Han har stort sett vrt skadet denne sesongen, men blir sett p som Liverpools redningsmann. I tillegg har Philippe Coutinho levert tidvis strlende fotball, og til den prisen s m han sies vre en svrt god signering. Ellers er det mye hplst. Jeg vil g s langt som si at 22 av Rodgers 24 signeringer i Liverpool har vrt bomkjp. (Jeg ser forresten at en del operer med 25 kjp - sistemann som ikke er med p min liste heter Joao Carlos Teixeira, og kostet under 1m.)

Dejan Lovren har ikke klart lime sammen forsvaret og Lazar Markovic har, etter snart halvspilt sesong, ikke klart bidra med noe som helst. Adam Lallana har vrt OK innimellom, men kan absolutt ikke forsvare prislappen. Om man slenger p Simon Mignolet i tillegg, s har klubben brukt alle Suarez-pengene p denne kvadruppelen. Mignolet har levert s ustabilt at klubben allerede vil bytte ut sisteskansen med noe fra restelageret til Barcelona eller Chelsea.

Enkeltspillerne Liverpool har kjpt har ikke kostet s mye hver for seg, men totalsummen blir veldig stor. Ca. 41m har Liverpool brukt p angrepsspillerne Luis Alberto (i hovedsak offensiv midtbane), Iago Aspas, Mario Balotelli og Fabio Borini. Ingen av dem har levert noe som tilsvarer en plass i frsteelleveren til Liverpool. For de pengene kunne Liverpool har kjpt Diego Costa og brukt vekslepengene p en toppleilighet p Tjuvholmen.

I sndagens kamp mot Arsenal hadde Liverpool bare fem Rodgers-kjp i startoppstillingen. De fem var Kolo Toure, Mamadou Sakho, Lazar Markovic, Philippe Coutinho og Adam Lallana. Med andre ord var det 20 Rogders-kjp som ikke startet kampen. Da har man ikke klart tilfre klubben srlig mange nye, gode spillere.

Brendan Rodgers har gjort en fantastiskjobb i Liverpool. Han har bygget et lag, han har gjort enkeltspillere som Raheem Sterling, Jordan Henderson og Luis Suarez til klassespillere og han leverte svrt gode resultater i fjor. Men spillerkjpene han og transferkomiteen har ansvar for, har vrt langt under pari.

Jeg tror Liverpool m se p modellen med denne komiteen fr neste sesong, for det er penbart at det ikke har fungert. Det sprs om lsningen er gi all makt til manageren, men jeg tror det kan vre en id at det blir frre kokker som skal bestemme hvilke spillere som blir kjp. Om det for eksempel stemmer at Mario Balotelli ikke var nsket av Brendan Rodgers, slik det blir hevdet at Pearce sier, s er det selvflgelig et katastrofalt kjp (p absolutt alle mter).

Liverpool-eierne br begynne pne pengesekken. Jo, klubben har totaltsett brukt masse penger p nye spillere, men man m prve hente spillere fra en prisklasse over der man operer i dag. Man er ndt til kjpe kvalitet, og ikke bare potensiell kvalitet. Dustekjp som Borini og Balotelli m man avst fra, og man m heller tenke mindre kvanitet og mer kvalitet. Med frre utskiftninger blir det nok ogs enklere for manageren bygge lag, som han er s god til. Og det er nettopp den strategien Liverpool m bruke om de skal n toppen med frre ressurser enn konkurrentene; de m organisere klubben slik at man spiller hverandre gode, og at personene fr bruke sin ekspertise. Brendan Rodgers ekspertise er ikke spillerkjp, men spillerutvikling og lagbygging.

Bojan kan bli rets suksesshistorie


Mark Hughes og Bojan har funnet tonen. Foto: Mike Egerton / PA Photos

Spanjolen Bojan Krkic var supertalentet som mange hadde avskrevet fr fylte 23 r. Takket vre Stoke og Mark Hughes kan han n bli en av rets virkelige suksesshistorier.

Av Jens Friberg

For over syv r siden sto en lav og spinkel gutt ved sidelinjen i Pamplona. Kun et par uker etter hans syttenrsdag skal Bojan Krkic bli den yngste Barcelona-debutanten noensinne - og slr med det rekorden til Lionel Messi.

Bojan hadde verden for sine ftter og fikk etter noen utenomjordiske sesonger p ungdomsniv et like utenomjordisk forventningspress. I begynnelsen av proff-karrieren gjorde han det bra, men i dag skriver Daily Mail om grunnene til at aldri slo til s mye som han skulle i Katalonia.

- Se for deg at en liten unggutt gjr at Ronaldinho m sitte p benken. Ikke lett, hva? Garderoben var et lite vennlig sted for Bojan, forteller faren Bojan senior, som kan fortelle om panikkanfall og klaustrofobiske flelser som flge av den enorme oppmerksomheten han fikk som ung.

Veien til Britannia
Etter flere skuffende sesonger i Barcelona, var det p tide flytte p seg. Spesielt et brutt lfte fra Guardiola sin side, som lovte spilletid i Champions League-finalen i 2011, fremprovoserte overgangen fra Barcelona til det store utlandet.

Men i Serie A ble det skuffelse bde i Roma og i Milan, og heller ikke i Ajax klarte han sette sitt preg p laget. Tilbake i Barcelona visste han at han mtte forlate byen for godt denne gang.

Det ble ikke bare jubel i Barcelona. Foto: Josep Lago / AFP

Engelen var forkledd som en 50 r gammel manager og Mark Hughes fikk endelig nsket sitt oppfylt. Bojan stolte p lovnader om bli verdsatt i Stoke. Verdsatt har han blitt og allerede trykker publikum p Britannia den lille spanjolen tett til brystet.

Men hva er det egentlig som er s bra med Stoke, og som fr en spinkel tekniker til lykkes?

- Bojan elsker Mark Hughes og de kreative treningene hans, forteller Bojan senior, som har tatt med hele familien til Stoke for feire jul.

Marc Muniesa, en god venn av Bojan fra tidene i ungdomsakademiet, er ogs en god grunn til at Bojan endelig fler seg hjemme, s langt hjemmefra.

En annen god venn fra Barcelona kan st p motstatt banehalvdel denne mandagskvelden, nr Chelsea og Cesc Fabregas kommer p besk. Bojan fikk en liten skade forrige kamp, men starter garantert om han er frisk nok.

Iflge Bojan senior er det viktigste at han virkelig blir satt pris p i Stoke. Klubbens navn betyr lite, han vil bare spille fotball. Og det gjr han jo meget godt for tiden.

Endelig begynte skinne
For Bojan har virkelig tatt store steg denne sesongen, han har lagt p seg litt muskler og nrmer seg med stormskritt status som nkkelspiller. I kampen mot Arsenal var han overalt, scoret ett og fikk ett ml annullert. Og var det noen som s hans frste Premier League-ml, mot Tottenham? Dette er en mann for de store anledninger.

Fortsetter utviklingen slik, har Stoke gjort et av tirets kupp ved sikre seg Bojan for dryt 17 millioner kroner (iflge Transfermarkt). Det er skarve to millioner mer enn Molde angivelig avslo for Martin Linnes, for prve sette det i perspektiv.

Bojan s lenge ut til bli en ny Freddy Adu, et nytt talent som aldri ndde opp, et talent hvis press ble for mye. Bojans reaksjoner p denne umenneskelige oppmerksomheten kan vre til ettertanke nr nye talenter er p vei opp, for overgangen ble for mye for Bojan.

Men nr enden er god, er allting godt.

For Mark Hughes og Stoke har sikret seg en 24 r gammel, uhyre talentfull og veldig spillesugen Bojan. De har dannet grunnlaget for det som kan bli et uhyre fruktbart samarbeid i mange r.

Dette kan bli en virkelig suksesshistorie for et talent alle hadde gitt opp.

Kampen som betyr alt for Sr-Amerika og ingenting for Europa


Nstor Ortigoza. Foto: Alejandro Pagni / AFP scanpix

Skrevet av: Jonas Giver

Nr finalen i klubb-VM sparkes i gang p lrdag er det igjen duket for mestrene av Sr-Amerika mot mestrene av Europa. Et flsete FIFA-konsept i Europa, rets hydepunkt for Sr-Amerika.

Nr Copa Libertadores-vinneren er kronet, teppet gr ned og champagnen er tom s ringes det ut noen datoer i slutten av desember for de sr-amerikanske mesterne. Deretter lades det opp til rets virkelige store hydepunkt. vre mester av Sr-Amerika betyr alt, spass mye at den eventuelle vinneren av Copa Libertadores gjerne ofrer hjemlig liga og ender langt nede p tabellen. Kun muligheten til bli kronet verdensmester betyr mer.

For oss i Europa er Champions League alt. Vinneren av Champions League er verdens beste klubblag. Det er interessant hvordan mange europeere stiller seg uforstende til det amerikanske konseptet ved kalle seg "world champions" etter ha vunnet Super Bowl eller World Series, men slr seg tilsynelatende med ro om at Europa regjerer klubbfotballen. Denne holdningen er etter alt dmme sann, men da er det litt spesielt trekke frem statistikk: siden 2000 har de europeiske mesterne vunnet VM seks ganger, de sr-amerikanske mesterne har vunnet fem (regner vi med den interkontinentale cupen, gjerne kalt Sr-Amerika/Europa-cupen, s leder Europa 28-26).

Her finner vi nok mye av grunnen til hvorfor dette betyr mer for Sr-Amerika enn Europa. Dette er sr-amerikanernes ene sjanse p ta rotta p de arrogante gutta over elva. Dette er de 90 minuttene der Sr-Amerika fort kan vise seg vre bedre enn Europa. Enhver sr-amerikansk spiller drmmer om en dag f ikle seg fargene til en av Europas toppklubber fordi alle er enige om at det er i Europa man burde vre.
Med unntak av Brasil s er det lite penger hente i sr-amerikansk fotball. Derfor betyr denne kampen s mye. Fordi dette er kampen der Sr-Amerika kan vre bedre enn Europa. Der overgangsrekorder, digre sponsoravtaler og styrtrike eiere betyr nada. I 90 minutter kan San Lorenzo vre bedre enn Real Madrid. Sr-Amerika kan vre bedre enn Europa.

Sannsynligheten er selvflgelig liten, fordi forskjellene er s store. San Lorenzo solgte nylig sitt strste talent, ngel Correa, til Atltico Madrid for 7,5 millioner euro. Til sammenligning solgte Real Madrid en annen engel, ngel di Mara, til Manchester United. Pris? 75 millioner euro. Ironisk nok ble Di Mara kret til den beste spilleren fra Argentina i 2014.
Videre har ogs viktige spillere som Ignacio Piatti og Santiago Gentilleti forsvunnet ut dra. Og her finner vi nok en kontrast: mens Real Madrid skuffet ut ca 80 millioner euro for erstatte ngel di Mara med James Rodrguez hentet San Lorenzo ogs inn en colombiansk VM-yndling som erstatter for Gentilleti. Han heter forresten Mario Yepes, er 38r og er omtrent like bevegelig som et kjleskap.

Den observante leser vil ogs ha lagt merke til artikkelbildet i denne saken. Han heter Nstor Ortigoza og er San Lorenzos stjernespiller. Midtbanegeneralen var instrumental for at Buenos Aires-klubben tok sin aller frste Copa Libertadores-triumf sommeren 2014. Du vil ogs ha lagt merke til at Ortigoza ogs er en smule korpulent og ser kanskje ut som alt annet enn en fotballspiller. Han driver laget sitt fremover fra midtbanen, bommer sjeldent p straffer og er blitt et samlingspunkt for laget. Nr du s sammenligner bildet av Ortigoza med det smtt famse bildet av Cristiano Ronaldos mlfeiring i Champions League-finalen s finner man enda en stor forskjell. Der Real Madrids talisman er en gresk gud hvis kun det beste er godt nok, ser San Lorenzo etter inpirasjon fral en herremann som fort minner om en halvfeit pubspiller.

Real Madrid tordner over det som er av konkurranse. Seieren mot Cruz Azul i semifinalen var nummer 21 i rekken av seire de har p rad. Tap for San Lorenzo er ikke tenkelig. Mange europeere vil ogs argumentere for at det betyr lite om s skjer. Real Madrid har jo allerede vunnet Champions League. Selv om konkurransen virker som et flsete FIFA-konsept for bringe de store lagene til andre deler av verden (cupen har vrt arrangert i Japan, Emiratene og n i Marokko) s betyr dette alt for Sr-Amerika. Men p papiret s trenger nok San Lorenzo hjelp fra oven for sl "storebror over elva". Da er det godt vite at Pave Frans er svoren San Lorenzo-supporter...

Mer trening kan gjre Tippeligaen drligere


Foto: Francisco Leong / AFP scanpix

Av yvind Garnes Loftheim

PS: Dette blogginnlegget omfavner fotball p seniorniv, ikke aldersbestemt fotball.

Fotballsesongen 2013/2014 ble en eneste stor fest. Atletico Madrid tuktet bde Real Madrid og Barcelona i kampen om seriegullet i La Liga, og klubben klarte sjokkerende nok komme seg til en finale i Champions League. I sommer var det duket for VM, og mesterskapet leverte fantastisk fotball. Om vi skal peke p n ting vi sitter igjen med, m det vre den imponerende fysikken toppspillerne i verden viser. Her hjemme, derimot, hagler det med kommentarer som at norske spillere er for drlig trent, for uprofesjonelle, at spillerne driver for lite med egentrening, og at spillerne har for f fellestreninger. I tillegg fr man kritikk for vre for puslete; norske spillere har ikke styrken til matche de beste spillerne internasjonalt. Et eksempel var da Paul Pogba herjet med den norske midtbanen i treningskampen mellom Frankrike og Norge fr VM.

Der vi tidligere fikk opp fysiske spillere som John Carew og Tore Andr Flo, fr vi n opp spillere som Martin degaard og Mats Mller Dhli. Det kan vre tilfeldig at vi n fr opp spillere som er bedre teknisk enn fysisk, men det kan ogs vre et resultat av det man for noen r siden kalte "kunstgressgenerasjonen", eller "ballbingegenereasjonen" n har ndd en alder der de fr spille seniorfotball.

I mine yne er kritikken veldig interessant, ettersom norsk talentutvikling de siste rene har fokusert p velge bort spillere med fysiske fortrinn til fordel for spillere som har kommet lengre teknisk og taktisk, men som kanskje ikke er like sterke eller store for alderen. Tanken bak dette er at spillere som har store fysiske fordeler, for eksempel de som er kommet lengre i puberteten, vil gjre det bedre p kort sikt, men at de spillerne som er best og taktisk har strre muligheter for bli best nr de tar igjen det fysiske forspranget.

En ting vi har sett de siste rene, er sponsorer og skisport-utvere som kritiserer norske fotballag for trene for lite. "Det er gratis trene", er et utsagn som ofte blir brukt som argument. Akkurat det er helt riktig. Men vil det gjre oss bedre?

Jeg kan ikke komme med en fasit p om norske spillere trener for lite eller trener feil, men jeg vil prve gjre debatten litt mer forstelig. For det er mange nyanser som gjerne ikke diskuteres like ofte her hjemme.

Trener norske lag mindre enn utenlandske?

Dette sprsmlet er vanskelig svare p, bde fordi lagene i forskjellige ligaer har forskjellige treningsmengder, og fordi informasjonen ikke er s lett tilgjengelig.

I en artikkel jeg skrev for Josimar i 2012, kom jeg frem til at lag som flger treningsmodellen ved navn taktisk periodisering, som Jos Mourinho bruker, gjerne trener lett dagen fr kamp, har fri dagen etter kamp, og har en lett restitusjonskt to dager etter kampen. Det betyr at lagene som flger denne modellen, kun har tre dager til skikkelig trening i uker der det kun spilles n kamp. Lagene som kommer langt i hjemlige cuper og i tillegg spiller i Europa, har gjerne to kamper i uken over en lengre periode. I slike uker rekker man ikke noe srlig annet enn restitusjonstrening og hvile mellom slagene.

Iflge Bergensavisen hadde Brann fem fellestreninger i uken denne sesongen, alts like mange som i eksempelet over. Utenom kommer frivillige egentreninger og kamper. Til samme avis sier Erik Huseklepp at treningshverdagen i Brann er ganske lik den han opplevde i England, men at de trente mer i Italia.

Felix Magath, som bde ble ansatt og fikk sparken i Fulham i r, kjrte periodevis p med hele tre treningskter per dag, iflge The Guardian.Magath har tidligere vunnet Bundesliga med bde Bayern Mnchen (to ganger) og Wolfsburg; alle tre s sent som p midten av 2000-tallet. Det er med andre ord flere mter gjre ting p.

Jeg tror mange blir overrasket nr de leser at norske klubber tilsynelatende trener omtrent like mye som verdens beste klubber. Noe mange da sier, er at norske spillere br trene mer enn de beste spillerne for ta igjen noe av ferdighetsforspranget de beste spillerne har.

Det er i og for seg et godt poeng, men n har det seg slik at klubbene holder treningsmengdene lave for at spillerne skal ha strst mulig energioverskudd til kampene. Dette blir det samme for bde norske og internasjonale spillere. Det er resultatene i kampene som teller, og det er da man m vre p topp. De beste klubbene nsker sikkert bli bedre, de ogs, og om de hadde tjent mye p trene mer, s hadde de nok gjort det.

Norge og idrett

Norge er veldig gode i idrett. Sannsynligvis er vi verdens beste idrettsnasjon korrigert for folketall. Vi dominerer de fleste vinteridretter, vi har verdens beste kvinnelige bokser, vi har folk i verdenstoppen i rally (WRC), vi har verdens beste sjakkspiller, Alexander Dale Oen var en av verdens aller, aller beste svmmere, vi er i verdenstoppen i sykling, og vi har sannsynligvis verden beste kvinnelige hndballandslag, for nevne noe.

Norsk fotball har, slik jeg oppfatter det, brukt andre idretter som eksempler p hvordan fotballspillere skal trene. Denne sesongen trener Martin Johnsrud Sundby nrmere 1150 timer, iflge TV2.Jeg tror mye av denne treningen foregr i intensitetssone I og II, alts det som kalles rolig langkjring. Det fokuseres p mengde. Inntrykket mitt er at det har vrt slik i norsk idrett lenge, og med stor suksess. Man har rett og slett trent mer enn konkurrentene.

I 2010 kret Dagbladet den davrende Rosenborg-spilleren Anthony Annan til Tippeligaens beste spiller. Etterp kom det frem at spilleren hadde et o2-opptak p under 60, noe som regnes som mosjonistniv. Det kan dermed ha vist seg at o2-testingen som norske klubber drev med fr, har vrt helt nytteslst. En spillers o2-opptak har ingenting si for hvor god fotballspiller han eller hun er. Kondisjon er selvsagt viktig i fotball, men forskning tyder p at norske frstedivisjonsspillere lper like mye per kamp som Champions League-spillere. Antall sprinter i maksfart og hvor mye hvile man trenger mellom sprintene blir gjerne trukket frem som det nye mlesystemet p hvor godt trent en fotballspiller er. Et viktig prinsipp i trening er at man skal trene p det man vil bli god i. En fotballspiller trenger ikke vre god til lpe rundt Store Lungegrdsvann i Bergen nr en kampsituasjon tilsier korte, men intensive spurter, hurtige retningsforandringer og timing.

Agressiv hollender

En av de viktigste og desidert kraftigste stemmene i debatten som fysisk trening i fotball kommer fra nederlenderen Raymond Verheijen. Det finnes snart ikke en eneste trener p denne kloden som ikke har blitt slaktet for sine treningsmetoder av denne mannen. Verheijen mestrer definitivt provoseringskunsten, men har han ogs rett i det han sier?

Hollenderen, som har bakgrunn fra store klubber som Barcelona og Manchester City, er kanskje den strste forfekteren av lavere treningsmengder. Han mener klubbene trener for mye, og at spillerne ikke fr nok hvile. Det frer til at spillerne gjr det drligere i kamp fordi de er slitne, og samtidig frer trettheten til skader fordi spillerne blir ukonsentrerte, og fordi man pdrar seg belastningsskader. Mye av kritikken til Verheijen gr i retning av doble treningskter, og spillere som spiller for mange kamper p kort tid, spesielt i forbindelse med landslagsoppdrag.

Brendan Rodgers kritisterte det engelske fotballandslaget da Liverpools stjernespiss Daniel Sturridge ble skadet p et landslagsoppdrag n i hst. Fordi Sturridge har en eksplosiv fysikk, innvilger Liverpool-manageren spilleren ekstra hvile etter kamper. Det fikk ikke Sturridge av England-manager Roy Hogdson, og Sturridge endte dermed opp med en skade. Spilleren har n gtt glipp av nesten hele innevrende sesong for rdtryene. Kunne skaden vrt unngtt?

Iflge Verheijen rammes mange spillere av skade fordi trenerne ikke er flinke nok til styre belastningen. Spesielt Manchester United-manager Louis Van Gaal er under sterk kritikk fra landsmannen. Raymond Verheijen trekker ofte frem argumentet om at lag som er skadefrie oftere kan spille med sin beste ellever, og derfor vil gjre det bedre. Oppskriften er, veldig forenklet(!), mindre trening og mer hvile!

Hvordan blir det i Norge?

Fokuset her hjemme er alts p at spillerne trener for lite, mens fokuset i utlandet er at spillerne trener for mye. Sannsynligvis trenes det like mye, men med forskjeller i intensitet.

Treningsmetodene til bde Jos Mourinho og Raymond Verheijen, for nevne noen, gr ut p at man skal ha korte, men svrt intensive treningskter. Dette er alts stikk i strid med mengdetreningsprinsippet som dominerer i norsk idrett generelt, der treningsformen rolig langkjring er helt sentral. Iflge Mourinho og co skal man treningen vre taktisk rettet; man skal alts ve p den taktikken og filosofien man nsker bruke i kamp, og man skal gjre dette med svrt stor kvalitet. Mlet er ha korte, intensive kter som fr spillerne i bedre form uten slite dem ut, og som er motiverende for spillerne. Deler av treningen skal foreg i et kamp-likt tempo, slik at hver velse blir s realistisk som mulig. Er gylden regel er at ktene ikke skal overstige 90 minutter, og at de med fordel kan gjres enda kortere.

Det kom kritikk fra Vlerenga-leiren etter at klubben hadde fulgt Verheijens treningsprinsipper - og feilet. Spillerne var rett og slett drlig trent, var dommen. Kan det ha noe med intensitetsstyringen gjre? N s jeg ikke en eneste Vlerenga-trening, men jeg vil jo tro at det er enklere for Real Madrid enn for Vlerenga holde hy intensitet i treningsarbeidet, fordi spillerne er s mye bedre teknisk og taktisk at de klarer holde ballen i laget selv nr tempoet er skyhyt. Nr spillet gr raskere, alts nr tempoet er hyere, sliter norske spillere henge med. Tippeligaen er flere ganger blitt kritisert for ha et for hyt tempo, med det resultatet at kvaliteten blir drligere. Spillerne klarer rett og slett ikke henge med p balltempoet.

Bygge utholdenhet

Mourinho og hans likemenn nsker trene utholdenhet ved bruk av smspill, alts at man har f spillere p hvert lag og hyt tempo. Men det er ikke den eneste varianten. Dagens Nringsliv hadde i 2010 en artikkel om NTNU-professor Jan Helgerud som hjalp Cristiano Ronaldo i form ved hjelp av 4x4-intervaller.

I 2005 hadde Nettavisen en artikkelom Erik "Panzer" Hagen og hans Zenit St. Petersburg. Den russiske storklubben, som i dag trenes av Andr Villas-Boas, holdt like godt p med hydetrening i sesongoppkjringen, og en knallhard dag p 1800 meters hyde begynte med en skitur(!) p to timer.

Her har vi alts tre mter bygge opp kondisjon i fotball p:

1. Vanlig utholdenhetstrening. Jogging, sykling, svmming, skiging(!).

2. Intervall, gjerne 4x4.

3. Utholdenhetstrening med ball. Gjerne 4x4-intervaller, med fokus p hyt tempo og f spillere p banen, slik at hver spiller fr mye gjre.

Styrketrening

Dette feltet er minst like komplisert. Noen har ingen styrketrening av den tradisjonelle metoden, alts med frivekter og apparater, men gjr heller stabiliseringsvelser og skadeforebyggende velser som en del av den vanlige treningskten. Dette er ikke verdens beste kilde, men iflge nettsiden driver ikke Barcelona p med styrketrening. Jeg antar at det er en kombinasjon av manglende relevans, og at det gr ut over den andre treningen og/eller hvilen.

Jeg vet at norske klubber gjerne trener styrke som en del av det ukentlige treningsopplegget. Der har vi igjen motsetninger og ulike mter gjre ting p. Det eneste som er sikkert, er at begge leire penbart mener at deres metode er den riktige.

Kosthold

Iflge NRKvar Strmsgodset eneste Tippeliga-klubb i 2013 som sverget til lavkarbo-dietten. Her er det ogs mange ulike meninger. Noen hevder at lavkarbo og fotball (idrett) ikke hrer sammen, mens andre mener det stikk motsatte. Barcelona er en av klubbene som har lrt lavkarbo av Odd. Om jeg ikke tar helt feil, s var det Dag-Eilev Fagermo som innfrte lavkarbo-dietten bde i Strmsgodset og i Odd. Odd skal visstnok ha sluttet med dietten p grunn av konomi. Da Ronny Deila tok over Strmsgodset etter Fagermo, fortsatte klubben med lavkarbo-dietten, og Deilatok den like godt med seg til den skotske storklubben Celtic.

For utvere som Petter Northug, Marit Bjrgen og hndballjentene, er karbohydrater en svrt viktig del av kosten, skrev TV2 i 2011.

Igjen har vi alts to ulike leire som hardnakket pstr at deres metode er den riktige.

Konklusjon

Som man ser er det store forskjeller p hvordan man lser utholdenhetstreningen, styrketreningen og kostholdet i fotballen, og enn s lenge er det ingen som kan psts ha noe srlig fasit p hva som er riktig. Debatten om hvorvidt norske klubber trener nok / godt nok er ekstremt viktig, men jeg er ikke fan av folk som utelukkende hevder at norske spillere, i voksen alder, trener for lite. Jeg tror bildet er mye mer komplisert enn som s.

Samtidig s er det verdt merke seg hvilken belastning stjernespillerne tler. I fjor spilte Atletico Madrid-stjernen Koke 58 av 61 mulige offisielle kamper, iflge Marca. Som midtbanespiller i et kontringslag kan man jo ogs tro at det ble mye lping for 22-ringen. Nesten samtlige av kampene var ogs p veldig hyt niv, og CL-finalen var en av dem. Nr en spansk 22-ring tler s stor belastning, kan man jo sprre seg om en norsk 22-ring klarer det samme, og eventuelt hvorfor han ikke gjr det.

For noen r siden intervjuet jeg den danske fotballprofessoren Jens Bangsbo for Josimar. Dansken har tidligere jobbet som trener for den italienske storklubben Juventus, og trente blant andre Zinedine Zidane. Bangsbo ble hentet til klubben av kapasiteter som Carlo Ancelotti og Marcelo Lippi, p grunn av hans kompetanse p fysisk trening. Da han kom til Juventus, justerte de ned treningsmengdene. Regelen var ikke ha mer enn n dag i uken med mer enn n kt per dag, og at ingen treninger skulle vare lengre enn n time og femten minutter. De italienske konkurrentene trente gjerne to kter om dagen, og det var vanlig med kter som varte i to og en halv time. Han fortalte meg at Juventus trente mindre, men mer intensivt en konkurrentene. Dagen fr Champions League-finalen sesongen 2003/2004, beskyldte sjefen for den bermte Milan-Lab Juventus for doping, fordi Juventus-spillerne var i s god form! Sannsynligvis hadde de bare mer overskudd, fordi man hadde brukt all energien p mange og lange treninger.

Vil mer trening i seniorfotballen gjre Tippeligaen bedre? Ikke slik jeg forstr det. Men man br kanskje vurdere om intensiteten p treningene er hy nok. Jeg er absolutt ingen ekspert p omrdet, men det er i alle fall mange forskjellige mter gjre ting p. S sprs det om det finnes en mte som er bedre enn alle de andre, og om det er noen prosenter hente p prestasjonen nr det virkelig gjelder - i kampene.

Velkommen til min blogg

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen