hits

To gratis tips til NFF

Av Øyvind Garnes Loftheim

Drammen 20161007.
EM-kvalifisering fotball menn: Norge U21-Sveits U21. Martin ÿdegaard f¯r EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Sveits p Marienlyst stadion.
Foto: Vegard Wivestad Gr¯tt / NTB scanpix
Kan vi dyrke frem flere spillere som Martin Ødegaard? Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix
 

De svake resultatene i norsk landslagsfotball har for alvor satt fyr på debatten om spillerutvikling og barnefotball i Norge. Forhåpentligvis kommer det noe konkret ut av debatten denne gangen, for det er åpenbart at det er rom for forbedringer. Jeg vil ikke slakte NFFs utviklingsmodell, for jeg mener den har mange gode verdier, men siden jeg selv har tatt trenerkurs i regi av flere fotballkretser drister jeg meg til å komme med noen få tips til hvordan spillerutviklingen kan bli enda bedre. Kanskje er det ikke nok til at vi klarer å masseprodusere talenter som Martin Ødegaard, men det vil ivareta vår tankegang om at alle skal få være med, samtidig som hver og en - uavhengig av hvilken trener de har og hvor i landet de holder til - skal få en bedre sjanse til å lykkes.

Punkt 1: Definere en nasjonal spillestil og identitet

NFF sentralt må definere en spillestil som er norsk. Dette høres kanskje svulstig og vanskelig ut, men en av de tingene vi sliter med akkurat nå er at vi ikke har en egen fotballidentitet, ingen kultur vi kan lene oss tilbake på når vi stanger i veggen. Hvilken type fotball ønsker vi å spille her i landet, og hvilke spillere ønsker vi å dyrke frem? Hvilke ferdigheter skal vi legge mest vekt på? Dette betyr selvfølgelig ikke at alle klubber skal spille likt, og at klubber og trenere ikke kan vike fra NFF-modellen, men det er ment som en guide til dem som trenger noe å støtte seg på. Det finnes mange trenere i Norge som er fullstendig kompetente til å ta slike avgjørelser selv, men hva med foreldretrenerne som ikke er det? Og hva når spillerne bytter trenere eller klubber?

Vi klarer det jo i grunnskolen - der skal alle elevene lære stort sett det samme. Det var kanskje dette punktet der jeg hadde størst forventninger til Prosjekt Høgmo - at vi skulle klare å skape en fotballidentitet basert på ballbesittelse, og Norge prøvde jo virkelig i de første landskampene. Dessverre fungerte det ganske dårlig, og man la om spillestilen til en litt mer tradisjonell type fotball som ikke var så ballbesittende. En nasjon med en klar identitet, som Nederland eller Spania, ville aldri endret spillestilen med treneren på den måten. Vi må finne vår identitet. 

Punkt 2: Lage en detaljert økt-plan for barnefotballen

At NFF gjennom kvalitetsklubb-konseptet har økt fokuset på viktigheten av å ta trenerkurs for barnefotballtrenere - som veldig ofte er såkalte foreldretrenere - er udelt positivt og et kjempegodt initiativ. Jeg har selv tatt modul 1 av trener C-kurset to ganger i forskjellige kretser, og har selv erfart et veldig bredt spekter av forhåndskunnskaper hos deltakerne. Det finnes dem som har lyst til å bli fotballtrenere og som ofte ikke har barn selv, det finnes alt fra veldig fotballinteresserte til under middels fotballinteresserte foreldre, og det finnes de som ikke har noe særlig kunnskap om- eller interesse for fotball i det hele tatt, men som gjør en kjempejobb med å stille opp uansett. 

På det første trenerkurset lærer man veldig mye bra. Stort sett handler det om hvilke holdninger man skal ha som trener, som at alle skal få være med, alle spillerne må bli sett, at man ikke bare skal gi ros til en spiller som har vært flink, men faktisk kommentere hva spilleren gjorde bra i den situasjonen, at man ikke skal kjefte og smelle og kritisere og drepe fotballviljen hos barna, etc.

I tillegg har man en (stor) del som går på treningsplanlegging - hvilke type øvelser som er bra, og hvilke type øvelser som er mindre bra. I barnefotballen er fokuset på at det skal være minst mulig kø, altså at man skal unngå situasjoner der 20 barn står i kø for å få skyte ett skudd på ett mål. Man vil at barna skal få så mange touch på ballen som mulig, og øvelsene skal legge til rette for det. Det betyr øvelser uten kø, at alle øvelser skal skje med ball og at alle øvelser skal være gøy. Et viktig tips her er at barna må få mye avslutningstrening i en eller annen variant, for barn lever for å score mål! Et viktig fokus er også spill på liten bane med få spillere på hvert lag - da får hver spiller være mye mer borti ballen, og det blir mindre av å stå og se på at den beste spilleren på laget hele tiden har ballen, eller at all action foregår på en helt annen plass enn der en selv befinner seg. 

På trenerkurset får man tips om gode, konkrete øvelser, og man lærer seg å sette sammen en økt. Problemet er at man allerede kort tid etter trenerkurset går tom for nye øvelser, glemmer øvelser man hadde notert seg at var gode, eller ikke får trent på å sette opp / gjennomføre den konkrete øvelsen i praksis, noe som drastisk reduserer kvaliteten på øvelsen og økten. Det NFF må gjøre - og dette tipset har jeg stjålet fra Per Joar Hansen -  er å lage bøker med konkrete økter for hvert årstrinn. 

La oss si at vi øker banekapasiteten med flere kunstgressbaner, og dermed kan tilby 3 treninger i uken til de som vil i alle fotballag i alle årsklasser, og ikke minst utvide sesongen. Da blir det totalt sett ca. 130 treninger i året som man kan delta på. Minst én av øktene i uken bør være frivillig slik at barna kan få holde på med andre ting i tillegg til fotballen (det bør ikke være et nasjonalt mål å skvise 6-åringer ut av idretten). Da bør denne NFF-boken som alle trenere må få (finansiering bør helst skje sentralt) inneholde 130 forskjellige økter per årskull, og hver økt må inneholde ca. 4-5 ulike øvelser. Igjen - vi kan ikke tvinge alle de supermotiverte trenerne til å følge denne boken slavisk, men det må være et tilbud som kan være med på å kvalitetssikre at alle spillere får et minimum av fotballutdannelse. Da vil det også bli mye enklere for de foreldretrenerne som heroisk har stilt opp, men som ikke helt vet hvordan de skal gå løs på oppgaven. Hele oppskriften vil stå i boken, og man kan lese seg opp på én og én økt, og likevel være sikker på at det er en rød tråd gjennom alt man gjør. 

Men før NFF kan skrive en slik bok, må man sette seg ned og se hvilke ferdigheter og spillertyper man ønsker å dyrke frem i norsk fotball, ref. punkt 1. Fotballen er stadig i utvikling og reviderte utgaver av disse bøkene bør komme ganske ofte. Om de gjøres skikkelig kan det i mine øyne drastisk redusere behovet for betalte trenere i barnefotballen. Frivilligheten er norsk idretts største ressurs, man må bare bli flinkere til å legge til rette for den! 

** I sammen slengen må jeg bare få presisere hvor rævva uttrykket "pappatrener" er. På trenerkursene jeg har tatt har det vært mange damer - mange av dem mødre som stiller opp for å gi barna muligheten til å spille organisert fotball. Med en "NFF-bok" kan man få enda flere damer på trenerkursene, fordi mange av dem som er litt usikre på fotballkunnskapen nå får god litteratur å støtte seg på. Og de har til gjengjeld gjerne ikke den "Hold linja, Thomas!"-idiotskapen som mange menn har, der fokuset ofte er på å vinne kamper for enhver pris med pælme-fotball og klaging på dommerne. Å være en god trener handler IKKE om hvor mange Premier League-kamper man har sett. 

Dette er sakene du må få med deg denne uken!

Av Øyvind Garnes Loftheim

For mange av oss kan det fort bli vanskelig å følge med på alt som skjer i fotballverdenen til enhver tid. Jeg har derfor tatt jobben med å samle alle de viktigste nyhetssakene fra uken som har gått. I tillegg kommer jeg med noen anbefalinger og statusoppdateringer som jeg håper dere vil sette pris på. God helg!

 

Ukens viktigste nyheter

Telegraph-avsløringene

Avsløringene til den britiske avisen Daily Telegraph er selvsagt det mest omtalte denne uken. I all hovedsak går saken ut på at reportere fra avisen har gått undercover med skjult kamera for å lokke folk fra fotballbransjen utpå glattisen. Det har de klart, for å si det sånn. Den første og største fisken var den nyansatte engelske landslagssjefen, Sam Allardyce. 

Hittil handler avsløringene stort sett om at fotballfolk har fortalt hvor lett det er å unngå reglene om som forbyr en tredjepart (en agent eller et investeringsselskap) å eie en del av rettighetene til en fotballspiller. Det må presiseres at Telegraph kun har publisert utdrag av en lengre samtale, og at vi ikke vet om det foreligger bevis som kan brukes i en straffesak eller om det i det hele tatt har skjedd noe ulovlig, men medietrykket rundt den britiske toppfotballen er så stort at flere mennesker har mistet jobbene sine allerede. 

Den nyeste utviklingen i saken er at vår venn Harry Redknapp er fanget på film mens han forteller at han vet om at hans egne spillere har tippet på egne kamper, noe som selvfølgelig er strengt forbudt. Det kommer også frem at Redknapp ikke visste dette mens kampen ble spilt, men at han kun fikk vite det i ettertid, noe som selvfølgelig er formildende. Regelen han eventuelt har brutt er å ikke melde fra til det engelske fotballforbundet i det øyeblikket han fikk vite at spillerne satte penger på egne kamper. Om dette eventuelle regelbruddet gjør at Redknapp kan straffes på noen måte vites ikke, men i lys av Sam Allardyce-sparkingen, så vil det nok føre til at fotballforbundet stryker Redknapp av listen over potensielle kandidater som ny landslagssjef. De tåler ikke én slik sak til. Det skal forøvrig sies at spillerne visstnok satte penger på at eget lag skulle vinne. Heldigvis. 

 

Eurosport har sikret seg rettighetene til Championship og Ligacupen

Lørdag morgen kom meldingene om at Eurosport har sikret seg rettighetene til å sende Championship og den engelske ligacupen. Det vil nok blant annet glede de mange norske Newcastle-supporterne. I tillegg vil kanalen sende de meget lekre oppgjørene i Ligacupen, der vi har godbiter som Liverpool - Tottenham og Manchester United - Manchester City allerede neste runde. 

 

FIFA 17 kom ut torsdag

Den store snakkisen blant mange har nok vært FIFA 17, som kom ut denne uken. Jeg spiller det ikke selv, både fordi jeg er elendig og en dårlig taper, men jeg tror ikke jeg kjenner andre fotballinteresserte som ikke spiller. 

 

Landslagstroppen er klar

Til slutt får jeg nevne at den norske landslagstroppen til kampene mot Aserbajdsjan og San Marino er klar. De store høydepunktene fra den er at Martin Ødegaard er utelatt, og at Martin Samuelsen er med. I tillegg er Vegard Eggen Hedenstad og Tarik Elyounoussi tilbake i troppen. Det er en tropp med veldig liten eksperimentering til tross for at vi møter ganske svak motstand, og det kan nok reflektere noe av det presset landslagsledelsen er utsatt for. Her er det to kamper som MÅ vinnes for enhver pris. 

 

 

Ukens podcast

Som mange andre er jeg veldig glad i å høre på gode fotballpodcaster. Jeg hører gjerne 4-5 forskjellige hver uke, og stadig flere legges til i listen min på iTunes. Sånn går det når man bor i en leilighet uten oppvaskmaskin og trenger å ha noe å høre på mens man tar oppvasken. I denne spalten vil jeg tipse dere om en podcast-episode jeg synes var ekstra bra. Her må dere gjerne tipse meg om podcaster jeg må høre!

Ukens anbefaling: P3s Heia Fotball med Lars Sivertsen som gjest. 

Her får du en detaljert beskrivelse av Telegraph-avsløringene fra landets kanskje beste og mest kunnskapsrike fotballskribent. Mye latter og humør, som gjør det hele veldig underholdene - og ikke minst lærerikt. 

 

Ukens fem kjappe

  • Er det fremdeles «krise» i Manchester United? Svaret heller mot et svakt «ja». Forrige helgs maktdemonstrasjon mot Leicester ble fulgt opp av en svak 1-0-seier mot ukrainske Zorya i Europa League. Likevel er det videoklippene av José Mourinhos krangling med egne assistenttrenere og Zlatan Ibrahimovic sin oppgitte reaksjon når Wayne Rooney ikke går opp i press som fester seg til mitt minne. To seire på rad er bra og vil nok gjøre noe med både selvtilliten og stemningen i troppen, men jeg føler meg ikke helt trygg på at vi får se den gode, gamle Mourinho helt enda. 

 

  • Kan dette Liverpool-laget ta gull? Før sesongen så jeg ikke på Liverpool som en stor gullkandidat, rett og slett fordi at de har mindre penger og på papiret en dårligere tropp enn konkurrentene. Men Jürgen Klopp har virkelig fått dreisen på maskineriet, og akkurat nå er det ingenting som tilsier at Liverpool skal bryte sammen og bli hektet av. 

 

  • Er Arsène Wenger Arsenal-trener neste sesong? Den nyeste oppdateringen på denne fronten er at Wenger ikke har utelukket at han kan bli ny landslagssjef for England. Franskmannen er litt oppi årene nå, og kan nok sikkert tenke seg å trappe ned med den litt roligere jobben som landslagstrener. I tillegg vil det engelske landslaget garantert ha godt av hans ideer og filosofi. En løsning som blir skissert er at Gareth Southgate, som nå trener det engelske u21-landslaget, tar over som A-landslagstrener ut sesongen, og at Wenger tar over sommeren 2017.

 

  • Har Chelsea sparket Antonio Conte? Nei, men med tanke på hvor dårlige Chelsea har vært de siste kampene så skjønner jeg at spekulasjonene kommer. Det siste nye skal være at Conte ønsker å kvitte seg med en haug av etablerte spillere, blant annet Nemanja Matic, Cesc Fabregas, Gary Cahill, Oscar og Branislav Ivanovic. Det høres ut som et lurt trekk, både fordi disse spillerne ikke leverer særlig på banen, men også fordi det vil endre litt på maktstrukturene i garderoben og forhåpentligvis endre kulturen som har bidratt til at laget har underprestert kraftig det siste året. 

 

  • Har West Ham og Leicester klart å snu skuten? Nei. West Ham tapte hele 3-0 mot et underpresterende Southampton sist søndag, og med tre poeng på seks kamper begynner det å lukte krise. Jeg har veldig sansen for Slaven Bilic, og håper at han klarer å snu dette før det er for sent. Leicester tapte på sin side 4-1 mot Manchester United. Slik jeg ser det bør Leicester ha bedre muligheter mot gode lag enn mot dårligere, for mot gode lag kan de spille kontringsfotballen sin og legge seg lavt i forsvar, og dette resultatet var i så måte et varsko om at dette kan bli en fryktelig tung sesong for de regjerende seriemesterne. Mye av magien ser ut til å ha forsvunnet, og Claudio Ranieri må ta noen grep for å forhindre at Leicester går på den smellen mange hadde spådd på forhånd. 

 

Ukens bokanbefaling

Her vil jeg helt uhøytidelig presentere en bok jeg enten har lest, leser eller ønsker å lese. Boken har selvfølgelig fotball som tema. Tips meg gjerne om bøker som er verdt å lese! 

Ukens anbefaling: I skyggen av Eggen

Denne uken vil jeg anbefale en bok jeg har lest. Den heter «I skyggen av Eggen», og er skrevet av Birger Løfaldli. Boken handler i all hovedsak om Rosenborgs reise mot å bli et lag som alltid kvalifiserte seg til Champions League, og det som lenge så ut til å bli et dramatisk fall da Nils Arne Eggen ga seg som hovedtrener og finanskrisen inntraff. Men boken er for meg først og fremst en utrolig spennende og fascinerende reise gjennom en tid der norsk fotball virkelig var i vinden, der klubbene satset mot gruppespillet i Champions League, der de økonomiske tidene var gode og optimismen var ekstremt stor. Det er skummelt å tenke hvor mye penger det var i norsk fotball for bare noen år siden, sammenlignet med dagens situasjon der mange klubber både har måttet og må kutte. Noen av de summene som nevnes i boken er så store at jeg nesten ikke tror hva jeg leser. Kan virkelig anbefales om man liker norsk fotball eller fotballøkonomi. 

-Liverpool er sjanseløse

Av Øyvind Garnes Loftheim

Liverpool's German manager Jurgen Klopp looks on ahead of the English Premier League football match between Burnley and Liverpool at Turf Moor in Burnley, north west England on August 20, 2016. / AFP PHOTO / JON SUPER / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. /
Foto: Jon Super / AFP Scanpix

Fredag kveld er det duket for et av sesongens aller største høydepunkter for min del; Chelsea mot Liverpool. 

Ikke fordi jeg tror at denne kampen vil kunne avgjøre gullstriden, men fordi at to av verdens beste, kuleste og mest interessante managere leder lagene. 

På mange måter setter de to trenerne pris på de samme spillertypene - de vil ha spillere som løper, jobber og kjemper for laget. Laget er viktigere enn alt; som spiller er du bare en brikke i et større system. Det er ikke plass til unnasluntrere, alle må gjøre sin del av jobben. Det finnes INGEN luksusspillere i Antonio Contes og Jürgen Klopps lag. 

Men det er også store forskjeller mellom dem. Klopps Liverpool sliter i hovedsak med to ting. Å score mot lag som ikke gir dem rom er en av dem. Et altfor dårlig organisert forsvar er det andre. For at spillestilen skal fungere optimalt, må man rett og slett møte lag som satser litt for ambisiøst fremover, lag som tar litt for store sjanser, og så heller satse på å score flere mål enn motstanderen. Det kan selvfølgelig være svært underholdene å se på, men det gir ikke den stabiliteten en potensiell seriemester må ha. 

Der Klopp har den offensive organiseringen, og da helst mot gode lag, som sin store styrke, har Antonio Conte den defensive organiseringen som sitt hovedvåpen. Ikke det at Conte liker å spille defensiv fotball, men fordi han er villig til å bruke alle hjelpemidler til å vinne, også om det hjelpemidlet heter defensiv organisering og kontringsfotball. Alle lag som kjemper om medaljer vil score mye mål, så også Contes lag, men italieneren har en egen evne til å skvise 100% ut av spillerne i de viktige kampene. 

At grunnspillet består av mange av de samme elementene - fysiske spillere med enorm løpskraft og teknikk til å behandle ballen - gjør ikke denne kampen mindre interessant. På sett og vis får vi se to lag og to stiler som på mange måter er lik, der angrepsspillet er hovedingrediensen til Liverpool, og forsvarsspillet (i alle fall når Conte har fått litt tid på seg) vil være konkurransefordelen til Chelsea. 

Først og fremst tror jeg at dette blir en svært underholdene kamp med høyt tempo. Så spørs det om Klopp og spillerne hans er fokuserte nok til å ikke gå i angrep ved hver anledning. Gjør de dét, tror jeg Chelsea vil straffe dem hardt. Legger Conte opp taktikken uten å bli påvirket av presset om å spille offensiv fotball, så tror jeg Liverpool er sjanseløse. Et konsentrert Chelsea som satser på kontringer mot et Liverpool som blir litt for raske på avtrekkeren - og som ikke minst blir matchet fysisk - høres avgjort ut for min del. Så spørs det bare om Klopp har en av disse dagene der all energien hans blir kanalisert til et samspilt og oppofrende  monster av et verdensklasselag. For de gangene dette vakre fenomenet inntreffer er han uslåelig... Noen som husker den første semifinalekampen mellom Borussia Dortmund og Real Madrid i 2013? 

Kast England ut av EM!

Av Øyvind Garnes Loftheim

England supporters gesture towards a line of police officers in downtown Lille, France Wednesday, June 15, 2016 one day ahead of the Euro 2016 Group B soccer match against Wales in nearby Lens. Russia played Slovakia at the Pierre Mauroy stadium in Villeneuve díAscq, near Lille on Wednesday which raised the possibility of violence after clashes between supporters from the two countries at their previous match in Marseille last weekend. (AP Photo/Darko Vojinovic)
Foto: Darko Vojinovik / AP Scanpix
 

Tre tanker om EMs sjette dag, onsdag 15. juni

  • Kast bråkmakerne ut av EM! I dag publiserte tidligere Liverpool-spiss Stan Collymore en periscope-video av supporterbråk i byen Lille. Videoen viser engelske supportere som marsjerer i gatene og roper noe som lyder som "f*ck the Russians, we're England away". Det kan virke som at de jager en gruppe russiske hooligans. Opprørspoliti møter opp med tåregass og pågripelser. Hva som var foranledningen til bråket får vi ikke vite, men mye tyder på at begge parter er agressive. Det som er sikkert, er at noe må gjøres. Vi er bare inne i den syvende dagen av mesterskapet og allerede har det vært store mengder bråk. I dag (torsdag) klokken 15.00 spiller England mot Wales. Det vil ikke overraske meg om det kommer mer bråk da. Det mest effektive UEFA kan gjøre, er å utestenge landene som er innblandet i bråket som en av de agressive partene. Da vil det, i dette tilfellet, bli England og Russlands oppgave å hindre risikosupportere å dra til mesterskap, noe de helt sikkert har mulighet til å gjøre. Om supportere som lager bråk enten innenfor eller utenfor stadion risikerer å få landet sitt utestengt fra turneringen, vil myndighetene få store incentiver til å for eksempel ta passene fra riskosupportere, slik som var tilfelle i 2006.  Vi kan ikke ha et europamesterskap i fotball der vanlige supportere og lokalbefolkningen risikerer å bli slått ned på åpen gate. 

 

  • UEFAs statistikkavdeling leverer virkelig varene om dagen. På nettsiden til UEFA får du presentert interessant statistikk på en meget oversiktlig og fin måte. Noe av det som fanger mitt øye mest, er fordelingen over når i kampen målene er scoret. Av de totalt 29 målene som er scoret hittil, er 20 (over 2/3) scoret i andre omgang. 4 mål er scoret på overtid i andreomgang, og tilsammen 10 mål, over 1/3 av alle målene som er scoret, er scoret fra 75 minutter til kampslutt. Det følger en logisk tanke om at når spillerne blir slitne og ukonsentrerte, gjøres det mer feil, og det blir enklere å score, gjerne i kombinasjon med at lagene gjerne må ofre mer og ta større sjanser. En annen interessant statistikk er spillernes målte toppfart i mesterskapet. Der troner Islands Kolbeinn Sigthórsson på topp sammen med, og dette er veldig overraskende, Ungarns 1.90 meter høye forsvarer Richárd Guzmics. Begge er målt til en toppfart på 32 km/t. 

 

  • Vi må snakke om Dimitri Payet. Dette er en spiller som åpenbart er god nok for både Real Madrid, Barcelona, PSG og Bayern München, samt alle de engelske storklubbene. Men kombinasjonen av Payet og Slaven Bilic gjør West Ham til et av de mest spennende lagene i Premier League for min del. Jeg håper han blir! Dessverre for Payet og heldigvis for meg er han 29 år gammel, noe som kan legge hindringer i veien for en overgang, for West Ham vil neppe selge stjernen sin billig. Jeg simpelthen elsker når klubbene som ikke er i miksen blant de aller, aller beste har stjernespillere på laget, og det er nettopp det som gjør Premier League så spennende - alle kan slå alle. EMs kanskje beste spiller kan spille for West Ham, og Leicester kan vinne ligaen. 

- Hamréns taktikk kan ha kostet Sverige avansement

Av Øyvind Garnes Loftheim

TOPSHOT - Sweden's forward Zlatan Ibrahimovic heads the ball during the Euro 2016 group E football match between Ireland and Sweden at the Stade de France stadium in Saint-Denis on June 13, 2016. / AFP PHOTO / MARTIN BUREAU
Foto: Martin Bureau / AFP Scanpix
 

Her er fem tanker om de første kampene i EM-sluttspillet, nå som alle lag har spilt én kamp hver:

1. Høy kvalitet

Da UEFA bestemte seg for å utvide EM fra 16 til 24 lag, mente mange at noe av turneringens sjarm - nemlig at kun de aller, aller beste nasjonene var med, ville forsvinne. I motsetning til VM, der man har hatt med lag som for eksempel Nord-Korea, har EM stort sett vært forbeholdt gode fotballag. Men som vi kan se av den første "runden" i årets EM; ingen lag har scoret mer enn to mål. Det har ikke vært noen overkjøringer, og de fleste kampene har vært tette, jevne og med masse nerve. Dette kan selvfølgelig endre seg nå som alle lagene er ferdig med sin åpningskamp og skuldrene senkes, men det virker ikke som at noen av lagene blir kasteballer, slik jeg forutså at Ungarn ville bli. Norges overmenn vant sin åpningskamp 2-0 mot et lag mange hadde tippet ville gjøre det veldig bra, nemlig Østerrike.

2. Sverige skuffer

For oss nordmenn er det selvsagt ekstra spennende å følge med på våre to naboland. For å være helt ærlig så ble jeg utrolig skuffet av Sverige. Det så ut som et lag uten en plan over hvordan de skal spille, der alt er overlatt til tilfeldigheter og noen sekunder med Zlatan-magi. De første 50 minuttene mot Irland er noe av det svakeste jeg har sett på svært lenge. Man hadde mye ball mot kompakte irer, men balltempoet var utrolig lavt og man skapte ikke én eneste god sjanse. Symptomatisk for det hele var at Zlatan Ibrahimovic måtte dypt ned i banen for å i det hele tatt få kjenne på ballen. Å spille ballbesittende angrepsfotball er noe av det aller, aller vanskeligste i fotball, og på landslagsnivå der man har svært liten tid til å trene inn angrepsmønster virker det nesten i overkant ambisiøst. Spania og Tyskland klarer det, men de har fordelen av å ha mange spillere i de store, hjemlige klubbene som klarer å ta med seg relasjonene fra landslaget til klubblaget. I tillegg til Sverige og Irland er Italia og Belgia i denne gruppen. Sverige er dermed klare underdoger i de neste to kampene og uavgjort-resultatet mot Irland kan derfor koste dem avansement. At Zlatan spiller for Sverige gjør jo at man vil prøve å tilpasse spillestilen etter han, men Sverige - og Zlatan - ble merkbart bedre etter at man begynte å spille litt mer direkte. Da blir Zlatan mer involvert høyere oppe i banen, og da vil Sverige også skape målsjanser. Gjør man dette mot Belgia, har man i alle fall en fair sjanse til å overraske litt. Fortsetter man med samme spillestil som mot Irland, er Sverige trolig ute av EM. 

3. Island viser at de har noe i EM å gjøre

Island gjør alt det Sverige ikke gjør - de ligger kompakt, lar motstanderen styre kampen og satser helhjertet på kontringer. 1-1 mot Portugal i EM er råsterkt. Islendingene skapte flere gode målsjanser, de scoret, fansen imponerte på tribunen og de temmet Cristiano Ronaldo. Dette laget kan slå både Østerrike og Ungarn, og jeg blir ikke overrasket om dette laget går til utslagsrundene. Island spiller fotball slik Norge og Sverige burde spille. 

4. Ingen av favorittene imponerer

England var tidvis gode mot Russland, men utligningen på overtid er et symptom på at lite egentlig har forandret seg. England har et sterkt lag, men klarer ikke å få summen av de elleve spillerne på banen til å bli noe særlig mer enn elleve. Andres Iniesta herjet for Spania, men denne utgaven mangler noe av magien som kjennetegnet utgavene som tok mesterskap etter mesterskap. Alle de beste offensive spillerne hos Barcelona og Real Madrid er ikke-spanske, noe som kan bli et problem for Spania. Midtbanen, forsvaret og keeperen holder som vanlig skyhøyt nivå, men det mangler tilsynelatende noe på topp. Tyskland imponerte heller ikke noe særlig. 2-0 mot Ukraina er et godt resultat, men man lot Ukraina komme til flere store sjanser. Die Mannschaft er mine favoritter i EM, men også de ser ut til å mangle noe av magien. Jeg synes at Frankrike virket solide, tatt i betraktning at de åpnet EM på hjemmebane og følgelig var under et enormt press. Belgia led, ikke overraskende, under en total mangel på plan i det offensive spillet, og Italia kunne dermed innkassere en sterk og viktig trepoenger. Spørsmålet der er om angrepet er godt nok til å score mot lag som legger seg lavt og kompakt - å få kontre i stykker et utstødig Belgia er jo nettopp det dette Italia-laget er bygget for. 

5. Frankrike har mistet all kontroll

Det er dessverre ikke fotballen som har stått i fokus så langt i EM. Gatekampene i Marseille og tribunevolden under kampen mellom England og Russland var rett og slett grusom å se på. Når slikt oppstår er det mange faktorer som spiller inn. Alkohol, kamptidspunkt, supportergrupper og politiets reaksjon og tilstedeværelse. Mest kritikkverdig var mangelen på politi inne på stadion under kampen. At ikke arrangørene fant ut at de ville fysisk separere de to supportergruppene etter alt som hadde skjedd dagene i forveien, er et mysterium. Man kan sikkert legge skylden på manglende ressurser, men slike ting må man rett og slett prioritere. UEFA har truet med utestengelse om noe slikt gjentar seg inne på tribunene, men vi får håpe at myndighetene i de respektive landene klarer å gripe inn før det går så langt. På den positive siden kan dette forhåpentligvis gi UEFA og FIFA et spark i ræven med tanke på å unngå slike episoder i fremtiden.