hits

To gratis tips til NFF

Av yvind Garnes Loftheim

Drammen 20161007.
EM-kvalifisering fotball menn: Norge U21-Sveits U21. Martin degaard fr EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Sveits p Marienlyst stadion.
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Kan vi dyrke frem flere spillere som Martin degaard? Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix
 

De svake resultatene i norsk landslagsfotball har for alvor satt fyr p debatten om spillerutvikling og barnefotball i Norge. Forhpentligvis kommer det noe konkret ut av debatten denne gangen, for det er penbart at det er rom for forbedringer. Jeg vil ikke slakte NFFs utviklingsmodell, for jeg mener den har mange gode verdier, men siden jeg selv har tatt trenerkurs i regi av flere fotballkretser drister jeg meg til komme med noen f tips til hvordan spillerutviklingen kan bli enda bedre. Kanskje er det ikke nok til at vi klarer masseprodusere talenter som Martin degaard, men det vil ivareta vr tankegang om at alle skal f vre med, samtidig som hver og en - uavhengig av hvilken trener de har og hvor i landet de holder til - skal f en bedre sjanse til lykkes.

Punkt 1: Definere en nasjonal spillestil og identitet

NFF sentralt m definere en spillestil som er norsk. Dette hres kanskje svulstig og vanskelig ut, men en av de tingene vi sliter med akkurat n er at vi ikke har en egen fotballidentitet, ingen kultur vi kan lene oss tilbake p nr vi stanger i veggen. Hvilken type fotball nsker vi spille her i landet, og hvilke spillere nsker vi dyrke frem? Hvilke ferdigheter skal vi legge mest vekt p? Dette betyr selvflgelig ikke at alle klubber skal spille likt, og at klubber og trenere ikke kan vike fra NFF-modellen, men det er ment som en guide til dem som trenger noe sttte seg p. Det finnes mange trenere i Norge som er fullstendig kompetente til ta slike avgjrelser selv, men hva med foreldretrenerne som ikke er det? Og hva nr spillerne bytter trenere eller klubber?

Vi klarer det jo i grunnskolen - der skal alle elevene lre stort sett det samme. Det var kanskje dette punktet der jeg hadde strst forventninger til Prosjekt Hgmo - at vi skulle klare skape en fotballidentitet basert p ballbesittelse, og Norge prvde jo virkelig i de frste landskampene. Dessverre fungerte det ganske drlig, og man la om spillestilen til en litt mer tradisjonell type fotball som ikke var s ballbesittende. En nasjon med en klar identitet, som Nederland eller Spania, ville aldri endret spillestilen med treneren p den mten. Vi m finne vr identitet. 

Punkt 2: Lage en detaljert kt-plan for barnefotballen

At NFF gjennom kvalitetsklubb-konseptet har kt fokuset p viktigheten av ta trenerkurs for barnefotballtrenere - som veldig ofte er skalte foreldretrenere - er udelt positivt og et kjempegodt initiativ. Jeg har selv tatt modul 1 av trener C-kurset to ganger i forskjellige kretser, og har selv erfart et veldig bredt spekter av forhndskunnskaper hos deltakerne. Det finnes dem som har lyst til bli fotballtrenere og som ofte ikke har barn selv, det finnes alt fra veldig fotballinteresserte til under middels fotballinteresserte foreldre, og det finnes de som ikke har noe srlig kunnskap om- eller interesse for fotball i det hele tatt, men som gjr en kjempejobb med stille opp uansett. 

P det frste trenerkurset lrer man veldig mye bra. Stort sett handler det om hvilke holdninger man skal ha som trener, som at alle skal f vre med, alle spillerne m bli sett, at man ikke bare skal gi ros til en spiller som har vrt flink, men faktisk kommentere hva spilleren gjorde bra i den situasjonen, at man ikke skal kjefte og smelle og kritisere og drepe fotballviljen hos barna, etc.

I tillegg har man en (stor) del som gr p treningsplanlegging - hvilke type velser som er bra, og hvilke type velser som er mindre bra. I barnefotballen er fokuset p at det skal vre minst mulig k, alts at man skal unng situasjoner der 20 barn str i k for f skyte ett skudd p ett ml. Man vil at barna skal f s mange touch p ballen som mulig, og velsene skal legge til rette for det. Det betyr velser uten k, at alle velser skal skje med ball og at alle velser skal vre gy. Et viktig tips her er at barna m f mye avslutningstrening i en eller annen variant, for barn lever for score ml! Et viktig fokus er ogs spill p liten bane med f spillere p hvert lag - da fr hver spiller vre mye mer borti ballen, og det blir mindre av st og se p at den beste spilleren p laget hele tiden har ballen, eller at all action foregr p en helt annen plass enn der en selv befinner seg. 

P trenerkurset fr man tips om gode, konkrete velser, og man lrer seg sette sammen en kt. Problemet er at man allerede kort tid etter trenerkurset gr tom for nye velser, glemmer velser man hadde notert seg at var gode, eller ikke fr trent p sette opp / gjennomfre den konkrete velsen i praksis, noe som drastisk reduserer kvaliteten p velsen og kten. Det NFF m gjre - og dette tipset har jeg stjlet fra Per Joar Hansen -  er lage bker med konkrete kter for hvert rstrinn. 

La oss si at vi ker banekapasiteten med flere kunstgressbaner, og dermed kan tilby 3 treninger i uken til de som vil i alle fotballag i alle rsklasser, og ikke minst utvide sesongen. Da blir det totalt sett ca. 130 treninger i ret som man kan delta p. Minst n av ktene i uken br vre frivillig slik at barna kan f holde p med andre ting i tillegg til fotballen (det br ikke vre et nasjonalt ml skvise 6-ringer ut av idretten). Da br denne NFF-boken som alle trenere m f (finansiering br helst skje sentralt) inneholde 130 forskjellige kter per rskull, og hver kt m inneholde ca. 4-5 ulike velser. Igjen - vi kan ikke tvinge alle de supermotiverte trenerne til flge denne boken slavisk, men det m vre et tilbud som kan vre med p kvalitetssikre at alle spillere fr et minimum av fotballutdannelse. Da vil det ogs bli mye enklere for de foreldretrenerne som heroisk har stilt opp, men som ikke helt vet hvordan de skal g ls p oppgaven. Hele oppskriften vil st i boken, og man kan lese seg opp p n og n kt, og likevel vre sikker p at det er en rd trd gjennom alt man gjr. 

Men fr NFF kan skrive en slik bok, m man sette seg ned og se hvilke ferdigheter og spillertyper man nsker dyrke frem i norsk fotball, ref. punkt 1. Fotballen er stadig i utvikling og reviderte utgaver av disse bkene br komme ganske ofte. Om de gjres skikkelig kan det i mine yne drastisk redusere behovet for betalte trenere i barnefotballen. Frivilligheten er norsk idretts strste ressurs, man m bare bli flinkere til legge til rette for den! 

** I sammen slengen m jeg bare f presisere hvor rvva uttrykket "pappatrener" er. P trenerkursene jeg har tatt har det vrt mange damer - mange av dem mdre som stiller opp for gi barna muligheten til spille organisert fotball. Med en "NFF-bok" kan man f enda flere damer p trenerkursene, fordi mange av dem som er litt usikre p fotballkunnskapen n fr god litteratur sttte seg p. Og de har til gjengjeld gjerne ikke den "Hold linja, Thomas!"-idiotskapen som mange menn har, der fokuset ofte er p vinne kamper for enhver pris med plme-fotball og klaging p dommerne. vre en god trener handler IKKE om hvor mange Premier League-kamper man har sett. 

Dette er sakene du m f med deg denne uken!

Av yvind Garnes Loftheim

For mange av oss kan det fort bli vanskelig flge med p alt som skjer i fotballverdenen til enhver tid. Jeg har derfor tatt jobben med samle alle de viktigste nyhetssakene fra uken som har gtt. I tillegg kommer jeg med noen anbefalinger og statusoppdateringer som jeg hper dere vil sette pris p. God helg!

 

Ukens viktigste nyheter

Telegraph-avslringene

Avslringene til den britiske avisen Daily Telegraph er selvsagt det mest omtalte denne uken. I all hovedsak gr saken ut p at reportere fra avisen har gtt undercover med skjult kamera for lokke folk fra fotballbransjen utp glattisen. Det har de klart, for si det snn. Den frste og strste fisken var den nyansatte engelske landslagssjefen, Sam Allardyce. 

Hittil handler avslringene stort sett om at fotballfolk har fortalt hvor lett det er unng reglene om som forbyr en tredjepart (en agent eller et investeringsselskap) eie en del av rettighetene til en fotballspiller. Det m presiseres at Telegraph kun har publisert utdrag av en lengre samtale, og at vi ikke vet om det foreligger bevis som kan brukes i en straffesak eller om det i det hele tatt har skjedd noe ulovlig, men medietrykket rundt den britiske toppfotballen er s stort at flere mennesker har mistet jobbene sine allerede. 

Den nyeste utviklingen i saken er at vr venn Harry Redknapp er fanget p film mens han forteller at han vet om at hans egne spillere har tippet p egne kamper, noe som selvflgelig er strengt forbudt. Det kommer ogs frem at Redknapp ikke visste dette mens kampen ble spilt, men at han kun fikk vite det i ettertid, noe som selvflgelig er formildende. Regelen han eventuelt har brutt er ikke melde fra til det engelske fotballforbundet i det yeblikket han fikk vite at spillerne satte penger p egne kamper. Om dette eventuelle regelbruddet gjr at Redknapp kan straffes p noen mte vites ikke, men i lys av Sam Allardyce-sparkingen, s vil det nok fre til at fotballforbundet stryker Redknapp av listen over potensielle kandidater som ny landslagssjef. De tler ikke n slik sak til. Det skal forvrig sies at spillerne visstnok satte penger p at eget lag skulle vinne. Heldigvis. 

 

Eurosport har sikret seg rettighetene til Championship og Ligacupen

Lrdag morgen kom meldingene om at Eurosport har sikret seg rettighetene til sende Championship og den engelske ligacupen. Det vil nok blant annet glede de mange norske Newcastle-supporterne. I tillegg vil kanalen sende de meget lekre oppgjrene i Ligacupen, der vi har godbiter som Liverpool - Tottenham og Manchester United - Manchester City allerede neste runde. 

 

FIFA 17 kom ut torsdag

Den store snakkisen blant mange har nok vrt FIFA 17, som kom ut denne uken. Jeg spiller det ikke selv, bde fordi jeg er elendig og en drlig taper, men jeg tror ikke jeg kjenner andre fotballinteresserte som ikke spiller. 

 

Landslagstroppen er klar

Til slutt fr jeg nevne at den norske landslagstroppen til kampene mot Aserbajdsjan og San Marino er klar. De store hydepunktene fra den er at Martin degaard er utelatt, og at Martin Samuelsen er med. I tillegg er Vegard Eggen Hedenstad og Tarik Elyounoussi tilbake i troppen. Det er en tropp med veldig liten eksperimentering til tross for at vi mter ganske svak motstand, og det kan nok reflektere noe av det presset landslagsledelsen er utsatt for. Her er det to kamper som M vinnes for enhver pris. 

 

 

Ukens podcast

Som mange andre er jeg veldig glad i hre p gode fotballpodcaster. Jeg hrer gjerne 4-5 forskjellige hver uke, og stadig flere legges til i listen min p iTunes. Snn gr det nr man bor i en leilighet uten oppvaskmaskin og trenger ha noe hre p mens man tar oppvasken. I denne spalten vil jeg tipse dere om en podcast-episode jeg synes var ekstra bra. Her m dere gjerne tipse meg om podcaster jeg m hre!

Ukens anbefaling: P3s Heia Fotball med Lars Sivertsen som gjest. 

Her fr du en detaljert beskrivelse av Telegraph-avslringene fra landets kanskje beste og mest kunnskapsrike fotballskribent. Mye latter og humr, som gjr det hele veldig underholdene - og ikke minst lrerikt. 

 

Ukens fem kjappe

  • Er det fremdeles krise i Manchester United? Svaret heller mot et svakt ja. Forrige helgs maktdemonstrasjon mot Leicester ble fulgt opp av en svak 1-0-seier mot ukrainske Zorya i Europa League. Likevel er det videoklippene av Jos Mourinhos krangling med egne assistenttrenere og Zlatan Ibrahimovic sin oppgitte reaksjon nr Wayne Rooney ikke gr opp i press som fester seg til mitt minne. To seire p rad er bra og vil nok gjre noe med bde selvtilliten og stemningen i troppen, men jeg fler meg ikke helt trygg p at vi fr se den gode, gamle Mourinho helt enda. 

 

  • Kan dette Liverpool-laget ta gull? Fr sesongen s jeg ikke p Liverpool som en stor gullkandidat, rett og slett fordi at de har mindre penger og p papiret en drligere tropp enn konkurrentene. Men Jrgen Klopp har virkelig ftt dreisen p maskineriet, og akkurat n er det ingenting som tilsier at Liverpool skal bryte sammen og bli hektet av. 

 

  • Er Arsne Wenger Arsenal-trener neste sesong? Den nyeste oppdateringen p denne fronten er at Wenger ikke har utelukket at han kan bli ny landslagssjef for England. Franskmannen er litt oppi rene n, og kan nok sikkert tenke seg trappe ned med den litt roligere jobben som landslagstrener. I tillegg vil det engelske landslaget garantert ha godt av hans ideer og filosofi. En lsning som blir skissert er at Gareth Southgate, som n trener det engelske u21-landslaget, tar over som A-landslagstrener ut sesongen, og at Wenger tar over sommeren 2017.

 

  • Har Chelsea sparket Antonio Conte? Nei, men med tanke p hvor drlige Chelsea har vrt de siste kampene s skjnner jeg at spekulasjonene kommer. Det siste nye skal vre at Conte nsker kvitte seg med en haug av etablerte spillere, blant annet Nemanja Matic, Cesc Fabregas, Gary Cahill, Oscar og Branislav Ivanovic. Det hres ut som et lurt trekk, bde fordi disse spillerne ikke leverer srlig p banen, men ogs fordi det vil endre litt p maktstrukturene i garderoben og forhpentligvis endre kulturen som har bidratt til at laget har underprestert kraftig det siste ret. 

 

  • Har West Ham og Leicester klart snu skuten? Nei. West Ham tapte hele 3-0 mot et underpresterende Southampton sist sndag, og med tre poeng p seks kamper begynner det lukte krise. Jeg har veldig sansen for Slaven Bilic, og hper at han klarer snu dette fr det er for sent. Leicester tapte p sin side 4-1 mot Manchester United. Slik jeg ser det br Leicester ha bedre muligheter mot gode lag enn mot drligere, for mot gode lag kan de spille kontringsfotballen sin og legge seg lavt i forsvar, og dette resultatet var i s mte et varsko om at dette kan bli en fryktelig tung sesong for de regjerende seriemesterne. Mye av magien ser ut til ha forsvunnet, og Claudio Ranieri m ta noen grep for forhindre at Leicester gr p den smellen mange hadde spdd p forhnd. 

 

Ukens bokanbefaling

Her vil jeg helt uhytidelig presentere en bok jeg enten har lest, leser eller nsker lese. Boken har selvflgelig fotball som tema. Tips meg gjerne om bker som er verdt lese! 

Ukens anbefaling: I skyggen av Eggen

Denne uken vil jeg anbefale en bok jeg har lest. Den heter I skyggen av Eggen, og er skrevet av Birger Lfaldli. Boken handler i all hovedsak om Rosenborgs reise mot bli et lag som alltid kvalifiserte seg til Champions League, og det som lenge s ut til bli et dramatisk fall da Nils Arne Eggen ga seg som hovedtrener og finanskrisen inntraff. Men boken er for meg frst og fremst en utrolig spennende og fascinerende reise gjennom en tid der norsk fotball virkelig var i vinden, der klubbene satset mot gruppespillet i Champions League, der de konomiske tidene var gode og optimismen var ekstremt stor. Det er skummelt tenke hvor mye penger det var i norsk fotball for bare noen r siden, sammenlignet med dagens situasjon der mange klubber bde har mttet og m kutte. Noen av de summene som nevnes i boken er s store at jeg nesten ikke tror hva jeg leser. Kan virkelig anbefales om man liker norsk fotball eller fotballkonomi. 

-Liverpool er sjanselse

Av yvind Garnes Loftheim

Liverpool's German manager Jurgen Klopp looks on ahead of the English Premier League football match between Burnley and Liverpool at Turf Moor in Burnley, north west England on August 20, 2016. / AFP PHOTO / JON SUPER / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. /
Foto: Jon Super / AFP Scanpix

Fredag kveld er det duket for et av sesongens aller strste hydepunkter for min del; Chelsea mot Liverpool. 

Ikke fordi jeg tror at denne kampen vil kunne avgjre gullstriden, men fordi at to av verdens beste, kuleste og mest interessante managere leder lagene. 

P mange mter setter de to trenerne pris p de samme spillertypene - de vil ha spillere som lper, jobber og kjemper for laget. Laget er viktigere enn alt; som spiller er du bare en brikke i et strre system. Det er ikke plass til unnasluntrere, alle m gjre sin del av jobben. Det finnes INGEN luksusspillere i Antonio Contes og Jrgen Klopps lag. 

Men det er ogs store forskjeller mellom dem. Klopps Liverpool sliter i hovedsak med to ting.  score mot lag som ikke gir dem rom er en av dem. Et altfor drlig organisert forsvar er det andre. For at spillestilen skal fungere optimalt, m man rett og slett mte lag som satser litt for ambisist fremover, lag som tar litt for store sjanser, og s heller satse p score flere ml enn motstanderen. Det kan selvflgelig vre svrt underholdene se p, men det gir ikke den stabiliteten en potensiell seriemester m ha. 

Der Klopp har den offensive organiseringen, og da helst mot gode lag, som sin store styrke, har Antonio Conte den defensive organiseringen som sitt hovedvpen. Ikke det at Conte liker spille defensiv fotball, men fordi han er villig til bruke alle hjelpemidler til  vinne, ogs om det hjelpemidlet heter defensiv organisering og kontringsfotball. Alle lag som kjemper om medaljer vil score mye ml, s ogs Contes lag, men italieneren har en egen evne til skvise 100% ut av spillerne i de viktige kampene. 

At grunnspillet bestr av mange av de samme elementene - fysiske spillere med enorm lpskraft og teknikk til behandle ballen - gjr ikke denne kampen mindre interessant. P sett og vis fr vi se to lag og to stiler som p mange mter er lik, der angrepsspillet er hovedingrediensen til Liverpool, og forsvarsspillet (i alle fall nr Conte har ftt litt tid p seg) vil vre konkurransefordelen til Chelsea. 

Frst og fremst tror jeg at dette blir en svrt underholdene kamp med hyt tempo. S sprs det om Klopp og spillerne hans er fokuserte nok til ikke g i angrep ved hver anledning. Gjr de dt, tror jeg Chelsea vil straffe dem hardt. Legger Conte opp taktikken uten bli pvirket av presset om spille offensiv fotball, s tror jeg Liverpool er sjanselse. Et konsentrert Chelsea som satser p kontringer mot et Liverpool som blir litt for raske p avtrekkeren - og som ikke minst blir matchet fysisk - hres avgjort ut for min del. S sprs det bare om Klopp har en av disse dagene der all energien hans blir kanalisert til et samspilt og oppofrende  monster av et verdensklasselag. For de gangene dette vakre fenomenet inntreffer er han uslelig... Noen som husker den frste semifinalekampen mellom Borussia Dortmund og Real Madrid i 2013? 

Kast England ut av EM!

Av yvind Garnes Loftheim

England supporters gesture towards a line of police officers in downtown Lille, France Wednesday, June 15, 2016 one day ahead of the Euro 2016 Group B soccer match against Wales in nearby Lens. Russia played Slovakia at the Pierre Mauroy stadium in Villeneuve dAscq, near Lille on Wednesday which raised the possibility of violence after clashes between supporters from the two countries at their previous match in Marseille last weekend. (AP Photo/Darko Vojinovic)
Foto: Darko Vojinovik / AP Scanpix
 

Tre tanker om EMs sjette dag, onsdag 15. juni

  • Kast brkmakerne ut av EM! I dag publiserte tidligere Liverpool-spiss Stan Collymore en periscope-video av supporterbrk i byen Lille. Videoen viser engelske supportere som marsjerer i gatene og roper noe som lyder som "f*ck the Russians, we're England away". Det kan virke som at de jager en gruppe russiske hooligans. Opprrspoliti mter opp med tregass og pgripelser. Hva som var foranledningen til brket fr vi ikke vite, men mye tyder p at begge parter er agressive. Det som er sikkert, er at noe m gjres. Vi er bare inne i den syvende dagen av mesterskapet og allerede har det vrt store mengder brk. I dag (torsdag) klokken 15.00 spiller England mot Wales. Det vil ikke overraske meg om det kommer mer brk da. Det mest effektive UEFA kan gjre, er utestenge landene som er innblandet i brket som en av de agressive partene. Da vil det, i dette tilfellet, bli England og Russlands oppgave  hindre risikosupportere dra til mesterskap, noe de helt sikkert har mulighet til gjre. Om supportere som lager brk enten innenfor eller utenfor stadion risikerer f landet sitt utestengt fra turneringen, vil myndighetene f store incentiver til for eksempel ta passene fra riskosupportere, slik som var tilfelle i 2006.  Vi kan ikke ha et europamesterskap i fotball der vanlige supportere og lokalbefolkningen risikerer bli sltt ned p pen gate. 

 

  • UEFAs statistikkavdeling leverer virkelig varene om dagen. P nettsiden til UEFA fr du presentert interessant statistikk p en meget oversiktlig og fin mte. Noe av det som fanger mitt ye mest, er fordelingen over nr i kampen mlene er scoret. Av de totalt 29 mlene som er scoret hittil, er 20 (over 2/3) scoret i andre omgang. 4 ml er scoret p overtid i andreomgang, og tilsammen 10 ml, over 1/3 av alle mlene som er scoret, er scoret fra 75 minutter til kampslutt. Det flger en logisk tanke om at nr spillerne blir slitne og ukonsentrerte, gjres det mer feil, og det blir enklere score, gjerne i kombinasjon med at lagene gjerne m ofre mer og ta strre sjanser. En annen interessant statistikk er spillernes mlte toppfart i mesterskapet. Der troner Islands Kolbeinn Sigthrsson p topp sammen med, og dette er veldig overraskende, Ungarns 1.90 meter hye forsvarer Richrd Guzmics. Begge er mlt til en toppfart p 32 km/t. 

 

  • Vi m snakke om Dimitri Payet. Dette er en spiller som penbart er god nok for bde Real Madrid, Barcelona, PSG og Bayern Mnchen, samt alle de engelske storklubbene. Men kombinasjonen av Payet og Slaven Bilic gjr West Ham til et av de mest spennende lagene i Premier League for min del. Jeg hper han blir! Dessverre for Payet og heldigvis for meg er han 29 r gammel, noe som kan legge hindringer i veien for en overgang, for West Ham vil neppe selge stjernen sin billig. Jeg simpelthen elsker nr klubbene som ikke er i miksen blant de aller, aller beste har stjernespillere p laget, og det er nettopp det som gjr Premier League s spennende - alle kan sl alle. EMs kanskje beste spiller kan spille for West Ham, og Leicester kan vinne ligaen. 

- Hamrns taktikk kan ha kostet Sverige avansement

Av yvind Garnes Loftheim

TOPSHOT - Sweden's forward Zlatan Ibrahimovic heads the ball during the Euro 2016 group E football match between Ireland and Sweden at the Stade de France stadium in Saint-Denis on June 13, 2016. / AFP PHOTO / MARTIN BUREAU
Foto: Martin Bureau / AFP Scanpix
 

Her er fem tanker om de frste kampene i EM-sluttspillet, n som alle lag har spilt n kamp hver:

1. Hy kvalitet

Da UEFA bestemte seg for utvide EM fra 16 til 24 lag, mente mange at noe av turneringens sjarm - nemlig at kun de aller, aller beste nasjonene var med, ville forsvinne. I motsetning til VM, der man har hatt med lag som for eksempel Nord-Korea, har EM stort sett vrt forbeholdt gode fotballag. Men som vi kan se av den frste "runden" i rets EM; ingen lag har scoret mer enn to ml. Det har ikke vrt noen overkjringer, og de fleste kampene har vrt tette, jevne og med masse nerve. Dette kan selvflgelig endre seg n som alle lagene er ferdig med sin pningskamp og skuldrene senkes, men det virker ikke som at noen av lagene blir kasteballer, slik jeg foruts at Ungarn ville bli. Norges overmenn vant sin pningskamp 2-0 mot et lag mange hadde tippet ville gjre det veldig bra, nemlig sterrike.

2. Sverige skuffer

For oss nordmenn er det selvsagt ekstra spennende flge med p vre to naboland. For vre helt rlig s ble jeg utrolig skuffet av Sverige. Det s ut som et lag uten en plan over hvordan de skal spille, der alt er overlatt til tilfeldigheter og noen sekunder med Zlatan-magi. De frste 50 minuttene mot Irland er noe av det svakeste jeg har sett p svrt lenge. Man hadde mye ball mot kompakte irer, men balltempoet var utrolig lavt og man skapte ikke n eneste god sjanse. Symptomatisk for det hele var at Zlatan Ibrahimovic mtte dypt ned i banen for i det hele tatt f kjenne p ballen. spille ballbesittende angrepsfotball er noe av det aller, aller vanskeligste i fotball, og p landslagsniv der man har svrt liten tid til trene inn angrepsmnster virker det nesten i overkant ambisist. Spania og Tyskland klarer det, men de har fordelen av ha mange spillere i de store, hjemlige klubbene som klarer ta med seg relasjonene fra landslaget til klubblaget. I tillegg til Sverige og Irland er Italia og Belgia i denne gruppen. Sverige er dermed klare underdoger i de neste to kampene og uavgjort-resultatet mot Irland kan derfor koste dem avansement. At Zlatan spiller for Sverige gjr jo at man vil prve tilpasse spillestilen etter han, men Sverige - og Zlatan - ble merkbart bedre etter at man begynte spille litt mer direkte. Da blir Zlatan mer involvert hyere oppe i banen, og da vil Sverige ogs skape mlsjanser. Gjr man dette mot Belgia, har man i alle fall en fair sjanse til overraske litt. Fortsetter man med samme spillestil som mot Irland, er Sverige trolig ute av EM. 

3. Island viser at de har noe i EM gjre

Island gjr alt det Sverige ikke gjr - de ligger kompakt, lar motstanderen styre kampen og satser helhjertet p kontringer. 1-1 mot Portugal i EM er rsterkt. Islendingene skapte flere gode mlsjanser, de scoret, fansen imponerte p tribunen og de temmet Cristiano Ronaldo. Dette laget kan sl bde sterrike og Ungarn, og jeg blir ikke overrasket om dette laget gr til utslagsrundene. Island spiller fotball slik Norge og Sverige burde spille. 

4. Ingen av favorittene imponerer

England var tidvis gode mot Russland, men utligningen p overtid er et symptom p at lite egentlig har forandret seg. England har et sterkt lag, men klarer ikke f summen av de elleve spillerne p banen til bli noe srlig mer enn elleve. Andres Iniesta herjet for Spania, men denne utgaven mangler noe av magien som kjennetegnet utgavene som tok mesterskap etter mesterskap. Alle de beste offensive spillerne hos Barcelona og Real Madrid er ikke-spanske, noe som kan bli et problem for Spania. Midtbanen, forsvaret og keeperen holder som vanlig skyhyt niv, men det mangler tilsynelatende noe p topp. Tyskland imponerte heller ikke noe srlig. 2-0 mot Ukraina er et godt resultat, men man lot Ukraina komme til flere store sjanser. Die Mannschaft er mine favoritter i EM, men ogs de ser ut til mangle noe av magien. Jeg synes at Frankrike virket solide, tatt i betraktning at de pnet EM p hjemmebane og flgelig var under et enormt press. Belgia led, ikke overraskende, under en total mangel p plan i det offensive spillet, og Italia kunne dermed innkassere en sterk og viktig trepoenger. Sprsmlet der er om angrepet er godt nok til score mot lag som legger seg lavt og kompakt - f kontre i stykker et utstdig Belgia er jo nettopp det dette Italia-laget er bygget for. 

5. Frankrike har mistet all kontroll

Det er dessverre ikke fotballen som har sttt i fokus s langt i EM. Gatekampene i Marseille og tribunevolden under kampen mellom England og Russland var rett og slett grusom se p. Nr slikt oppstr er det mange faktorer som spiller inn. Alkohol, kamptidspunkt, supportergrupper og politiets reaksjon og tilstedevrelse. Mest kritikkverdig var mangelen p politi inne p stadion under kampen. At ikke arrangrene fant ut at de ville fysisk separere de to supportergruppene etter alt som hadde skjedd dagene i forveien, er et mysterium. Man kan sikkert legge skylden p manglende ressurser, men slike ting m man rett og slett prioritere. UEFA har truet med utestengelse om noe slikt gjentar seg inne p tribunene, men vi fr hpe at myndighetene i de respektive landene klarer gripe inn fr det gr s langt. P den positive siden kan dette forhpentligvis gi UEFA og FIFA et spark i rven med tanke p unng slike episoder i fremtiden. 

Strlende nytt for Chelsea-fansen


LIDENSKAPELIG: Det er ingenting si p Antonio Contes innsats p sidelinjen. FOTO: Vincenzo Pinto (AFP Photo / NTB Scanpix)

Italias glitrende EM-pning br tjene som en saftig advarsel til hva Chelseas rivaler har i vente.

Av Jens Friberg

I ukene fr EM var italienske nestorer ndelse: denne Italia-troppen var den verste p 50-60 r, nei, verste siden Mussolinis tid! Med elendige spisser, skadeskutte midtbanespillere og bare et forsvar som holdt ml. Antonio Conte fikk ogs kritikk. Han hadde tatt ut feil spillere, han brydde seg bare om Chelsea.

Det gjr Antonio Contes prestasjon med dette Italia-laget til enda mer imponerende. Han har hele veien snakket om at hans Italia skulle bli som en stridsvogn, robust og deleggende.

I store deler av EM-kvalifiseringen og i vinterens treningskamper har de imidlertid sett alt annet enn robuste og deleggende ut, heller idlse og kvalitetssvake.

Lo spirito
Inntil i gr, da de skulle mte en av favorittene til vinne EM.

Plutselig var Italia en stridsvogn, med hurtige og destruktive trekk offensivt og en ugjennomtrengelig mur defensivt. De tre stopperne snuste alt som var av farer, Buffon hadde full kontroll p alt som faktisk slapp til og midtbanen lp utrettelig gjennom 90 minutter. Ogs de utskjelte spissene gjorde jobben og Italia fikk en drmmestart p EM.

Men strst av alt var lo spirito - nden. Man fikk flelsen av at Italia hadde vunnet kampen allerede etter nasjonalsangen, allerede der ble belgierne saftig utklasset. Italia vant i gr p grunn av en vanvittige lagmoral og en vilje til d for sin trener. De vant grunnet en defensiv disiplin som reduserte verdens nest beste lag til tannlse og idlse.

Det er noe av det Chelsea-fansen har i vente.

Lagbygger
For Conte er frst og fremst en mester til skape et samhold som varer og som ofrer seg for laget hver eneste kamp. n for alle, alle for n. Er det noe Chelsea manglet forrige sesong, er det akkurat dette. Om Conte fr de store stjernene i Chelsea til dra i samme retning, da kan det bli virkelig glade dager p brua.

Spr en hvilken som helst Juventus-fan om Antonio Conte og du vil skjnne hvor stor han faktisk er.

Chelsea har signert en manager som er s lidenskapelig at han blir skadet i feiringen av Italias frste ml. Hvis ikke det smitter over p Chelsea-spillerne, er det vanskelig si hva som gjr det.

For det er en svak Italia-rgang som spiller rets EM, Italia er fortsatt outsider til n finalen og de har bare spilt n av maks syv kamper i denne turneringen. Men tirsdagens kamp viste at Italia virkelig blir regne med ogs i r. Hvis Italia skulle gjre det bra i dette mesterskapet, er det Antonio Contes fortjeneste.

Det er en god nyhet for Chelsea og en tilsvarende stor advarsel til alle deres rivaler i Premier League.

PS! For f jevnlige doser med Conte-hyllest, anbefales Twitter-kontoen til Conte-fanatikeren @hashim0307

De heteste overgangssobjektene i Serie A


BAUTA: Kostas Manolas har spilt en glitrende sesong i Roma. FOTO: Javier Soriano / AFP

Sommerens overgangsvindu nrmer seg med stormskritt og italiensk fotball er slett ikke uten attraktive fotballspillere. Ballbingen har tatt en titt p noen av de aller mest interessante spillerne som kan vre aktuelle for overgang i sommer.

Av Jens Friberg

Miralem Pjanić (26), midtbanespiller i Roma
Den bosniske midtbaneeleganten har vrt rett og slett glitrende denne sesongen, spesielt i sesongstarten og i perioden under Luciano Spalletti etter jul. Han har en ddelig giftig frisparkfot og selveste Juninho erklrte i hst at Pjanić er verdens beste frisparktaker. Ti serieml fra midtbaneposisjon er slettes ikke verst og Pjanić kan p mange mter beskrives som en komplett, offensiv midtbanespiller. I tillegg til frispark, m hans millimeterpresise pasningsfot og eminent spilleforstelse trekkes frem. Han har vrt hyppig koblet til klubber som Bayern Mnchen, Juventus og Chelsea, det som er sikkert er at han ikke blir billig.

Radja Nainggolan (28), midtbanespiller i Roma
Det gror godt p midtbanen til Roma og belgiske Nainggolan er nesten like ettertraktet som sin makker Pjanić. Nainggolan har levert nok en sesong p toppniv og er virkelig en spiller man vil ha med i krigen. Hans arbeidskapasitet er nesten uten sidestykke og han legger hjertet igjen p gressmatta hver eneste kamp. Samtidig har han god ballbehandling og klarer time sine offensive lp tidvis perfekt - hans seks serieml er bevis p det. Antonio Conte har siklet etter Nainggolan i revis allerede som Juventus-sjef, det er langt fra utenkelig at belgieren blir Chelsea-eiendom i sommer.


MILSLUKER: Radja Nainggolan er en av de beste spillerne i Serie A. FOTO: Tony Gentile / Reuters.

Mauro Icardi (23), spiss i Inter
Icardi har ftt mye oppmerksomhet for sine utenomsportslige ... la oss kalle det pfunn, men at han er en klinisk spiss er det ingen tvil om. Han er den spissen i Serie A som trenger frrest skudd per scoring og har en helt vanvittig effektiv statistikk. Det ble bare med 16 serieml denne sesongen, en sesong der Inter slet stort med skape sjanser. Tidvis var Icardis scoringer det som bar laget fremover. En typisk nummer ni-spiss som vil kunne garantere scoringer i alle klubber han ville g til, og det gjr han til et brennhett kjpsobjekt for mange - som tr ta sjansen p hans noe rufsete holdninger.


SCORER MYE: Mauro Icardi er vital for Inter. FOTO: Giuseppe Cacace / AFP.

Gonzalo Higuan (28), spiss i Napoli
Han slo den over femti r gamle scoringsrekorden til Gunnar Nordahl med 36 fulltreffere i Serie A denne sesongen. Det fles ut som Higuan har vrt i fotballverden i revis, men han er bare 28 og n er han bedre enn noensinne. Den komplette spiss, han avslutter godt med begge ben og har ogs tatt store steg i det oppbyggende spillet. I denne argentineren vil man f en spiss i absolutt verdensklasse. Sledes burde han vre p nskelisten til for eksempel Arsenal og Manchester United, men i skrivende stund virker PSG som mest sannsynlige stoppested - om Higuan skulle velge forlate klubben. Napoli jobber p hygir for fornye kontrakten hans.

Kostas Manolas (24), midtstopper i Roma
Roma sitter p mye talent og den greske stopperen Manolas har spilt to glitrende sesonger i den evige stad. Han har slitt med en tidvis horribel partner i Rdiger, men selv har Manolas vrt tryggheten selv. Han er ikke en spesielt fysisk spiller, heller en veldig fotballklok og ballsikker stopper - kanskje litt som Thiago Silva. Faktisk er han den spilleren i Roma med flest minutter i Serie A denne sesongen, og fortjent har han ftt plass p flere eksperters sesongens lag. Ikke overraskende har Chelsea vrt ute p sjarmoffensiven, men man m nok opp til over 40 millioner euro for prise han vekk fra Italia. Nylig har ogs Manchester United vrt p banen og jeg er ikke i tvil om at han er perfekt for dem. En absolutt juvel av en stopper.

Mario Balotelli (25), spiss i Milan
Ha, srlig. Liverpool br hpe at Milan er dumme nok til kjpe ham permanent.


SLITER: Mario Balotelli har hatt en elendig sesong i Milan. FOTO: Alessandro Bianchi / Reuters.

lvaro Morata (23), spiss i Juventus
Denne er penbar. Spanjolen er s si garantert p vei ut av drene p Juventus Stadium og storklubbene str i k med sjekkheftet. Morata har en tendens til virkelig glitre i storoppgjrene, som mot Bayern Mnchen i Champions League-ttedelsfinalen denne sesongen og i den italienske cupfinalen. Han har riktig nok startet bare 16 kamper i ligaen denne sesongen, men potensialet er s stort at Juventus neppe vil slippe ham billig. At han har et enormt potensial og toppniv er det imidlertid ingen tvil om og han kommer til bli en skikkelig toppspiller, gitt de rette rammene. Real Madrid er i frersetet grunnet en tilbakekjpsklausul p 35 millioner euro.


P VEI BORT: lvaro Morata er trolig ferdig som Juve-spiller. FOTO: Tiziana Fabi / AFP.

Marco Sportiello (24), mlvakt i Atalanta
Sportiello har gtt litt under den europeiske radaren og en innenlands overgang virker mest sannsynlig, med Napoli som hyppigst nevnte destinasjon. Den unge mlvakten kom akkurat ikke med i Euro 2016-troppen til Antonio Conte, med enormt god motstand. Sportiello har n etablert seg som en av de aller beste mlvaktene i Serie A og er definitivt moden for en strre klubb enn Atalanta. I en middels Premier League-klubb ville han absolutt ikke gjort seg bort.

Kalidou Koulibaly (24), midtstopper i Napoli
For en sesong Koulibaly har hatt! Napoli kjempet lenge med Juventus om Serie A-tittelen og den tidligere s klnete Koulibaly har tatt enorme steg denne sesongen. S god at Frankrike-trener Didier Deschamps ville ha han med i sin tropp - han visste dog ikke at Koulibaly har fem landskamper for Senegal. Uansett, den 1,95 hye giganten av en stopper mestrer alle spillets faser, han leser spillet briljant og er ndels i taklingene. Han er kanskje ikke den beste ballfordeleren, men er s defensivt solid at han p mange mter er en perfekt stopper defensivt. Det hres ut som noe mange toppklubber i England kunne hatt bruk for og nok en gang er Chelsea vrt nevnt hyppig p ryktebrsen. Han har uansett alt som skal til for spille p det verste nivet.


GIGANT: Kalidou Koulibaly har vrt enorm for Napoli i r. Napoli, ikke Roma, alts. FOTO: Carlos Hermann / AFP.

Roberto Soriano (25), midtbanespiller i Sampdoria
Den energiske Soriano har vrt lyspunktet i en ellers begredelig Sampdoria-sesong og han scoret tte ml fra sin midtbaneposisjon. Sampdoria sliter p mange mter for tiden og Soriano virker vre klar for en ny oppgave. Sannsynlige destinasjoner inkluderer frst og fremst tyske klubber, med Dortmund og Schalke 04 angivelig i frersetet. Hans antakelig lave prislapp gjr ham til et potensielt kupp.

Paul Pogba (23), midtbanespiller i Juventus
Jeg fler han m med p denne listen, rett og slett fordi han er en av de beste spillerne i Serie A, har en ung alder og et massivt potensial. Men han blir ikke billig. Juventus m ikke selge og det er derfor prislappen er forventet bli s hy som en milliard kroner. Pogba toppet mlgivendelisten med tolv denne sesongen, tross i en trasig start. Han er p mange mter komplett og vil bli en nkkelspiller i nesten hvilket som helst lag i verden. Som har rd til bla opp, riktig nok.

Paulo Dybala (22), spiss i Juventus
Dybala kommer med av litt av de samme grunnene som Pogba. Argentineren har levert en helt utskt andre halvdel av sesongen og har vist at han kommer til bli en verdensklassespiller - om han ikke er det allerede. Men som med Pogba, er Juventus ikke ndt til selge og Dybala vil bli enormt dyr. Lavt tyngepunkt, hurtig akselerasjon, gode dribleferdigheter, kliniske avslutninger og en giftig frisparkfot - det er ikke rart at Dybala er s elsket av Juve-fansen som han er.

Felipe Anderson (23), midtbanespiller i Lazio
Det m dessverre sies at brasilianeren har stagnert noe i forhold til det skyhye toppnivet han leverte i andre halvdel av forrige sesong. Men det kan ha mye gjre med at Lazio har slitt stort denne sesongen. Mye taler for at Anderson er klar for et skifte av beite og hans eksplosive spillestil vil garantert gjre ham nsket av mange. Men like het som i fjor? Det er han ikke.

Noen nevnt, mange glemt. For ordens skyld: Gianluigi Donnarumma (17 r, mlvakt) er ikke med fordi han ikke virker vre aktuell for en overgang denne sommeren.

Hvem vil du helst ha i din klubb og hvorfor?

Derfor br Manchester United holde seg unna Mourinho

Av yvind Garnes Loftheim

Chelsea manager Jose Mourinho before a UEFA Champions League between Maccabi Tel Aviv and Chelsea in Haifa, Israel, November 24, 2015. REUTERS/John Sibley/File PhotoEDITORIAL USE ONLY
Foto: John Sibley / Reuters Scanpix
 

Jos Mourinho er sannsynligvis timer unna bli presentert som den nye Manchester United-manageren. Portugiseren erstatter sparkede Louis van Gaal og blir den tredje manageren som skal prve viderefre arven til sir Alex Ferguson (da ser jeg bort i fra Ryan Giggs' uker i stolen som midlertidig manager). 

Kan det lykkes denne gangen, da? Det er vanskelig si. Hverken David Moyes eller Louis van Gaal klarte f en retning p skuten, og arven de legger bak seg er egentlig stort sett den samme: dyre spillerkjp, kjedelig fotball og grusomme resultater. 

Joda, Manchester United havnet over Liverpool i Premier League, s er resultatene egentlig s grusomme? Ja, mener jeg. Liverpool er en klubb vi vet vil ha store svingninger i prestasjonene. Manchester United er en klubb vi forventer mer av; der en drlig sesong er en tredje- eller fjerdeplass. Van Gaal vant riktignok FA-cupen, og det smakte sikkert godt der og da, men det er ligaen og Champions League som virkelig betyr noe. 

N er det alts Jos Mourinhos tur til snu motgang til medgang, pessimisme til optimisme og skuffelse til suksess. Jeg for min del er nesten overbevist om at Jos Mourinho kommer til f suksess i Manchester United. Men kommer han til  bli en suksess? Det er jeg ikke like sikker p. 

Neste sesongs Premier League kommer trolig til bli den mest konkurransedyktige versjonen vi har hatt noengang. I tillegg til Manchester United vil Leicester (Claudio Ranieri), Arsenal (Arsne Wenger), Chelsea (Antonio Conte), Liverpool (Jrgen Klopp), Manchester City (Pep Guardiola), West Ham (Slaven Bilic) og Tottenham (Mauricio Pochettino) alle ha managere i verdensklasse, i tillegg til spillermateriell til kunne blande seg inn i toppen. 

Konkurransen i den hjemlige ligaen blir alts bde kvalitativt og kvantitativt sterkere enn noengang. Chelsea har i Antonio " tape er som d" Conte ftt en manager med en ekstrem vinnervilje og en pragmatisk tilnrming som kommer til gjre Chelsea om til en poengmaskin. I Manchester City vil Pep Guardiola kreve 100 prosent fokus og disiplin, og tiden med enorme svingninger i prestasjoner og humrsyke spillere er forbi. Yaya Tour turte kanskje slippe seg ned under Manuel Pellegrinis ledelse, men Pep Guardiola har kastet bde Zlatan Ibrahimovic og Ronaldinho p dr. Han tillater ikke spillere som setter seg selv foran laget. 

-------------------------------------------------------------------------------

Men det er frst og fremst Jos Mourinhos historie som skremmer meg. Jeg er selv veldig fan av The Special One, men om man ser p hvordan det har gtt i klubbene han har vrt i, ser man at dette ikke er en mann som ndvendigvis kommer til lse Uniteds langsiktige problemer. 

P kort sikt er det ingen som slr Mourinho. Han er kjent for hente titler og trofeer, og kommer helt sikkert til gjre det i Manchester United ogs. Men akkurat det er det mange managere som kunne ha klart, med tanke p spillermaterialet man har og pengene man har til rdighet. Utfordringen er ikke om han kommer til vinne noe eller hvor lenge han blir, men i hvilken tilstand klubben er i nr han forlater den. 

Mourinho er kjent for relativt korte opphold i sine klubber (ut i fra en Ferguson/Wenger-standard, ikke ut i fra en generell standard). Ofte har det vrt slik at den frste sesongen har gtt med til bygge et lag, den andre sesongen har gtt med til vinne titler og den tredje sesongen har endt i fullstendig kaos og skandaler. Det begynner bli et mnster. Mourinho kommer nok til bli en sportslig suksess, men hvordan ser det ut nr han har dratt, noe som trolig vil skje enten i eller etter den tredje sesongen? 

Han dro fra Inter etter ha vunnet Champions League, til bermte trer fra Marco Materazzi. Avskjeden var i s mte relativt smertefri og etter portugiserens nske (han dro til Real Madrid), men for Inter har det bare gtt nedover siden. Rafa Benitez tok over Inter etter Mourinho, og han arvet et aldrende, mett mannskap. I Real Madrid var det, slik jeg husker det, tendenser til spilleropprr mot Mourinho. Man spilte kjedelig, reaktiv fotball i Europa, han vraket Iker Casillas (som var kontroversielt da, men som i ettertid har vist seg vre en klok avgjrelse) og man fikk stort sett bank av Barcelona. I den andre perioden i Chelsea, alts i denne sesongen som har vrt, har man sett et lag som har kollektivt underprestert, enkeltspillere som Eden Hazard og Diego Costa som ikke har vrt til kjenne igjen, en skandals behandling av lege Eva Carnerio og bitre intervjuer der man (urettmessig) skylder p alt og alle. 

Sprsmlet er derfor hvordan det kommer til ende mellom Mourinho og United nr den tid kommer. Manchester United har prvd viderefre filosofien til Ferguson, men har ikke lykkes. Det lete etter en manager som fr all makt og som skal regjere i flere tir, vitner om mangel p sportslig kompetanse i ledelsen. Det gr ikke, og det kommer ikke til g. Ferguson bygde opp klubben, og vokste p mange mter med den, og mens en ny manager m g rett inn i en enorm organisasjon han umulig kan ha oversikten over. Arbeidsmengden og presset vil vre for stort.

S hvordan vil det ende i United, om/nr Mourinho er under stort press p grunn av misfornyde spillere og svake resultater? Det United ikke har rd til, er en Mourinho som oppfrer seg som p sitt verste - vi husker alle da han stakk fingeren i yet til Barcelona-assistent Tito Vilanova og sparkingen av Eva Carneiro. Manchester United drar inn enorme summer p sponsoravtaler med store merkevarer, og er ndt til holde en akseptabel profil. Skandaler har man ikke rd til. 

Spillestilen kan ogs bli et problem for Mourinho. I Inter var det strre aksept for spille pragmatisk fotball og jeg var veldig spent p hvilken fotball Mourinho ville spille da han tok over Real Madrid. I den spanske hovedstaden er kravene at man skal vinne alt, spille underholdende fotball og gjre plass til de strste stjernene. I starten gikk det veldig fint og Mourinho klarte skru sammen et offensivt maskineri som gjerne vant kampene sine med seks ml. Problemet var kampene i Europa og kampene mot Barcelona. Der spilte man "ekte" Mourinho-fotball, hvor man satser p kontringer og tar lite risiko bakover. Slik fotball gir ofte resultater, men nr man knapt lner ballen mot erkerival Barcelona, s sitter man igjen med en flelse av bli skikkelig rundspilt. Jeg husker ogs kroppssprket til spillerne som forsvarte seg i 90 minutter mot Barcelona - det var ikke srlig bra. Det var ikke denne typen fotball de ville spille. Jeg synes ha sett litt av det samme i Chelsea ogs; spillerne nsker mer offensiv frihet og mindre defensive oppgaver. De vil bruke kreativiteten sin i strre grad enn Mourinhos kynisme tillater.

Det blir mange toppkamper i Premier League neste sesong, og der vil Mourinhos stil gi United mange poeng. Men jeg sitter med en flelse av at supporterne, nr gledesrusen over at Mourinho har signert har lagt seg, vil forbanne seg litt over at man heller velger trygge en 1-0-ledelse enn g for 2-0, stikk i strid med slik jeg husker klubben under Ferguson. Et offensivt fyrverkeri ala Jrgen Klopp eller Pep Guardiola hadde passet klubbens omdmme mye bedre enn det Mourinho trolig kommer med. 

Til slutt vil jeg diskutere ungdomsfilosofi. Her er Manchester United en av de beste i klassen, og akademiet regelrett spyr ut spillere som klarer kjempe seg inn p frstelaget. I r har vi sett Marcus Rashford, Cameron Borthwick-Jackson og FA-cup-helten Jessie Lingard ta steget opp blant de store guttene. I tillegg har klubben satset ungt p overgangsmarkedet; Ferguson hentet inn Phil Jones og Chris Smalling i rene fr han ga seg, mens van Gaal signerte Luke Shaw og Anthony Martial, i tillegg til hente opp flere spillere fra akademiet. 

Mourinho har en helt annen filosofi. Mourinho har, slik jeg ser det, et mer kortsiktig perspektiv p alt han gjr. Det er det vinne noe i dag som betyr noe; klubbens fremtid fem r frem i tid er underordnet. For da er han gjerne ikke i klubben og han vil heller bli husket for trofeer enn for ha gitt mange unge spillere sjansen p frstelaget, for sette det litt p spissen. Og det er greit ha den filosofien og den reflekterer kanskje de knallharde kravene som stilles i dagens fotball, men det passer ikke s godt inn i Manchester Uniteds helhetlige filosofi. For United skal ikke bare vre best i dag. De skal ogs vre best om fem r og om ti r. Ntiden er viktig, men klubbens fremtid gr foran alt. 

Mourinho er p den mten litt italiensk i stilen; han satser p rutine, p spillere han vet vil levere hver kamp, i stedet for satse p unge spillere som gjerne kan levere det lille ekstra, men som ogs har flere kamper der de ikke fr til alt de prver p. Filosofien til The Special One, som handler om ta kloke taktiske avgjrelser som ikke innebrer risiko for scoring i mot, passer bedre for spillere med rutine og klkt, enn spillere som fremdeles er i lringsfasen. 

Det kan vre at United-hierarkiet klarer legge noen fringer for at man skal satse mer p eget akademi enn det som har vrt gjort av Mourinho tidligere. Vi fr nesten hpe det. For det er ekstremt sjarmerende, og imponerende, at klubben n har ftt opp en venstreback og en spiss f hadde hrt om fr sesongen, som n fortjener en fast plass i startoppstillingen til en av verdens strste klubber. I Chelsea, som stort sett vinner alt p ungdomsniv, klarte ikke Mourinho finne en eneste spiller som fortjente regelmessig spilletid p frstelaget. 

--------------------------------------------------------------------

For oppsummere, s tror jeg Jos Mourinho blir en suksess mens han er i klubben. Hva han blir betraktet som den dagen han drar, vet jeg ikke. Historien antyder at exiten ikke kommer til bli srlig pen og da m Manchester United trolig stake ut en ny kurs - igjen. Slik jeg ser det, er det ansette Mourinho en kortsiktig lsning. Man kommer til f sportslige resultater og kvalifisere seg til Champions League igjen, som selvflgelig er viktig, men klubbens fremtid kommer til vre like usikker nr Mourinho slutter som den er n. I tillegg er det store muligheter for at Mourinho vil fre med seg konflikter p flere niver. Det er ogs nrliggende tro at klubbens glitrende akademisatsning vil f en tung periode. Jeg er personlig veldig fan av Jos Mourinho, men jeg tror at denne ansettelsen fort kan ende opp med koste mer enn den smaker. 

Premier League m ta doping p alvor

Av yvind Garnes Loftheim

Sunday Times kom sndag med en gigantavslring som ryster engelsk idrett, men kanskje frst og fremst engelsk fotball. Iflge avisen innrmmer en lege ha skrevet ut resept p forbudte stoffer til 150 utvere, blant dem flere Premier League-spillere. 

At det er doping i idretten er ikke noe nytt. Skisporten har blitt hardt rammet, og i sykkelsporten har det hele til tider virket systematisert. Holdningen virker ha vrt at alle gjr det, s hvorfor ikke jeg?, og sjansen for bli tatt har vrt minimal. 

Det frste mange tenker p nr det snakkes om doping i fotball, er at det ikke vil ha noen effekt dope seg. Rene kondisjonsidretter som sykkel og langrenn vil nok trolig ha strre effekt av doping, men nr man ser hvilket tempo dagens fotball spilles i, er det ikke vanskelig forst at det ke kapasiteten vil vre effektivt for en fotballspiller. lpe fortere, raskere restituere seg mellom spurter, vre mindre sliten i slutten av kampen slik at man gjr frre feil, etc, vil vre en stor fordel. I tillegg har man jo mange incentiv for komme raskere tilbake etter skade og restituere raskere mellom kamper. 

Det som har vrt en fellesnevner for bde sykkel- og skisporten, har vrt at doping har blitt et marginalisert problem etter at man begynte  innfre systematisk testing av utverne, bde i og utenfor konkurranse. For trekke paralleller til NM i Kroppsbygging der 9 av 11 testede utvere ble tatt for doping, virker det jo som at doping skjer der testingen er minimal og risikoen er liten for bli tatt. 

I mine yne kan man stort sett fjerne doping fra idretten ved innfre kvalitativ og kvantitativ god testing. 

Nr lsningen er s enkel, er det ogs p tide at fotballen gjr det samme. Over hele verden. Det er ekstremt vanskelig for seere se om en fotballspiller er dopet, s for underholdningen sin del s delegger ikke dopingen s mye. Men for tilliten vi har til sporten og til utverne, s er det selvflgelig viktig at vi fjerner alt grunnlag for spekulasjoner rundt hvorvidt det er doping eller ikke i fotballen. Ved innfre et bunnsolid system for testing, slipper vi spekulere og tvile. 

For de store fotballigaene som Premier League vil det vre katastrofalt om det skulle vise seg at doping er utbredt blant spillerne. Omdmme vil synke drastisk, og det vil bli skapt store sprsmlstegn ved resultatene, og man kan jo bare tenke seg hvilke rettslige etterspill det vil f i en liga der klubbenes inntekter er skyhye og et nedrykk kan bety mange r i mrke. I tillegg vil nok mange sponsorer trekke seg om det skulle vise seg at doping er utbredt, og det kan bety store inntektstap.

Derfor synes jeg ikke det er srlig tillitsvekkende om for eksempel engelsk eller italiensk fotball selv skal teste sine utvere - de har for store incentiver til ikke finne noe. Her m WADA p banen. WADA har ikke konomiske bindinger til fotballen, og de vil derfor bare nske f frem sannheten (i alle fall slik jeg ser for meg WADA). 

Det viktigste vil selvflgelig srge for at ingen doper seg i fremtiden, men av rettferdighetshensyn synes jeg ogs at man skal grave i historien s langt det er mulig. Det vil for eksempel vre svrt problematisk om en spiller som selv var dopet n er trener for et lag. Det er viktig at ingen fler seg trygge, for om sjansen for bli tatt er stor, vil incentivene for dope seg bli mindre. Lnningene i for eksempel Premier League er s store at spillerne vil vre dumme om de doper seg - blir de tatt vil de selvsagt f sparken og ingen klubber vil rre dem igjen, og da vil spillerne kunne tape enorme lnnsinntekter. I tillegg til at de gjerne blir erstatningsansvarlige overfor klubben sin. 

Moralen er alts: La WADA f full tilgang! La dem bruke alle hjelpemidlene de har i verktykassen, slik de gjr i for eksempel sykling. Innfr et testregime der ingen engang vil tenke tanken p dope seg, fordi sjansen for bli tatt er s stor. 

S fr vi hpe at dette er overdrevet, og at det ikke er et dopingproblem i fotballen. Men det fr vi ikke vite fr vi har et uavhengig testsystem p plass. Forhpentligvis er dette sparket man trenger. 

Norsk fotball m stole p spillere som Martin degaard

Av yvind Garnes Loftheim

Budapest, Ungarn 20151115.
EM-kvalifisering play-off, 2. kamp, fotball menn: Ungarn-Norge (2-1). Martin degaard under omspillkampen mellom Ungarn og Norge p Groupama Arena i Budapest sndag kveld.
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

I forbindelse med landslagsuttaket til treningskampene mot Finland og Estland, diskuterte Per-Mathias Hgmo potensielle endringer i det norske seriesystemet. Landslagssjefen nsker gjre den norske sesongen mer lik den internasjonale, som gr fra august til mai, i stedet for den vi bruker i dag, som gr fra mars til november. 

Bakgrunnen for at Hgmo vil at norske lag skal spille seriekamper om vinteren er selvflgelig edel: Han vil at det norske landslaget skal st best mulig rustet til de viktige kvalifiseringskampene som ofte spilles sent p hsten og tidlig p vren. Disse kampene spilles nr den norske sesongen er p hell og spillerne er slitene, eller nr sesongen svidt har startet opp, og spillerne er kamprustne og fulle i trening. Som en bonus vil ogs norske lag som har kommet videre fra gruppespillet i europa-cupene st sterkere rustet mot internasjonal motstand - Molde hadde hatt en strre sjanse mot Sevilla om Tippeligaen var i full gang nr kampene ble spilt. 

Men slik jeg ser det, er det flere ulemper enn fordeler ved kopiere den internasjonale terminlisten. 

For det frste er klimaet her nord spass kaldt og guffent at banene vil vre i fryktelig drlig stand p vinteren, med mindre alle lag gr over til kunstgress. I tillegg vil risikoen for at det snr under kamp vre strre enn i dag, og kulden vil ogs kunne redusere kvaliteten p kampen. I tillegg m de norske lagene trene i Norge i perioder der de vanligvis ville dratt p treningsleir til Spania, noe som selvflgelig vil bety jevnt over drligere treningsforhold enn det man fr med dagens ordning. I tillegg m man ta med breddefotballen - skal den flge en annen sesong enn elitefotballen? Jeg frykter at frafallet blir stort om man fr en vinter-sesong i bredde- og barnefotballen.

For det andre er selvflgelig hensyne til supporterne viktig. Uten supportere og tilskuere p kampene er ikke norsk fotball verd noe. Ja, Premier League trekker masse tilskuere selv p rufsete dager, men den ligaen har en helt annen tiltrekningskraft enn den nivsvake (men sjarmerende) Tippeligaen. Hvorfor betale flere hundre kroner for dra p kamp i drittvr og snkaos nr du kan se den gratis p TVen hjemme? Norsk fotball trenger flere tilskuere, ikke frre. Kjernesupporterne vil selvflgelig dra uansett, men de utgjr et soleklart mindretall. 

Det tredje punktet er norske klubbers konkurransedyktighet i Europa. Ved flytte sesongstart til august i stedet for mars, vil norske klubblag vre svekket til de viktige kvalifiseringskampene i Europa- og Champions League. Ved bytte til internasjonal sesong vil norske klubber st bedre rustet til sluttspillet, men hva er poenget med det om vi ikke kvalifiserer oss i utgangspunktet? Det er lenge siden forrige gang en norsk klubb var i Champions League, og det vil bli enda vanskeligere om vi endrer kalenderen.

Som det fjerde punktet vil jeg trekke frem fotballgleden for oss som liker bde norsk og internasjonal fotball - og dette punktet er i mine yne det viktigste. N fr vi fotball ret rundt. Nr Premier League begynner i mai, er den norske fotballsesongen i gang for fult, og nr den norske sesongen er ferdig i november, er Premier League (og de andre ligaene) i full gang. Om norsk fotball skal f lik kalender som den internasjonale, m vi som supportere i strre grad ta vanskelige valg mellom hvilke kamper vi skal se. Gidder man betale 1000 kroner for ta med familien p kamp i Tippeligaen om man kan se Liverpool mot Manchester United p TV hjemme i stuen med et TV-abonnement man allerede har betalt dyrt for? Hyere kvalitet, man sparer de 1000 kronene til reise og billetter, og man slipper st i k til og fra kamp, osv. Alle vil selvflgelig ikke tenke snn, men mange vil nok det, og da taper Tippeligaen srt tiltrengte tilskuere. I tillegg m vi g flere mneder uten fotball i det hele tatt. Dette er kanskje i kategorien for i-landsproblemer, men det ha fotball glede seg til hver eneste uke hever i alle fall min livskvalitet mange hakk.

Det femte og siste punktet synes jeg er svrt viktig p lang sikt. Norsk fotball har (selvflgelig) som ml selge norske spillere til utlandet. Vi nsker at flest mulig spillere skal dra til gode, utenlandske klubber der de fr spilletid, slik at landslaget kan bli best mulig. I utgangspunktet skal jo landslaget ikke best av masse spillere fra Tippeligaen, men fra Premier League, Bundesliga, Serie A, Ligue 1, La Liga, osv. Man kommer nok aldri unna ta med spillere fra hjemlig liga, men skal man virkelig endre hele sesongen for at noen Rosenborg-spillere skal sitte p benken i Norges kvalik-kamper? Om vi klarer produsere spillere p det nivet vi nsker, s vil jo landslaget bli fylt opp med spillere fra utenlandske klubber, og den trenden ser vi jo allerede n. Spillerne i utenlandske klubber flger jo allerede den internasjonale sesongen, og dermed blir det svrt lite tjene p endre tippeligaoppsettet. Det er spillere som Martin degaard, Iver Fossum, Ole Slnes og Hvard Nordtveit det norske landslaget m stole p i fremtiden, ikke spillere som spiller i Tippeligaen. Ikke at det er noe galt med spillere som blir i Tippeligaen, men fordi de aller fleste Tippeliga-spillere vil dra ut om de fr sjansen, betyr det som oftest at de som ikke har dratt ut ikke er gode nok til f sjansen. Og det er der norsk fotball har mest hente - vi m produsere mange nok gode nok spillere. 

Jeg er stor fan av at Per-Mathias Hgmo ser etter ting som kan gjre oss bedre, men akkurat dette forslaget mener jeg har strre ulemper enn fordeler.